The Music Never Stopped

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Etter 10+ år snikende rundt i krokene på HifiSentralen har koronapausen gitt meg motivasjon til å dokumenter mine spede forsøk på å finne et lydoppsett å leve med.
    Kanskje blir det bare to-tre innlegg og så mister jeg spiriten? Kanskje blir det en tråd jeg kan se tilbake i etter 10 nye år, og få en påminnelse om hvordan ting var? Det ville ha en verdi i seg selv. Vi får se. Tråden er altså først og fremst for meg selv, men dersom noen andre skulle finne noe av interesse, og man kunne utveksle meninger, er jo det også artig.

    Jeg er tilhenger av tilnærmingen “Jeg har anlegget for å høre musikk, ikke musikk for å høre anlegget”… Det har alltid vært utgangspunktet, men det har selvsagt sneket seg inn en og annen skive oppigjennom som ikke helt lever opp til dette. Unntakene som bekrefter regelen.

    Et annet grunnleggende utgangspunkt; jeg har anlegget stående ei stuen - hele familien skal kunne lytte til dette sammen - jeg har aldri hatt ønske om å bygge et dedikert lytterom der pappa skal “trekke seg tilbake”. Her i familien gjør vi ting sammen, så får jeg heller være litt forsiktig med hvilen musikk jeg setter på når de andre er tilstede :)

    Det enkleste er å starte med nåsituasjonen, så få jeg heller arbeide meg bakover i tid etterhvert.

    IMG_6800.png


    Her er dagens oppsett:
    Platespiller (hovedkilde): Linn Sondek LP12
    CDspiller: Electrocompaniet EMC-1 UP
    Digitalt: Apple MacMini m/Roon
    Forforsterker: McIntosh C2500
    Effektforsterker: McIntosh MC275
    Høyttalere: Triangle Genese Quartet

    Er jeg fornøyd med lyden? Ja, innenfor de akustiske, familiære og økonomiske rammer som er gitt. Kunne det vært “bedre”? Selvsagt. Kommer det til å bli endringer fremover? Sannsynligvis :)
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Som mange av min generasjon var jeg heldig nok til å vokse opp med stereoanlegg og plater i hjemmet, både mine foreldre, min storebror og min storesøster hadde stereoanlegg og platesamlinger (med svært forskjellig størrelse og innhold). For meg var konfirmasjonen det åpenbare middelet for å få kjøpt mitt eget stereoanlegg.

    I årevis ble hver lørdag formiddag benyttet på byens platesjapper og El-forretninger, for å pønske ut hvilke LP’er man skulle bruke ukelønna på (etter intens sparing) og hvilket anlegg man kunne klare å få kjøpt for konfirmasjonspengene.

    Jeg kjøpte min første LP i 1978 (i en alder av 12); Lou Reeds Street Hassle - på salg til 30 kroner.

    Da konfirmasjonen var vel overstått og pengene regnet sammen, gikk det rett til den lokale Technics-forhandleren der jeg kjøpte
    Platespiller: Technics SL-D3
    SL-D3.jpg


    Forsterker: Technics: SU-Z2
    SU-Z2.JPG


    Høyttalere: Technics SB-3010
    SB-3010.jpg


    Jeg var i himmelen - endelig var jeg blitt «voksen» :)
     
    Sist redigert:

    ou812rh

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    21.03.2006
    Innlegg
    2.884
    Antall liker
    1.269
    Sted
    Oslo
    Torget vurderinger
    8
    Flott anlegg med enverdige hifi-produsenter! Din tilnærming til anlegget høres veldig fornuftig ut:

    “Jeg har anlegget for å høre musikk, ikke musikk for å høre anlegget”

    Ellers så kjenner jeg meg godt igjen i din beskrivelse av oppveksten og konfirmasjonspenger:)
     

    inpain1968

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    22.08.2009
    Innlegg
    203
    Antall liker
    273
    Kjenner igjen dette. Fikk meg et Technics anlegg rundt 1981 da jeg var 13 år. Integrert forsterker, kassettspiller, tuner, platespiller og høyttalere. Ikke det dyreste eller beste anlegget akkurat, men fy søren for en musikkglede jeg hadde på den tiden. Og det var uansett mange hakk opp fra den bærbare kassettspilleren som hadde stått på gutterommet frem til da :)

