Politikk, religion og samfunn Vil forbrukslån være tungen på skålen som skaper økonomisk resesjon i Norge?

[LarsLii]

Har fulgt med på debatten om Norges økonomiske helse de siste årene, og ser en del potensielle "bomber" i økonomien. Tror selv at den store gjelden med forbrukslån og kredittkort kan være en utløsende faktor. Oppsummert ser jeg 3 problemer med dagens økonomi, som kan falle som dominobrikker på sikt.

1. Byråkratiet eser ut som en fullstappet gås.
En krympende andel av landets årsverk går til det private næringslivet. Offentlig sektor har est ut i rekordfart under Erna Solberg, og nå jobber over 50% av alle arbeidstakere i det offentlige (på statlig og kommunalt nivå). Det betyr at en mye mindre andel arbeidstakere skaper reelle verdier.

Det er jo hinsides mye. Sammenlign tallet med USA, hvor kun skarve 20% jobber i det offentlige (om ikke noe mindre). Erna Solberg virker ikke til å ha noen som helst kontroll over situasjonen.

2. Vanvittig forbruksgjeld.
Ved årsskiftet (2019) hadde vi kortsiktig gjeld for 106 milliarder kroner iflg. Frifagbevegelse.no. Til sammenligning lå tallet på 44 milliarder i 2009, som betyr at totalgjelden har økt med ca. 140% på 10 år.

Forbrukslån har samtidig en effektiv rente et sted mellom 12 til 15 prosent, der noen av de minste lånene med kjapp tilbakebetaling kan koste opptil 1.000 prosent.

Det jeg frykter er at veldig mange forbrukere (særlig unge) vil få problemer med å gjøre opp for seg hvis den norske økonomien faller inn i resesjon. Her vil bankene kunne lide massive tap, samtidig som folk ikke lenger har mulighet til å betjene boliggjeld og andre omkostninger. Skulle kruttet gå ut av boligmarkedet vil også mange få en telefon fra banken, etter å ha refinansiert med sikkerhet i egen bolig.

3. Boligprisene.
Vi nordmenn har masse penger å kose oss med, takket være lave renter og oljepenger. Boligprisene har eksplodert, med rekordnivåer i de største byene. Hva skjer hvis en resesjon treffer oss, i kombinasjon med stigende styringsrente? Enorme formuer er bygget opp i eiendomsmarkedet, takket være skattesubsidiering. Vi er nødt til å dreie beskatningen mer over til arbeidende kapital på sikt, fremfor å favorisere bolig.

Mulig jeg er altfor skeptisk, men dette lover ikke bra totalt sett.

 

[weld77]

Forbrukslån utgjør en relativt liten del av den norske private gjelden som vel er et sted over 3600 milliarder kroner om jeg husker rett. Av forbruksgjelden er også ~40 milliarder på kredittkort, hvorav halvparten blir tilbakebetalt før rentene begynner å løpe (også kjent som den eneste vettuge måten å bruke slike kort på). De fleste har også relativt lite forbrukslån mens noen ganske få har svært mye. Det er først og fremst deres eget problem.

Det er ikke først og fremst de tradisjonelle bankene som er långivere her - men rene forbrukslånsbanker. Om de skulle gå over ende så tviler jeg på at det blir møtt med veldig mye mer enn et skuldertrekk av andre enn aksjonærene i de - de er på ingen måte systemkritiske og har ingen funksjon i det "vanlige" kredittmarkedet - dvs utlån til bolig og til bedrifter. Empirien tilsier for øvrig at bankene i Norge ikke lider massive tap ved boligkrakk - på 90-tallet tapte bankene knapt en krone på boliglån. Norsk kredittpraksis er også relativt konservativ så boliger er stort sett ikke belånt til godt over pipa og vel så det. Videre er rentenivået såpass lavt at det skal ganske mye til at noen ikke klarer å betjene lånet sitt - de skal uansett bo et sted og det er fort ikke noe billigere å leie en bolig. De langt fleste har også ganske mye slack i privatøkonomien i form av relativt mye forbruk som kan kuttes om det skulle brenne på dass.

