K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Den kommer sikkert
|
Albumstafetten 18
- Trådstarter Dazed
- Startdato
Takk! Eg var, basert på bandnamn, tittel og albumcover, klar med slakterøksa. Slapp det gitt. Vanedannende er ein fin oppsummering. Opplevde plata som forholdsvis letthøyrt og passe easy å høyre på, trass i kompleksiteten. Det er ikkje alle prog-album som er.
Tar gjerne mot fleire musikktips på innboks, då eg trivst best i gitarbaserte landskap på jobb
Tar gjerne mot fleire musikktips på innboks, då eg trivst best i gitarbaserte landskap på jobb
Sist redigert:
Eg prøvde meg på den, men fikk det ikkje til. Men etter den fine meldinga til Ørnbjørn trur eg jaggu eg skal gi den ein ny sjans.
Chris Robinson Brotherhood - Big Moon Ritual
Chris Robinson er som de fleste vet (De som ikke visste det bør ikke innrømme det. ...og de vet det jo dessuten nå.) halvparten av brødreparet som står bak bandet Black Crowes, og har, sammen med broren Rich, produsert retro sydstatsrock, på en levende og slett ikke oppbrukt måte, de siste tjue årene. Kråkene har dessverre tatt pause på ubestemt tid. Big Moon Ritual er Chris' nye prosjekt, (Etter et par andre soloprosjekter parallelt med Black Crowes.) og det er både noe helt nytt, og mer av det samme.
Robinson har med seg Neal Casal, Adam MacDougall , George Sluppick og Mark Dutton. Alle velkjente og drevne studio- og bandmusikere. Mest kjent er kanskje Casal, som har spilt med Ryan Adams, og MacDougall, som ble med Chris fra The Black Crowes.
I tråd med retrostilen (Egentlig oppfattes hverken mannen eller musikken som retro. Han er frisk og moderne, men han hører bare hjemme på slutten av sekstitallet, og ikke i nåtiden.) begynte ikke Chris Robinson Brotherhood med å spille inn en plate, men derimot med en California-turné som skulle bli hele 118 konserter lang. Når den var unnagjort, hadde de "funnet lyden sin", og kunne spille inn "Big Moon Ritual". Den ble sluppet i juni 2012.
Stilen her er en slags svevende, psykedelisk California-hippierock og country blandet med sørstats-, blues- og folkrock. Allman Brothers møter Greatful Dead møter Rolling Stones møter Pink Floyd i en endeløs jamsession. Musikalsk, melodiøst, drivende og med rockefot. ...Men litt vel "voksent" og ikke så rocka som jeg gjerne skulle ha ønsket. Ikke kjedelig, men de kunne til tider ha tråkket gasspedalen litt lengre ned.
De musikalske prestasjonene er i toppklasse, tekstene er poetiske og alle de sju låtene som spenner fra sju til tolv minutter er definitivt verdt å bruke tid på. Dette er veldig "ekte" musikk, og jeg kommer til å både kjøpe og spille den fremover.
Så, Chris: du skal få en svak åtter, men med advarsel om mer trekk dersom du ikke har spyttet ut vannpipa og lånt en vrengpedal av Brutter'n på søsterplata "The Magic Door" som ble spilt inn samtidig, og kom nå i september!
8-/10
Sist redigert:
Chris Robinson Brotherhood - Big Moon Ritual (2012)
CRB er gruppa Chris Robinson startet etter at Black Crowes la inn årene (for andre gang) og startet så sent som i 2011. Med seg på lasset har Chris; Adam MacDougall fra Black Crowes i tillegg til Neal Casal (Ryan Adams & The Cardinals), Mark Dutton og George Sluppick.
Big Moon Ritual er deres debutplate og her er det ikke mye korte radiovennlige låter, platen klokker inn på ganske nøyaktig en time og det med bare syv låter.
