Vitenskapen kan ikke bevise fraværet av en skaper

[ØivindJ]

Det må du forklare.

Æsj, hvorfor roter en seg inn i denne tråden igjen?

Vitenskapen brukes til å rette opp gammel tro med nye oppdagelser og beviser, ikke til å utelukke muligheten for det vi ikke kan forklare eller observere i dag.

 

[Cyber]

Jovisst, jeg forstår det du sier, men denne guden skal visstnok både være allmektig og god. Hvis den er allmektig, ville det vel vært enklere å rigge ting riktig fra starten, og hvis den er god, kunne man kanskje tenkt seg litt mindre ild & svovel.

Denne historien står tross alt gjengitt som en faktisk hendelse i den norske bibeloversettelsen. Kanskje ikke den man bruker mest tid på i søndagsskolen, men likevel. Hvorfor gjør ikke denne guden sånne manifestasjoner lenger, uansett hvor blasfemiske vi er? Ikke engang et lite serverkrasj på hifisentralen når jeg skriver dette? Er det ikke en enklere forklaring at dette er sludder og vissvass alt sammen, oppkonstruert i ettertid for å gi en mytisk forklaring på hvordan dette folkeslaget kom fra Egypt til Palestina, en gang i bronsealderen?

Du stiller jo betimelige spørsmål her. Det er jo et spørsmål mange kristne og lurer på.

Her står litt: http://voyagetolife.wordpress.com/2009/07/30/hvorfor-sa-fa-mirakler-pourqoui-si-peu-des-miracles/

som jeg synes så ut til å være gode tanker.

Man kan jo stille seg mange spørsmål, hvorfor gjør Gud slik i bibelen, hvorfor ikke slik, det ser ikke fornuftig ut. Jeg tror en alltid vil ha spørsmål som en ikke får svar på. Jeg kunne skrevet endel mer her, men velger å ikke gjøre det da deler av brukermassen her på forumet ikke er spesielt gode på å svare konstruktivt på slike ting og da blir det bare nok en tulletråd der venstrevridde viser frem sin manglende kunnskap om emnet uten å lese svarene som blir postet. Har hatt noen av dem etterhvert.

Jeg har selv mange spørsmål, men har opplevd å bli møtt av Jesus, at han er der i hverdagen og at det er en tro som lever - ikke en død tro. Takker for meg her så får dere filosofer som ikke tør prøve ut noe i praksis heller nagle sannhetene deres på veggen i stedet.

En god søndag ønskes dere alle!

 

[AN-M]

Bare for å sette til side det politiske med denne diskusjonen og kranglene om hvilken gruppe mennesker som dreper flest og hvilken religion som er mest undertrykkende. Vi kan nok konkludere med at mange mennesker generelt er veldig flinke til å finne en unnskyldning for å utøve ondskap.

Det jeg ikke kan forstå! Jeg har hørt en del teologer forelese om sin religion, dens opprinnelse og utvikling, hvordan kan man med den viten fortsatt holde skriften så sentral i sin tro? Med sine egne forklaringer har de jo beskrevet at dette er en ren menneskelig kreasjon. For hvor mange symboler, historier og figurer er ikke en omskrivning fra andre religioner og fortellinger. Ta djevelen feks, slik han er beskrevet, riktignok ikke i skriften, har han en slående likehet med Pan, med sin klover og horn, som jo bla. representerte begjæret. Mange slike eksempler.

Så kompleks som verden og universet tilsynelatende er, forstår jeg hvorfor mange tror at det står en større bevissthet bak det hele, det jeg ikke forstår er hvordan så mange tror at NOEN av verdensreligionene gir en forklaring på hva eller hvem det er. Man har gjennom tiden gang på gang avslørt åpenbare feilaktigheter i skriftene og skapelsesberetningene og det er vel ingen kristne, ihvertfall ikke i Norge, som tror at feks. historien om Adam og Eva virkelig forklarer menneskets opprinnelse, like lite som de tror på at Xenu står bak alle de vonde følelsen i oss? Man har gjennom vitenskapshistorien sett at religionenes plass har blitt mer og mer forskjøvet, Newton som jo var en svært religiøs skikkelse brukte ikke gud som argument før han selv slapp opp for måter å forklare unviersets mekanismer. Kommet et stykke på vei etter dette. Laplace sa det best da han hadde gitt Napoelon sin bok og Napoelon spurte hvorfor ikke gud var nevnt i den. Laplace svarte: Har ikke brukt for den hypotesen. (Fritt sitert).

