Der ble katten sluppet ut av sekken, noe jeg ventet på, nemlig at Vinmonopolet er til for å begrense tilgjengeligheten til alkohol (antall butikker og åpningstider). Da må man argumentere med dét som et viktig poeng og slutte å argumentere med at monopolordningen i seg selv er så fin.
Ordningen med å ha et monopol har kun negative følger, spesielt de enorme kostnadene, den elendige tilgjengeligheten og at den vanlige forbruker som kjøper vin til kr. 80,- til 90,- subsidierer "rikingene" som kjøper dyre viner.
Polsjefen, Kai Henriksen, argumenterer til stadighet, senest denne uken, med at antall butikker må økes slik at tilgjengeligheten bedres, men han undergraver da samtidig en av hovedoppgavene til Vinmonopolet, nemlig å begrense tilgjengeligheten. En umulig oppgave, altså.
Jeg tror ordningen vi har idag vil leve i mange år fremover, dessverre. Nordmenn er indoktrinert og tror at dette er den eneste og beste måten å omsette alkohol på. Hvilket det ikke er.
Katten har vært ute av sekken lenge, den.
Ordningen med å ha et pol fungerer for såvidt etter hensikten. For når hensikten i alkoholloven er å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer, kan man uten noen særlig tvil fastslå at polet gjør jobben. Den elendige
tilgjengeligheten du kritiserer, er sånn sett tilsiktet. Prisingen du refererer til er også underlagt alkoholloven - hvor det bl.a. står at alkohol ikke kan brukes som
lokkevare. En dagligvarebutikk kan altså selge bleier, toalettpapir, grillpølser - you name it - med så stort tap de vil, hvis de anser det formålstjenlig for å få kunder inn i butikken og få solgt andre varer med god fortjeneste - men altså ikke øl. En restaurant får ikke lov til å selge ekstraordinært billige drikkevarer for at du skal fristes til å stikke innom og kjøpe en dyr biffrett. Og polet er nødt til å bruke samme kalkylen på alle produktene sine - ikke noe rom for kundevennlig differensiering der i gården.
Vinmonopolet har som forretningsidé å selge alkhohol - og med det utgangspunktet er det rimelig at Vinmonopolet argumenterer for flere utsalgssteder og utvidede åpningstider. I tråd med det som har vært fremholdt tidligere i denne tråden: til tross for alkoholloven har Vinmonopolet utvviklet seg til en
kundevennlig og serviceinnstilt bedrift. At vi kunne ha fått det endra bedre uten pol, tror ikke jeg noe på - med mindre man fjerner hele alkoholloven. Da blir det en ny setting - med nye muligheter for noen og hver. Å fjerne polet, men samtidig beholde alkoholloven er - i mine øyne - det dårligste alternativet. Da er jeg overbevist om at vi kommer til å en fragmentert - men likefullt sterkt regulert og monopolistisk - distribusjon. Med svak
innkjøpsstyrke - og bundet på hender og føtter i markedsføringen.
Noen kommentarer til det jeg har uthevet ovenfor:
1.
Tilgjengelighet
For en del år siden bestemte Sosialdep. at maks antall butikker skulle være 114 (hvor tallet kom fra, aner jeg ikke). Så oppdaget man, gjennom årlige spørreundersøkelser, at oppslutningen om monopolordningen begynte å synke; den var under 50% en periode. Da besluttet Sosialdep. (det er departementet som bestemmer antallet, ikke Vinmonopolets administrasjon eller styre) å øke antallet butikker og det gjorde også oppslutningen. Hvor dette skal ende vet ingen, det er nok kostnadene som bestemmer til slutt. Så å si alle butikkene Vinmonopolet åpner fremover er underskuddsforetak isolert sett. Jeg vil anslå at ca. halvparten av Vinmonopolets 280 butikker i dag må subsidieres av de som ligger i og rundt våre største byer. Å få vin inn hos REMA, COOP ol. vil redusere kostnadene dramatisk (lager-, distribusjons- og salgskostnader).
2.
Lokkevarer
Ja, Vinmonpolet har faste kalkyer og kan ikke "friste" med lokkevarer. Det som imidlertid er tilfelle, er at importørene i noen tilfeller selger sine varer til VP med tap (for å få innpass i sortimentet eller for å bli kvitt lagerbeholdninger). Hvis man følger godt med, kan man observere at prisen på ett og samme produkt endrer seg over tid. Systembolaget opererer med "Nedsatt pris" og opplyser kundene om dét, noe som ikke er tillatt i Norge.
3.
Kundevennlig og serviceinnstilt bedrift
Å vise frem produktene i montere/glass-skap i butikkene var sett på som en vederstyggelighet, men gikk efter flere år igjennom.
VP var også den siste butikk-kjeden i Norge som innførte selvbetjening. Det satt så langt inne hos både ansatte og Sosialdep. at det tok flere år før idéen ble lansert til den ble realisert. Vi kan trygt fastslå at VP har store problemer med å følge med og tilpasse seg nye markedsbehov og kundekrav, nettopp fordi det er et monopol hvor folk ikke har noe valg når de skal kjøpe eksempelvis vin.
4.
Innkjøpsstyrke
Denne vil økes, ikke reduseres. Idag kjøpes de største volumproduktene inn for salg i 280 butikker + HORECA, mens en haug mindre og dyrere produkter kun selges i de største butikkene. Hvis det samme produktet i fremtiden selges gjennom eksempelvis REMA, som har et betydelig større antall butikker en VP, vil salget øke for dette produktet og dermed innkjøps- og forhandlingsstyrken.
Konklusjon:
Det dette igjen koker ned til er at det kun er fordeler med å avvikle hele monopolordningen, men man mister da altså det vi til slutt vel har blitt enige om: Begrenset tilgjengelighet. Imidlertid vil jeg gjenta at VP selv motarbeider dette med begrenset tilgjengelighet, ved at bedriften ønsker å øke antall butikker betraktelig.
Da får vi ta oss et glass, dyr, subsidiert vin.