For noe over to måneder siden snublet jeg over en meget fin Technics SL-1610MK2 til en anstendig pris på finn. Måtte bare slå til. Husker denne fra ungdomstiden, den var så lekker, men mener den var en god del dyrere enn SL-1200MK2’en jeg kjøpte da. Uansett, den ble kjøpt bare for tilfredstillelsen ved å endelig kunne teste den.
To måneder senere står den fortsatt på hedersplassen i anlegget, og jeg har ikke spilt én eneste låt digitalt i denne perioden. Kun vinyl. Det må da bety ett eller annet?
Det er merkelig, da jeg for mange år siden byttet fra SL-1200MK2 til Linn LP12, opplevdes dette som en massiv oppgradering. Og hvis jeg skal være analytisk er LP12 åpenbart en vesentlig bedre -spiller på visse typer musikk.
Jeg har merket at lyttevanene mine har endret seg i de 12 årene jeg har hatt Linn. Selvfølgelig en naturlig følge av erfaring, høyere alder osv., men da jeg fikk inn 1610 var det brått morsomt å høre rock igjen. LP12 er objektivt bedre på jazz og visse typer rolig vokalbasert musikk men til rock fungerer den dårligere, IMHO. Totalen er uansett at jeg hører på mer vinyl med SL-1610MK2 enn jeg gjorde med LP12.
Så skal det ikke stikkes under en stol at full automatikk, og repeat-funksjonen er svært behagelig i hverdagen. I tillegg oppleves dempingen på denne betydelig bedre enn LP12’en. SL-1610MK2 har «suspended chassis design, which uses adjustable springs to isolate the platter and tonearm from the base» i tillegg til demping i føttene, så jeg har ikke klart - selv om jeg har forsøkt - å få den til å reagere på noen form for ytre påvirkning. Der opplevdes LP12 ganske finfølende og sårbar. Også, ikke minst, er det noe attraktivt med en spiller som bare ganske enkelt alltid holder riktig hastighet
Har montert en KAB-armdemper og disablet den automatiske mute-funksjonen på tonearmen da den av og til laget litt ulyd, men det er noe med disse 80-talls Japan-kreasjonene som inngir slik følelse av kvalitet og håndverk. Bare det at det finnes service manual, slik at feil faktisk kan fikses, er fantastisk - antitesen til moderne elektronikk, som skal kastes og kjøpes nytt når noe streiker (for ordens skyld, dette er ikke et ankepunkt mot LP12!).
Så nå skal jeg eksperimentere litt mer med pickup’er (nesten umulig på LP12). Har så langt bare varianter av Denon DL-103 liggende og se om jeg klarer å komme nærmere detaljnivået fra LP12 med en annen diamantsliping… time vill show.
Kortversjonen, det er rett og slett morsommere å spille vinyl…
Litt morsom mimring…