For oss som er ateister, (i mangel på et bedre ord), er gud irrelevant. Vi trenger ham ikke som moralsk vokter, ikke som en endelig forklaringsmodell på skaperverket eller som en trøst i trange tider. Hvorfor noen av oss agressivt går i mot religionene er rett og slett grunnet det historiske beviset at religioner blir brukt for å undertrykke og segregere, på lik linje med nasismen, Stalinismen, rasismen etc. Hadde alle kunnet hatt sin religion for seg selv, hadde mine skuldre senket seg.

 

[Asbjørn]

Det jeg ikke kan forstå! Jeg har hørt en del teologer forelese om sin religion, dens opprinnelse og utvikling, hvordan kan man med den viten fortsatt holde skriften så sentral i sin tro? Med sine egne forklaringer har de jo beskrevet at dette er en ren menneskelig kreasjon. For hvor mange symboler, historier og figurer er ikke en omskrivning fra andre religioner og fortellinger. Ta djevelen feks, slik han er beskrevet, riktignok ikke i skriften, har han en slående likehet med Pan, med sin klover og horn, som jo bla. representerte begjæret. Mange slike eksempler.

Et annet eksempel som jeg synes er interessant er de åpenbare likhetene mellom Odin, Merlin og Gandalf. Arketypen på en gammel trollmann, høy og mager med bredbremmet hatt, langt skjegg, fotsid kappe, lang stav i høyre hånd, en smule uforutsigbar. Vi blir ikke kvitt fyren.

Eller folkeeventyrene om den gang vårherre og hinmannen ruslet rundt i verden og gjorde dette og hint. Noen år tidligere var det samme historier som ble fortalt, men de som ruslet rundt var Odin og Loke.

 

[Gjest.]

Det må du forklare.

Vitenskapen brukes til å rette opp gammel tro med nye oppdagelser og beviser, ikke til å utelukke muligheten for det vi ikke kan forklare eller observere i dag.

Enig, vitenskapen er positiv og kan bare forklare det som finnes. Derfor er det ingen grunn til å tro på de mytene som ingen har greid å finne bevis for: gud, allah, odin, tusser og troll.

 

[erato]

Enig, vitenskapen er positiv og kan bare forklare det som finnes.

Sa noen kabler?

 

[Sniff]

Bare for å sette til side det politiske med denne diskusjonen og kranglene om hvilken gruppe mennesker som dreper flest og hvilken religion som er mest undertrykkende. Vi kan nok konkludere med at mange mennesker generelt er veldig flinke til å finne en unnskyldning for å utøve ondskap.

Det jeg ikke kan forstå! Jeg har hørt en del teologer forelese om sin religion, dens opprinnelse og utvikling, hvordan kan man med den viten fortsatt holde skriften så sentral i sin tro? Med sine egne forklaringer har de jo beskrevet at dette er en ren menneskelig kreasjon. For hvor mange symboler, historier og figurer er ikke en omskrivning fra andre religioner og fortellinger. Ta djevelen feks, slik han er beskrevet, riktignok ikke i skriften, har han en slående likehet med Pan, med sin klover og horn, som jo bla. representerte begjæret. Mange slike eksempler.

Så kompleks som verden og universet tilsynelatende er, forstår jeg hvorfor mange tror at det står en større bevissthet bak det hele, det jeg ikke forstår er hvordan så mange tror at NOEN av verdensreligionene gir en forklaring på hva eller hvem det er. Man har gjennom tiden gang på gang avslørt åpenbare feilaktigheter i skriftene og skapelsesberetningene og det er vel ingen kristne, ihvertfall ikke i Norge, som tror at feks. historien om Adam og Eva virkelig forklarer menneskets opprinnelse, like lite som de tror på at Xenu står bak alle de vonde følelsen i oss? Man har gjennom vitenskapshistorien sett at religionenes plass har blitt mer og mer forskjøvet, Newton som jo var en svært religiøs skikkelse brukte ikke gud som argument før han selv slapp opp for måter å forklare unviersets mekanismer. Kommet et stykke på vei etter dette. Laplace sa det best da han hadde gitt Napoelon sin bok og Napoelon spurte hvorfor ikke gud var nevnt i den. Laplace svarte: Har ikke brukt for den hypotesen. (Fritt sitert).

