Den (dobbelt)moralen våre kolonialistiske misjonærer plantet i Afrika spiller nok like sterk rolle som ønsket om politisk kontroll her. Etterhvert har det blitt så vanlig i afrikanske land med et bedre utdanningsnivå å tilbringe tid på nettkafé. Min tidligere svoger er manager for en som ligger i Kitintale i utkanten av Kampala. Folk fra absolutt alle samfunnslag benytter seg av internett i Ugandas urbane strøk i dag, noe som skyldes en høy andel av skrive og leseføre folk. I et land der 75% av alle menn (litt lavere andel for kvinner) kan lese og skrive får internett en enorm påvirkning. Idi Amins skolepolitikk var svært vellykket, bare sammenlign Ugandas utdanningsnivå i forhold til f.eks. Gambia. Den ordinære hovedstadspressen har både regjeringsvennlige og kritiske aviser, og selv den mest vennlige avisen er systemkritisk når det trengs. Ut fra den erfaringen tror jeg ikke Musevenis redsel for informasjon er det som motiverer ønsket om større kontroll.
Det er nok heller moralistiske årsaker som er drivkraften for pinsevennen Museveni. Afrikanere jeg har kontakt med på Facebook benytter ofte sin vegg til å spre religionskritiske budskap, og internett har garantert ført til en mer religions- og moralkritiske holdninger blant unge folk i f.eks. Etiopia. Jeg har også vært i kontakt med ateister i Saudi-Arabia.
De politiske utfordringene på internett vet jeg at i alle fall myndighetene i Uganda ikke er like opptatt av som dem i Sudan, og det samme antar jeg gjelder land som Ghana. Det er nok heller de moralske utfordringene med porno og frigjøring fra religiøse tvangstrøyer som utgjør redselen for de fleste. Hadde det vært politikken det gjaldt ville nok de tradisjonelle mediene vært hardere rammet enn de er i dag. Homofobien derimot er nok en mye større trussel mot den frie tale på nett. Siden de i praksis ser mellom fingrene på slikt sålenge det ikke er for åpent i det landet jeg kjenner best, så tror jeg at det er normalisering av f.eks. annerledes legning er noe de frykter internett skal bidra til.
Det slo meg allerede i 2005 at så og si alle jeg møtte hadde epost. Det er fryktelig dyrt å opprette private abo, men i dag er Facebook på Android vanlig å ha for mange. Men viktigst av alt er selvsagt nettkafeene. De er utrolig billige mtp hvor dyrt det er med abo. Det koster bare noen få kroner å tilbringe en time på nett. De som bor urbant tar seg stort sett råd til en avis og en flaske Bell Lager daglig, så et par timer på internett et par, tre ganger i uken er nok ikke uvanlig. De har faktisk råd til det, nesten uansett hvor fattige de er. Og de liker å diskutere samfunnsspørsmål, både nasjonale og internasjonale. Jeg har tilbrakt mange timer under mangotreet, diskuterende over en flaske Waragi eller to.
En av de mest tragiske sidene ved Afrika er nettopp det at de er så preget av de konservative representantene for våre kolonistyrer, selv femti år etter at de fleste afrikanske nasjoner ble uavhengige. Og ved nærmere ettertanke så er kanskje ikke 50 år så lang tid, i alle fall når vi ser på utviklingen innen frigjøring fra religiøse tvangstrøyer. For kolonialistene var kristendommen opium for folket, brød og sirkus. Den bidro til lydighet. Det samme gjelder selvsagt i enda større grad for de muslimske landene, men de færreste er så ille som Sudan. Somalia bryr jeg meg ikke om å mer enn nevne, for vi kjenner alle til hvor unormalt det landet er.
Afrika viser nok både de positive og negative sidene ved gudstro, men i tilfeller som dette utelukkende negative. Og i fattige samfunn der pulings er blant de gøye aktivitetene som de fleste kan delta i, utgjør nettopp belysning av "umoralske" handlinger noe uønsket. De sauser det garantert sammen med "fornuftige" argumenter som bekjempelse av HIV-smitte. Der myndighetene i de mest oppegående landene bruker mye ressurser på å informere om og spre kondomer, er de nok redd for at folk skal bli inspirert av porno som viser usikker sex. Alt det er selvsagt vrøvl, men for en pinsevenn kan jo slik argumentasjon virke rasjonell.