Musikklandskapet de beveger seg i kan vel karaktriseres som countryrock med ispedd litt blues og psykedelia, men enkelt sagt er det god drivende rock med lange instrumentalpartier og soloer som effektivt deler opp sangene så de ikke blir repeterende og kjedelige.
Lyden er upåklagelig og musikerene dyktige, kanskje spesielt gitaristen Neal Casal.
Her er i de fleste sanger flotte vokalharmonier som jeg liker veldig godt når det er gjort bra og det er det gjort her som f.eks. i låten Beware, Oh Take Care. Det er uptempolåter med godt driv og flotte deilige rolige låter. Min klare favoritt på platen er Rosalee som som har noen fantastisk overganger, dette er som to-tre bra sanger som er satt sammen til en. Det er mange flere bra sanger på platen, jeg vil faktisk gå så langt som og si at den holder så jamt høyt nivå at jeg vil ikke kan dra frem spesielt dårlige spor, men jeg må innrømme at jeg liker låtene med litt driv bedre enn de rolige.
Jeg hadde hørt denne platen en del ganger før stafetten, men som jeg har sagt i tidligere anmeldelser får en med seg mye mer detaljer når en lytter så intenst på en plate som jeg gjør i løpet av en anmeldelse og det hadde også denne utgivelsen godt av.
Jeg må rett og slett dra til med enda en:
8/10
CRB er gruppa Chris Robinson startet etter at Black Crowes la inn årene (for andre gang) og startet så sent som i 2011. Med seg på lasset har Chris; Adam MacDougall fra Black Crowes i tillegg til Neal Casal (Ryan Adams & The Cardinals), Mark Dutton og George Sluppick.
Big Moon Ritual er deres debutplate og her er det ikke mye korte radiovennlige låter, platen klokker inn på ganske nøyaktig en time og det med bare syv låter.
Musikklandskapet de beveger seg i kan vel karaktriseres som countryrock med ispedd litt blues og psykedelia, men enkelt sagt er det god drivende rock med lange instrumentalpartier og soloer som effektivt deler opp sangene så de ikke blir repeterende og kjedelige.
Lyden er upåklagelig og musikerene dyktige, kanskje spesielt gitaristen Neal Casal.
Her er i de fleste sanger flotte vokalharmonier som jeg liker veldig godt når det er gjort bra og det er det gjort her som f.eks. i låten Beware, Oh Take Care. Det er uptempolåter med godt driv og flotte deilige rolige låter. Min klare favoritt på platen er Rosalee som som har noen fantastisk overganger, dette er som to-tre bra sanger som er satt sammen til en. Det er mange flere bra sanger på platen, jeg vil faktisk gå så langt som og si at den holder så jamt høyt nivå at jeg vil ikke kan dra frem spesielt dårlige spor, men jeg må innrømme at jeg liker låtene med litt driv bedre enn de rolige.
Jeg hadde hørt denne platen en del ganger før stafetten, men som jeg har sagt i tidligere anmeldelser får en med seg mye mer detaljer når en lytter så intenst på en plate som jeg gjør i løpet av en anmeldelse og det hadde også denne utgivelsen godt av.
Jeg må rett og slett dra til med enda en:
8/10
Meget bra av Dazed og Bent. Jeg er veldig enig i det de skriver.
Og for meg er dette en av årets absolutt beste utgivelser. Blitt mye spilt her.
Nå i det siste har jeg spilt gruppas andre utgivelse Magic, som er like bra.
Og for meg er dette en av årets absolutt beste utgivelser. Blitt mye spilt her.
Nå i det siste har jeg spilt gruppas andre utgivelse Magic, som er like bra.
G
Gjestemedlem
Gjest
Gode anmeldelser.
Det kunne blitt en bra plate dette, en som forøvrig helt har gått under radaren før den dukket opp i stafetten. Godt noen tar opp den musikalske arven etter Grateful Dead. Synd platen er så elendig mastret at den blir for slitsom å høre på til at den kommer til å ha noen verdi. Nok et offer for loudness war.