"Resesjon" og "økt styringsrente" er for øvrig to ting som sjelden inntreffer samtidig.

 

[Espen R]

Et samboende par jeg kjenner har 1,2 mill i forbrukslån, en halv mill i kredittkort gjeld, 4 mill i huslån, ca 1 mill i billån...og litt over gjennomsnittlig inntekt, men ikke mye.
Tror dem er kommet til et kritisk punkt hvor renter og avdrag betales med nye lån.
Huff....

Ellers har jeg merket meg at unge nå lettere tar opp kortsiktig gjeld med høy rente for å få studenthverdagen til å gå opp, enn hva som var tilfellet noen få år tilbake.

 

[Handsoer]

Har fulgt med på debatten om Norges økonomiske helse de siste årene, og ser en del potensielle "bomber" i økonomien. Tror selv at den store gjelden med forbrukslån og kredittkort kan være en utløsende faktor. Oppsummert ser jeg 3 problemer med dagens økonomi, som kan falle som dominobrikker på sikt.

1. Byråkratiet eser ut som en fullstappet gås.
En krympende andel av landets årsverk går til det private næringslivet. Offentlig sektor har est ut i rekordfart under Erna Solberg, og nå jobber over 50% av alle arbeidstakere i det offentlige (på statlig og kommunalt nivå). Det betyr at en mye mindre andel arbeidstakere skaper reelle verdier.
.

Vel, det du mæ ta med i betraktningen din er at de pengene som går til rehabilitering etter hvert vil omskapes til verdiskaping.
...Dessuten så betaler man skatt av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Og - poenget med å se undersøke om de som har vanskeligheter med å finne posisjoner i markedet kan yte positivt til regnskapet allikevel høres egentlig ut som en god ide.
sjøl om det virker som kommunisme

 

[Handsoer]

Å ta vare på de 'andre' i samfunnet har sine fordeler -

færre masseskytinger peker seg ut som en av de opplagt

 

[Balle Clorin]

De er klare fir luksus fellen ja. Hvordan myndighetene kan la folk som ikke har vett eller midler ta opp disse ukontrollert lånene er en gåte . Eller er de bare korrupte? Denne skure og la gå regjeringen kan gå i dass
Og jeg som grøsser over å ha en gjeld på 1.5x familiens årslønn ... Er vel overnervøs jeg da

 

[Voff]

Det er den nedre mellomklasse (og lavere) som har fått det værre på bekostning av den øvre. Bør være forberedt på betydelig større forskjell blant folk, drevet fram av AP og Høyre (+FRP) primært.....

 

[Espen R]

Det er den nedre mellomklasse (og lavere) som har fått det værre på bekostning av den øvre. Bør være forberedt på betydelig større forskjell blant folk, drevet fram av AP og Høyre (+FRP) primært.....

Det spiller liten rolle hvem som styrer landet, vi er en nasjon i et internasjonalt samfunn og tilpasser oss våre omgivelser.

Et eksempel på det er den debatten som gikk for en måneds tid siden hvor styre-representanter i store norske selskaper krever betydelig mer i vederlag. Dette selv om veksten i vederlagene de siste 15 år har vært klart høyere enn den generelle lønnsveksten. Dem begrunner kravet med større arbeidspress...og at honorarene i norge ikke samsvarer med land vi liker å sammenligne oss med.
Og de fleste av disse folkene som sitter i styreposisjoner har meget godt innkomme fra før.

Nok en gang; dem som har mest fra før, skal ha enda mer.

 

[Zomby_Woof]

(..) nå jobber over 50% av alle arbeidstakere i det offentlige (på statlig og kommunalt nivå). Det betyr at en mye mindre andel arbeidstakere skaper reelle verdier.

Jeg skal ikke begi meg inn på noen diskusjoner om økonomien. Men jeg undres virkelig over denne betraktningen (min utheving), og ikke minst at jeg ser den så ofte.

