Side 1 av 2 12 SisteSiste
Resultater 1 til 20 av 32
Abonnér på denne tråden
  1. #1
    Hifi Freak sclalars's Avatar
    Ble medlem
    May 2006
    Sted
    Skedsmokorset
    Innlegg
    2,296
    Tagget i
    0 Innlegg

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Denne tråden er ment som informasjon om forskjellige tresorter, finèr, og platemateriell til medlemmer som kanskje kan bruke noe av dette i sin søken.

    For letthetens skyld inndeler jeg treslagene i tre kategorier. En del av bildene nedover er av finèr.
    Denne tråden er ment som en opplysnings side, og ikke som et diskusjonstema.


    Bartrær, Løvtrær, og Oversjøiske (eksotiske).


    Bartrær

    Gran:

    Brukes mest til byggmateriell, papirproduksjon og panel. Kjennetegnes ved at det ikke har kjerneved (slik som Furu)
    Gul/hvit i fargen. Liten motstandsdyktighet mot råte ved fuktige forhold.





    Furu:

    Furu er svært viktig som bygningsmateriale, og brukes f. eks. til golvbord, veggpaneler, dører og vinduer.
    I tillegg bruke det mye til møbelproduksjon.
    Furu har en gulhvit yteved og en rødbrun kjerneved. Det er harpiksstoffer i veden som farger kjerneveden. Veden kjennetegnes videre med en tydelig og skarp overgang mellom vårved og sommerved. Furu har synlige harpikskanaler og margstråler.




    Lerk:

    Utseende: Lerkeved har tydelig markerte årringer, og ligner på furu. Kontrasten mellom den lyse vårveden og den mørke, ofte brede sommerveden gjør år-ringene enda mer utpreget enn hos furu. Kjerneveddannelsen starter ved 10-15 års alder. Hos trær som er 20 år og eldre, opptar kjerneveden 70-90 % av stammevolumet, og utgjør derved nesten dobbelt så stor andel av stammetverrsnittet sammenlignet med furu i tilsvarende alder. Andelen av yteved holder seg konstant gjennom hele treets levetid (Martinsson 2000). Dette er forskjellig fra kjerneveddannelsen man ser hos furu, hvor kjerneveddiameteren vokser med i underkant av en årring i året når treet er blitt 20-40 år. Yteveden er gulhvit, og kjerneveden er rødbrun med store mengder harpiks og høyt oljeinnhold. Harpiksandelen i kjerneved fra europeisk lerk er 4-5 %, og tilsvarer det man finner i kjerneved av furu (Træ-branchens Oplysningsråd 199. Harpiksandelen i sibirsk lerk er sannsynligvis noe høyere. Oppbygningen av margstråler, harpikskanaler og epitelceller hos lerk, er lik den man finner hos gran. Margstrålene er ikke synlige for det blotte øye. I tverrsnittet er det en skarp overgang mellom vårved og sommerved

    Egenskaper: Lerkevirke karakteriseres av følgende egenskaper: Store forskjeller i egenskaper mellom kjerneved og yteved, og mellom vårved og sommerved. Kjerneveden inneholder store harpiksmengder Virkets egenskaper vil variere mye med art og voksested. For eksempel kan lerk fra Skandinavia ikke umiddelbart sammenlignes med virke fra gammel lerkebestand i Sibir






    Løvtrær

    De mest vanlige løvtrærne i Norge:

    Bjørk:

    Blir brukt i møbelindustrien, til produksjon av kryssfinèr, dreide gjenstander, treblaserinstrumenter osv.
    Hos bjørk er det intet skille mellom yteved og kjerneved. De har begge en lys gulhvit elfenbensfarge, men kan også gå over i det mer brunaktige og røde. De små margstrålene gir radialsnittet en silkeaktig glans.