For oss som er ateister, (i mangel på et bedre ord), er gud irrelevant. Vi trenger ham ikke som moralsk vokter, ikke som en endelig forklaringsmodell på skaperverket eller som en trøst i trange tider. Hvorfor noen av oss agressivt går i mot religionene er rett og slett grunnet det historiske beviset at religioner blir brukt for å undertrykke og segregere, på lik linje med nasismen, Stalinismen, rasismen etc. Hadde alle kunnet hatt sin religion for seg selv, hadde mine skuldre senket seg.

Dette var et konstruktivt og solid innlegg. Takk.
Levi Fragell er et eksempel på en troende som skiftet diametralt ståsted gjennom akademiske studier av religionens utvikling og innhold. Han opplevde vel å ikke kun tro på noe som ble relativisert så til de grader av all tilgjengelig kunnskap. Svært forstålig.
Selv har jeg vel gått motsatt vei. Det å slippe å kjøpe hele pakka med dumskap, føleri, fornekting av tilgjengelig viten, moralisme og winerbrød gjorde det mulig å tenke nytt om den tradisjonen som har formet vår sivilisasjon på en så gjennomgripende måte. Overgrep og ondskap i denne historien får lett mye oppmerksomhet, men både i tekst (bibelske skrifter og teologers/filosofers produksjoner) og historie finnes mange spor som viser at kristendom i spann med klokskap kan gi grobunn for menneskelighet på sitt beste. Røde tråder her handler om enkeltmenneskers dedikasjon ovenfor syke og fattige, en arena og et inspirasjonsunivers for kunst og en tradisjon for kunnskapsutvikling. Menneskearten har en del tilbøyeligheter som er lite flatterende. Det er mennesker som tror eller bruker religionen til sitt forgodtbefinnende og da er faenskapen løs. Som du skriver, vi har funnet muligheter for å herse og holde på under mange paraplyer.
Svært mye akademisk teologi med sine ulike underdisipliner tar i stor grad oppgjør med tidligere kirkelig menneskesyn, gudsbilder, teksttolkninger og forhold til vitenskap etc. Du spør om hvorfor teologer fortsatt i så stor grad legger bibelen til grunn for sin tro. Her er det sikkert store variasjoner, men jeg vil peke på to ting som vil være rimelig gjennomgående: Den ene går på det personlige i at det i bibelen finnes stoff som treffer teologen eksistensielt og/eller moralsk. Her er det særlig ny- testamentet som er en kilde. Det andre er det faktum at dersom en ønsker å gå til rette med bibelsk begrunnet teologi som en opplever negativ, ja så må en gå til de samme tekstene og argumentere med de samme forutsetningene eller i det minste forholde seg til disse. Gjør en ikke det tar man ikke del i samme debatt, litt som i denne tråden hvor jeg opplever at mange snakker forbi hverandre og opptrer med svært ulikt utgangspunkt.
Jeg forholder meg til denne tradisjonen med svært mye ”på tross av”. Opplever at det hele er skjørt, men for meg nødvendig, eller i alle fall verdifullt. Trenger jeg Gud? Stort spørsmål med litt ulikt svar etter dagsform og i hvilken sammenheng spørsmålet stilles. Jeg trenger ikke Gud for å forklare hvordan naturen og universet er skrudd sammen, men jeg mener Gud har en naturlig plass i det samme universet. For meg har min fortolkning av kristendommen betydning for menneskesyn, moral, selvbilde og toleranse. Grundtvig snakket om menneske først, kristen så. Kjenner meg veldig igjen der. Jeg er humanist, med en kristen livstolkning.