Er det sånn at det ikke er en reell verdi når skolene produserer kompetanse? Eller er det en "reell verdi" bare hvis de er privat drevne?

Er ikke helsevesenets produksjon av, ja, helse, en "reell verdi"? Blir den det hvis den er privat? Er silikonpupper fra en privat klinikk en "reell verdi", men en hofteprotese fra det offentlige ikke?

Produserer de private vekterfirmaene på kjøpesentrene "reell verdi", men politiet ikke? Prøv gjerne å drive forretning med overskudd et sted hvor, ehhh, kundene fritt kan velge om de vil betale for varene de tar med seg...

Med mindre noen kommer med en krystallklar forklaring på hvordan det forholder seg annerledes, så vil jeg med kraft fortsette å hevde at det offentlige i høyeste grad produserer "reelle verdier", selv om borgernes betaling for dette foregår gjennom andre kanaler enn når de handler individuelt med private aktører.

Det er helt fair å mene at staten har tatt på seg for mange oppgaver, eller at de produserer for lite i forhold til kostnadene, eller hva det måtte være. Men det er da en ganske annen diskusjon.

 

[Handsoer]

Nå lever vi vel i et av de økonomisk jamneste samfunnene i verden.

Ja - vi kan alle bidra til at det blir bedre.

men - hei! vi har det fint i Norge

 

[Voff]

Så lenge det varer. Vi er på full fart vekk.....

 

[Anonym]

Så lenge det varer. Vi er på full fart vekk.....

Pensjonssiden er strengt tatt styggere enn inntektssiden. Mens en DNB ansatt får 15% av inntekten over 7.1G i pensjon fra arbeidsgiver og 22% for Equinor så har ikke kassadama på Kiwi en lønn som er i nærheten av 7.1G

 

[weld77]

Et samboende par jeg kjenner har 1,2 mill i forbrukslån, en halv mill i kredittkort gjeld, 4 mill i huslån, ca 1 mill i billån...og litt over gjennomsnittlig inntekt, men ikke mye.
Tror dem er kommet til et kritisk punkt hvor renter og avdrag betales med nye lån.
Huff....

Ellers har jeg merket meg at unge nå lettere tar opp kortsiktig gjeld med høy rente for å få studenthverdagen til å gå opp, enn hva som var tilfellet noen få år tilbake.

Det tilsier et sted rundt 25000 i måneden i kun renteutgifter etter skatt (rundt 32000 før). Sleng på en del avdrag på toppen og så skjønner man fort at de skal ha ganske høy inntekt for å ha noen reell sjanse til å betjene dette. Har de vært korka nok til å ha så mye gjeld i utgangspunktet er sannsynligheten for at de klarer å betjene alt et sted i nærheten av 0 vil jeg tro siden de åpenbart bruker mye mer enn de tjener. Med det nye gjeldsregisteret vil de neppe få mer lån uansett. Så om tallene dine er korrekte så er det nok game over relativt raskt.

 

[erato]

Selg bilen, reis kollektivt og betal ned kortsiktig gjeld er trinn 1.

 

[Cyber]

Selg bilen, reis kollektivt og betal ned kortsiktig gjeld er trinn 1.

Rich people stay rich by living like they were broke.
Broke people stay broke by living like they were rich.

 

[erato]

Selg bilen, reis kollektivt og betal ned kortsiktig gjeld er trinn 1.

Rich people stay rich by living like they were broke.
Broke people stay broke by living like they were rich.

Godt poeng. Og siden bilen var belånt også, trolig med en vesentlig lavere rente enn forbrukslånene, ville salg av bilen ikke lindre smerten mye (men avdragene kunne vel nedbetalt kredittkortgjelden i løpet av ikke alt for mange år).

 

[Anonym]

En fullfinansiert bil ender fort vekk opp med å være mindre verdt enn restgjelden så man må ha penger for å kunne selge bilen.