    Ser frem til å følge tråden din videre...
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Fra jeg var ca 15-16 var det egentlig bare to platespillere jeg drømte om, enten Technics SL-1025 eller Technics SL-1200Mk2.
    sl-1025.jpg


    Dette henger selvsagt sammen med hva som var tilgjengelig i markedet i den nordnorske småbyen jeg vokste opp i. Utvalget begrenset seg til de vanligste japanske merkene i avdelingen ved siden av vaskemaskiner og støvsugere. Jeg kan ikke huske at vi hadde noen dedikerte hifi—butikker. Samtidig, på den tiden var stereoanlegget en «nødvendig» del av ethvert møblert hjem, og hadde en vesentlig mer fremtredende plass i El-butikkene enn det har i dag på Power, Elkjøp og hva de nå heter.
    Det er litt trist at et normalt godt stereoanlegg ikke inngår i Det Norske Hjem lenger.

    Uansett, førstnevnte spiller var langt utenfor hva som var økonomisk oppnåelig, så etter en sommer med hardt arbeid hos den lokale kjøttvare-produsenten (drittjobb!), oppgraderte jeg i 1982 til en SL-1200Mk2.
    IMG_3557.png


    Et fantastisk arbeidsjern, som fulgte meg gjennom studietiden og i mange år i voksen alder (med diverse “kladde-på-oppgraderinger”) inntil jeg i januar 2012 kjøpte Linn-spilleren jeg nå har. Alt annet ble byttet ut flere ganger, men Technics’en var i daglig bruk i 30 år før jeg solgte den videre. Jeg vil anta den fortsatt går like bra hos han som kjøpte den av meg.

    Jeg har generelt sett hatt en tendens til å beholde komponentene over lang tid, med veldig få unntak - og oftest ligger det veldig mye “studiearbeid” bak et bytte.

    Den Technics’en var vel også siste gang jeg kjøpte en komponent ny/til listepris. Med veldig få unntak er alt jeg har hatt etterpå blitt kjøpt brukt. Pengene har blitt prioritert til innkjøp av musikk, ikke til oppgradering av komponenter.
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Musikk...
    Musikk har vært min hovedinteresse så lenge jeg kan huske. Da jeg var 4-5 år gammel pleide jeg å benytte enhver mulighet til å snike meg til min brors stereo og sette på Led Zeppelin I og II på kassett - jeg fikk enda ikke lov å røre platespilleren.

    Zeppelin var det eneste bandet for meg i mange år. Da kompisene lyttet på Nazareth, Slade og Kiss stod jeg alene på barrikaden og forfektet at disse var bare dritt, det var Zeppelin som var best. En 8-åring med overbevisning er ikke lett å snu :)
    Selvsagt hadde storebrors musikksmak en sterkt formende effekt på meg.

    Etterhvert ble jeg eksponert for andre artister som var «godkjent» av storebror, som Rory Gallagher ( Live! In Europe var min første egne kassett), Wishbone Ash, Lynyrd Skynyrd, Foghat og Little Feat - det jeg i ettertid har forstått var en god dannelsesprosess.

    Edgar Broughton Band, Ted Nugent og The Allman Brothers Band utgjorde grunnmuren i en samling opptakskassetter mottat som bursdags- og julegaver, og de ble slitt ut på en gammel Philips monospiller i rød og hvit plast.

    De høyere frekvensene forsvant gradvis med antallet spillinger, og det hele ble etterhvert nokså ullent lydmessig - men i hodet mitt hørtes det fortsatt steintøft ut :) Fortsatt den dag i dag husker jeg hvor låtene ble kuttet brått ved sideslutt på disse opptakskassettene.

    Julaften 1977 (i en alder av 11 år) fikk jeg Never Mind The Bollocks, Here’s The Sex Pistols på kassett fra storebror, og det meste ble snudd på hodet. Alt jeg hadde trodd var tøft bleknet i forhold til Anarchy In the UK og Bodies...

