Vårt moralske forfall

[BT]

Hvem hadde trodd det skulle være en sterkt sminket blondine som har blitt den kraftigste røsten mot vårt moralske forfall? Jeg kan ikke nekte for at jeg synes hun har noe for seg, og det politisk ukorrekte i det hun sier gjør det dessuten ganske interessant. Stå på, Hanne!

Noen utsagn:

- Vi er så vant til fri tilgang på sex, at når vi fyller 30, har mange hatt så mange seksualpartnere at vi ikke er i stand til å stifte familie og holde oss til én mann. Folk har så lite ryggrad i dag at de ikke klarer å si nei til en tilfeldig mann på et julebord. Kvinner dolker sine menn i ryggen og er utro, de dolker venninnene sine i ryggen og har sex med mennene deres. Det er på tide med en moralsk opprustning, sier religionshistoriker Hanne Herland.

- Norske feminister tror at de kan endre menns gener slik at de blir opptatt av støvkorn. Kvinner klager over at menn ikke støvsuger nok, de ser ikke støvet i krokene. Så ta støvet selv da – dere som ser det! Og la mannen gjøre det han er god på. Vi kvinner ser detaljene, menn er generalister. Det er derfor de passer så godt til å være administrerende direktører. Likestillingen har åpnet for kvinnelige ledere i næringslivet, men det er ikke mange prosent av oss som er det. Vi orker ikke presset, sier Herland. Hun mener norske kvinner bør ta kontroll over sine egne liv ved å «tillate de genetiske forskjellene å blomstre»:

- Vær stolt av å lage god mat, pynt deg litt, server mannen din med glede og tilfredsstill ham seksuelt. Kvinner hadde vært langt lurere dersom de brukte sex som et middel til konfliktløsning. Vi ville fått mange flere tilfredse parforhold.

- Hva er det med sex som ikke er tilfredsstillende for kvinnen? Sex er den største gave og en fantastisk kilde til godhet. Kvinner må bli flinkere til å sette av tid til sex i forholdet. I Italia og Frankrike har kvinnene forstått dette. Med høye hæler, knallrøde lepperogkorte skjørt, erobrer de makta. Norge må være det eneste landet i verden der det blir sett ned på å stelle seg og ta seg ut.

- Det fins selvsagt svake sider ved norske menn også. Men stort sett mener jeg at de er hardtarbeidende og pliktoppfyllende, og så godt de kan forsøker å tilpasse seg alle kravene i vårt moderne samfunn.

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1339584.ece

 

[Griffenfeldt]

man blir vel kanskje stemplet som sjåvenistisk hvis man langt på vei er enig, men jeg må vel være det likevel ( enig, ikke sjåvenist )
Jeg kunne sikkert ha vært skeptisk til hennes kristne bakrunn og trodd at moralen hennes stammet fra "oh store bok" men det virker som hun er genuint opptatt av det moralske forfallet pga sunne holdninger og "good parenting" fremfor pisk og ørefiker...

 

[Espen R]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

 

[Kabeldragern]

man blir vel kanskje stemplet som sjåvenistisk hvis man langt på vei er enig, men jeg må vel være det likevel ( enig, ikke sjåvenist )
Jeg kunne sikkert ha vært skeptisk til hennes kristne bakrunn og trodd at moralen hennes stammet fra "oh store bok" men det virker som hun er genuint opptatt av det moralske forfallet pga sunne holdninger og "good parenting" fremfor pisk og ørefiker...

Kristendom er ikke = moral, bare så det er sakt.

Den norske likestillingen er en skivebom; det er mere snakk om feminisme og feminismens inntogsmarsj!

For ca 15 år siden satt jeg i ideologisk ideforum i et lokalt AP parti. Jeg foreslo å fjærne kvinnegruppene rundt om i lokallagene. Jeg ble verbalt halshugget og forslaget kom ikke opp til votering engang.... Nå 15 år etter er alle kvinnegruppene fjærnet. Jeg var forut for min tid, desverre...

 

[Kabeldragern]

Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Det håper jeg vitterlig ikke! Moralen er det beste en kan "dra ut av" kristendommen, for så å stå på egne bein uten kristendommen.

 

[vredensgnag]

Jeg tror Hanne N. Herland har en hemmelighet.

Min mor er ikke norsk, hun er full av beundring over hvor totalt norske menn er blitt dressert av sine koner. Slik er det ikke der hun kommer fra.