Fortjener bra karakter for musikken, men 3/10 for den råtne produksjonen som ødelegger platen fullstendig.
Det kunne blitt en bra plate dette, en som forøvrig helt har gått under radaren før den dukket opp i stafetten. Godt noen tar opp den musikalske arven etter Grateful Dead. Synd platen er så elendig mastret at den blir for slitsom å høre på til at den kommer til å ha noen verdi. Nok et offer for loudness war.
Fortjener bra karakter for musikken, men 3/10 for den råtne produksjonen som ødelegger platen fullstendig.
Du får skaffe deg en platespiller slik at du kan høre den i riktig format. Ingenting i veien på det da. Tvertimot.Gode anmeldelser.
Det kunne blitt en bra plate dette, en som forøvrig helt har gått under radaren før den dukket opp i stafetten. Godt noen tar opp den musikalske arven etter Grateful Dead. Synd platen er så elendig mastret at den blir for slitsom å høre på til at den kommer til å ha noen verdi. Nok et offer for loudness war.
Fortjener bra karakter for musikken, men 3/10 for den råtne produksjonen som ødelegger platen fullstendig.
G
Gjestemedlem
Gjest
Tok en sjekk for å se om det var ørene det var noe galt med eller om jeg har hatt en dårlig dag siden sik god musikk gjør meg så trøtt i hodet etter noen låter. Her er tre av de verste kuttene.
Håper det er bedre på svartplast, men i mitt nåværende oppsett går det ikke an å koble til platespiller.
Kanskje jeg er mer følsom for slikt som dette enn mange andre, men det er jo en grei korrelasjon så langt. Når det blir en svart stripe av grafen.. så slutter det å være musikk.
Håper det er bedre på svartplast, men i mitt nåværende oppsett går det ikke an å koble til platespiller.
Kanskje jeg er mer følsom for slikt som dette enn mange andre, men det er jo en grei korrelasjon så langt. Når det blir en svart stripe av grafen.. så slutter det å være musikk.
Jeg lyttet bare til den på kontoret, og la ikke merke til det der, men det er smått utrolig at den type musikk mastres på den måten. Dette selges vel ikke til fjortiser med scullcandy på skolebussen?
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
bra anmeldelser av bra plater
Gode meldinger av CRB. Eg liker plata ganske godt, det gjer eg for så vidt med "søsterplata" the magic door også, til tross for at de ikkje når Hank Ballard sin original til anklene engang. Syns kanskje nokre av låtene på big moon ritual er litt for lange for tålmodigheten min, men er man i rette humøret funker dette rikitg så bra. Men de har en kul greie gående, i skjæringspunktet psykedelia, country og rock&roll, med mye dead vibber - og innimellom treffer de blink.
Ville trolig fått 7(+)/10 herfra, og CEVBOF ville nok landet på 6+/9 (eg er streng om dagen)
Ville trolig fått 7(+)/10 herfra, og CEVBOF ville nok landet på 6+/9 (eg er streng om dagen
)Vet ikke riktig om jeg er helt enig med deg når det gjelder Hank Ballards Lets Go.Gode meldinger av CRB. Eg liker plata ganske godt, det gjer eg for så vidt med "søsterplata" the magic door også, til tross for at de ikkje når Hank Ballard sin original til anklene engang. Syns kanskje nokre av låtene på big moon ritual er litt for lange for tålmodigheten min, men er man i rette humøret funker dette rikitg så bra. Men de har en kul greie gående, i skjæringspunktet psykedelia, country og rock&roll, med mye dead vibber - og innimellom treffer de blink.
Ville trolig fått 7(+)/10 herfra, og CEVBOF ville nok landet på 6+/9 (eg er streng om dagen
Etter min mening gjør Chris Robinson en absolutt hederlig versjon av låta.
