Politikk, religion og samfunn Vil forbrukslån være tungen på skålen som skaper økonomisk resesjon i Norge?

[Zomby_Woof]

Det er forskjell på profitt og verdi. At man ikke genererer profitt betyr ikke at man ikke genererer verdi.

Både penger og profitt brukes synonymt med verdi. Jeg klarer ikke å se hvordan dette blir riktig.

Om jeg skulle slumpe til å finne noen kantareller i skogen, så plukker jeg dem og tar dem med hjem. De er en urealisert verdi så lenge de står der. Men så frakter jeg dem til et sted hvor verdien kan realiseres, kombinerer dem med andre verdier som smør og varme. Ikke bare er det null profitt i soppens reise, det er ikke en gang en økonomisk transaksjon direkte knyttet til dem. Til både smøret og elektrisiteten jeg bruker til å generere varmen, til komfyren, og så videre, ja. Men jeg holder fast på at det er soppen som er den største verdien i dette tilfellet.

Jeg skjønner ikke at dette er problematisk i det hele tatt. Adam Smith hadde en god tilnærming til dette for lenge siden. Dersom verdien på produktet for kunden er større enn prisen, er det betalingsvillighet for det. Profitt oppstår om verdien er større enn produksjonskostnaden. Om produsenten er privat eller offentlig er uinteressant.

Det som imidlertid er interessant er betalingsmodellen, en "flat" betaling via skatt eller en brukerbetaling, hvem som skal sitte igjen med en evt profitt og hvem som kan produsere mest effektivt. Dette er ikke nødvendigvis enkelt, (bompenger noen?)?. Pussig at det er de største markedsliberalistene som er mest mot brukerbetaling.

Problemet med å gjøre penger, profitt og verdi til synonymer er at det produseres store verdier som ikke omsettes i et marked i det hele tatt. Verdiene eksisterer uavhengig av om de omsettes, og profitt kan kun eksistere der verdier omsettes. Det er mulig det er gjennom omsetningen det blir tilgjengelig for økonomenes begrepsapparat, men da burde de kanskje legge an et litt bredere perspektiv på livet og samfunnet.

Spør en hjemmeværende 'husmor' om hun produserer verdier.

 

[erato]

Innlegget mitt var ment å forklare forskjellene. Verdier kan selvsagt skapes selv om produktet ikke prises. Husmoren skaper verdi uten profitt, men greia dreier seg kanskje om at selv om tjenesten ikke betales, så har den en alternativkost (kostnaden ved ikke å utføre den, eller leie andre til å gjøre det). Så den har en kostnad (=pris) selv i dette tilfellet.

 

[Zomby_Woof]

Nettopp.

Jeg kan altså ikke se noen grunn til å ekskludere verken det som ikke omsettes, det som gis bort som gaver eller tjenester uten forventede gjenytelser, eller via bytter, eller det som omsettes via skatt mot offentlige tjenester fra verdibegrepet.

Så ekstremt snevert vurdert, så kan vi faktisk greie oss uten verdier.

 

[Aurora]

Argumentene her begynner nå å bli tildels hysterisk "morsomme", når man konsekvent forsøker å gi inntrykk at alt som gjøres i privat regi alltid er mye bedre enn det offentlige, - fra innkjøp og matlaging til sykefravær. Kanskje man skal ta av seg partibrillene. På den annen side, - som jeg har sagt før, mye av dette henger på personlige egenskaper og ikke minst vilje hos de ansatte....

 

[Dr Dong]

Du har derimot knapt bidratt til denne diskusjonen. Altså, det vil si utenom småpirking omkring definisjoner …

kall det hva du vil. poenget var jo å få skaffet noen luftehull i den ideologisk infiserte retorikken din.

 

[Audiophile-Arve]

No er det religionskrig igjen...

 

[Cyber]

Det er forskjell på profitt og verdi. At man ikke genererer profitt betyr ikke at man ikke genererer verdi.

Både penger og profitt brukes synonymt med verdi. Jeg klarer ikke å se hvordan dette blir riktig.

