Det er slående at det ikke er noen aktive amatørutøvere her (EDIT:jo de kryper inn etterhvert, gledelig!) , de har vel ikke har tid til overs i tillegg til hjemmeøving og prøver, konserter, dugnader, turer, øvingsseminarer etc.. Jeg har vært tungt belastet med denslags, med tyngden på messingblås. Som student tjente jeg eksra slanter som instruktør og vikar i musikkskolen og på sommekurs. Idag er det neste generasjon som er aktive og 'pappa står for transport og finansiering'. Jeg har fremdeles euphonium og trombone stående framme, og spiller litt piano og gitar innimellom. Euphonium er et undervurdert instrument som en gang truet med å erstatte fagotten i symfoniorkesteret, det egner seg ypperlig til avspilling av Bachs cellosonater og Mozart og Vivaldis fagottkonserter. (Hvis man gidder å øve noen år). Min er engelsk og heter Sovereign.
I tenårene var det ivrig piano-øving,en stund var vi flere som reiste på langtur til byen annenhver lørdag for å få kompetent undervisning. Læreren var en sann entusiast, også på hifi, og begynte hver leksjon med å spille plater for oss. Vi satt fjetret i lytteposisjon og hørte på de store heltene gjennom hans Luxor transmisjonslinjehøyttalere (Kranzberg har sånne ser jeg!) før vi gikk igang med Chopin, Brahms og Beethoven. Da var det gjort, jeg var solgt, og er evig takknemlig for den påvirkningen. Lærere er viktig, det kan vi slå fast.
Pianoet er et Bogs & Voigt fra ca. 1912, som fulgte med huset vi kjøpte, det har blitt restaurert og er nå familiens stolthet. Der spilles Chopin-valser i haltende tempo og bruddstykker av de enkleste Mozart-sonatene (jada Valentino, K331 ...). Siste satsen på Måneskinnssonaten klarer jeg nok aldri skikkelig men jeg klarer ikke la være å prøve heller.
Gitaren er en av fem i familien, min brukes til å dra en klønete Wish You Were Here -solo, eller en sur Leonard Cohen-imitasjon. Den første jeg lærte var Ulf Lundells svenske versjon av Famous Blue Raincoat, den fungerte kanskje bedre i den tiden jeg røykte jevnlig.
Hvis jeg begynte på nytt ville jeg prøve å spille cello, og kanskje hatt en hardingfele til å erte venner og familie med. Ellers angrer jeg ingenting.