I forhold til Hank Ballards gladrock (kom igjen vi drar på fest, jentene med tyllskjørt og gutta med ducktail og bryl. Og uskyldig dans.)
Så har Chris Robinson gjort versjonen mørkere, mer i bluesretning. (Fremdeles la oss dra på fest, men her er det dunklere drifter som er hovedsaken. Mer sex og dop enn 50tallets uskyldige moro.)
Dette er min mening slik jeg oppfatter det.
Er nok Zappa som har ødelagt deg.eg er streng om dagen
(men er nok ikke helt uenig med deg om CRB, denne ville jeg gitt en sjuer, men den andre muligens en åtter).
men fozzy da
Eg er jo en ordentlig skikkelig gladgutt... Det vet jo alle party party party all night long.
Joda, du har jo et poeng, de har definitivt gjort den noe mørkere. Måtte høre Ballard versjonen om igjen i stad før eg påsto den var mye bedre. Det er noe med bassgangen på Ballard sin, spesielt på verset, som bare er helt fullstendig briljant.
Eg er jo en ordentlig skikkelig gladgutt... Det vet jo alle
party party party all night long.Joda, du har jo et poeng, de har definitivt gjort den noe mørkere. Måtte høre Ballard versjonen om igjen i stad før eg påsto den var mye bedre. Det er noe med bassgangen på Ballard sin, spesielt på verset, som bare er helt fullstendig briljant.
King Tuff
King Tuff
Sub Pop - 2012
Kong Fuzzpop
Bak King Tuff skjuler det seg en herremann ved navn Kyle Thomas, med base i Vermont. Ukjent for de fleste av oss, men han har mæktiga vænna. Kyle er blant annet frontmann i stoner-metallbandet Witch med ingen ringere enn J Mascis (Dinosaur JR) bak trommene. Han er også en god venn med Seth Bogart, eller Hunx om du vil, og de musikalske fellesnevnerne mellom King Tuff og Hunx, både med og uten sine punx, er større og flere enn de som måtte finnes med stoner-metallen.
Dette er King Tuffs andre fullengder, debuten stammer fra 2008, og musikalsk befinner vi oss her i skjæringspunktet lofi pop/ garage, med store doser fuzz, catchy hooks og tekster om fint lite og ingenting:
Ikke nødvendigvis stor lyrikk han serverer i Alone&Stoned, men låtene sitter for det meste som et skudd i underarmen. Det er snappy, det er livsbejaende og det er til tider helt utrolig fengende - til å bli i godt humør av, selv for meg. Han har et usedvanlig godt håndlag med melodier, det levner plata liten eller ingen tvil om.
Thomas, med sin noe nasale og spinkle røst minner tidvis voldsomt om Robert Schneider fra elephant six bandet Apples in stereo, hvis undertegnede var svært så begeistret for på det sene 90 tal, ikkje minst er dette gjeldende i Evergreen, en søtladen midempolåt som lett kunne passert som noe ført i pennen fra nevnte Schneider.
Aller best er Thomas i Keep on Movin, som sender tankene langt på vei i retning fabelaktige Nobunny, og deres glitrende First blood skive fra noen år tilbake. Baby just break er gladlåta over alle på skiva, og i nydelige Swamp of love, som skiller seg fra resten av plata, både i tempo og følelsen av alvor får Thomas vist han også har en subtil side. Bad thing er også verdt å nevne blant låtene som står ut her, og her merkes (det musikalske) vennskapet med Hunx & his punx ekstra godt.
Thomas vet å låne flittig fra musikkhistorien. Her hører vi inspirasjoner fra både 50s & 60s rock&roll, glamrock ala T-Rex, Rolling stones (Loser’s wall skylder vel en “liten” takk til Gimme shelter), samt vi hører noe ala sørstatsboogie i Stranger, en ny sjanger - sørtsatsglam er født! Det hele mikses på utsøkt vis ved hjelp av Tuffs smått magiske popformular, og ut trylles det gromlåt på gromlåt.