Om jeg skulle slumpe til å finne noen kantareller i skogen, så plukker jeg dem og tar dem med hjem. De er en urealisert verdi så lenge de står der. Men så frakter jeg dem til et sted hvor verdien kan realiseres, kombinerer dem med andre verdier som smør og varme. Ikke bare er det null profitt i soppens reise, det er ikke en gang en økonomisk transaksjon direkte knyttet til dem. Til både smøret og elektrisiteten jeg bruker til å generere varmen, til komfyren, og så videre, ja. Men jeg holder fast på at det er soppen som er den største verdien i dette tilfellet.

Jeg skjønner ikke at dette er problematisk i det hele tatt. Adam Smith hadde en god tilnærming til dette for lenge siden. Dersom verdien på produktet for kunden er større enn prisen, er det betalingsvillighet for det. Profitt oppstår om verdien er større enn produksjonskostnaden. Om produsenten er privat eller offentlig er uinteressant.

Det som imidlertid er interessant er betalingsmodellen, en "flat" betaling via skatt eller en brukerbetaling, hvem som skal sitte igjen med en evt profitt og hvem som kan produsere mest effektivt. Dette er ikke nødvendigvis enkelt, (bompenger noen?)?. Pussig at det er de største markedsliberalistene som er mest mot brukerbetaling.

Nettopp. Eksempelvis Apple som selger iPhone til "helt sjuke priser". Vel, de fleste synes tydeligvis nytteverdien er så stor at prisen er til å svelge. Så enkelt er det egentlig.

 

[noruego]

Underlig diskusjon. Det private skaper og det offentlige forbruker/omfordeler? Tror ikke jeg har hørt den slags siden skoledebatter midt i jappetiden.

Litt sånn Ayn Randish: «I was born in a shack I had to build with my own bare hands”.

 

[noruego]

Det er forskjell på profitt og verdi. At man ikke genererer profitt betyr ikke at man ikke genererer verdi.

Både penger og profitt brukes synonymt med verdi. Jeg klarer ikke å se hvordan dette blir riktig.

Om jeg skulle slumpe til å finne noen kantareller i skogen, så plukker jeg dem og tar dem med hjem. De er en urealisert verdi så lenge de står der. Men så frakter jeg dem til et sted hvor verdien kan realiseres, kombinerer dem med andre verdier som smør og varme. Ikke bare er det null profitt i soppens reise, det er ikke en gang en økonomisk transaksjon direkte knyttet til dem. Til både smøret og elektrisiteten jeg bruker til å generere varmen, til komfyren, og så videre, ja. Men jeg holder fast på at det er soppen som er den største verdien i dette tilfellet.

Jeg skjønner ikke at dette er problematisk i det hele tatt. Adam Smith hadde en god tilnærming til dette for lenge siden. Dersom verdien på produktet for kunden er større enn prisen, er det betalingsvillighet for det. Profitt oppstår om verdien er større enn produksjonskostnaden. Om produsenten er privat eller offentlig er uinteressant.

Det som imidlertid er interessant er betalingsmodellen, en "flat" betaling via skatt eller en brukerbetaling, hvem som skal sitte igjen med en evt profitt og hvem som kan produsere mest effektivt. Dette er ikke nødvendigvis enkelt, (bompenger noen?)?. Pussig at det er de største markedsliberalistene som er mest mot brukerbetaling.

Nettopp. Eksempelvis Apple som selger iPhone til "helt sjuke priser". Vel, de fleste synes tydeligvis nytteverdien er så stor at prisen er til å svelge. Så enkelt er det egentlig.

Og selv Apple kan umulig nå Gillette til sokkebandet en gang. Dekningsbidraget på deres høvler må jo være smått eventyrlig.

 

[Anonym]

Kun slått av Rolex sine stålmodeller.

 

[noruego]

Kun slått av Rolex sine stålmodeller.

Hehe, muligens, men hva vet vel jeg; har hatt samme klokke på armen siden 1989.