    Ingen andre i omgangskretsen min hadde hørt om dette, og ingen andre likte dette. Det gjorde det bare enda mer spennende og attraktivt, og det må ha vært da jeg utnevnte meg selv til Sheriff i Musikkpolitiet :)

    Jeg var nok temmelig slitsom å omgås.

    Da storebror flyttet hjemmefra tidlig på 70-tallet, etterlot han seg mange esker med komplette årganger av Sounds, Melody Maker og New Musical Express som ble fortært liggende på gulvet foran kassettspilleren. Side opp og side ned med artikler og bilder om mine favorittartister gjorde at ordforrådet og forståelsen av det engelske språk forbedret seg dramatisk. Ordboken ble flittig brukt for å forsøke å forstå hva som ble skrevet, og uttalen ble øvet gjennom å synge med på tekstene jeg lærte meg utenat.

    En uforholdsvismessig stor del av min hukommelse er reservert til sangtekster, og uansett hva annet jeg glemmer i hverdagen, husker jeg fortsatt hele teksten til noen hundre (eller tusen?) låter.

    Det vil nok komme en situasjon i livet der det blir nyttig å kunne teksten til Hotel Room av Edgar Broughton Band :)
     

    skranglefant

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    20.11.2015
    Innlegg
    1.517
    Antall liker
    1.674
    Sted
    Bartistan
    Svært mange av opplevelsene og erindringene her treffer pang på :cool:
    Unntaket er kassetter. Det var ikke ekte, det var bare noe jeg kunne brukte til å kopiere skiver jeg ikke hadde råd til med min ukelønn på 50 spenn ;)
     

    Karmana

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.06.2008
    Innlegg
    15.587
    Antall liker
    23.990
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    38
    Strålende begynnelse på en tråd! Gleder meg til fortsettelsen :) Gikk likevel på en mine; Anarchy In the UK og Bodies. Hvorfor i alle dager, Bodies? :)
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Svært mange av opplevelsene og erindringene her treffer pang på :cool:
    Unntaket er kassetter. Det var ikke ekte, det var bare noe jeg kunne brukte til å kopiere skiver jeg ikke hadde råd til med min ukelønn på 50 spenn ;)
    Takk takk :)

    Helt enig i at kassetter ikke var ekte. Men det var det eneste jeg hadde tilgang til, for å få tak i musikken. Målet helliget middelet, så å si :)

    En LP4 kostet 52 kroner husker jeg, og jeg kunne få bra mange opptakskassetter for den prisen. Da jeg var 12 begynte jeg å kjøpe LP’er - de få gangene i året det var mulig å finne noe på salg, og da det endelig var tid for å kjøpe anlegg, var det bare platespiller som telte.

    Etter det var det bare mixtapes til bruk i Walkman (interrailens glade dager) og senere tapetrading av Allman Brothers- og Grateful Dead-konserter, som rettferdiggjorde bruk av kassetter.

    Jeg har fortsatt noen av de Allbros-og Dead-konsertene på tape, men har ikke kassettspiller, så det er mer som kulturminner :)
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Strålende begynnelse på en tråd! Gleder meg til fortsettelsen :) Gikk likevel på en mine; Anarchy In the UK og Bodies. Hvorfor i alle dager, Bodies? :)
    Takk for hyggelige ord :)

    Hvorfor Bodies? Jeg har alltid syntes at det var den tyngste og tøffeste låten på skiva. Bare introen alene er hinsides tøff.

    Teksten har alltid slått meg å være mer enn bare et forsøk på å sjokkere - som om Rotten var oppriktig disgusted og opprørt - i stedet for bare å gå etter overskrifter og oppmerksomhet. Teksten gjør oppriktig vondt, og beskriver virkeligheten på en måte det er vanskelig å distansere seg fra. De øvrige låtene på skiva er "tegneserie-rock", dette er full on “Meryl Streep drama”.
     

    Karmana

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.06.2008
    Innlegg
    15.587
    Antall liker
    23.990
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    38
    Strålende begynnelse på en tråd! Gleder meg til fortsettelsen :) Gikk likevel på en mine; Anarchy In the UK og Bodies. Hvorfor i alle dager, Bodies? :)
    Takk for hyggelige ord :)

    Hvorfor Bodies? Jeg har alltid syntes at det var den tyngste og tøffeste låten på skiva. Bare introen alene er hinsides tøff.