Er det ingen skjær i sjøen for King Tuff da? Er alt bare fryd og gamme? Tjah, noe skal det da pirkes på. Han er jo ingen gudebenådet vokalist, det må sies - vokalen kan av enkelte nok oppfattes som litt tøvete, og den har definitivt sine begrensninger. Og noen låter mangler særpreget, det lille ekstra, som kjennetegner de aller mest fengende kuttene. Noe paradoksalt er det låtene hvor han minner mest om nevnte Apples in stereo som fungerer minst; nevnte Evergreen og Unusual world blir for slappe, evt snille, i dette selskapet, til tross for at begge innehar melodiske kvaliteter som nesten ville kunne gjort de til "standout tracks" hos andre.
Kyle Thomas er definitivt en interessant fyr. Han snekrer kremlåter over en lav sko, og han baker det inn i en litt mindre tøysete innpakning enn nevnte Hunx, og det er absolutt ikke noe negativt, ikke til forkleinelse for Hunx (altså).. Det blir spennende å følge med på hva som venter rundt neste sving i noe som forhåpentligvis kan bli et langt popfuzzeventyr.
Noe vansekelig å sette karakter, den ligger helt i grenseland mellom 7ern og 8ern, men Townes er streng for tida - la det komme tiltalte til gode, så plata anbefales, og vi lander på en sterk
1 2 3 4 5 6 7+ 8 9 10
CEVBOF sier 6+/9
King Tuff 2012.
Dette er King Tuffs andre utgivelse. Jeg hadde aldri hørt om dette bandet før jeg fikk gleden av og mene noe om de.
Gruppas hovedperson er en Kyle Thomas, som står for sang, gitar og komposisjoner.
Åpner veldig fengende denne. Tenkte på en mix av Jonathan Richman og Kinks første gangen jeg hørte den. Låt nr. 2 fortsetter og være like fengende.
Men så vet jeg ikke. Han har en veldig slitsom stemme syns jeg. Og etter de to første låtene begynner det og bli kjedelig og jeg sporer av.
Dette er nok ikke noe jeg kommer til og ofre tid på og høre på. Lagrer det under likegyldige greier.
Fort glemt, men med noen fengende låter kan jeg strekke meg til 5/10
Skjønner godt at du sliter med stemmen hans, fozzy. Det er nok litt en sånn elsk&hat stemme for mange. Eg, derimot, er midt i mellom når det gjelder stemmen
Men klarer du å overse akkurat dette, så er det mange gullende fine popmelodier her.
Hadde hørt plata ganske mange ganger før eg trakk den i stafetten, og resultatet var at eg oppjusterte den med 0,5 poeng - så takk til Bent
Men klarer du å overse akkurat dette, så er det mange gullende fine popmelodier her.
Hadde hørt plata ganske mange ganger før eg trakk den i stafetten, og resultatet var at eg oppjusterte den med 0,5 poeng - så takk til Bent
Det får nå sånn være med den stemmen Townes. Det var bare sånn at denne traff meg ikke hjemme desverre, hverken vokal eller musikk.Skjønner godt at du sliter med stemmen hans, fozzy. Det er nok litt en sånn elsk&hat stemme for mange. Eg, derimot, er midt i mellom når det gjelder stemmen
Men klarer du å overse akkurat dette, så er det mange gullende fine popmelodier her.
Hadde hørt plata ganske mange ganger før eg trakk den i stafetten, og resultatet var at eg oppjusterte den med 0,5 poeng - så takk til Bent
Men det er en annen ting jeg sliter med, og det er hvordan hele stafetten har utvikla seg. I starten så var det engasjement og kommentarer til det meste fra de fleste.
Nå har det blitt slik at man skal være fornøyd hvis det skulle dukke opp et "Jeg liker".
