Da er man tilbake i heimen, etter å ha tatt en råsjanse mtp veret som var meldt....
Kunne jo risikert at det blåste opp slik at broen ble stengt, og da hadde man vært stuck i periferien på Sotra.
Men lykken står den kjekke bi, og trygt hjenne igjen kan man prøve seg på en aldri så liten oppsummering etter noen timer i sweetspoten hos tkr.
Må jo innrømme at jeg var spent på hvordan de nygamle høgtalarane skulle stå seg i sammenlikning med forgjengerne Overkill.
Kort fortalt; jeg likte godt det jeg hørte fra Infinity`ene.
Er en stund siden sist jeg var innom i casaen på Nygårdshøgda, og aner kanskje at Overkillene maktet å skape et litt større lydbilde, men her kan det hende at hukommelsen spiller meg et puss. Og Overkill hadde evnen til å gjengi den aller dypeste bassen med litt mer punch enn det Infinityene makter. 12" er nå engang litt mer enn 10", som hu sa, brura.....
Men om det er noe stort "tap" for Infinityenes del, det stiller jeg meg tvilende til. Infinity gjengir i aller høyeste grad nok dypbass, og det på en god måte, punktum.
Infinity, på den andre siden, gjenga musikk uten det jeg, i mangel på et bedre begrep, kaller en "metallisk klang/sprøhet i lydbildet" - noe jeg tidligere har opplevd å ha hørt fra bl a elektrostater og magnestater, og som også kom til uttrykk via Overkillene, pga Manger-eggene/elementene. tkr bruker selv white noise om fenomenet.... Ikke alltid helt min tekopp, med andre ord, selv om det også finnes både elektrostater og magnestater som er voldsomt gode musikkformidlere.
I mine ører oppleves det som en aldri så liten befrielse å "slippe" slik metallisk klang/sprøhet, da mine ører er følsomme for dette, og som jeg, etter hukommelsen, også kan erindre å ha opplevd parallelltendenser til fra høyttalere med metalldiskanter, når det spilles "for høyt", og som jeg også har hørt via keramiske elevmenter og diskanter i f x Kharma-høyttalere (her kan det godt hende at det også spilte en vesentlig rolle at det kanskje ikke var allverdens god symbiose mellom forsterkeri og høyttalere......)
Musikkgjengivelsen henger rett og slett godt sammen gjennom Infinityene, noe som gjør dem til gode formidlere av musikk ifht inntrykk/opplevelse.
Jeg har nok hørt oppsett og høyttalere som er "råere" på evnen til å gjengi musikk der en kan pin-pointe instrumenter og deres "plassering" i lydbildet, men dette er ikke essensielt ifht min lytteopplevelse.
Kvelden ble innledet ved å lytte til Marc Cohn i tre varianter; fra Tidal, fra disk og på vinyl.
Tidal ble nok "taperen" her, bak både "fra disk" og på vinyl. Den største forskjellen var nok evnen til å fremheve presensområdet, hvor vokal i hovedsak befinner seg, samt hvor mye informasjon man kan hente ut særlig i de lavere frekvenser. Det var et annet trøkk og nivå på bassgjengivelsen når det ble spilt fra disk, enn når det ble spilt fra Tidal. Og på hyllen over der igjen regjerer vinylgjengivelsen. Her må det gjerne poengteres at pick-upen som ble benyttet, befinner seg i hi-end-land - vi snakker tross alt om en Ortofonpick-up til fælsleg mange kronasjer......
Og moro var det jo at både tkr og undertegnede opplevde svært mye på samme måte under "eksperimenteringen".
EMIM og EMIT-elementene i Infinityene var behagelig å lytte til, og skapte mer enn nok tilstedeværelse, organisk opplevelse og oppløsning i både øvre mellomtone og diskantområdet.
Nå er jo ikke tkr ukjent med å "ratte" litt på innstillingene Metric Halo gir mulighet til, og i kveld ble intet unntak. En FORSIKTIG justering på "hele" 0,5db (
her må du hjelpe meg å huske hvilket frekvensområde det gjaldt, tkr!) ga litt mer nivå på og punch i den øvre delen av dypbassen.
Litt moro var det også å spille et par kutt fra Tidal, med følgende spørsmål: HVA er dette? Ikke hvem, men HVA!?
Det ble spilt fra "The ghost of Johnny Cash", og både tkr og undertegnede er enige om at det er/var skremmende likt "The man in black", dog uten å reellt være ham..... Lesere kan gjerne gjette hva tkr`s umiddelbare svar på spørsmålet var......
Og så håper jeg at Anana Kaye kan falle i smak i casa`en, for tkr er jo glad i litt køntri...... Jeg har virkelig fått sansen for damen og musikken hennes.
Tingvall Trio "Cirklar" ble gjengitt med svært god og fullstendig tilfredsstillende dynamikk via Infinity, og det samme gjaldt all annen musikk vi spilte, f x John Williams og Lars Erik Larsson.
Må nok også spille litt Geoff Castellucci på hjemmebane, rett og slett for å høre om eget oppsett gir antydninger til det samme voldsomme skyvet i de laveste frekvensene som vi opplevde via Infinityene. Her snakker vi om intet mindre enn en øyenbrynshevende opplevelse, så "voldsomt" var det......
Bottom line; tkr har virkelig fått mye godlyd og gode høyttalere i hus, og det til en hyggelig pris.
Hva jeg ville beholdt, i hans oppsett; Overkill eller Infinity? Lett: INFINITY!
De kunne åpenbart lage gode høyttalere også for 30-40 år siden
Vil jo ellers tro at tkr er takknemlig for å slippe de tekniske utfordringene Overkillene stundom medførte, samt at han slipper å "knote rundt" med superdiskanter og sånt.....
Takk for lytten!
Edit: var det en grei oppsummering, tkr?
mvh
Proffen