Mvh
Sniff

 

[AN-M]

Jeg tolker deg dithen sniff at du betrakter gud på mange måter slik jeg betrakter julenissen, uten at jeg skal trekke alt for mange paralleller. Jeg tror riktignok ikke på nissen eller alle historiene rundt ham, men jula blir ikke den samme uten og han er svært levende for meg i den sesongen.

Nå er det faktisk snart jul dere!

 

[Sniff]

Tente selvfølgelig først på alle pluggene av den paralellen AN-M , men etter nærmere ettertanke er det ikke så helt i tåka likevel all den tid julenissen som symbol,tradisjon og opphav (St. Nickolas) rommer svært mye. Han har også sin pervovariant i Disney-og Colaversjonen. Joda. Den var fin den

Mvh
Sniff

 

[Ketil]

Vitenskapen forklarer universets oppførsel gjennom de lover man setter opp og dets videre utvikling kan så spåes ut fra disse. Så har det altså vist seg at universets utvikling styrt av naturlovene på vår planet har resultert i utviklingen av liv og senere intelligent liv. Man kan da stille spørsmålet; er utviklingen av liv på en måte innbakt i naturlovene? Hvis man har de startbetingelsene som universet hadde og at denne modellen så utvikler seg innenfor rammene av naturlovene, vil det da gå an å vise at det på et tidspunkt i universets utvikling vil utvikle seg liv og senere intelligent liv? Eller motsatt gitt et tilnærmet uendelig antall stjernesystemer; vil universets modell styrt av naturlovene utvikle liv i en promille av en promille av en promille (osv) i disse stjernesystemene? Med andre ord at utviklingen av liv er en ren tilfeldighet, og på ingen måte kan forutsees ut fra universets startbetingelser og måten universmodellen styres av naturlovene.

Hvis sistnevnte er riktig, at utviklingen av liv er en ren tilfeldighet, bør man kunne forvente at utviklingen av liv her på Jorden er et av de ytterst få stedene en slik utvikling har forekommet, kanskje det eneste. Da er det også rimelig å anta at det ikke finnes noen skaper, at universets tilblivelse er resultatet av en tilfeldighet.

Hvis det førstnevnte derimot er riktig; at innebygget i universets startbetingelse og hvordan universet styres av naturlovene, ligger innbakt utviklingen av liv, vil man kunne forvente utvikling av liv et stort antall steder i universet. Og man må og kunne forvente at det finnes en form for bevissthet, en skaper, som har skapt universet blant annet ut fra denne hensikt.

Svaret på om det finnes en skaper befinner seg kanskje i om vi etterhvert vil oppnå kontakt med andre intelligente raser andre steder i universet. Man vil da kunne anta at universet er skapt for å utvikle intelligent liv av en Gud eller skaper eller bevissthet eller hva man ønsker å kalle det

 

[AN-M]

.....men da ender vi opp med det evige spørsmålet. Hvem skapte skaperen?

 

[Slabbedask]

.....men da ender vi opp med det evige spørsmålet. Hvem skapte skaperen?

Antageligvis den menneskelige fantasi.

 

[Lille_Adam]

Hvis sistnevnte er riktig, at utviklingen av liv er en ren tilfeldighet, bør man kunne forvente at utviklingen av liv her på Jorden er et av de ytterst få stedene en slik utvikling har forekommet, kanskje det eneste.

Akkurat dette er vel en logisk feilslutning?

Gitt at antallet solsystemer i universet er, for alle praktiske formål, uendelig og gitt at man forlengst har bevist at planeter langt fra er en sjeldenhet i andre solsystemer, så er istedet sannsynligheten for at liv finnes på en stor mengde planeter tilnærmet uendelig stor, selv om livets tilblivelse skulle være en ren tilfeldighet.

 

[AN-M]

Ja, vi har fra barnsben av en tendens til å gi alt en bevissthet, det være seg steiner, dukker eller bilen. Poenget er om bevisstheten som evt skapte oss bare er en evolusjonær vinner som er øverst på skalaen, er han likefullt en naturlig entitet. Og om han som en naturlig entitet har påvirket verden og livene våre slik at ting er som de er, er det en tyrann av værste sort som bør bekjempes på alle mulige måter.