    [img width=349 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/Bjrk.jpg[/img]


    Bøk:Fagus silvatica

    Bøk har meget gode styrkeegenskaper, er slitesterk og har en homogen vedstruktur. Virket har særlig gode bøyeformingsegenskaper og er mye benyttet til møbler, spesielt møbler med bøyde emner. Bøk er også mye benyttet som dekkfinér til møbler og innredninger. Andre anvendelsesområder er kryssfinér, parkett, redskapsskaft, høvelbenker og leketøy.

    Utseende: Vedens farge er hvitaktig/grålig/lyserød/brunlig, uten forskjell på yte og kjerneved. Fine, spredte porer. Årringene trer frem ved en porefattig, mørkere høstvedsone. Homogen. Margstrålene synes som karakteristiske speil i radialsnitt, som tynne småstreker på flaten.




    alm:Ulmus carpinifolia

    Alm har gode styrkeegenskaper, er slitesterk, hard og seig.
    Egner seg godt til møbler og innredninger, dreiearbeider og paneler. Almerot har lenge vært et populært innslag i møbeldører og bordplater.

    Utseende: Smal grålig yte, gul/rød-brunnyansert kjerne. Tydelige årringer.

    [img width=369 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/Alm.jpg[/img]


    Ask:Fraxinus americana

    Ask har svært gode styrkeegenskaper, er meget hard og seig, og har samlet de beste tekniske egenskapene av alle våre lauvtreslag. Stor utbredelse kombinert med gode tekniske egenskaper har gjort ask til et treslag som historisk sett hører til de mest anvendte treslagene i verden. Virket er mye brukt til sportsartikler, redskapsskaft, parkett, golvbord, trapper, møbler og dørstokker. Veden har særlig gode egenskaper i forbindelse med dampbøyning. Langs kysten, på Sørlandet og Vestlandet, er ask i stor utstrekning brukt innen skipsbyggingen som spanter,k ribber og lister
    Her et bilde av en litt spesiell Ask fra Japan

    [img width=346 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/Japanskask.jpg[/img]


    Eik:

    Vi pleier å dele Eika i tre grupper, Japansk, Europeisk, og Amerikansk. Trevirke av eik er sterkt og hardt og brukes mye til bygningskonstruksjoner, gulv og møbler. Eikeveden er meget motstandsdyktig mot råte. Den vakre strukturen og fargen har gjort den til det mest populære treslaget i produksjonen av parkett og laminatgulv. Veden er gylden med nyanser av gult og lyst brunt, noen ganger også med svak antydning av rødt.
    Eik har også andre bruksområder: I produksjon av konjakk eller vin, brukes eikefat som setter smak på konjakken, eller vinen




    Lønn:

    Lønn har gode styrkeegenskaper, er hard og slitesterk. Virket anvendes gjerne til møbler, trapper, parkett, sportsartikler, rekkverk og leketøy og er mye brukt til finérproduksjon, både skrellet og skåret finér. Veden er også brukt som resonansvirke i musikkinstrumenter. Lønn har meget gode bøyeformingsegenskaper
    Brukes mye til strykeinstrumenter og gitarer. Mest populær til dette er flammelønn.

    [img width=347 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/Flammelnn.jpg[/img]




    Oversjøiske treslag

    Her er noen få bilder av finèr med kommentarer på noen av dem:

    Finèr er tynne treflak som produseres ved knivskjæring eller skrelling av trestokker.
    Ved knivskjæring skjæres lag på lag av stokken, og det bredeste finerflaket tilsvarer således stokkens diameter.
    Skrellingen foregår etter ostehøvelprinsippet. Det skjæres en lang kontinuerlig strimmel mens stokken roterer. Bredden tilsvarer da stokkens lengde.
    Knivskåret finer brukes gjerne til dekorative formål, mens skrellet finer typisk blir til kryssfiner.

    Amboyna:
    Kommer fra det sør-østlige Asia. Brukes mest som finèr, men også til gitarer og andre instrumenter. Store farveforskjeller.




    [img width=360 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/Amboyna.jpg[/img]


    Redwood: Verdens høyeste tre

    Vanlig i USA. Har også navnet Sequoya semervirens.