 

[Slubbert]

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Det er lov å være optimist, men jeg har mine tvil...

 

[Bach_Man]

Jaja. Så får denne blonde ambisiøse kvinnen sine 15 minutters berømmelse, og feite og late mannfolk får en støtteerklæring fra uventet hold. Tror jeg åpner en ny øl mens jeg sitter her i stresslessen og nyter debatten, mens kjerringen støvsuger og gjør seg klar til en omgang i sengen.

 

[rolfozzy]

Moralen har vært i forfall siden vi begynte og spise epler.

 

[Kabeldragern]

Moral er limet som holder samfunnet sammen...enn så lenge.

 

[Karma]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Et egosentrisk samfunn basert på bruk og kast prinsipp? Nytelse uten ansvar?

Personlig har jeg tro på en snuoperasjon. Når samfunnet er degradert til et visst nivå, får vi en revolusjon tilbake til glemte verdier. Det har historien vist oss.

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

 

[Espen R]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Et egosentrisk samfunn basert på bruk og kast prinsipp? Nytelse uten ansvar?

Personlig har jeg tro på en snuoperasjon. Når samfunnet er degradert til et visst nivå, får vi en revolusjon tilbake til glemte verdier. Det har historien vist oss.

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.
Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

 

[BT]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Et egosentrisk samfunn basert på bruk og kast prinsipp? Nytelse uten ansvar?

Personlig har jeg tro på en snuoperasjon. Når samfunnet er degradert til et visst nivå, får vi en revolusjon tilbake til glemte verdier. Det har historien vist oss.

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.
Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

Det skader heller ikke å være sann mot andre...

 

[BT]

Jaja. Så får denne blonde ambisiøse kvinnen sine 15 minutters berømmelse, og feite og late mannfolk får en støtteerklæring fra uventet hold. Tror jeg åpner en ny øl mens jeg sitter her i stresslessen og nyter debatten, mens kjerringen støvsuger og gjør seg klar til en omgang i sengen.

Jeg tror ikke hun mente at vi skulle slutte å være hardtarbeidende og pliktoppfyldende. Heller tvert imot.
Men hun synes kanskje konene våre burde belønne oss for det heller enn å bedra oss mens vi er det.

 

[Slubbert]

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Hvordan kan begrepet moral bli noe annet enn religiøst? Vil det ikke være et produkt av tro, samme hvordan du vrir og vender på det?

 

[Espen R]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Et egosentrisk samfunn basert på bruk og kast prinsipp? Nytelse uten ansvar?

Personlig har jeg tro på en snuoperasjon. Når samfunnet er degradert til et visst nivå, får vi en revolusjon tilbake til glemte verdier. Det har historien vist oss.

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.
Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

Det skader heller ikke å være sann mot andre...

Det begynner alltid med en selv. Du kan ikke gi fra deg det du ikke har. Er du sann mot deg selv, da er du sann mot andre. Gjennom erfaring vet du hvordan systemet fungerer.

 

[Delle]

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Hvordan kan begrepet moral bli noe annet enn religiøst? Vil det ikke være et produkt av tro, samme hvordan du vrir og vender på det?

Slik jeg oppfatter det er moral praktisert etikk. Det behøver slett ikke være religiøst fundert, ref. humanetikk.
Hva som skulle bli så mye bedre om nevnte forsvant har jeg vansker med å se.

Dobbelmoral, derimot, trengs ikke ;D.

Mvh

 

[Cyber]

Jaja. Så får denne blonde ambisiøse kvinnen sine 15 minutters berømmelse, og feite og late mannfolk får en støtteerklæring fra uventet hold. Tror jeg åpner en ny øl mens jeg sitter her i stresslessen og nyter debatten, mens kjerringen støvsuger og gjør seg klar til en omgang i sengen.

Innlegget ditt får terningskast 5 av meg.

 

[BT]

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Hvordan kan begrepet moral bli noe annet enn religiøst? Vil det ikke være et produkt av tro, samme hvordan du vrir og vender på det?

Det er da lov å opptre på en måte som er bra for andre enn seg selv ut i fra et bra verdigrunnlag uten å tro på Jesus, Mohammed eller hvem det måtte være.