 

[baluba]

.....men da ender vi opp med det evige spørsmålet. Hvem skapte skaperen?

Siden universets historie ikke har noen start eller ende, så er altså universets eksistens uendelig. Hvorfor skulle det da være vanskelig å se for seg at Gud alltid har vært? Det er jo en logisk konsekvens. Eller kan du bevise at det en gang har vært en start av alt?

 

[ØivindJ]

Sjekk svt2 nå

 

[Kjendis]

HVORFOR GÅR DERE TIL VITENSKAPEN FOR Å FÅ SVAR PÅ OM DET FINS EN SKAPER ELLER IKKE??

Hvitenskapen er en gjeng med surrehuer som går rundt i sirkler. De sier at han skrev det og et år senere sier de at han ikke skrev det allikevell at det var noen andre. Noen vitenskapsmenn går etter UFO teorier. Andre skal bevise at det fins bare mennesker og at alle religiøse skrifter er døde og bare fantasi.

Vitenskapen gir ingen svar på noen ting og hver enkelt vitenskapsmann har forskjellige sysnspunkter.

Se på jødene og hvordan de har beholdt språk og dialekter i 2000 år selv om de har blitt spredd ut over hele verden i 2000 år. F eks er en pakistaner 100% assimilert etter 4 generasjoner, sier forskningen. Unntaket er jødene pluss en liten ukjent folkegruppe til

 

[Ketil]

Hvis sistnevnte er riktig, at utviklingen av liv er en ren tilfeldighet, bør man kunne forvente at utviklingen av liv her på Jorden er et av de ytterst få stedene en slik utvikling har forekommet, kanskje det eneste.

Akkurat dette er vel en logisk feilslutning?

Gitt at antallet solsystemer i universet er, for alle praktiske formål, uendelig og gitt at man forlengst har bevist at planeter langt fra er en sjeldenhet i andre solsystemer, så er istedet sannsynligheten for at liv finnes på en stor mengde planeter tilnærmet uendelig stor, selv om livets tilblivelse skulle være en ren tilfeldighet.

Det er riktig at det er bevist at planeter langt fra er en sjeldenhet i universet. Men spranget fra det til å si at det på disse planetene eksisterer liv er ganske langt og slett ikke bevist. Mange mener at betingelsene for at det skal oppstå liv er så mange at for alle disse betingelsene å være tilstede samtidig reduserer antall planeter med liv til brøkdelen av en brøkdel.

Men dette er ting man ikke har mye kunnskap om, etterhvert som man får plassert nye sterkere teleskoper utenfor jordens atmosfære vil det kunne gi bedre svar på disse spørsmålene.

 

[audionut]

HVORFOR GÅR DERE TIL VITENSKAPEN FOR Å FÅ SVAR PÅ OM DET FINS EN SKAPER ELLER IKKE??

Hvitenskapen er en gjeng med surrehuer som går rundt i sirkler. De sier at han skrev det og et år senere sier de at han ikke skrev det allikevell at det var noen andre. Noen vitenskapsmenn går etter UFO teorier. Andre skal bevise at det fins bare mennesker og at alle religiøse skrifter er døde og bare fantasi.

Vitenskapen gir ingen svar på noen ting og hver enkelt vitenskapsmann har forskjellige sysnspunkter.

Se på jødene og hvordan de har beholdt språk og dialekter i 2000 år selv om de har blitt spredd ut over hele verden i 2000 år. F eks er en pakistaner 100% assimilert etter 4 generasjoner, sier forskningen. Unntaket er jødene pluss en liten ukjent folkegruppe til

God dag mann økseskaft.

 

[topline]

Personlig syns jeg det er interessant å se hvordan det er system i strukturen gjennom hele systemet. Visse former for "konstruksjon" går igjen enten det gjelder cellene i kroppen vår, naturen eller universet. Det sier kanskje noe om at det er et system i det hele?

http://nmvsite.com/structure-of-brain-cell-and-universe-almost-identical

 

[slowmotion]

Jeg tror jeg skal starte opp min egen religion.
Det virker som det er populært.

Kan man tjene penger på det, tro?