 

[BT]

1. Byråkratiet eser ut som en fullstappet gås.
En krympende andel av landets årsverk går til det private næringslivet. Offentlig sektor har est ut i rekordfart under Erna Solberg, og nå jobber over 50% av alle arbeidstakere i det offentlige (på statlig og kommunalt nivå). Det betyr at en mye mindre andel arbeidstakere skaper reelle verdier.

Litt rask på labben der?


Privat sektor vokser mer enn offentlig

SSB har delt jobbveksten inn i næringsliv og offentlig sektor. Tallene viser at netto jobbvekst i næringslivet var 46.000 siste året, mens offentlig forvaltning i staten og kommunene vokste med bare 12.000 jobber netto.

Ved utgangen av første halvår i år var antall jobber i privat sektor dobbelt så høyt som i offentlig sektor.

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/XgeoQo/Norge-har-mistet-250000-jobber-bare-det-siste-aret

 

[Cyber]

Selg bilen, reis kollektivt og betal ned kortsiktig gjeld er trinn 1.

Rich people stay rich by living like they were broke.
Broke people stay broke by living like they were rich.

Godt poeng. Og siden bilen var belånt også, trolig med en vesentlig lavere rente enn forbrukslånene, ville salg av bilen ikke lindre smerten mye (men avdragene kunne vel nedbetalt kredittkortgjelden i løpet av ikke alt for mange år).

Man kjenner seg veldig igjen i sitatet.

Kjører selv bil som kostet 65 tusen brukt. Naboen som tjener 60% av meg og fra før av har 3 ganger så mye boliggjeld kjøpte nylig bil til 10 ganger det. YOLO osv... Ikke at jeg er så lur, men man har da lært et eller annet gjennom matematikkstudiene.

Prøv å sette av nettolønn og spar opp 600 000 - da får du en realitetsorientering.

 

[Anonym]

Selg bilen, reis kollektivt og betal ned kortsiktig gjeld er trinn 1.

Rich people stay rich by living like they were broke.
Broke people stay broke by living like they were rich.

Godt poeng. Og siden bilen var belånt også, trolig med en vesentlig lavere rente enn forbrukslånene, ville salg av bilen ikke lindre smerten mye (men avdragene kunne vel nedbetalt kredittkortgjelden i løpet av ikke alt for mange år).

Man kjenner seg veldig igjen i sitatet.

Kjører selv bil som kostet 65 tusen brukt. Naboen som tjener 60% av meg og fra før av har 3 ganger så mye boliggjeld kjøpte nylig bil til 10 ganger det. YOLO osv... Ikke at jeg er så lur, men man har da lært et eller annet gjennom matematikkstudiene.

Prøv å sette av nettolønn og spar opp 600 000 - da får du en realitetsorientering.

De har det sikkert helt fantastisk på Facebook og Instagram.

 

[BT]

Selg bilen, reis kollektivt og betal ned kortsiktig gjeld er trinn 1.

Rich people stay rich by living like they were broke.
Broke people stay broke by living like they were rich.

Ikke hvis du har sosialistisk styre. Da vil staten komme inn å omfordele, så de som bruker opp mer enn de har fortsatt vil ha like mye som de som sparer.

 

[Fenalaar]

Kjører selv bil som kostet 65 tusen brukt. Naboen som tjener 60% av meg og fra før av har 3 ganger så mye boliggjeld kjøpte nylig bil til 10 ganger det. YOLO osv... Ikke at jeg er så lur, men man har da lært et eller annet gjennom matematikkstudiene.

Av og til er det dyrt å være fattig - kjøper man for billig bil, så renner det gjerne på mye kostnader på vedlikehold for å holde fanteriet i drift - Når bilen kostet 15000, og du må reparere for 7000 - har en da råd å skrote bilen og kjøpe en ny til 15000, eller skal en svelge kostnaden på 7000, og håpe det ikke kommer en ny smell til 5000 neste måned? Når en så har brukt de 7000, og det kommer en ny smell på 5000 - har en da råd til å si "nå er det nok?"