 

[Cyber]

Jeg skjønner ikke at dette er problematisk i det hele tatt. Adam Smith hadde en god tilnærming til dette for lenge siden. Dersom verdien på produktet for kunden er større enn prisen, er det betalingsvillighet for det. Profitt oppstår om verdien er større enn produksjonskostnaden. Om produsenten er privat eller offentlig er uinteressant.

Det som imidlertid er interessant er betalingsmodellen, en "flat" betaling via skatt eller en brukerbetaling, hvem som skal sitte igjen med en evt profitt og hvem som kan produsere mest effektivt. Dette er ikke nødvendigvis enkelt, (bompenger noen?)?. Pussig at det er de største markedsliberalistene som er mest mot brukerbetaling.

Nettopp. Eksempelvis Apple som selger iPhone til "helt sjuke priser". Vel, de fleste synes tydeligvis nytteverdien er så stor at prisen er til å svelge. Så enkelt er det egentlig.

Og selv Apple kan umulig nå Gillette til sokkebandet en gang. Dekningsbidraget på deres høvler må jo være smått eventyrlig.

Enig! (men følg med på Komplett Apotek, de har kampanjer som gjør det nesten spiselig i ny og ne. )

 

[erato]

Det er forskjell på profitt og verdi. At man ikke genererer profitt betyr ikke at man ikke genererer verdi.

Både penger og profitt brukes synonymt med verdi. Jeg klarer ikke å se hvordan dette blir riktig.

Om jeg skulle slumpe til å finne noen kantareller i skogen, så plukker jeg dem og tar dem med hjem. De er en urealisert verdi så lenge de står der. Men så frakter jeg dem til et sted hvor verdien kan realiseres, kombinerer dem med andre verdier som smør og varme. Ikke bare er det null profitt i soppens reise, det er ikke en gang en økonomisk transaksjon direkte knyttet til dem. Til både smøret og elektrisiteten jeg bruker til å generere varmen, til komfyren, og så videre, ja. Men jeg holder fast på at det er soppen som er den største verdien i dette tilfellet.

Jeg skjønner ikke at dette er problematisk i det hele tatt. Adam Smith hadde en god tilnærming til dette for lenge siden. Dersom verdien på produktet for kunden er større enn prisen, er det betalingsvillighet for det. Profitt oppstår om verdien er større enn produksjonskostnaden. Om produsenten er privat eller offentlig er uinteressant.

Det som imidlertid er interessant er betalingsmodellen, en "flat" betaling via skatt eller en brukerbetaling, hvem som skal sitte igjen med en evt profitt og hvem som kan produsere mest effektivt. Dette er ikke nødvendigvis enkelt, (bompenger noen?)?. Pussig at det er de største markedsliberalistene som er mest mot brukerbetaling.

Nettopp. Eksempelvis Apple som selger iPhone til "helt sjuke priser". Vel, de fleste synes tydeligvis nytteverdien er så stor at prisen er til å svelge. Så enkelt er det egentlig.

Husk på at nytte er et subjektivt begrep som har med langt mer enn funksjon å gjøre. Vi trenger alle å føle oss spesielle, og det finnes plenty av data som sier at lykke ikke styres av penger som absolutt verdi, men av om vi har mer enn naboen.

 

[noruego]

Jeg skjønner ikke at dette er problematisk i det hele tatt. Adam Smith hadde en god tilnærming til dette for lenge siden. Dersom verdien på produktet for kunden er større enn prisen, er det betalingsvillighet for det. Profitt oppstår om verdien er større enn produksjonskostnaden. Om produsenten er privat eller offentlig er uinteressant.

Det som imidlertid er interessant er betalingsmodellen, en "flat" betaling via skatt eller en brukerbetaling, hvem som skal sitte igjen med en evt profitt og hvem som kan produsere mest effektivt. Dette er ikke nødvendigvis enkelt, (bompenger noen?)?. Pussig at det er de største markedsliberalistene som er mest mot brukerbetaling.

Nettopp. Eksempelvis Apple som selger iPhone til "helt sjuke priser". Vel, de fleste synes tydeligvis nytteverdien er så stor at prisen er til å svelge. Så enkelt er det egentlig.

