Poenget er vel at det representerer et ikke-reverserbart inngrep uten annen begrunnelse enn tro. Dermed setter man foreldrenes religiøse forestillinger over barnets liv.
Blir ikke det en litt tendensiøs fremstilling? Er det ikke mer riktig å formulere det som f.eks. at man lar foreldrene bestemme om man vil la barnet gjennomgå et irreversibelt (og ikke-vitenskapelig begrunnet) inngrep som det ikke er forbundet smerte eller særlig risiko med?
Nei. Ikke mer tendensiøst enn å hevde at dødsstraff er prinsipielt galt av samme grunn, til tross for om samfunnet skulle være for og henrettelsen ikke er fornbundet med smerte eller særlig stor risiko (for at man henretter feil person).
Om du døper dine barn og oppdrar dem i din religion så kan de selv velge å forlate den. Å ta fra et guttebarn forhuden er å frata han for alltid muligheten til å velge om han vil ha den eller ikke.
Det er irreversibelt, men å fremstille det som det potensielt er "verdens undergang" å mangle forhuden er vel litt overspent.
Jeg går litt fram og tilbake når det gjelder dette forbudet, men er vel prinsipielt motstander av unødvendig kirurgi på barn. Unntak fra et forbud vil måtte innbefatte bruk av faktisk kirurger til oppgaven, og ikke en religiøs leder. Studier i USA og Israel viser at komplikasjonsprosenten er mellom 0,2 og 0,3 prosent, og de fleste komplikasjonene er ukompliserte å rette opp. Når det kommer til smerte så er det heller ikke et tema når det gjøres på sykehus, det vet jeg av personlig erfaring.
Det er likevel unødvendig kirurgi på små barn, og her skiller jødedommen seg fra de kristne og muslimske praksisene. De er mye mer fleksible enn de jødiske påbudene om at det skal skje innen ni dager. Om det er en fordel eller ulempe i praksis kan jeg ikke uttale meg om, det kan jo være en fordel at det skjer på et så tidlig tidspunkt at barnet ikke kan ta på seg selv i etterkant i den korte perioden det tar før alt er leget igjen. Uansett så er det et unødvendig inngrep, samme hvor udramatisk det faktisk er i praksis.
En ting er sikkert, sekulære tankesett er å finne i hjernen til mennesker, ikke i forhuden. Så i likhet med religiøse overbevisninger er sekulære holdninger like enkle å innta både med og uten nisselue. Det er nok prinsipielle aspekter til at vi ikke trenger å finne på eller insinuere vannvittige tanker som at foreldre har tatt et valg om hva barnet skal tro på når det vokser opp ved å fjerne forhuden, hverken tro eller rasjonell tankegang er avhengig av den hudfolden. Det hele avhenger nesten utelukkende av om vi skal akseptere kirurgi som strengt tatt ikke er nødvendig i det hele tatt. Å blande inn livssyns-argumenter blir feil, enten de er av religiøs eller anti-religiøs art.