 

[Bach_Man]

Jeg tror ikke hun mente at vi skulle slutte å være hardtarbeidende og pliktoppfyldende. Heller tvert imot.
Men hun synes kanskje konene våre burde belønne oss for det heller enn å bedra oss mens vi er det.

Kan godt hende det ikke var det hun mente, men for å generalisere veldig (slik hun selv gjør) er veldig mange menn over 30 faktisk utrolig late og overvektige. Sitter og glor på tv hele kvelden og i en kontorstol hele dagen. Går det an å se noe attraktivt i en slik slappfisk? Skjønner godt at konene blir drittlei og heller vil ligge med en annen mann enn den kjipe gubben som sitter hjemme og ikke kan lage mat eller gjøre noe nyttig i huset. Nå for tiden er det jo slik at kvinnen oftest er i jobb selv, så da er ikke mannen i noen særstilling i husholdningen. Men kristenfolket biter jo selvfølgelig på.

 

[ErosLoveking]

Akkurat ferdig med å vaske/rydde kjøkken. Litt rydding og sammenlegging av klær, før pils på Teddys (det er jo mandag) før middagen lages. (9 av 10 middager i heimen står undertegnede for, det er jo gøy og avkobling for fxxx)

Hvorfor skulle det ikke være sånn?

 

[noruego]

Jeg tror ikke hun mente at vi skulle slutte å være hardtarbeidende og pliktoppfyldende. Heller tvert imot.
Men hun synes kanskje konene våre burde belønne oss for det heller enn å bedra oss mens vi er det.

Kan godt hende det ikke var det hun mente, men for å generalisere veldig (slik hun selv gjør) er veldig mange menn over 30 faktisk utrolig late og overvektige. Sitter og glor på tv hele kvelden og i en kontorstol hele dagen. Går det an å se noe attraktivt i en slik slappfisk?

For ikke å snakke om dem som hekker rundt på HFS både sent og tidlig...

 

[BT]

Akkurat ferdig med å vaske/rydde kjøkken. Litt rydding og sammenlegging av klær, før pils på Teddys (det er jo mandag) før middagen lages. (9 av 10 middager i heimen står undertegnede for, det er jo gøy og avkobling for fxxx)

Hvorfor skulle det ikke være sånn?

Pøh - du er utrolig lat og overvektig. Sitter og glor på tv hele kvelden og i en kontorstol hele dagen. ;D

 

[Slubbert]

Hvordan kan begrepet moral bli noe annet enn religiøst? Vil det ikke være et produkt av tro, samme hvordan du vrir og vender på det?

Det er da lov å opptre på en måte som er bra for andre enn seg selv ut i fra et bra verdigrunnlag uten å tro på Jesus, Mohammed eller hvem det måtte være.

Ikke begrens det til de etablerte religionene; jeg lurte helt generelt på om moral kan eksistere uten tro.

"Felles beste" som objektivt og målbart kriterium tilhører vel utilitarismen, men vil du være komfortabel med å drepe en person hvis det kan bevises at du dergjennom redder to?

 

[lomt]

Hvordan kan begrepet moral bli noe annet enn religiøst? Vil det ikke være et produkt av tro, samme hvordan du vrir og vender på det?

Det er da lov å opptre på en måte som er bra for andre enn seg selv ut i fra et bra verdigrunnlag uten å tro på Jesus, Mohammed eller hvem det måtte være.

Ikke begrens det til de etablerte religionene; jeg lurte helt generelt på om moral kan eksistere uten tro.

"Felles beste" som objektivt og målbart kriterium tilhører vel utilitarismen, men vil du være komfortabel med å drepe en person hvis det kan bevises at du dergjennom redder to?

Du er nok inne på noe
Men utifra kriteria må du definere tro (man kan jo tro på hva som helst, at månen er en stor gul ost, og man kan trekke en viss moral utav det også).

Felles beste vil alltid ramme noen, klart det er kjipt å være den som blir rammet.
Vår oppgave er å lage systemer som åpner muligheter for de fleste, og rammer de færreste.
Men teori og praksis er to forskjellige ting og perfekte leveregler er ikke oppfunnet...ennå.

Når man tenker på hvor gjennomsyret samfunnet er gjennom tusenvis av år med religiøs påvirkning, og over tusen med kristent grunnsyn, så er det vel egentlig umulig å tenke seg de moralske konskvenser som ville følge en total frigjøring fra de kristen etiske retningslinjer.