    Utseende: Smal, gullig yte, lys, klar, rødlig kjerneved som etter hvert blir mer rød/brun. Korte, rette fibre. Tydelige årringer med flinthard, mørk høstvedsone. Ingen harpikskanaler og nesten uten harpiksinnhold, nærmest luktfri

    Egenskaper: Lett å kløyve. Vekten og styrken varierer fra tre til tre og innenfor samme tre. Roten har den sterkeste veden og toppen den letteste og bløteste. Styrken bør alstå ikke overvurderes generelt. Stor søylestyrke, liten bjelkestyrke. Noe sprø, meget lettantennelig. Holdbar. Tørker langsomt, men uten å slå seg eller sprekke noe særlig, krymper lite, risiko for kollaps. Stabil også i skiftende fuktighet.


    [img width=348 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/_redwood_burl.jpg[/img]


    Rosewood:

    Brukes i instrumenter, møbler og finèr.





    Snakewood:

    [img width=343 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/_snakewood_sawn.jpg[/img]


    Valnøtt:




    Wenge (kongo palisander)


    [img width=362 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/_wenge_qc.jpg[/img]


    Mapp burl:




    Pau Amarillo:




    Satinwood:




    Ash Olive Burl:




    Birdseye Maple:




    Mahogany:




    Mahogany fiddleback:




    Zebrano:

    [img width=345 height=450]http://i113.photobucket.com/albums/n211/sclalars/Finer/__zebrano_fc_birdseye.jpg[/img]


    Cherry:




    Her er noen linker til flotte finèr/tre sider:

    http://www.hobbithouseinc.com/person...al.htm#letterS

    http://www.hobbithouseinc.com/person...pics/beech.htm

    http://www.windsorplywood.com/tropical_woodspage.html


    Platemateriell

    Spon:

    Den klassiske sponplaten er den best kjente trebaserte platen, også utenfor industriens sfære. Den består i alt vesentlig av oppdelt spon og sagflis fra bar- eller løvtrær. Sammen med lim presses sponen til plater gjennom høyt trykk og varme. En sponplate har gjerne ulik densitet (tetthet) på overflaten og i lagene inni platen. Man benytter ofte finere spon på overflaten for å få en jevn overflate. I sjiktet innenfor kan sponen være lengre, mens det innerste skiktet består av grovere spon. Benyttes mye blant annet i vegger og himlinger, samt som innmat i visse typer platemøbler.
    Det produseres plater med tykkelse fra 6 mm til over 40 mm.



    Trefiberplater

    Trefiberplater er en fellesbetegnelse på flere produktkategorier som spenner over et stort området både hva gjelder densitet og bruksegenskaper. Ofte inndeles de forskjellige kategoriene etter densitet og produksjonsmetode.


    MDF:

    Medium Density Fibreboard hører til blant de harde trefiberplatene, selv om densiteten altså betegnes som middels. Platene benyttes mye i laminatgulv, kjøkken og innredninger. MDF er ideelt for maling, finering og belegging av folie, melaminpapir, kunststoffer og dekorer. Platen er i utgangspunktet fresbar, noe som gjør den egnet til f.eks. profilerte fronter. Antageligvis den mest brukte typen til høyttalerbygging her på sentralen.
    Standardiserte plater har en tykkelse mellom 1,8 og 30 mm og densitet mellom 500 og 650 kg/m³.


    HDF:

    Det kan produseres plater med densitet opp til 1000 kg/m³ etter tørrprosessen. Disse høydensitetplatene omtales ofte som HDF (High Density Fibreboard).

    High Density Fibreboard hører – som navnet forteller – også til blant de harde trefiberplatene.
    HDF benyttes knapt i møbler og innredning, men er ideell til ulike byggformål hvor man har behov for en stabil plate.