 

[baluba]

Jeg tror jeg skal starte opp min egen religion.
Det virker som det er populært.

Kan man tjene penger på det, tro?

Hva TROR du?

 

[slowmotion]

Jeg tror jeg skal starte opp min egen religion.
Det virker som det er populært.

Kan man tjene penger på det, tro?

Hva TROR du?

Jeg TROR jeg går og henter meg en øl.

 

[lars_erik]

Vitenskapen kan ikke bevise at gud, allah, odin, tusser og troll ikke finnes. Vitenskapen kan bare bevise det som finnes.

Konklusjon:gud, allah, odin, tusser og troll finnes ikke.

;D

 

[AN-M]

Siden universets historie ikke har noen start eller ende, så er altså universets eksistens uendelig.........

Det forskes fortsatt på universets progresjon. Og tidsbegrepet er vel ikke så enkelt som det. Definerer man feks tiden som uendelig om den stanser opp? Vel, uansett står ikke svaret på noe av dette i noen religiøse skrifter.

 

[ØivindJ]

Om universetseksistens(slik vi kjenner det) er uendelig, så er det det både fremover og bakover i tid.

Altså har en UENDELIG mengde tid kommet og gått innen dagen i dag.. : ;D

 

[HC]

Vitenskapen gir ingen svar på noen ting og hver enkelt vitenskapsmann har forskjellige sysnspunkter.

Morsomt utsagn, skrevet på en PC og spredt på Internett. Jeg fant i farten ikke noe godt norsk ord for 'self-ownage' men dette er i hvertfall et godt eksempel.

 

[Gjest.]

.....men da ender vi opp med det evige spørsmålet. Hvem skapte skaperen?

Siden universets historie ikke har noen start eller ende, så er altså universets eksistens uendelig. Hvorfor skulle det da være vanskelig å se for seg at Gud alltid har vært? Det er jo en logisk konsekvens. Eller kan du bevise at det en gang har vært en start av alt?

Det er like logisk, og dessuten sannsynlig at gud aldri har vært noe sted (unntatt i hodet på de som ikke evner å tenke selv)
Det som er logisk er ikke alltid riktig.

 

[Delle]

Det som er logisk er ikke alltid riktig.

Her synes det logisk et du tar feil..

Eller har du noen eksempler?

Mvh

 

[Gjest.]

Det beste eksemplet er det som ikke finnes: en påvisning av guds eksistens.

 

[Sniff]

Det beste eksemplet er det som ikke finnes: en påvisning av guds eksistens.

Cheeses! Lykke til med disputasen i lommefilosofi

Mvh
Sniff

 

[Zomby_Woof]

Logikken hjelper deg med å trekke riktig konklusjon fra riktige premisser. Er premissene gale hjelper ikke logikken med annet enn skråsikkerhet.

 

[Gjest.]

Det beste eksemplet er det som ikke finnes: en påvisning av guds eksistens.

Cheeses! Lykke til med disputasen i lommefilosofi

Mvh
Sniff

Hva med et saklig innlegg? Jeg lar meg ikke erte likevel.
Zomby går det an å være enig med.

 

[Sniff]

Det beste eksemplet er det som ikke finnes: en påvisning av guds eksistens.

Cheeses! Lykke til med disputasen i lommefilosofi

Mvh
Sniff

Hva med et saklig innlegg? Jeg lar meg ikke erte likevel.
Zomby går det an å være enig med.

Sorry :-[
Har vel prøvd å holde meg i den kategorien så langt, men den siste vekslingen din der ble litt vel ut i tåka ettter min smak. Forstår hva du mener, men jeg oppfattet den skråsikre tonen som litt lite kledelig. Zomby er en sivilisert kar og gav en sivilisert respons, jeg kunne ikke la være å himle litt med øya :.

Mener jeg i høy grad tenker selv og blir litt trekt av slike polemiske nedgraderinger av folk som ikke deler dine oppfatninger. Når argumentasjonen din ikke står til exphil-examen en gang hoper det seg litt opp. Skal legge bånd på meg i femtiden.