Altså nei, moral kan ikke eksistere uten tro... (annet enn i teorien)

 

[Parelius]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Et egosentrisk samfunn basert på bruk og kast prinsipp? Nytelse uten ansvar?

Personlig har jeg tro på en snuoperasjon. Når samfunnet er degradert til et visst nivå, får vi en revolusjon tilbake til glemte verdier. Det har historien vist oss.

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.
Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

Hva betyr denne ukebladslyrikken. Hvilket selv, hvilke behov? Og er ikke selvet også «konstruert» like så mye som moralnormene dette selvet så absolutt og abstrakt forakter? Eller er det bare den sosialdemokratisk tempererte «Furie des Verschwindens» som har ikledd seg den romantiske alternativtale? Mystisismens forening med allnaturen, hvor alle skiller er borte og en går opp i den store enhet? En enhet selvfølgelig, laget av den gode Gud og ikke den onde Satan. Hvilken ekstase kan vi ikke hengi oss til når «moralen» er avslørt og knivseggen kjeler arteriene i lykkerus.

Mellom våre umiddelbare behov (hvilke?) og den mystiske forening (Gud eller Satan) går verden - dette mellomrom hvor vi oppholder oss - under i et ingenting. Og der intet er, kan intet vinnes, og intet tapes. Hvem er det å være tro mot, der i det store intet? Hvilken sannhet har jeg vel å frykte?

 

[Gjestemedlem]

"Moral" handler vel i det store og hele om hvordan vi ønsker at andre mennesker skal oppføre seg.

 

[Karma]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Et egosentrisk samfunn basert på bruk og kast prinsipp? Nytelse uten ansvar?

Personlig har jeg tro på en snuoperasjon. Når samfunnet er degradert til et visst nivå, får vi en revolusjon tilbake til glemte verdier. Det har historien vist oss.

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.
Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

Hva betyr denne ukebladslyrikken. Hvilket selv, hvilke behov? Og er ikke selvet også «konstruert» like så mye som moralnormene dette selvet så absolutt og abstrakt forakter? Eller er det bare den sosialdemokratisk tempererte «Furie des Verschwindens» som har ikledd seg den romantiske alternativtale? Mystisismens forening med allnaturen, hvor alle skiller er borte og en går opp i den store enhet? En enhet selvfølgelig, laget av den gode Gud og ikke den onde Satan. Hvilken ekstase kan vi ikke hengi oss til når «moralen» er avslørt og knivseggen kjeler arteriene i lykkerus.

Mellom våre umiddelbare behov (hvilke?) og den mystiske forening (Gud eller Satan) går verden - dette mellomrom hvor vi oppholder oss - under i et ingenting. Og der intet er, kan intet vinnes, og intet tapes. Hvem er det å være tro mot, der i det store intet? Hvilken sannhet har jeg vel å frykte?

Et fantastisk innlegg!!
Du speiler forskjellen mellom klok og intelligent, og tvinger vårt fokus på det vesentlige..

Men nå kommer nok snart de eplekjekke og nyliberale ot-generaler og kverulerer bort hele innholdet i ditt innlegg.(I den grad de dog evner å fatte noe av innholdet i det hele tatt..)

 

[Karma]

"Moral" handler vel i det store og hele om hvordan vi ønsker at andre mennesker skal oppføre seg.

Javel?

For meg er begrepet moral synonymt med den etiske standard jeg ønsker å ha for min egen person.

 

[Gjestemedlem]

"Moral" handler vel i det store og hele om hvordan vi ønsker at andre mennesker skal oppføre seg.

Javel?

For meg er begrepet moral synonymt med den etiske standard jeg ønsker å ha for min egen person.

Jaha, så når du etterlyser god moral så betyr ikke det annet enn at folk skal tenke og oppføre seg som deg?

 

[Karma]

"Moral" handler vel i det store og hele om hvordan vi ønsker at andre mennesker skal oppføre seg.

Javel?

For meg er begrepet moral synonymt med den etiske standard jeg ønsker å ha for min egen person.

Jaha, så når du etterlyser god moral så betyr ikke det annet enn at folk skal tenke og oppføre seg som deg?