    Kryssfiner:

    Kryssfiner (plywood) er bygget opp av flere lag krysslimte finerflak som presses sammen under høy temperatur, og det behøver ikke være samme type trefiner tvers igjennom. I Europa benyttes oftest gran, furu og bjørk. Platene leveres med en rekke ulike overflater, og kan for eksempel brukes som forskalingsplater og undergulv. Avhengig av hvilket lim som er benyttet, skiller vi på plater for innendørs og utendørs bruk. Denne type plate burde vært mer brukt i høyttaler konstrukjoner for dens flotte egenskaper.


    Komposittplater:

    I tresammenheng er en komposittplate en blandingsplate. Det kan være blandinger av tre og gips, tre og plast eller tre og sement, for å nevne noe. Fordelen ved slike plater er at man kan kombinere egenskaper fra ulike materialer. Platene benyttes som oftest i byggesammenheng. Et eksempel på spennende kombinasjoner av tre og plast kan være i terrassegulv. Gulvet kan se ut som tre, bøyes i spennende former og er vedlikeholdsfritt. Burde kanskje også prøves i høyttalerkonstruksjoner pga egenskapene.


    Mvh
    Lars


    Hovedanlegg: Brukbart

  2. #2
    Hifi Freak HoJ's Avatar
    Ble medlem
    Nov 2006
    Sted
    Stavanger
    Innlegg
    5,092
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Takker og bukker.. meget lærerikt! Flott info! Masse nyttig..
    Talk Electronics Tornado 3.1; Musical Innovation MI15 Light; REL Stampede;
    Magnepan MG12; Audio gd nfb-2.32 DAC; Squeezebox; i5/Gustard u12
    Vinylsnurrer: Luxman PD272/M97xE/MyGroov; Van Damme høyttaler/signalkabler; Mhzs strømkabler

    Yamaha RX-V371; System Audio 1530; Dali SC-7; Wharfedale Diamond 220;
    Peerless xl 12 DS.4.0; Sony bdp-s6500; Samsung ue55nu8005

  3. #3
    Overivrig entusiast
    Ble medlem
    Apr 2003
    Innlegg
    969
    Tagget i
    0 Innlegg
    Torget
    1

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Helt ypperlig, tusen takk! Har du noe kjennskap til Steamwood av f.eks. ask? Dette skal visstnok kunne likne på eksotiske treslag, og få en nydelig dybde dersom det oljes.
    Nichts alles was zählt, kann gezählt werden, und nichts alles was gezählt werden kann, zählt.
    Albert Einstein

  4. #4
    Hifi Freak Jan_I's Avatar
    Ble medlem
    Nov 2002
    Innlegg
    4,029
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Hei
    Dette var en flott gjennomgang Lars. Super jobb.
    Hvis jeg savner noe så er det noen ord om hvor
    "vridningsstabile" eller "døde" de forskjellige treslagene er (under tørking)
    Samt også hvor harde ( lett å bearbeide) de forskjellige treslagene er. ( f.eks en skala fra 1-10)
    Mvh Jan I

  5. #5
    timc
    Guest

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Kjempeflott informativt innlegg!

    Mvh

  6. #6
    Medlem laserl's Avatar
    Ble medlem
    Feb 2006
    Innlegg
    18
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Takk har savnet dette.
    ett spm.
    Mener å ha hørt at kryssfiner har noen resonanser i det "hørbare" området....
    Mulig dette bare er tull, noen som har peil på dette?
    3x Seas H1144 <br />

  7. #7
    Hifi Freak
    Ble medlem
    Sep 2005
    Innlegg
    1,853
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Takk har savnet dette.
    ett spm.
    Mener å ha hørt at kryssfiner har noen resonanser i det "hørbare" området....
    Mulig dette bare er tull, noen som har peil på dette?
    Brukte 18mm bjerkefiner i en kasse på ca. 20l nylig. Angrer som en bikkje på at jeg ikke lagde mer avstiving. Det synger forholdsvis friskt i øvre mellombass/nedre mellomtone når det spilles høyt/komplekst materiale. det er særlig sidene som er problemet Ikke bra :-/ Synd for det kan jo se ganske pent ut. Tror det skulle vært mulig å få bukt med det. Så lenge det ikke blir for store flater uten avstiving virker det dødt og fint.