Hvor er interessen, engasjementet og debatten? Det som stafetten er blitt gjenomsyra av er likegyldighet og skuldertrekk. Kom igjen og skjerp dere.
Det er jo mer debatt og interesse i "Hva lytter du på i dag" tråden. Ikke galt det, det er flott at engasjementet er tilstede noen steder.
Jeg satt her for noen dager siden og bladde gjennom de gamle anmeldelsene. Jeg ser ihvertfall for min egen del at jeg la mye mer i det enn jeg gjør nå.
Takk for flotte anmeldelser.
Jeg hørte denne platen første gang etter at den ble nevnt i en tråd her og falt for de flotte melodiene umiddelbart og den har gått mye på øret på jobb de siste månedene. Har heller ingen problem med stemmen til Kyle Thomas og hadde nok fort gitt denne (også) 8/10.
Takk også for tilbakemeldingene på CRB anmeldelsen. Jeg hadde ingen loudness problemer med den, men jeg har heller ikke hørt den mye på anlegget (ihvertfall ikke høyt) og over hodetelefoner låt det helt topp.
Jeg hørte denne platen første gang etter at den ble nevnt i en tråd her og falt for de flotte melodiene umiddelbart og den har gått mye på øret på jobb de siste månedene. Har heller ingen problem med stemmen til Kyle Thomas og hadde nok fort gitt denne (også) 8/10.
Takk også for tilbakemeldingene på CRB anmeldelsen. Jeg hadde ingen loudness problemer med den, men jeg har heller ikke hørt den mye på anlegget (ihvertfall ikke høyt) og over hodetelefoner låt det helt topp.
+1 JEG LIKERDet får nå sånn være med den stemmen Townes. Det var bare sånn at denne traff meg ikke hjemme desverre, hverken vokal eller musikk.Skjønner godt at du sliter med stemmen hans, fozzy. Det er nok litt en sånn elsk&hat stemme for mange. Eg, derimot, er midt i mellom når det gjelder stemmen
Men klarer du å overse akkurat dette, så er det mange gullende fine popmelodier her.
Hadde hørt plata ganske mange ganger før eg trakk den i stafetten, og resultatet var at eg oppjusterte den med 0,5 poeng - så takk til Bent
Men det er en annen ting jeg sliter med, og det er hvordan hele stafetten har utvikla seg. I starten så var det engasjement og kommentarer til det meste fra de fleste.
Nå har det blitt slik at man skal være fornøyd hvis det skulle dukke opp et "Jeg liker".
Hvor er interessen, engasjementet og debatten? Det som stafetten er blitt gjenomsyra av er likegyldighet og skuldertrekk. Kom igjen og skjerp dere.
Det er jo mer debatt og interesse i "Hva lytter du på i dag" tråden. Ikke galt det, det er flott at engasjementet er tilstede noen steder.
Jeg satt her for noen dager siden og bladde gjennom de gamle anmeldelsene. Jeg ser ihvertfall for min egen del at jeg la mye mer i det enn jeg gjør nå.
Sååååååååååå enig.
Savner diskusjon og engasjement rundt platene. Har kvernet på dette i hele dag, og har vel egentlig kommet til den konklusjonen om at eg trolig hopper av for en stund.
Eg har hørt gjennom alle platene i stafetten, og prøvd å komme med tilbakemeldinger, både til selve anmeldere, samt plata. Men merker at engasjementet dabber, og likegyldigheten øker. Og eg som trodde denne runden skulle bli en "ny vår".
G
Gjestemedlem
Gjest
Ikke godt å si. Kanskje folk ikke finner stafetten spesielt relevant eller interessant lenger? Kanskje det er blitt andre musikktråder som er mer fengende og skaper entusiasme. Ikke godt å si, for anmeldelsene og musikken denne runden står slett ikke tilbake for noen tidligere runde.
.. men men, alt har sin tid. Det er jo flyktigheten som skaper de største verdier. Akkurat som musikk i seg selv, en låt er der i 3 minutter ... og så er den slutt. Men denne runden er ikke over ennå!