Tror du jeg har definert min egen standard helt på egen hånd, uten impulser utenfra, for så å prakke den på andre?
Det som normalt oppfattes som forsvarlig og positiv etisk standard i et samfunn, er basert på en rekke faktorer. Ikke minst på det vi kaller sunn fornuft og erfaring.
Psykologien definerer f.eks. ofte ganske bra hva som er sunt for et menneske og et samfunn. Dermed ingen grunn til å trekke frem dine fobier mot religion. At også ulike religiøse samfunn, i noen tilfeller, har pakket sunn fornuft basert på erfaring inn i et religiøst regelverk, er også et faktum.

 

[Rune S]

Fin tråd BT!

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.

Vi mennesker mener vi har behov for mange ting,og viss moral skal formes utifra alle menneskers behov og hva hver enkelt mener er sannt,da tror jeg vi får mange merkelige og heftige krangler om hva som er rett og galt.Tror det ender i kaos,siden mennesket viser tegn på at det er istand til å kunne starte slåsskamper på grunn av uenighet om det er forskjel eller ikke på kabler til hifi utstyr.

Men heldigvis så tror jeg også på Sannheten,en fullkommen og fast Sannhet. En Sannhet som var er og forblir den samme,Den kan ikke rokkes ved.
Fullkommen rettferdighet,klart fastlagt rett og galt.
Vi har nemlig en Skaper,og det er kun Han som har den hele og fulle Sannhet.Han har gitt mennesket den MORAL-FASITEN som er best for et menneske å leve etter.Han skapte oss,Han har tallt alle hår på vårt hode,og slik som en klok far her på vår klode har visdom om hva som er best for sitt barn,så har vår himmelske Far den hele og fulle sannhet og visdom om hva som er best for oss.Som barn er vi ofte uenige og vi forstår ikke fullt ut,men de fleste vokser opp og ser at der var sannelig ting jeg ikke forstod da,og min uenighet og ulydighet bare var noe JEGet hadde funnet på.
Han skapte mennesket i sitt bilde,og slik foreldre føler dyp og sterk ekte kjærlighet til sitt barn,så er det som regel en blek blek kopi av den kjærlighet Han har til alle mennesker Han har skapt!!
Muligheten til å få komme nær Ham gjennom Jesus gjør meg ydmyk,fri og glad,og hvert møte jeg har fått med Den Hellige Treenighet er mer dyrebart for meg enn noe annet jeg har funnet i verden!!
Det er det eneste jeg føler meg trygg på at jeg uten en skygge av tvil kan anbefale et annet menneske å søke etter i denne ofte kaotiske verden !!
Og det handler om tro,og tro kan føles som et stup fra 15 meters høyde når man ikke kan svømme,men det er det som må til.Landingen etter tros-stupet er det deiligste et menneske kan oppleve!!!!

Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

36 års personlig praktisk erfaring sier meg at dess mer selvsentrert jeg er dess mindre kjærlighet har jeg å gi andre mennesker.Selvsentrering tror jeg på mange måter er det motsatte av kjærlighet.
Men det er mulig det kun er meg som føler det slik,mulig jeg er litt rar,fullt mulig


Mvh
Rune

 

[Gjestemedlem]

Det som normalt oppfattes som forsvarlig og positiv etisk standard i et samfunn, er basert på en rekke faktorer. Ikke minst på det vi kaller sunn fornuft og erfaring.

Presis. Rett og slett litt erfaringer med hva som fungerer greit i en samfunn og hva som skaper konflikter. Det er ikke mer komplisert enn som så.

Psykologien definerer f.eks. ofte ganske bra hva som er sunt for et menneske og et samfunn. Dermed ingen grunn til å trekke frem dine fobier mot religion. At også ulike religiøse samfunn, i noen tilfeller, har pakket sunn fornuft basert på erfaring inn i et religiøst regelverk, er også et faktum.

Religion handler utelukkende om å få folk til å oppføre seg på en spesiell måte og gi makt og innflytelse til lederskapet. All innpakningen med guder og ånder er kun for å skremme de lettlurte til underdanighet med henvisning til at det er høyere makter som står bak og ikke prester og religiøse ledere. Mange som biter på slikt vås. Problemet med å basere moral eller leveregler på slike autoriteter er at det hele blir meningsløst når vedkommene som har trodd på dette blir voksen nok i hodet til å gjennomskue bløffen. Hvis all autoritet hviler på en religiøs såpeboble... hva har de da igjen når den sier poff i det første intelligente mentale vindkastet de blir utsatt for? Det er ikke uten grunn at de meste forknytte religiøse har engen ghettoer på siden av samfunnet, sender sine barn i religiøse skoler og holder dem borte fra tenkende mennesker så lenge som det lar seg gjøre.