En eller annen plass ligger det optimale i forhold til relativt lave vedlikeholdskostnader og innkjøpskostnad/avskriving. Antakeligvis ligger din bil med innkjøpskostnad på 65000 nærmere miniumssum for vedlikehold+avskriving pr måned enn en bil til 15000...

Jeg prøver å bruke opp mine biler, og så sier jeg stopp når jeg begynner å nærme meg vedlikeholdsjevndøgn, som jeg kaller det - da ligger det å lurer forholdsvis dyre reparasjoner i vannskorpa. Jeg kjøper brukt og har de som regel i 9-10 år.

Johan-Kr

 

[Slubbert]

(..) nå jobber over 50% av alle arbeidstakere i det offentlige (på statlig og kommunalt nivå). Det betyr at en mye mindre andel arbeidstakere skaper reelle verdier.

Jeg skal ikke begi meg inn på noen diskusjoner om økonomien. Men jeg undres virkelig over denne betraktningen (min utheving), og ikke minst at jeg ser den så ofte.

Er det sånn at det ikke er en reell verdi når skolene produserer kompetanse? Eller er det en "reell verdi" bare hvis de er privat drevne?

Er ikke helsevesenets produksjon av, ja, helse, en "reell verdi"? Blir den det hvis den er privat? Er silikonpupper fra en privat klinikk en "reell verdi", men en hofteprotese fra det offentlige ikke?

Produserer de private vekterfirmaene på kjøpesentrene "reell verdi", men politiet ikke? Prøv gjerne å drive forretning med overskudd et sted hvor, ehhh, kundene fritt kan velge om de vil betale for varene de tar med seg...

Med mindre noen kommer med en krystallklar forklaring på hvordan det forholder seg annerledes, så vil jeg med kraft fortsette å hevde at det offentlige i høyeste grad produserer "reelle verdier", selv om borgernes betaling for dette foregår gjennom andre kanaler enn når de handler individuelt med private aktører.

Det er helt fair å mene at staten har tatt på seg for mange oppgaver, eller at de produserer for lite i forhold til kostnadene, eller hva det måtte være. Men det er da en ganske annen diskusjon.

Det som har noe å si, er jo at nasjonalregnskapet går opp, at inntektssiden og utgiftssiden på statsbudsjettet er i balanse. En frisør eller vekter bidrar ikke til det, ut over skatten han/hun betaler, selv om frisører og vektere strengt tatt tilhører privat næringsliv. Det er eksport som teller.

I Norges tilfelle går statsbudsjettet med overskudd, men om man tar vekk oljeeksporten fra regnestykket så går AS Norge med mellom 250 og 300 milliarder kroner i underskudd, hvert eneste år. Så det store spørsmålet er hva man skal gjøre når oljeinntektene forsvinner.

 

[Cyber]

Kjører selv bil som kostet 65 tusen brukt. Naboen som tjener 60% av meg og fra før av har 3 ganger så mye boliggjeld kjøpte nylig bil til 10 ganger det. YOLO osv... Ikke at jeg er så lur, men man har da lært et eller annet gjennom matematikkstudiene.

Av og til er det dyrt å være fattig - kjøper man for billig bil, så renner det gjerne på mye kostnader på vedlikehold for å holde fanteriet i drift - Når bilen kostet 15000, og du må reparere for 7000 - har en da råd å skrote bilen og kjøpe en ny til 15000, eller skal en svelge kostnaden på 7000, og håpe det ikke kommer en ny smell til 5000 neste måned? Når en så har brukt de 7000, og det kommer en ny smell på 5000 - har en da råd til å si "nå er det nok?"

En eller annen plass ligger det optimale i forhold til relativt lave vedlikeholdskostnader og innkjøpskostnad/avskriving. Antakeligvis ligger din bil med innkjøpskostnad på 65000 nærmere miniumssum for vedlikehold+avskriving pr måned enn en bil til 15000...

Jeg prøver å bruke opp mine biler, og så sier jeg stopp når jeg begynner å nærme meg vedlikeholdsjevndøgn, som jeg kaller det - da ligger det å lurer forholdsvis dyre reparasjoner i vannskorpa. Jeg kjøper brukt og har de som regel i 9-10 år.

