tkr goes digital- tkr sitt anlegg

[tkr]

Trodde, du var eldre.... du.
Mitt ubetinget favorittalbum med Stones kan kun bli "After Math"

Vi er vel jevngamle.

Aftermath er et veldig bra album, men du vet, smak og behag.......

Mvh

 

[ch]

Sticky Fingers er best - jeg spiller fremdeles på min tyske pressing kjøpt i '71.
Exile hadde jeg litt vansker med i ungdommen ('70 tallet) - litt for ujevn syntes jeg da - men nå har den kommet skikkelig under huden og tangerer nesten SF.

 

[tkr]

Sticky Fingers er best - jeg spiller fremdeles på min tyske pressing kjøpt i '71.
Exile hadde jeg litt vansker med i ungdommen ('70 tallet) - litt for ujevn syntes jeg da - men nå har den kommet skikkelig under huden og tangerer nesten SF.

Måtte sjekke - mitt er fransk:

Mvh

 

[Proffen]

Da er man tilbake i heimen, etter å ha tatt en råsjanse mtp veret som var meldt....
Kunne jo risikert at det blåste opp slik at broen ble stengt, og da hadde man vært stuck i periferien på Sotra.
Men lykken står den kjekke bi, og trygt hjenne igjen kan man prøve seg på en aldri så liten oppsummering etter noen timer i sweetspoten hos tkr.
Må jo innrømme at jeg var spent på hvordan de nygamle høgtalarane skulle stå seg i sammenlikning med forgjengerne Overkill.
Kort fortalt; jeg likte godt det jeg hørte fra Infinity`ene.
Er en stund siden sist jeg var innom i casaen på Nygårdshøgda, og aner kanskje at Overkillene maktet å skape et litt større lydbilde, men her kan det hende at hukommelsen spiller meg et puss. Og Overkill hadde evnen til å gjengi den aller dypeste bassen med litt mer punch enn det Infinityene makter. 12" er nå engang litt mer enn 10", som hu sa, brura.....
Men om det er noe stort "tap" for Infinityenes del, det stiller jeg meg tvilende til. Infinity gjengir i aller høyeste grad nok dypbass, og det på en god måte, punktum.

Infinity, på den andre siden, gjenga musikk uten det jeg, i mangel på et bedre begrep, kaller en "metallisk klang/sprøhet i lydbildet" - noe jeg tidligere har opplevd å ha hørt fra bl a elektrostater og magnestater, og som også kom til uttrykk via Overkillene, pga Manger-eggene/elementene. tkr bruker selv white noise om fenomenet.... Ikke alltid helt min tekopp, med andre ord, selv om det også finnes både elektrostater og magnestater som er voldsomt gode musikkformidlere.
I mine ører oppleves det som en aldri så liten befrielse å "slippe" slik metallisk klang/sprøhet, da mine ører er følsomme for dette, og som jeg, etter hukommelsen, også kan erindre å ha opplevd parallelltendenser til fra høyttalere med metalldiskanter, når det spilles "for høyt", og som jeg også har hørt via keramiske elevmenter og diskanter i f x Kharma-høyttalere (her kan det godt hende at det også spilte en vesentlig rolle at det kanskje ikke var allverdens god symbiose mellom forsterkeri og høyttalere......)

Musikkgjengivelsen henger rett og slett godt sammen gjennom Infinityene, noe som gjør dem til gode formidlere av musikk ifht inntrykk/opplevelse.
Jeg har nok hørt oppsett og høyttalere som er "råere" på evnen til å gjengi musikk der en kan pin-pointe instrumenter og deres "plassering" i lydbildet, men dette er ikke essensielt ifht min lytteopplevelse.