 

[lomt]

Fin tråd BT!

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.

Vi mennesker mener vi har behov for mange ting,og viss moral skal formes utifra alle menneskers behov og hva hver enkelt mener er sannt,da tror jeg vi får mange merkelige og heftige krangler om hva som er rett og galt.Tror det ender i kaos,siden mennesket viser tegn på at det er istand til å kunne starte slåsskamper på grunn av uenighet om det er forskjel eller ikke på kabler til hifi utstyr.

Men heldigvis så tror jeg også på Sannheten,en fullkommen og fast Sannhet. En Sannhet som var er og forblir den samme,Den kan ikke rokkes ved.
Fullkommen rettferdighet,klart fastlagt rett og galt.
Vi har nemlig en Skaper,og det er kun Han som har den hele og fulle Sannhet.Han har gitt mennesket den MORAL-FASITEN som er best for et menneske å leve etter.Han skapte oss,Han har tallt alle hår på vårt hode,og slik som en klok far her på vår klode har visdom om hva som er best for sitt barn,så har vår himmelske Far den hele og fulle sannhet og visdom om hva som er best for oss.Som barn er vi ofte uenige og vi forstår ikke fullt ut,men de fleste vokser opp og ser at der var sannelig ting jeg ikke forstod da,og min uenighet og ulydighet bare var noe JEGet hadde funnet på.
Han skapte mennesket i sitt bilde,og slik foreldre føler dyp og sterk ekte kjærlighet til sitt barn,så er det som regel en blek blek kopi av den kjærlighet Han har til alle mennesker Han har skapt!!
Muligheten til å få komme nær Ham gjennom Jesus gjør meg ydmyk,fri og glad,og hvert møte jeg har fått med Den Hellige Treenighet er mer dyrebart for meg enn noe annet jeg har funnet i verden!!
Det er det eneste jeg føler meg trygg på at jeg uten en skygge av tvil kan anbefale et annet menneske å søke etter i denne ofte kaotiske verden !!
Og det handler om tro,og tro kan føles som et stup fra 15 meters høyde når man ikke kan svømme,men det er det som må til.Landingen etter tros-stupet er det deiligste et menneske kan oppleve!!!!

Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

36 års personlig praktisk erfaring sier meg at dess mer selvsentrert jeg er dess mindre kjærlighet har jeg å gi andre mennesker.Selvsentrering tror jeg på mange måter er det motsatte av kjærlighet.
Men det er mulig det kun er meg som føler det slik,mulig jeg er litt rar,fullt mulig


Mvh
Rune

Jeg kjente det strittet voldsomt imot jo lengre jeg leste

Men undertonen var veldig fin så jeg skal ikke kritisere noe (Edit: inkluderende og et kjærlighetsbudskap fritt for alle)

Må bare tilføye at vi er svært uenige om opphavet vårt ;D

 

[Audiophile-Arve]

Vi menneske er nok programmerte til å vere sosiale. Utan fellesskap er det lite futt i både oss og våre næraste slektningar i dyreriket. Moral vert såleis viktig i forståinga "fellesskapets beste". Eit greitt utgangspunkt.
Vidare ser det ut som vi også har programmering i religiøs lei. Eg veit få menneske som både er engasjerte av natur, og er utan tru av eitt eller anna slag. Det vere seg på religion, Manchester United, FrP, eller elektrostatar. Det verkar som eit slags instinkt med tanke på å diskriminere bort det uvesentlege, og fokusere på det som er viktig for den einskilde. I dette ligg det mykje identitet (eg tykkjer det er plausibelt å tru at djupt religiøse kristne i det norske samfunn, ville vore like djupt religiøse muslimar om dei hadde vakse opp i eit samfunn der islam var einsrådande), det kan ligge opprør (sjå berre på Liverpool-tilhengjarane...for ikkje å snakke om FrP. Ingen ekte FrP-ar er vel utan eit kraftig engasjement mot det beståande maktapparat som må fjernast, slik at vi kan få det norske paradis på jord, i staden for det sosialdemokratiske helvete vi no opplever på kroppen kvar einaste dag.)
Vårt Felles Beste er altså ein fri variabel, noko han etter mitt syn må vere. Alternativet er som Huxley "Brave new world", som er eit velregulert samfunn basert på udiskutable og logiske fellesbesteverdiar. Eit anarkistisk element er avgjerande for at samfunnet skal vere rasjonelt. Motsett må også rasjonalitet vere til for at samfunnet skal fungere effektivt nok til å vere eit samfunn... Vi er dynamiske skapningar, opprinneleg tenkte å slenge oss frå tre til tre, noko vi sikkert saknar mentalt. Difor må vi ha åndelege tre å slengje oss i, så vi ikkje forfell. Det moralske forfallet er kanskje eit uttrykk for at den åndelege snauhogst har tatt overhand, slik at vi no streifer rundt på digre sletter av TV-underhaldning og det som verre er?