.. men men, alt har sin tid. Det er jo flyktigheten som skaper de største verdier. Akkurat som musikk i seg selv, en låt er der i 3 minutter ... og så er den slutt. Men denne runden er ikke over ennå!
G
Gjestemedlem
Gjest
King Tuff: (første gjennomlytting)
Helt for jævlig bricket lyd gjør dette rimelig vanskelig å høre på. Smurfestemmen til vokalisten gjør det rimelig pussig, ikke dårlig men det tar litt tid å bli vant med. Men det er ikke helt ute heller dette. Den andre låten på platen er ikke dum.
søren heller ... det er ikke gale dette.
snodig
noe nytt da .. fin trudeluttstmning på Unusual world.
jepps
Spacemen 3 på valium i smurfeland!
Men dette var moro å høre, noe helt annet. 'Loser's wall' forteller meg at disse guttene har hørt litt på Sonic Youth og da er alt tilgitt!
Jeg skal høre på denne flere ganger!
Eller kanskje jeg bare skal sette på 'Theresa's sound world' i stedet. ... JA .. tror det!
så hører jeg resten en annen gang
¨
For de som ikke kjenner den:
Hvis du ikke har hørt denne låten snydens full på høyttalerødeleggende volum har du gått glipp av en opplevelse.
Helt for jævlig bricket lyd gjør dette rimelig vanskelig å høre på. Smurfestemmen til vokalisten gjør det rimelig pussig, ikke dårlig men det tar litt tid å bli vant med. Men det er ikke helt ute heller dette. Den andre låten på platen er ikke dum.
søren heller ... det er ikke gale dette.
snodig
noe nytt da .. fin trudeluttstmning på Unusual world.
jepps
Spacemen 3 på valium i smurfeland!
Men dette var moro å høre, noe helt annet. 'Loser's wall' forteller meg at disse guttene har hørt litt på Sonic Youth og da er alt tilgitt!
Jeg skal høre på denne flere ganger!
Eller kanskje jeg bare skal sette på 'Theresa's sound world' i stedet. ... JA .. tror det!
så hører jeg resten en annen gang
¨
For de som ikke kjenner den:
Hvis du ikke har hørt denne låten snydens full på høyttalerødeleggende volum har du gått glipp av en opplevelse.
Sist redigert av en moderator:
Eg har aldri vore ein storkar på meldingar av andre album enn dei eg sjølv melder pluss eiga melding. Mest fordi eg ikkje tek meg tida det tek å bli skikkelig kjent med ei plate. Elles pleier eg "legge til side" dei som har a) fått mykje lovord eller b) slakt. Men som oftast rekk eg ikkje høyre på desse før stafetten er over.
Jeg er ikke uenig, men ærlig talt. Jeg synes da absolutt at denne runden går mye bedre enn de par-tre forrige. Skuffende å høre at det liksom er så dårlig stelt.
Ja, ja. Runden er forresten ikke helt over enda. Selv synes jeg det er gøy å skrive om, og lese det andre skriver om, plater. Om jeg ikke har hatt tid til å høre grundig nok på alle de andre platene, får jeg mye ut av stafetten likevel.
Klart vi vil ha diskusjon og engasjement, men som sagt: Er ikke denne runden en fremgang og et tegn om at det går rett vei igjen?
Hvis ikke: Trist, men hver og en gjør selvsagt som han vil.
Ellers synes jeg egentlig vi burde ha ventet med denne klagingen til vi var ferdig med runden, uansett.
Ja, ja. Runden er forresten ikke helt over enda. Selv synes jeg det er gøy å skrive om, og lese det andre skriver om, plater. Om jeg ikke har hatt tid til å høre grundig nok på alle de andre platene, får jeg mye ut av stafetten likevel.