    Mvh
    Sniff

  8. #8
    Hifi Freak sclalars's Avatar
    Ble medlem
    May 2006
    Sted
    Skedsmokorset
    Innlegg
    2,296
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Takk har savnet dette.
    ett spm.
    Mener å ha hørt at kryssfiner har noen resonanser i det "hørbare" området....
    Mulig dette bare er tull, noen som har peil på dette?
    Det stemmer nok det. Klipsch La Scala utnytter dette til sin fordel, etter hva jeg har hørt, (og egen lytterfaring).

    Jeg har ikke belegg for dette, men jeg vil tro at å bruke X-finèr i sider, topp og bunn, og MDF i baffel og bakstykke vil være en god match. Selvfølgelig med god avstivning.

    I tillegg har jeg stor tro på å bruke tynne X-finèr plater i kombinasjon med sand. Dette gir sanden mulighet til å "ta opp" resonanser. Dette blir selvfølgelig en mer komplisert konstruksjon, men det er fullt mulig. Mine egne høyttalere er laget på denne måten.

    Mvh
    Lars
    Hovedanlegg: Brukbart

  9. #9
    Hifi Freak sclalars's Avatar
    Ble medlem
    May 2006
    Sted
    Skedsmokorset
    Innlegg
    2,296
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Helt ypperlig, tusen takk! Har du noe kjennskap til Steamwood av f.eks. ask? Dette skal visstnok kunne likne på eksotiske treslag, og få en nydelig dybde dersom det oljes.
    Kikk litt nedover på denne siden, så finner du Steamwood.

    http://www.hobbithouseinc.com/person...pics/beech.htm

    PS: (har ikke personlig erfaring med å bruke dette)

    Mvh
    Lars
    Hovedanlegg: Brukbart

  10. #10
    Hifi Freak sclalars's Avatar
    Ble medlem
    May 2006
    Sted
    Skedsmokorset
    Innlegg
    2,296
    Tagget i
    0 Innlegg

    Re: Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Hei
    Dette var en flott gjennomgang Lars. Super jobb.
    Hvis jeg savner noe så er det noen ord om hvor
    "vridningsstabile" eller "døde" de forskjellige treslagene er (under tørking)
    Samt også hvor harde ( lett å bearbeide) de forskjellige treslagene er. ( f.eks en skala fra 1-10)
    Mvh Jan I
    Jeg hadde håpet at jeg kunne komme meg inn i Fakta trådene og lagt inn supplement etter som medlemmene kom med slike spørsmål som du gjør her, men tråden er åpen bare o,4 dager for redigering
    Tror ikke det er noe idè å legge inn så mange svar nedover her. Dette er jo ikke ment som en diskusjonstråd, og bør holdes så kort som mulig.

    Mvh
    Lars
    Hovedanlegg: Brukbart

  11. #11
    Hifi Freak cardas's Avatar
    Ble medlem
    Mar 2007
    Sted
    Nøtterøy
    Innlegg
    2,756
    Tagget i
    0 Innlegg
    Torget
    3

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Treverk er vakert! Det vises godt i denne introen

    Mvh
    Andreas

  12. #12
    Moderator bambadoo's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2002
    Sted
    Lørenskog
    Innlegg
    17,890
    Tagget i
    2 Innlegg

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    I don't believe in system matching. If something is good, it's good. If it only sounds good under certain conditions, it is not good - it is incorrect. - Charles Hansen

  13. #13
    Æresmedlem
    Ble medlem
    Apr 2005
    Innlegg
    14,824
    Tagget i
    6 Innlegg

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    En fin side om blant annet finerteknikker. Veldig gode videoer:

    http://woodtreks.com/

    (her blir Merlin høyttalere rene barnematen)

  14. #14
    Hifi Freak pellesmil's Avatar
    Ble medlem
    Apr 2005
    Sted
    Skedsmokorset
    Innlegg
    1,668
    Tagget i
    0 Innlegg
    Album
    3