Kvelden ble innledet ved å lytte til Marc Cohn i tre varianter; fra Tidal, fra disk og på vinyl.
Tidal ble nok "taperen" her, bak både "fra disk" og på vinyl. Den største forskjellen var nok evnen til å fremheve presensområdet, hvor vokal i hovedsak befinner seg, samt hvor mye informasjon man kan hente ut særlig i de lavere frekvenser. Det var et annet trøkk og nivå på bassgjengivelsen når det ble spilt fra disk, enn når det ble spilt fra Tidal. Og på hyllen over der igjen regjerer vinylgjengivelsen. Her må det gjerne poengteres at pick-upen som ble benyttet, befinner seg i hi-end-land - vi snakker tross alt om en Ortofonpick-up til fælsleg mange kronasjer......
Og moro var det jo at både tkr og undertegnede opplevde svært mye på samme måte under "eksperimenteringen".

EMIM og EMIT-elementene i Infinityene var behagelig å lytte til, og skapte mer enn nok tilstedeværelse, organisk opplevelse og oppløsning i både øvre mellomtone og diskantområdet.

Nå er jo ikke tkr ukjent med å "ratte" litt på innstillingene Metric Halo gir mulighet til, og i kveld ble intet unntak. En FORSIKTIG justering på "hele" 0,5db (her må du hjelpe meg å huske hvilket frekvensområde det gjaldt, tkr!) ga litt mer nivå på og punch i den øvre delen av dypbassen.

Litt moro var det også å spille et par kutt fra Tidal, med følgende spørsmål: HVA er dette? Ikke hvem, men HVA!?
Det ble spilt fra "The ghost of Johnny Cash", og både tkr og undertegnede er enige om at det er/var skremmende likt "The man in black", dog uten å reellt være ham..... Lesere kan gjerne gjette hva tkr`s umiddelbare svar på spørsmålet var......

Og så håper jeg at Anana Kaye kan falle i smak i casa`en, for tkr er jo glad i litt køntri...... Jeg har virkelig fått sansen for damen og musikken hennes.

Tingvall Trio "Cirklar" ble gjengitt med svært god og fullstendig tilfredsstillende dynamikk via Infinity, og det samme gjaldt all annen musikk vi spilte, f x John Williams og Lars Erik Larsson.

Må nok også spille litt Geoff Castellucci på hjemmebane, rett og slett for å høre om eget oppsett gir antydninger til det samme voldsomme skyvet i de laveste frekvensene som vi opplevde via Infinityene. Her snakker vi om intet mindre enn en øyenbrynshevende opplevelse, så "voldsomt" var det......

Bottom line; tkr har virkelig fått mye godlyd og gode høyttalere i hus, og det til en hyggelig pris.
Hva jeg ville beholdt, i hans oppsett; Overkill eller Infinity? Lett: INFINITY!
De kunne åpenbart lage gode høyttalere også for 30-40 år siden

Vil jo ellers tro at tkr er takknemlig for å slippe de tekniske utfordringene Overkillene stundom medførte, samt at han slipper å "knote rundt" med superdiskanter og sånt.....

Takk for lytten!

Edit: var det en grei oppsummering, tkr?

mvh
Proffen

 

[Proffen]

En annen tanke som plusselig slo meg, er at man i casen til tkr sitter atskillig lengre unna høyttalerne enn man gjøre i mange "lytterom".
Et problem? Nei, det vil jeg ikke påstå at det er. Men litt "uvant", og dermed også litt "rart", særlig sammenliknet med hvordan ens eget lytterom er.........
Sånn blir det, når man ikke kan trylle med lytterommet. Det gjelder jo i aller høyeste grad også hjemme hos meg selv, der mitt største ankepunkt gjelder størrelsen på selve rommet, som imvho lett kunne vært 2-3 ganger større uten at det hadde forstyrret nattesøvnen min......men man må "ta til takke med det man har", ellers vil det fort gå gæli mht samboerskap osv......