Johan-Kr

Enig med deg der, man må vite hva man holder på med skal man kjøpe rimelig bil, men man trenger ikke svi 600 tusen for å kunne stole på at kverna starter på kommando. Og når bilen er verd mindre enn 30 tusen så kan man vurdere delkasko og 2500 i forsikring - i stedet for å betale 10K på en ny, dyr bil. Hvis naboungen i tillegg klasser med sandete hender på panseret så kan man også slippe at hjertet mister rytmen noen sekunder.

Lar den hvile der så det ikke blir avsporing. Poenget var mer at man kan klare seg ganske rimelig hvis man bare er litt våken.

Det er mye flotte biler eksempelvis mellom 150 og 200 tusen, fra 2016-17 med relativt lite kilometer.

 

[Zomby_Woof]

(..) nå jobber over 50% av alle arbeidstakere i det offentlige (på statlig og kommunalt nivå). Det betyr at en mye mindre andel arbeidstakere skaper reelle verdier.

Jeg skal ikke begi meg inn på noen diskusjoner om økonomien. Men jeg undres virkelig over denne betraktningen (min utheving), og ikke minst at jeg ser den så ofte.

Er det sånn at det ikke er en reell verdi når skolene produserer kompetanse? Eller er det en "reell verdi" bare hvis de er privat drevne?

Er ikke helsevesenets produksjon av, ja, helse, en "reell verdi"? Blir den det hvis den er privat? Er silikonpupper fra en privat klinikk en "reell verdi", men en hofteprotese fra det offentlige ikke?

Produserer de private vekterfirmaene på kjøpesentrene "reell verdi", men politiet ikke? Prøv gjerne å drive forretning med overskudd et sted hvor, ehhh, kundene fritt kan velge om de vil betale for varene de tar med seg...

Med mindre noen kommer med en krystallklar forklaring på hvordan det forholder seg annerledes, så vil jeg med kraft fortsette å hevde at det offentlige i høyeste grad produserer "reelle verdier", selv om borgernes betaling for dette foregår gjennom andre kanaler enn når de handler individuelt med private aktører.

Det er helt fair å mene at staten har tatt på seg for mange oppgaver, eller at de produserer for lite i forhold til kostnadene, eller hva det måtte være. Men det er da en ganske annen diskusjon.

Det som har noe å si, er jo at nasjonalregnskapet går opp, at inntektssiden og utgiftssiden på statsbudsjettet er i balanse. En frisør eller vekter bidrar ikke til det, ut over skatten han/hun betaler, selv om frisører og vektere strengt tatt tilhører privat næringsliv. Det er eksport som teller.

I Norges tilfelle går statsbudsjettet med overskudd, men om man tar vekk oljeeksporten fra regnestykket så går AS Norge med mellom 250 og 300 milliarder kroner i underskudd, hvert eneste år. Så det store spørsmålet er hva man skal gjøre når oljeinntektene forsvinner.

Det er jo riktig. Men jeg skjønner ikke helt at det er et svar på mitt innlegg?

Handelsbalansen med utlandet er viktig. Men den blir jo ikke annerledes om jeg kjøper en platespiller fra Tyskland, enn om staten leier soningsplasser i Nederland.

Handelsbalansen med fremtiden er viktig. Men den blir jo ikke annerledes om jeg tar opp lån for å drikke mer øl enn om staten tar av oljefondet for å asfaltere utmark.

 

[BT]

Øl er forbruk, asfalt er investering.

 

[Slubbert]

Ja, infrastruktur er investeringer, og det regnes jo også på projisert samfunnsgevinst (som veies mot kostnad i dag) ved å bygge ut infrastruktur. Altså samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Jernbane i Nord-Norge vil feks. gi en negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet, beregnet til mellom 46 og 109 milliarder i minus.

Det er også et problem med pengebruken i offentlig sektor. I stedet for å fokusere på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, bygger man infrastruktur for å tekkes velgere. Nasjonal Transportplan som den foreligger i dag har en netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet på minus 179 milliarder kroner.