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Panzerholz eller delignit er komprimert nøttetre, en slags finér men bare sykt mye hardere, vi bruker mye av det på jobb og den er seriøst sterk, stiv, og hard , denistet på 1,35 -1,4 det er faktisk så hart at det setter merker i legert aluminium,

    se bla produsents side http://www.delignit.de/canada/delign...tpanzerha.html

    div plint prosjekter http://www.soundfountain.com/amb/sp10plinth.html

    og flygler http://www.walterpiano.com/anatomy.html
    Ps Skrivefeil kan forekomme

  15. #15
    Moderator bambadoo's Avatar
    Ble medlem
    Oct 2002
    Sted
    Lørenskog
    Innlegg
    17,890
    Tagget i
    2 Innlegg

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Audio Note bruker det som "pcb" for hardwiring i sin m9 phono preamp.
    I don't believe in system matching. If something is good, it's good. If it only sounds good under certain conditions, it is not good - it is incorrect. - Charles Hansen

  16. #16
    Hifi Freak JORFIN's Avatar
    Ble medlem
    Sep 2004
    Innlegg
    1,761
    Tagget i
    0 Innlegg

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Er ute etter lignaflex bladfiner eller lignende, finerimport fører ikke dette lengre. Om noen vet om noen som forhandler, eller har liggende noe som skal selges vennligst si ifra!

    mvh Jørgen

  17. #17
    Hifi Freak pellesmil's Avatar
    Ble medlem
    Apr 2005
    Sted
    Skedsmokorset
    Innlegg
    1,668
    Tagget i
    0 Innlegg
    Album
    3

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Sitat Sitat fra J.Finvaag
    Er ute etter lignaflex bladfiner eller lignende, finerimport fører ikke dette lengre. Om noen vet om noen som forhandler, eller har liggende noe som skal selges vennligst si ifra!

    mvh Jørgen
    Fikk noe av en kompis for mange år siden, han jobbet på en dørfabrikk,
    Mulig det er noe å sjekke opp? (mener det var Nordic) men det skal finnes flere dørfabrikker i riket.
    Ps Skrivefeil kan forekomme

  18. #18
    Hifi Freak JORFIN's Avatar
    Ble medlem
    Sep 2004
    Innlegg
    1,761
    Tagget i
    0 Innlegg

    Fakta om Heltre, Plater og Finèr

    Det kan kanskje være en mulighet, skal sjekke om det finnes noe slikt i området. Spørsmålet blir om de har deca eller lignaflex..

    Takker for tipset

  19. #19
    Medlem EspenW's Avatar
    Ble medlem
    Nov 2006
    Innlegg
    43
    Tagget i
    0 Innlegg
    Hvordan får man tak i Pantzerholtz da?

    E

  20. #20
    Hifi Freak
    Ble medlem
    May 2002
    Sted
    Narvik
    Innlegg
    5,929
    Tagget i
    2 Innlegg
    Sitat Sitat fra EspenW Se Innlegg
    Hvordan får man tak i Pantzerholtz da?
    Legg inn melding på engelsk her (merk: litt feil i overskrift...): EN: Jobs im Konzern
    Spør om det er importører i Norge. Hvis ikke, så kan kanskje Oslo Finerfabrikk importere for deg?

    Johan-Kr
    Solid State: A component that has been specifically designed to make a guitar amplifier sound bad. Compared to tubes, these devices can have a very long lifespan, which guarantees that your amplifier will retain its thin, lifeless, and buzzy sound forever.

Side 1 av 2 12 SisteSiste

Skrive Tillatelser

  • Du kan ikke starte nye tråder
  • Du kan ikke svare på innlegg
  • Du kan ikke laste opp vedlegg
  • Du kan ikke redigere dine innlegg
  •  


 

Om Hifisentralen

    Hifisentralen er Norges største webside innen high-end hi-fi og musikk, og vi har vært på nett siden år 2001. Velkommen til en god hi-fi diskusjon eller kjøp og salg av utstyr.
   

Følg oss på sosiale medier:

Facebook Twitter RSS Feed