Vi funderte lenge og vel da fruens leasing av Mazda CX-5 gikk ut her i sommer. En ladehybrid, CX-60, som i og for seg er noe større enn
den bilen hun hadde ville koste drøyt 400.000,- mere enn å kjøpe ut leasingbilen. Grunnen til at det ville bli så dyrt var dels at mye av det utstyret som var standard i den gamle bilen viste seg å være ekstrautstyr i den større. Men når man først her blitt vant til kamera rund baut
regnet vi med at det ville føles dumt å ikke ha det i en nyere bil. Så da ble det etter en totalvurdering bestemt a vi kjøpte den bilen vi kjente og som vi visste er rustfri selv om den har 2,5 liter bensinmotor.
VAG var ikke spesiellt aktuellt da tilliten til konsernet er borte og den lokale VW forhandleren ikke er spesiellt populær hos fruen etter en tid med Passat. Vi kunne reelt ha klart oss med en liten el bil som handlevogn og til fra jobb for husvaranen, men da måtte vi basert oss på en snart 13 år gammel Skoda på langturer. Og 13 år er dog 13 år, selv om den er rustfri og ellers virker greit nok. Det er bare så dumt å risikere problemer når man er langt hjemmefra.