 

[Honkey-Chateau]

Moralsk forfall har det vært til alle tider. I visse kristenkonservative miljøer ville det oppfattes som moralsk forfall bare å begjære denne avbildede blondinen med knallrød leppestift og mascara rundt øynene.

Monogami og parforhold er (delvis) på vei ut. I fremtiden vil folk organisere seg på en helt annen måte enn i dag. Ensomhet, tosomhet, flersomhet, grupper...osv. Vi vil se mange ulike samværsformer og samlivsformer. Alt etter hva som passer den enkelte. Og det beste av alt, ordet "moral" vil etterhvert utgå fra vokabularet.

Et egosentrisk samfunn basert på bruk og kast prinsipp? Nytelse uten ansvar?

Personlig har jeg tro på en snuoperasjon. Når samfunnet er degradert til et visst nivå, får vi en revolusjon tilbake til glemte verdier. Det har historien vist oss.

Det er uansett på tide å fravriste de religiøse retten til begrepet moral.

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.
Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

Hva betyr denne ukebladslyrikken. Hvilket selv, hvilke behov? Og er ikke selvet også «konstruert» like så mye som moralnormene dette selvet så absolutt og abstrakt forakter? Eller er det bare den sosialdemokratisk tempererte «Furie des Verschwindens» som har ikledd seg den romantiske alternativtale? Mystisismens forening med allnaturen, hvor alle skiller er borte og en går opp i den store enhet? En enhet selvfølgelig, laget av den gode Gud og ikke den onde Satan. Hvilken ekstase kan vi ikke hengi oss til når «moralen» er avslørt og knivseggen kjeler arteriene i lykkerus.

Mellom våre umiddelbare behov (hvilke?) og den mystiske forening (Gud eller Satan) går verden - dette mellomrom hvor vi oppholder oss - under i et ingenting. Og der intet er, kan intet vinnes, og intet tapes. Hvem er det å være tro mot, der i det store intet? Hvilken sannhet har jeg vel å frykte?

Her synes jeg vel du overdriver "ingentinget" en smule. Ettersom arten menneske stort sett har en bevissthet, og med denne en selvbevissthet, burde det være rimelig å ha en oppfatning om et "selv". Og med denne erkjennelse følger behov for et visst underhold av det samme selv. Ergo har f.eks. Maslow kommet fram til en behovspyramide http://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide som ikke kan oversees, gitt at vi aksepterer at vi rent faktisk har en egen vilje, eksistens og uavhengighet. La oss i det minste håpe vi ikke lever i et "Matrix"! Det tilligger altså vår opplevelse av selvet at vi mest av alt verner om akkurat det, og at tapet av dette er det endelige tap.
Sannhet... Finnes det? Ser Rune her har funnet en grei og bastant løsning på dette spørsmålet. Dessverre kan jeg ikke tilslutte meg denne komfortable løsningen lengre. Jeg er redd det er vanskeligere enn som så, sjansene er store for at vi er alene hjemme. Og spørsmålet om en variant over temaet universell sannhet blir betydelig mer fasettert. Dog tror jeg at mennesket som art har noen felles absolutter, selv om jeg forsåvidt også ser at heller ikke disse er ukrenkelige, all den tid det alltid finnes såpass til avvik innen vår rase at så å si alt kan skje.
Jeg mener dog du kortslutter dersom du (slik jeg leser deg, i det minste) mener at en oppfatning om et selv og dettes behov, innbefatter en oppfatning av en slags gudelig eksistens. Det tror jeg så absolutt ikke er nødvendig. Oppfatningen av et selv, er selve grunnpilaren i vår posisjon på kloden. På godt og vondt.