Edit: Kunne vært interessant å lytte til tkr`s oppsett fra en stol/lytteposisjon et par meter nærmere høyttalerne. Da ville lytteposisjonen i langt større grad utgjort en mer likesidet trekant sammen med høyttalerne. Ikke sikkert at man hadde opplevd lyden som "bedre", men annerledes ville det gjerne vært...... Mulig man ville "mistet" noe av bassforsterkningen som ofte oppstår når lytteposisjonen er nærme bakvegg, men hva ville skjedd med høyde, dybde og bredde på lydbildet, og hvordan ville en flytting av lytteposisjonen påvirket anleggets evne til pin-pointing av instrumenter og utøvere i lydbildet.....?

mvh
Proffen

 

[Proffen]

.....da har jeg sjekket opp litt her hjemme, tkr.
Sound of silence med Castellucci inneholder definitivt mye dypbassinfo innimellom, men det kom enda tydeligere til uttrykk via dine Infinity`er, og med enda mer punch enn det mine talere makter å gi. Ikke så overraskende, gitt forskjellen i størrelsen på basselementene våre.....

mvh
Proffen

 

[tkr]

.....da har jeg sjekket opp litt her hjemme, tkr.
Sound of silence med Castellucci inneholder definitivt mye dypbassinfo innimellom, men det kom enda tydeligere til uttrykk via dine Infinity`er, og med enda mer punch enn det mine talere makter å gi. Ikke så overraskende, gitt forskjellen i størrelsen på basselementene våre.....

mvh
Proffen

Tro det eller ei, jeg var selv overrasket over basspunchen på de Castellucci - stykkene.

Mvh

 

[tkr]

Det triller inn ett og annet hifirelatert i tkr Towers også:

Ingen livsnødvendighet, akkurat, men dog.

Første forsøk:

Etter rens:

Fremdeles litt gugge igjen, men adskillig mindre! (Jada, det er samme stiften.)

Mvh

 

[HasseBasse]

Er det $99 modellen??

 

[tkr]

Er det $99 modellen??

Vet faktisk ikke, jeg kjøpte det brukt.

Mvh

 

[tkr]

Pakket ned mikroskopet og fikler litt med en gammel kjenning:

Fikk den aldri helt til i SAEC 506/30. La på litt mer stifttrykk og stilte VTA igjen. Nå låter den plutselig veldig bra. Forstå det den som kan……

Mvh

 

[tkr]

Det er veldig sjeldent at jeg kan tidsfeste helt nøyaktig når jeg fikk en plate. Denne her er unntaket:

Denne fikk jeg fredag den 28. november 1975, på min 22 års fødselsdag, av min venn og studiekamerat Henryk Chowaniec. Husker dessverre ikke så mye av selve bursdagsfesten,
Fremdeles en plate jeg setter pris på. Litt stolt av at jeg fremdeles har mitt originaleksemplar.
Mvh

 

[tkr]

…..Og dro frem en PU fra omtrent samme tid for å spille den av:

Sony XL - 88. Låter ikke så pissgærent.
Mvh

 

[Lagga]

Det er veldig sjeldent at jeg kan tidsfeste helt nøyaktig når jeg fikk en plate. Denne her er unntaket:

Vis vedlegget 1138575

Denne fikk jeg fredag den 28. november 1975, på min 22 års fødselsdag, av min venn og studiekamerat Henryk Chowaniec. Husker dessverre ikke så mye av selve bursdagsfesten,
Fremdeles en plate jeg setter pris på. Litt stolt av at jeg fremdeles har mitt originaleksemplar.
Mvh

Veldig morsomt med de platene vi har eid "hele livet". De er rett og slett små tidsreiser.

 

[tkr]

Litt nerding mens man binger på Frank Sinatra:

Jada, føtter kyskt kledd både sokker og tøfler.

Det er aldri for sent å lære noe nytt, og dagen i dag var ikke noe unntak. La ut dette bildet i en annen tråd:

Skrev samtidig at jeg måtte ta en ny titt på den boosten på 0.5 dB på 110 Hz. Det ble plagsomt mye brysttone på Frankie Boy , det var ikke bra.

Det nye så slik ut:

Ikke store forskjellen, men brysttonen var vekk....

Det neste som slo meg, var at de frekvensområdene jeg drev og rattet på nå, var nesten nøyaktig de samme som jeg rattet på med de gamle høyttalerne mine. Dette til tross for at de nye høyttalerne ikke delte plagsomt mye med de gamle. Kan det være noe i dette at rommet bidrar?.........

Mvh

 

[tkr]

Still carrying a torch:

Glemt musical, glemt dame. Evita og Elaine Paige.

Mvh