    Teksten har alltid slått meg å være mer enn bare et forsøk på å sjokkere - som om Rotten var oppriktig disgusted og opprørt - i stedet for bare å gå etter overskrifter og oppmerksomhet. Teksten gjør oppriktig vondt, og beskriver virkeligheten på en måte det er vanskelig å distansere seg fra. De øvrige låtene på skiva er "tegneserie-rock", dette er full on “Meryl Streep drama”.
    Note tonself; gjenhør med Bodies!
     

    skranglefant

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    20.11.2015
    Innlegg
    1.517
    Antall liker
    1.674
    Sted
    Bartistan
    ...skiver jeg ikke hadde råd til med min ukelønn på 50 spenn ;)
    Ooops! Jeg kom i skade for å blåse opp min daværende monetære situasjon med 4-gangen.
    Det var månedslønna som var 50 spenn.
    Like greit, egentlig. Hadde jeg hatt (nesten) råd til en LP4 i uka tror jeg hjernen min hadde implodert som 9-10-11-åring :p
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Mot slutten av videregående klarte jeg å få byttet til meg en NAD 3020A og ett sett engelske stativhøyttalere - som jeg ikke for mitt bare liv klarer å huske navnet på.
    NAD_30201.jpg


    NAD’en var jeg godt fornøyd med, likte lyden i den bedre enn Technics’en, og den fulgte meg gjennom hele studietiden.

    På en fest en lørdag på videregående havnet jeg i en opphetet diskusjon om musikk med en kvinnelig medelev, som jobbet på byens nystartede nærradio. Dette var på første halvdel av 80-tallet, da Høyre med Willoch og Langslet i spissen åpnet eteren på vidt gap for nærradioene - en spennende tid.
    Uansett, jeg forfektet i god stil at radiostasjonen hun jobbet på bare spilte drittmusikk og at hvis jeg hadde fått bestemt, skulle det vært andre boller.

    Hun utfordret meg over bordet: kom i studio neste fredag, så skal du få en time å spre budskapet ditt til byens befolkning. Funker det, kan du få en fast programpost.

    Det var en intens uke med forberedelse av spilleliste og studiostikk med hva som skulle sies av fakta og anekdoter, og ettersom jeg tok for gitt at det ville bli med denne ene gangen (sannsynligheten for at dette ville funke i deres programflate anså jeg for svært liten), la jeg lista høyt.

    Siste låt på lufta skulle være “I Heard Her Call My Name” av Velvet Underground. Lou Reeds gitararbeid på denne låten er hinsides det meste, og etter denn ville programmets skjebne være beseglet, og jeg ville kunne fortsette å klage på at resten av verden var for trangsynte og at bare jeg visste hva kvalitet var :)

    Uforklarlig nok fungerte det, og de neste 3-4 årene hadde jeg en ukentlig programpost kalt Uranium Rock, fra 02-03 natt til lørdag.

    Det viste seg at tidspunktet var perfekt, de som hørte på var unge voksne som kom fra byens utesteder (som stengte 0130) og starter nachspielet sitt - og de var åpen for det meste av smal musikk.

    Nærradio var gøy - jeg lærte meg etterhvert å bli tekniker og produsere sendinger, og siste år før jeg flyttet ut for å studere, mens jeg avtjente førstegangstjeneste, var jeg teknisk ansvarlig på radiostasjonen. Svært lærerikt!

    Og, det gav meg muligheten til å høre masse musikk. Vi fikk til en deal med en av byens platesjapper der vi kunne låne LP’er og spille på lufta, mot litt snikreklame der vi takket dem. Dermed var det fritt frem til å få med seg Lloyd Cole, Violent Femmes, Gun Club, The Dream Syndicate og de andre artistene Puls og (senere) Beat skrev om, selv om økonomien var like dårlig som alltid.
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Studietiden gikk med til andre ting enn HiFi.

    Øl og musikk var øverst på prioriteringslisten, og ettersom jeg begynte å spille i band band ble gitarer med tilhørende forsterkere eneste hardware som ble prioritert.