Honkey

 

[slowmotion]

... Vi er dynamiske skapningar, opprinneleg tenkte å slenge oss frå tre til tre, noko vi sikkert saknar mentalt. Difor må vi ha åndelege tre å slengje oss i, så vi ikkje forfell. Det moralske forfallet er kanskje eit uttrykk for at den åndelege snauhogst har tatt overhand, slik at vi no streifer rundt på digre sletter av TV-underhaldning og det som verre er?

Det synes jeg var godt sagt.

 

[frans]

Det handler om sannhet. Å være sann mot seg selv og sine behov, ikke mot "konstruerte" moralnormer. Sannheten vil uansett innhente deg, den forfølger deg alltid og vil aldri la deg i fred.
Husk; de selvsentrerte er de kjærligste.

"Sannheten" er uansett en sosial konstruksjon. Det er moralen også. Problemer oppstår når noen hevder at "sannheter" er absolutte. Og da har vi jo egentlig behov for moral for å kunne omgås hverandre. "Moral" er ikke noe statisk. Å stoppe foran en fotgjenger handler jo om moral f.eks.

 

[AK27]

Hvordan kan begrepet moral bli noe annet enn religiøst? Vil det ikke være et produkt av tro, samme hvordan du vrir og vender på det?

Det er da lov å opptre på en måte som er bra for andre enn seg selv ut i fra et bra verdigrunnlag uten å tro på Jesus, Mohammed eller hvem det måtte være.

Ikke begrens det til de etablerte religionene; jeg lurte helt generelt på om moral kan eksistere uten tro.

"Felles beste" som objektivt og målbart kriterium tilhører vel utilitarismen, men vil du være komfortabel med å drepe en person hvis det kan bevises at du dergjennom redder to?

De er nok mer interessant å spørre seg om noe kan "eksistere" uten tro, kanskje er ikke vår emosjonelle verden et produkt av sanseinntrykkene, men sanseintrykkene et produkt av vår emosjonelle verden først, og så tingene i seg selv hvis eksistens følgelig igjen avhenger av vår emosjonelle verden. Utilitarismen og empirisismens størte problem er vel kanskje idéen om en felles og objektiv verden og mennesket som rasjonelle aktører som opererer på denne verden. Noen vil påstå at noe slikt ikke eksisterer, det finnes mange filosofiske og enda flere vitenskapelige grunner for dette (kanskje spesielt innenfor sansepsykologi, nevrobiologi og mer generelt innen kognitisjonsvitenskapene). I dag er den daterte rasjonell-aktør-modellen kanskje mest markant i nyliberalismen, det er kanskje ikke så rart at tilhengerne av denne ismen er så besatt på å skulle definere både hva slags frihet som står sentralt og hva som er perifert, og hva som ellers er "virkelig". Det ene konstruktet fordrer de andre, og slik bygger en opp et tilsynelatende logisk tankesystem, som i mine øyne er lite annet enn et korthus av den virkelig skjøre typen.

Vel, da får jeg slutte å kvasifilosofere og si at jeg synes dama høres usakelig tilbakestående ut. Lurer på om hun ikke skrev i KK før, hun er sikkert på linje med Asle-Tonje. Ai ai ai!!!

"Felles beste" som objektivt og målbart kriterium tilhører vel utilitarismen, men vil du være komfortabel med å drepe en person hvis det kan bevises at du dergjennom redder to?

Om en kunne bevise at en terrorhandling vil begrense mengden terror i verden, kan den da legitimeres. Som forsvar for USAs økonomiske og militære intervensjonisme er den slags retorikk akseptert, da heter det å forholde seg til de "geopolitiske realiteter" og lignende. Om en bruker de samme argumenter for å forsvare Farc er en ekstremist. Dette til tross for at den USA-støttede regjeringen i Columbia står for brorparten av terroren som utøves mot Columbias befolkning. Pasjoner og emosjoner er en forutsetning for å kunne argumentere overhodet. Objektivitet og rasjonalitet er sjeldent annet enn begreper for den herskende moral, eller den herskende klasses interesser.

Ai!

 

[Slubbert]

^ Har du noensinne tenkt en tanke som ikke revolverer rundt disse fastlåste politiske mantraene?