Husk på at nytte er et subjektivt begrep som har med langt mer enn funksjon å gjøre. Vi trenger alle å føle oss spesielle, og det finnes plenty av data som sier at lykke ikke styres av penger som absolutt verdi, men av om vi har mer enn naboen.

Jeg har ofte undret meg over dette og fundert på om vi som nasjon ikke gikk inn i en post-protestantisk fase rundt Lillehammer OL hvor det ikke lenger var forbundet med «skam» å flotte seg, om man tilhørte den «anstendige middelklasse».

Altså et tidsskille kronet med «typisk norsk å være god” og den nasjonale injeksjon av selvtillit Lillehammer OL ga (og som jeg fortsatt er overbevist om er hovedgrunnen til at vi ikke er medlem av EU) etter at vi etter en økonomisk krise var på full fart oppover, hadde markert oss internasjonalt med Oslo-prosessen dess mere, og, ikke minst; for første gang var i ferd med på passere Sverige også økonomisk. Og dette i en tid hvor det var et politisk-demografisk vippepunkt i forhold til andel velgere som var født etter krigen.

Summa summarum, du har rett, gitt fravær av krig og seriøse kriser over så lang tid; relativ deprivasjon blir en enda viktigere faktor for at nordmenn syter og klager konstant over å ha blitt født i det resten av kloden regner blant verdens beste land.

 

[Dr Dong]

mennesket er et sammenliknende vesen… vår kjærlighet til oss selv er komparativ.

 

[noruego]

mennesket er et sammenliknende vesen… vår kjærlighet til oss selv er komparativ.

Man måste jo jamföra.

 

[Audiophile-Arve]

Ser nettopp på ein kommentar om boka "1931: Debt, Crisis, and the rise of Hitler" Av Robert Straumann. Står i fredag 30.08-utgåva av Dag og Tid, og omtalen er av Jon Hustad.
Vert nok for tunglese stoff for meg, sjølv om kommentaren er interessant. Hustad spekulerer vidare på eiga hand: "Mykje kan tyda på at tyskarane ikkje var modne nok for demokrati. Då vert svaret ein diktator, som diverre vart Hitler. Versaillestraktaten var grunnmuren han kunne byggja retorikken sin på. Men den økonomiske katastrofen skapte tyskarane sjølve".
I same utgåve avisa er også ein omsett artikkel av Paul Krugman (New York Times) som tek opp det økonomiske samspelet mellom USA, Europa (spesielt Tyskland) og Kina. Ikkje så interessant, men eit signal om kva som tenkjast overthere....

 

[BT]

1. Byråkratiet eser ut som en fullstappet gås.
En krympende andel av landets årsverk går til det private næringslivet. Offentlig sektor har est ut i rekordfart under Erna Solberg, og nå jobber over 50% av alle arbeidstakere i det offentlige (på statlig og kommunalt nivå). Det betyr at en mye mindre andel arbeidstakere skaper reelle verdier.

Litt rask på labben der?


Privat sektor vokser mer enn offentlig

SSB har delt jobbveksten inn i næringsliv og offentlig sektor. Tallene viser at netto jobbvekst i næringslivet var 46.000 siste året, mens offentlig forvaltning i staten og kommunene vokste med bare 12.000 jobber netto.

Ved utgangen av første halvår i år var antall jobber i privat sektor dobbelt så høyt som i offentlig sektor.

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/XgeoQo/Norge-har-mistet-250000-jobber-bare-det-siste-aret

Jeg har basert denne påstanden på tidligere tall, inklusive denne artikkelen: https://e24.no/makro-og-politikk/oe...alvparten-av-verdiskapningen-i-norge/23868317

Det er mye mulig at tallene har forskyvet seg litt, men problemet forblir det samme. Altfor mange jobber i det offentlige, og det vil kunne skape alvorlige problemer for Norge på sikt.