Slik kan man bare drive på, på grunn av oljen.

 

[weld77]

Rich people stay rich by living like they were broke.
Broke people stay broke by living like they were rich.

Mer komplisert er det stort sett ikke. Så lenge man over lang tid bruker en del mindre enn man tjener og putter det overskytende i noe som har grei forventet avkastning (i praksis aksjefond for privatpersoner) og tar tiden til hjelp er det svært sannsynlig at man etter hvert bygger seg opp en finansiell formue av moderat størrelse. Den blir neppe veldig stor, men bør kunne bli mer enn stor nok til å etter hvert jobbe litt mindre, slutte i jobben noen år før man ellers "måtte" og være et hyggelig bidrag til alderdommen. Noen garanti har man forsåvidt ikke, men man er i det minste 100% sikker på at pengene er borte om de brukes på generell fest og spas. Forutsatt at man har nok inn til at det er noe til overs når ymse nødvendigheter er betalt. Differansen mellom inntekt og forbruk er mye viktigere enn hvor stor inntekten er. Hjelper lite å tjene godt om alt brukes opp underveis.

Det er muligens noe kontroversielt, men de langt fleste i Norge har faktisk muligheten til dette, men det er sentralt å starte tidlig. Å begynne med det i slutten av 40-årene eller i 50-årene er fort for sent.

Motsatt er forbruksgjeld noe nær privatøkonomisk selvmord. Å "investere" i noe som har 0 restverdi og betale 20-25% rente for det er.... ikke spesielt lurt. Får i det minste håpe det var morro der og da. I løpet av skremmende kort tid har en bekymringsverdig stor del av Norges befolkning blitt privatøkonomiske analfabeter om man skal ta utgangspunkt i tallene rundt kortisiktig, dyr gjeld som har kommet frem i det siste.

 

[Anonym]

Greit å ha i bakhodet at hvis man først har kommer skeivt ut så er endring veldig vanskelig og mange av problemene er gjerne komplekse med sykdom, psyke, samlivsbrudd, rus osv. Vil ikke si at dårlig økonomi har en så enkel årsak som høyere forbruk enn inntekt, kan gjerne ligge noe bak forbruket eller inntekten.

 

[weld77]

Joda, det skjønner jeg også. Men jeg vedder ganske mye på at generell toskeskap er en svært stor del av forklaringen. Vil ha noe man egentlig ikke har råd til NÅ!, Bytte ut fullt fungerende ting med noe som er mer in osv. En gjennomsnittelig nordmann kjøper angivelig ca 12 kilo klær i året. Jeg fatter ikke hvordan man får til det. Det er i størrelsesorden en full koffert. Pr år. Det er dyrt å til enhver tid være i takt med rådende stil innen den bransjen.

 

[Bjørn.H]

Ja, infrastruktur er investeringer, og det regnes jo også på projisert samfunnsgevinst (som veies mot kostnad i dag) ved å bygge ut infrastruktur. Altså samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Jernbane i Nord-Norge vil feks. gi en negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet, beregnet til mellom 46 og 109 milliarder i minus.

Det er også et problem med pengebruken i offentlig sektor. I stedet for å fokusere på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, bygger man infrastruktur for å tekkes velgere. Nasjonal Transportplan som den foreligger i dag har en netto samfunnsøkonomisk lønnsomhet på minus 179 milliarder kroner.

Slik kan man bare drive på, på grunn av oljen.

Men oljen pumpes jo ikke opp i Oslo?

 

[Aurora]

Ikke, strøm, mineraler, fisk heller, - bare for å ha nevnt noe.... Er ny E18 lønnsom? Fergefri E39? Persontrafikken med tog i Sørnorge subsidieres med ca 5 mrd i året... lønnsomt??

