En god og svært treffende kommentar om hva dette handler om. Så bra at den fortjener å bli gjengitt i sin helhet.
En meningsløs streik
Å gi statsansatte streikerett er som å la unger få leke med fyrstikker. De har ikke vett på det, ergo bør de heller ikke få lov.
Kommentar
Elin Ørjasæter
En meningsløs streik - Spaltister - E24
Det var ille nok med kommunestreiken. Søppeltømmere, sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og barnehageansatte … alle satt de utenfor arbeidsplassen i gule vester.
De småpratet og kjedet seg, og visste at jobben var like sikker når streiken var over som den alltid hadde vært. Og arbeidsgiverne, var de fortvilet? Neida, rådmennene gned seg i hendene over sparte lønnsutgifter.
Streikene i offentlig sektor gir gevinst for de streikende i form av presseshow og gevinst for arbeidsgiver i form av sparte penger. Tapet bæres utelukkende av tredjepart, helt tilfeldige grupper i befolkningen.
Dette er i strid med selve grunntanken bak streikevåpenet slik det er gitt gjennom en lang historie i privat sektor. Kjernen i streik og lockout er at begge parter løper en stor risiko ved å gå i konflikt.
Derfor går ikke privatansatte til streik for moro skyld. Det gjør dessverre de offentlig ansatte. «Det handler om en kaffekopp», sa NRKs Steinar Mediaas om «gapet» mellom krav og tilbud i streikene denne uka, «ja, nå handler det vel egentlig bare om sukkerbiten etter hvert».
En tullestreik med andre ord. «Kampen» har stått om svært lite. Og på samme måte som ved den store kommunestreiken for to år siden, ble befolkningen gisler mens både arbeidstakere og arbeidsgivere levde meget godt med konflikten.
Kommunestreiken i vår har vært ille nok, men Arne Johannessen i Unio Stat har virkelig tatt kaka i å kjøre PR-krig på innbyggernes bekostning.
Mandag denne uken innrømmet han at det var neppe mer å hente økonomisk, men han lot medlemmene streike videre likevel. Fangene ble sluppet fri mens politiet satt utenfor stasjonen med streikebrosjyrer og kaffekanner.
Nå er partene enige om å gå til frivillig nemdbehandling og Johannessen kan pynte seg ved å kalle seg «ansvarlig».
Hvorfor finner vi oss i dette? Streikevåpenet er ikke gudegitt. Verken Arbeidstvistloven som gjelder kommunene eller Tjenestetvistloven i staten er hugget i sten. Lover kan endres. Streikene i offentlig sektor faller så urimelig ut at det bør gjøres.
Vi så det samme våren 2010, da det var storstreik i kommunene. Samtidig streiket man i privat sektor, innen renhold og transport. Mens de offentlig ansatte veltet seg i sitt propagandashow, risikerte de privatansatte jobbene sine i streiken.
Mens de offentlige arbeidsgiverne sparte penger på lønnsbudsjettet, ble arbeidsgiverne i privat sektor mer og mer desperate for hver dag streiken varte.
Våren 2010 ble faktisk streikevåpenet revitalisert i privat sektor. Det sto nemlig om noe viktig innen renhold og transport. De streiket for å stå i mot lønnspresset fra EØS-innvandringen.
Streikevåpenet var ikke gammeldags likevel, det var relevant. Og det rammet der det skulle, nemlig rett i lommeboka til eierne.
Men når streikevåpenet brukes i offentlig sektor, blir bildet fullstendig forskjøvet.
Denne uka var det politiet som tok prisen i uansvarlig bruk av streik. Kriminelle utlendinger ble løslatt fra Trandum og kriminalitet ble ikke etterforsket på grunn av streiken.
Så nå er det slutt for denne gang. Om to år bærer det løs igjen med meningsløse streiker fra offentlig ansatte, streiker som rammer tilfeldig og hardt en uskyldig tredjepart.
Dette systemet kan ikke fortsette. Lovene som regulerer lønnskamp i offentlig sektor må gjennomgås på nytt.