Ja, jo, men i artikkelen er det snakk om offentlige utgifter og ikke antall årsverk. Mye av de offentlige utgiftene går også til pensjonistene, og dem er det mange av, og det blir stadig flere, på de uføre- og alderspensjonister.

 

[Terje-A]

Jeg skjønner ikke at dette er problematisk i det hele tatt. Adam Smith hadde en god tilnærming til dette for lenge siden. Dersom verdien på produktet for kunden er større enn prisen, er det betalingsvillighet for det. Profitt oppstår om verdien er større enn produksjonskostnaden. Om produsenten er privat eller offentlig er uinteressant.

Det som imidlertid er interessant er betalingsmodellen, en "flat" betaling via skatt eller en brukerbetaling, hvem som skal sitte igjen med en evt profitt og hvem som kan produsere mest effektivt. Dette er ikke nødvendigvis enkelt, (bompenger noen?)?. Pussig at det er de største markedsliberalistene som er mest mot brukerbetaling.

Nettopp. Eksempelvis Apple som selger iPhone til "helt sjuke priser". Vel, de fleste synes tydeligvis nytteverdien er så stor at prisen er til å svelge. Så enkelt er det egentlig.

Husk på at nytte er et subjektivt begrep som har med langt mer enn funksjon å gjøre. Vi trenger alle å føle oss spesielle, og det finnes plenty av data som sier at lykke ikke styres av penger som absolutt verdi, men av om vi har mer enn naboen.

Jeg driter så fullstendig i naboen, han bruker jo rikdommen (eller skal vi si bankens penger) på bare fjas.

 

[Audiophile-Arve]

Går ikkje det meste til fjas då? Vi (iallfall kinesarane) og vår velstand er basert på stadig akselererande forbruk. Når dei fleste har fått det meste av det dei har bruk for, og dertil har fått nesten alt dei har lyst på, må vi kjøpe fjaset. Elles vil nok kapitalistiske mekanismer stoppe opp. Eller?

 

[Terje-A]

Går ikkje det meste til fjas då? Vi (iallfall kinesarane) og vår velstand er basert på stadig akselererande forbruk. Når dei fleste har fått det meste av det dei har bruk for, og dertil har fått nesten alt dei har lyst på, må vi kjøpe fjaset. Elles vil nok kapitalistiske mekanismer stoppe opp. Eller?

Du er inne på som blir en krevende forandring, vi har vært inne på det før, vi må nærmest på avvenning, vi kjøper ting og tang av kjedsomhet og overhodet ikke etter hva vi egentlig trenger. Å kjøpe klær ser ut til å blitt tvangshandlinger.

 

[Aurora]

Å vandre rundt på kjøpesentra på jakt etter noe å kjøpe, eller surfe på nettet med samme formål, ser ut til å være et stadig økende tidsfordriv for mange...

 

[BT]

Går ikkje det meste til fjas då? Vi (iallfall kinesarane) og vår velstand er basert på stadig akselererande forbruk. Når dei fleste har fått det meste av det dei har bruk for, og dertil har fått nesten alt dei har lyst på, må vi kjøpe fjaset. Elles vil nok kapitalistiske mekanismer stoppe opp. Eller?

Hvilke kapitalistiske mekanismer vil stoppe opp?

 

[jane]

Når dei fleste har fått det meste av det dei har bruk for, og dertil har fått nesten alt dei har lyst på, må vi kjøpe fjaset.

Høres ut som vi da har nådd en grense der vi har for mye velstand og ikke helt vet hvordan vi skal bli kvitt den.

 

[Aurora]

Tror du er inne på noe der... selv om det ikke gjelder alle, så er det mange nok...

 

[Audiophile-Arve]

Går ikkje det meste til fjas då? Vi (iallfall kinesarane) og vår velstand er basert på stadig akselererande forbruk. Når dei fleste har fått det meste av det dei har bruk for, og dertil har fått nesten alt dei har lyst på, må vi kjøpe fjaset. Elles vil nok kapitalistiske mekanismer stoppe opp. Eller?

Hvilke kapitalistiske mekanismer vil stoppe opp?

Vekst som konsekvens av aukande forbruk og handel.