Mvh
Sniff

 

[Lille_Adam]

Hvis sistnevnte er riktig, at utviklingen av liv er en ren tilfeldighet, bør man kunne forvente at utviklingen av liv her på Jorden er et av de ytterst få stedene en slik utvikling har forekommet, kanskje det eneste.

Akkurat dette er vel en logisk feilslutning?

Gitt at antallet solsystemer i universet er, for alle praktiske formål, uendelig og gitt at man forlengst har bevist at planeter langt fra er en sjeldenhet i andre solsystemer, så er istedet sannsynligheten for at liv finnes på en stor mengde planeter tilnærmet uendelig stor, selv om livets tilblivelse skulle være en ren tilfeldighet.

Det er riktig at det er bevist at planeter langt fra er en sjeldenhet i universet. Men spranget fra det til å si at det på disse planetene eksisterer liv er ganske langt og slett ikke bevist. Mange mener at betingelsene for at det skal oppstå liv er så mange at for alle disse betingelsene å være tilstede samtidig reduserer antall planeter med liv til brøkdelen av en brøkdel.

Men dette er ting man ikke har mye kunnskap om, etterhvert som man får plassert nye sterkere teleskoper utenfor jordens atmosfære vil det kunne gi bedre svar på disse spørsmålene.

Tror ikke du tok poenget mitt.

Om livets tilblivelse er en tilfeldighet som allerede har hendt på èn planet og man har et uendelig (igjen, for alle praktiske formål) stort antall planeter, så er også sannsynligheten for at det ikke kun har skjedd på et sted, men på et stort antall steder, tilnærmet uendelig stor.

At det evt. dreier seg om en brøkdel av en brøkdel har ingen betydning, for en brøkdel av en brøkdel av en brøkdel av en brøkdel av et "uendelig" antall er fremdeles potensielt et svært stort tall.

 

[Ketil]

Hvis sistnevnte er riktig, at utviklingen av liv er en ren tilfeldighet, bør man kunne forvente at utviklingen av liv her på Jorden er et av de ytterst få stedene en slik utvikling har forekommet, kanskje det eneste.

Akkurat dette er vel en logisk feilslutning?

Gitt at antallet solsystemer i universet er, for alle praktiske formål, uendelig og gitt at man forlengst har bevist at planeter langt fra er en sjeldenhet i andre solsystemer, så er istedet sannsynligheten for at liv finnes på en stor mengde planeter tilnærmet uendelig stor, selv om livets tilblivelse skulle være en ren tilfeldighet.

Det er riktig at det er bevist at planeter langt fra er en sjeldenhet i universet. Men spranget fra det til å si at det på disse planetene eksisterer liv er ganske langt og slett ikke bevist. Mange mener at betingelsene for at det skal oppstå liv er så mange at for alle disse betingelsene å være tilstede samtidig reduserer antall planeter med liv til brøkdelen av en brøkdel.

Men dette er ting man ikke har mye kunnskap om, etterhvert som man får plassert nye sterkere teleskoper utenfor jordens atmosfære vil det kunne gi bedre svar på disse spørsmålene.

Tror ikke du tok poenget mitt.

Om livets tilblivelse er en tilfeldighet som allerede har hendt på èn planet og man har et uendelig (igjen, for alle praktiske formål) stort antall planeter, så er også sannsynligheten for at det ikke kun har skjedd på et sted, men på et stort antall steder, tilnærmet uendelig stor.

Nå er det ikke et uendelig antall stjerner i universet men et svært høyt antall. Man antar at Melkeveien inneholder ca 200 milliarder stjerner. Så vet man ikke hvor mange av disse 200 milliardene som har planeter rundt seg. Mange av stjernene vil i utgangspunktet være utelukket fra å kunne ha livførende planeter rundt seg av forskjellige grunner. Mange av stjernene vil være for store slik at de vil brenne opp drivstoffet sitt for raskt slik at liv ikke vil ha tilstrekkelig tid til å utvikle seg. Planeter må ligge innenfor livgivende belte fra stjernen slik at temperaturen hverken blir for høy eller lav. Forholdene i stjernesystemet må være slik at det ikke oppstår uheldige tyngdekraftoverføringer mellom planetene som medfører en ustabil planetbane. En livgivende planet bør ha en større planet i bane lenger ute i stjernesystemet som kan fungere som skjold mot kometer. Antageligvis vil det være en fordel om den livgivende planeten har en større måne som kan gi opphav til tidevannskrefter som igjen kan gjøre at organismer i havet kan foreta en overgang til å bli landbaserte dyr. Planeten må ha tilstrekkelig med tyngdekraft til å kunne holde på atmosfæren.