Klart vi vil ha diskusjon og engasjement, men som sagt: Er ikke denne runden en fremgang og et tegn om at det går rett vei igjen?
Hvis ikke: Trist, men hver og en gjør selvsagt som han vil.
Ellers synes jeg egentlig vi burde ha ventet med denne klagingen til vi var ferdig med runden, uansett.
@Dazed
Det er bedre enn foregående runder ja, men eg har kikket gjennom tråden nå, og engasjementet har vært gradvis synkende siden den første meldinga i runden kom. Sånn er det bare, ingenting å protestere på.
Personlig føler eg noe av poenget er borte dersom man kun lytter til egen skive, i alle fall så lenge det er to anmeldere pr skive. Incentivet for å starte den tilnærmingen, var vel nettopp å få litt diskusjon rundt platene? Eller?
Det var ikkje meningen å klage og syte, bare poengtere et uomtvistelig fakta.
Det er bedre enn foregående runder ja, men eg har kikket gjennom tråden nå, og engasjementet har vært gradvis synkende siden den første meldinga i runden kom. Sånn er det bare, ingenting å protestere på.
Personlig føler eg noe av poenget er borte dersom man kun lytter til egen skive, i alle fall så lenge det er to anmeldere pr skive. Incentivet for å starte den tilnærmingen, var vel nettopp å få litt diskusjon rundt platene? Eller?
Det var ikkje meningen å klage og syte, bare poengtere et uomtvistelig fakta.
K
Kaare G. Opsahl
Gjest
Fine meldinger av King Tuff. jeg er på linje med rozzy. jeg får ikke fot samtidig hører jeg at det er noen gode melodier. Får prøve å høre igjennom noen runder til. Vedr. stafetten/engasjementet. Det daler, ingen tvil om det. mulig det bør kjøres enda kortere runder eller flere som anmelder samme plate. Jeg tror konseptet må revitaliseres. Denne runden har jeg personlig hatt mye å styre med utenfor HFS det kan nok påvirke muligheten til å høre på nominerte plater osv.
Enig med finger'n (om stafetten altså. Når det gjelder plata er eg mer enig med meg sjøl enn andre )
Det er mange måter stafetten kan revitaliseres på, den diskusjonen har vi hatt utrolig mange ganger. Sjøl har eg sikkert kommet med opptil 10 konstruktive og seriøse forslag på hva som kan gjøres, så eg gidder ikkje ramse opp igjen disse nå. Men tror det med fordel kan gjøres noen grep, ja.
Det er mulig at to dager mellom kver melding fortsatt er for tett - veldig mange, meg sjøl inkludert, har utfordringer i forhold til tid...
)Det er mange måter stafetten kan revitaliseres på, den diskusjonen har vi hatt utrolig mange ganger. Sjøl har eg sikkert kommet med opptil 10 konstruktive og seriøse forslag på hva som kan gjøres, så eg gidder ikkje ramse opp igjen disse nå. Men tror det med fordel kan gjøres noen grep, ja.
Det er mulig at to dager mellom kver melding fortsatt er for tett - veldig mange, meg sjøl inkludert, har utfordringer i forhold til tid...
Som sagt er jeg ikke uenig i poengene dine.
Det som er dårlig stelt her Dazed, det er mangelen på interesse og engasjement. Det er ikke noe du kan for. Du gjør en bra jobb med og styre stafetten. Det skal du ha.
Men jeg har tenkt at kanskje det ville vært en ide og gå tilbake til slik det var i starten, med bare en plate og anmelde.
Mulig det er bare meg, men når første anmeldelsen er gjort og det skal ryddes plass til en ny, og skal omstille hue til en helt annen type musikk. Og mene noe om det.
Da kan det lett bli mangel på interesse. Sånn føler jeg det. Og hvis det bare hadde vært ei plate og anmelde kanskje det hadde vært lettere og fått de andre til og komme mer med meninger både om musikken og anmeldelsen. Eller ?