 

[Slubbert]

Olje er den eneste råvaren land har blitt rike på. Andre utviklede land skaper inntektene sine av andre ting enn råvarer. At Norge skal bli et U-land (råvareprodusent) etter oljen er vel ikke det som står øverst på ønskelista. Litt mer ambisjoner bør man ha.

 

[Bjørn.H]

Det investeres i mange teknologi-bedrifter i Trøndelag.

 

[Audiophile-Arve]

Verdiskaping er eit vanskeleg omgrep. Ein verdi, eller ein ressurs, kan definerast som noko det er avgrensa tilgong på. Og det har varierande interesse. I hovudstaden og i kystbyar, er utsikt, gjerne mot sjø, ein verdi som kan drive pris på bustadar opp. Slik er det ikkje der eg bur, der dei fleste har flott utsikt. Ingen såg skog som ressurs den tida vi dreiv svedjebruk her i landet, men no er det viktig. Vatn er ingen ressurs når ein har fleirtals tusen millimeter nedbør årleg.
Kanskje vil vi sjå rein luft, oksygen og litt avstand til grannane som ressursar ganske snart? Det skal bli interessant å sjå korleis verdiskaping kjem til å verte om nokre (få?) år.

 

[Audiophile-Arve]

Olje er den eneste råvaren land har blitt rike på.

Heile land vert sjeldan rike, då måtte det rettferdig fordeling til. Væreigarane, skogeigarane, fabrikkeigarane hadde høg levestandard, og var såleis rike.
Vi har døme på land med store oljeinntekter der store deler av folket slett ikkje er rike...

 

[Slubbert]

Olje er den eneste råvaren land har blitt rike på.

Heile land vert sjeldan rike, då måtte det rettferdig fordeling til. Væreigarane, skogeigarane, fabrikkeigarane hadde høg levestandard, og var såleis rike.
Vi har døme på land med store oljeinntekter der store deler av folket slett ikkje er rike...

GDP per capita har sterk korrelasjon med forventet levealder, barnedødlighet, sykdom, arbeidsledighet, global happiness index, global democracy index, global freedom index og en rekke andre indikatorer som kan sies å være gunstige for et samfunn. Vi trenger ikke bli så ideologiske at vi ser bort fra åpenbare data selv om det snart er valg.

En del land har lav GDP per capita selv om de har en stor oljesektor. Og de er stort sett vanstyrte av én eller annen form for revolusjonær regjering. Men de fleste oljestater tilhører den velstående delen av verden, og det skiller oljestater fra andre land hvor inntektene er basert på naturressurser. Andre utviklede land er ikke råvareprodusenter, men får inntektene sine fra foredling, i form av manufaktur, industri eller teknologi. Norge bør ha større vyer for tiden etter oljen enn å bli et fattig bonde- og fiskersamfunn.

 

[Anonym]

Olje er den eneste råvaren land har blitt rike på.

Heile land vert sjeldan rike, då måtte det rettferdig fordeling til. Væreigarane, skogeigarane, fabrikkeigarane hadde høg levestandard, og var såleis rike.
Vi har døme på land med store oljeinntekter der store deler av folket slett ikkje er rike...

Petroleumskatt på 78% bidrar til å spre rikdommen på befolkningen.

 

[rr30629]

Igjen så må man kunne nevne Jens Evensen, Carl August Fleischer og Terje Løddesøl. Uten dem så hadde ikke Norge vært som det er.

 

[LarsLii]

Et samboende par jeg kjenner har 1,2 mill i forbrukslån, en halv mill i kredittkort gjeld, 4 mill i huslån, ca 1 mill i billån...og litt over gjennomsnittlig inntekt, men ikke mye.
Tror dem er kommet til et kritisk punkt hvor renter og avdrag betales med nye lån.
Huff....

Ellers har jeg merket meg at unge nå lettere tar opp kortsiktig gjeld med høy rente for å få studenthverdagen til å gå opp, enn hva som var tilfellet noen få år tilbake.

Det er jo helt vanvittig mye. Det blir ofte slik at man når et bristepunkt hvor hjulene ikke lenger går rundt. Håper de finner ut av det og løser problemene sine.