Dette er bare noen av forutsetningene for at liv muligens skal kunne oppstå på en planet. Det kan godt hende det finnes tusen andre, det vet vi egentlig ikke så mye om. Hvis det finnes 200 milliarder stjerner i Melkeveien, kan alle forutsetningene samlet sett kanskje gi en sannsynlighet på lavere enn 1:200 milliarder for at liv skal kunne oppstå i et stjernesystem. Det kan godt hende at det faktum at det eksisterer liv på en planet i denne galaksen, Melkeveien, er mot oddsen totalt for at det skal kunne oppstå liv på en planet i en galakse på vår størrelse.

For antall galakser i universet totalt sett finnes det flere esimater, de er usikre da vi med våre instrumenter bare kan observere en liten del av universet. Men det ser ut til å være enighet om at det ihvertfall eksisterer 100 milliarder galakser i universet med estimater opp mot 500 miliarder. Mange av disse galaksene er da mindre enn vår i form av dverg galakser. Hvis man regner med en planet med intelligent liv per galakse, vil det med andre ord si minst 100 miliarder intelligente sivilisasjoner i universet. Men hvis sannsynligheten for at det finnes en planet med intelligent liv i en galakse er mindre enn 1, synker selvfølgelig dette antallet med sivilisasjoner.

Alt avhenger egentlig av hvor stor sannsynligheten er for at det skal kunne oppstå liv på en planet rundt en stjerne. Hvis sannsynligheten for liv på en planet i vår galakse er ganske liten, f.eks 1:1 milliard, og det finnes 100 milliarder galakser, kan man anta at det finnes ca 100 sivilisasjoner i universet. Med andre ord ganske langt ifra et uendelig antall.

Personlig mener jeg at sannsynligheten er langt større, og jeg heller kanskje mot den oppfatningen at universet kan være skapt for utviklingen av liv, men det blir nå egentlig en annen sak.

 

[Lille_Adam]

Fryktelig overkill i forhold til poenget mitt, som var langt snevrere og som du fremdeles ikke tar, men samma det.

 

[Ketil]

Fryktelig overkill i forhold til poenget mitt, som var langt snevrere og som du fremdeles ikke tar, men samma det.

Jeg tror faktisk jeg tar poenget ditt veldig bra om du gidder å lese svaret mitt en gang til

 

[Gjest.]

Jeg tror jeg skal starte opp min egen religion.
Det virker som det er populært.

Kan man tjene penger på det, tro?

Det var slik Ron Hubbard startet scientologikirken på 50-tallet.

 

[Gjest.]

Det beste eksemplet er det som ikke finnes: en påvisning av guds eksistens.

Cheeses! Lykke til med disputasen i lommefilosofi

Mvh
Sniff

Hva med et saklig innlegg? Jeg lar meg ikke erte likevel.
Zomby går det an å være enig med.

Sorry :-[
Har vel prøvd å holde meg i den kategorien så langt, men den siste vekslingen din der ble litt vel ut i tåka ettter min smak. Forstår hva du mener, men jeg oppfattet den skråsikre tonen som litt lite kledelig. Zomby er en sivilisert kar og gav en sivilisert respons, jeg kunne ikke la være å himle litt med øya :.

Mener jeg i høy grad tenker selv og blir litt trekt av slike polemiske nedgraderinger av folk som ikke deler dine oppfatninger. Når argumentasjonen din ikke står til exphil-examen en gang hoper det seg litt opp. Skal legge bånd på meg i femtiden.

Mvh
Sniff

He, he, -innlegget mitt var en liten provo, så det er ikke rart du reagerte. Neida, argumentasjonen min her er ikke helt bra og det er jeg enig i.

Å bygge en seriøs argumentasjon om dette temaet i en nettdebatt krever mer enn min tid og mine evner.