hyggelig lesning.

Håper folk tar seg tid til å lese teksten, også de som ikke er vinylidioter.
Kjenner meg så utrolig godt igjen. Plater og musikk som en sosial greie. Spennende ungdomsår på jakt etter en musikalsk identitet. De månedlige turene til Trondheim for å raide Bakklandet Bokkafè, Utopia, UFFA og ikke minst Playtime i Brattørgata. Platemesser i ny og ne, alle konsertene vi dro på som nyfikne 17-åringer, lenge før vi egentlig fikk lov til å komme inn på byens konsertsteder. De endeløse timene jeg og bestekompis Øystein tilbrakte i kjellerstua hans på Orkanger, hjemmebrygga øl, Jokke og Raga, Rega Planar 3.
18 år og reiseradiusen betydlig utvidet. Den forjettede by Oslo, med sine skattkamre, Voices of Wonder, Ringstrøms, Rockantikvariatet og Blitz
Nå 20 år etter, har jeg det fortsatt på samme måte. Den litt barnlige gleden av å oppdage noe nytt, ikke minst dele den med kompiser. Musikk er en sosial greie, hjemme som på byen. Platecovre studeres den dag idag, labler er den sterkeste form for pornografi.
Jakten på min musikalske identitet er over, den har for lengst blitt en livstil. Et asketisk liv med en harddisk og klasse D, kommer nok aldri til i bli min musikalske livsledsager. Husstanden har blitt til 3, men det vil alltid være et stort rom for interesse og hobby no. 1