Natten mellom 23. og 24. januar 1904 blåste det orkan i kastene på Nordvestlandet. Ålesund var i hovedsak bygd i tre. Brannen startet i Nedre Strandgt 39 kl 02:15 og spredte seg raskt, flammene var ikke til å stoppe og snart var 850 hus lagt øde. 10.000 mennesker var rammet av det som inntil da var Norges største bybrann.
Kun én person døde; en kvinne som til og med var nabo med brannstasjonen, og som først hadde reddet seg ut, men som ville inn igjen i huset og hente noen eiendeler.
Ålesund ligger på tre øyer, brannen startet på Aspøya, den mest tettbygde.
Det ble aldri klarlagt hva som var brannårsaken, én person ble siktet for ildspåsettelse, men måtte løslates pga manglende bevis.
Keiser Wilhelm var Norges-venn, og stilte både med nødhjelp og ikke minst midler til gjenoppbyggingen i den da moderne jugendstil, noe som er årsaken til at Ålesund har så enhetlig uttrykk og en slik uvanlig flott europeisk arkitektur.
Alexander Kielland var amtmann i Møre og Romsdal rundt århundreskiftet, og hadde det statlige ansvaret for gjenoppbyggingen. Amtmann tilsvarer vår tids Fylkesmann, men når det gjelder Kielland er vel Fyllemann en bedre betegnelse.
Drittungen er selvsagt Jon Arne Riise.
Melkeskvetten er en artighet. Da brannen kom til Markeveien, var de lens for vann, og det eneste beboerne hadde å kaste på flammene var et spann med melk.
'Før Ålesund brant' har blitt en betegnelse for noe som skjedde for lenge siden. I Ålesund sier man selvsagt 'Før byen brant'.
En katastrofe da det skjedde, men det ga oss den vakreste byarkitekturen i landet - i alle fall i stein - som ble det pålagte byggematerialet etter katastrofen.