 

[Aurora]

Hele verdensøkonomien er basert på vekst - evig vekst... Dersom veksten i et selskap stopper opp, faller overskudd, deretter aksjekurser, - og så har vi det gående... Slik verden er organisert, er vi i stor grad også avhenging av dollarkursen, noe som i seg selv er helt absurd i mitt hode, - men slik er verdenskonomien organisert, med internasjonale avtaler basert på USD.......
Selv om noen sikkert synes det høres tøvete ut, så trenges det faktisk en slags ny økonomisk verdensorden, hvor avhenigheten av evig vekst og enkeltlands valuta reduseres kraftig... men hva da med verdens aksjefond, som faktisk også representerer verdens verdier.. Det er lenge siden gullbeholdning var representativt for landenes velstand.

 

[BT]

Jeg tror vi behoolder det systemet vi har inntil det dukker opp noe mer konkret.

 

[Aurora]

Selvsagt må vi beholde det vi har, - inntil noe annet kommer på banen. men veien til helvete er staket ut..... Dette er ikke mine ord, men ordene til stadig flere sentrale økonomer som påpeker at dette ikke kan gå bra, slik verden er organisert...

 

[LarsLii]

Underlig diskusjon. Det private skaper og det offentlige forbruker/omfordeler? Tror ikke jeg har hørt den slags siden skoledebatter midt i jappetiden.

Litt sånn Ayn Randish: «I was born in a shack I had to build with my own bare hands”.

Det er ikke noe underlig ved dette. Spørsmålet er hvorvidt Norges offentlige sektor kan fortsette å ese ut, uten at det påvirker nasjonaløkonomien i negativ retning.
Problemet er at mange på denne siden tolker dette som et rent politisk spørsmål, og som et angrep på den norske samfunnsmodellen.

Jeg hevder ikke at det offentlige kun sløser og at alt bør privatiseres. Det er heller ikke slik at det offentlige genererer null verdi.

Men, når det gjelder ren pengebruk og disposisjon av skatteinntektene våre så mener jeg at vi må sette på bremsene. Som en side kommentar så ser jeg paralleller mellom Norge og Nederland: https://en.wikipedia.org/wiki/Dutch_disease.

 

[LarsLii]

Private skoler som genererer profitt er ikke betalt av dine skattepenger. De leverer en tjeneste som privatpersoner betaler for, hvorpå de betaler skatt av overskuddet.

.

Det er vel ikke akkurat slik det for det meste fungerer? Det offentlige betaler private en stykkpris pr tjenestemottager for å motta tjenester fra private barnehager, skoler, helseinstitusjoner. Stykkprisen er beregnet ut fra hvor mye det offentlige bruker på samme tjeneste. Derfor er det litt rart at en privat barnehage kan generere et stort overskudd i og med at mesteparten av utgiftene til drift av en barnehage er lønn. Det samme gjelder de andre offentlige tjenestene.

Forskjellen ligger i at det er den private skolen som betaler for den offentlige, og ikke motsatt (en grov forenkling).
Det offentlige mottar sine inntekter i form av skatt, og redistribuerer deretter disse pengene til fordel for befolkningen. En privat bedrift konkurrerer i det åpne markedet, og distribuerer pengene til sine ansatte, eiere og staten (i form av beskatning).

Som du påpeker, så er det noen paradokser her. F.eks at staten betaler en stykkpris for tjenester levert av private aktører innen helse og skole (som deretter beskattes). Skoleeksempelet ble kun brukt fordi noen andre tok det opp. Staten og det private næringslivet er i en symbiose, og det flyter enorme beløp begge veier.

Min bekymring er først og fremst at det ansettes for mange byråkrater, i stillinger uten reell verdi for samfunnet. Det blir som norsk supperåd med Wesenlund og Harald Heide Steen jr. i spissen:

 

[Audiophile-Arve]

Det er ikkje tvil om at det må lagast ein ny modell. Eg reknar med at økonomane alt er i sving. Liberalisme så vel som kommunisme held ikkje mål, med sine krav om vidare auking av produksjon og forbruk.
Reknar med at økonomane jobbar med saken...

 

[Pink_Panther]

Private skoler som genererer profitt er ikke betalt av dine skattepenger. De leverer en tjeneste som privatpersoner betaler for, hvorpå de betaler skatt av overskuddet.

.

Det er vel ikke akkurat slik det for det meste fungerer? Det offentlige betaler private en stykkpris pr tjenestemottager for å motta tjenester fra private barnehager, skoler, helseinstitusjoner. Stykkprisen er beregnet ut fra hvor mye det offentlige bruker på samme tjeneste. Derfor er det litt rart at en privat barnehage kan generere et stort overskudd i og med at mesteparten av utgiftene til drift av en barnehage er lønn. Det samme gjelder de andre offentlige tjenestene.

Forskjellen ligger i at det er den private skolen som betaler for den offentlige, og ikke motsatt (en grov forenkling).
Det offentlige mottar sine inntekter i form av skatt, og redistribuerer deretter disse pengene til fordel for befolkningen. En privat bedrift konkurrerer i det åpne markedet, og distribuerer pengene til sine ansatte, eiere og staten (i form av beskatning).

Både offentlige og private aktører har ansatte som mottar lønn og betaler skatt. Forskjellen ligger i profittdelen.
Vi får håpe at Liberstad blir en realitet slik at teorien om det privatedrevne samfunn blir testet i fullskala. Foreløpig virker prosjektet litt dødt.

 

[Terje-A]

Det er ikkje tvil om at det må lagast ein ny modell. Eg reknar med at økonomane alt er i sving. Liberalisme så vel som kommunisme held ikkje mål, med sine krav om vidare auking av produksjon og forbruk.
Reknar med at økonomane jobbar med saken...

Har inntrykk av at de fleste økonomer (også de som har blitt grønne) lever i den tro at det er noe som heter bærekraftig grønn vekst. Det finnes absolutt miljøer med svært høyt kunnskapsnivå som mener at det ikke er mulig. Men så langt så er det mantraet "Grønn vekst" som gjelder. Hvordan vi skal beholde veksten og samtidig redusere forbruket vårt av varer med kanskje 50% kan man jo lure på. Skal all vekst komme i det vi kaller tjenester?

 

[Aurora]

Nå er jeg ikke økonom, og kan lite om økonomisk modellteori, men 50% reduksjon i kjøp og handel av alleslags dingseri vil uvergelig gå ut over aksjekursene, mens jeg har litt problemer med å se at en sterk økning av tjenester gir tilsvarende styrking av aksjemarkedet....

 

[BT]

Det er mange typer produksjon og forbruk. Det som er viktig er at de typer som er ødeleggende for miljøet bygges ned og erstattes med det som er nøytralt eller bra for miljøet. Det er f.eks spennende med de nye dieselbilene hvor utslippene er renere enn lufta de henter inn.

 

[Anonym]

Det er mange typer produksjon og forbruk. Det som er viktig er at de typer som er ødeleggende for miljøet bygges ned og erstattes med det som er nøytralt eller bra for miljøet. Det er f.eks spennende med de nye dieselbilene hvor utslippene er renere enn lufta de henter inn.

Hvis alle kjøper dieselbil så kan man jo fjerne klimatråden...

 

[BT]

Du må gjerne harselere med de forbedringene for miljøet som faktisk kommer, det er naturligvis helt opp til deg.

 

[Anonym]

Du må gjerne harselere med de forbedringene for miljøet som faktisk kommer, det er naturligvis helt opp til deg.

Skal man se på CO2 og NOx så kan man jo alltids lese hva TØI mener. Bortsett fra partikler så sliter personbiler med å oppfylle kravene når de kjøres i en realistisk testsyklus. Tunge kjøretøy med Euro 6 derimot fungerer bra.

 

[BT]

Ja, jeg fikk med meg at TØI hadde noen antagelser rundt dette. Det rokker ikke ved poenget om at produksjon og forbruk må legges om til å bli mer miljøvennlig.