    Studiene ble i hvert fall ikke prioritert :)
    Jeg begynte å jobbe i studentradio, øvde 3-4 ganger i uke, begynte å jobbe på platebutikk (drev en brukt-kjeller) og gikk på Studentersamfundet - det sier seg selv at det ble lite tid til studier.

    Bandene jeg spilte i bør nok forbigås i stillhet, men det å jobbe på platebutikk gjorde underverker for platesamlingen. Dette var etter at CD’ene ble definert som det ypperste (slutten av 80-tallet) og folk dumpet platesamlingene sine for lommerusk. Vi som jobbet der fikk plukket ut det som var av interesse før skivene ble satt ut i hyllene, og avregningen av lønningen ved månedsslutt var et trist kapittel.

    Det eneste nye på hifi-fronten, var at jeg i 87 kjøpte jeg min første CD-spiller, en eller annen billiggreie fra Philips. Det mest positive å si om CD på den tiden, var at favorittartistene etterhvert ble bejublet med boks-sett med masse tidligere uutgitt materiale.

    Allman Brothers Band: Dreams
    AllmansDreamsCover.jpg



    Derek & The Dominoes: The Layla Sessions
    Layla_Sessions.jpg



    Derek & The Dominoes: Live At The Fillmore
    Live_at_Filmore_Cover.jpg



    Zappa’s You Can’t Do That On Stage Anymore-serie
    Frank_Zappa,_You_Can't_Do_That_On_Stage_Anymore_1.jpg



    Disse rinner meg i hu som flotte utgivelser, og for en som alltid jakter på musikken, nødvendige kjøp.

    Også er det ett band, som mer enn noe annet har vært velsignet med CD-bokser som gir mening, The Grateful Dead. Men det er en annen historie…
     

    Vinsnobben

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    22.04.2002
    Innlegg
    226
    Antall liker
    301
    Sted
    Oslo
    Enig! Mye feelgood i denne tråden.!

    Den Allman Brothers-boksen står i hylla her også, vinylutgave kjøpt ca 1989-90. Kjempemessig boks. Omtrent samtidig hadde de et comeback men plata Seven Turns som også var helt strålende.
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Enig! Mye feelgood i denne tråden.!

    Den Allman Brothers-boksen står i hylla her også, vinylutgave kjøpt ca 1989-90. Kjempemessig boks. Omtrent samtidig hadde de et comeback men plata Seven Turns som også var helt strålende.
    Jeg har endt opp med denne både på CD og LP, klarte ikke å la være å kjøpe LP-boksen brukt for noen år siden. Enormt mye bra på denne. Ja, comebacket var en stor suksess, både Seven Turns og ikke minst Stades Of Two Worlds var kjempebra. Where It All Begins har også sine øyeblikk. Egentlig er alt de har gitt ut fra og med Seven Turns verd å ha.

    Det finnes en akustisk live-cd fra 1992, gitt ut til inntekt for IRSA International Rett Syndrome Association, som er helt fantastisk bra også.

    Så dem live på Red Rocks i Denver i august 1997, dessverre uten Warren Haynes, men bra var det allikevel :)
     

    Vinsnobben

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    22.04.2002
    Innlegg
    226
    Antall liker
    301
    Sted
    Oslo
    Takk for tips!

    Har Shades of Two wolrlds på vinyl, og en del annen Allman Brothers på vinyl, både nytt og gammelt. Og jeg koser meg glugg i hjel når jeg spiller disse platene. :) Og At Fillmore East på Mobile Fidelity gir bakoversveis. Det er utgaven å ha av denne.
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Takk for tips!

    Har Shades of Two wolrlds på vinyl, og en del annen Allman Brothers på vinyl, både nytt og gammelt. Og jeg koser meg glugg i hjel når jeg spiller disse platene. :) Og At Fillmore East på Mobile Fidelity gir bakoversveis. Det er utgaven å ha av denne.
    Har lurt på MOFI-utgaven av Fillmore, er den virkelig bra?

    Generelt har jeg vært litt skeptisk til MOFI-utgivelsene som ikke er Original Master-utgivelser (men såkalt Silver label). Har noen som jeg ikke ble imponert over - kanskje jeg må lytte til dem igjen.

    Har en tidlig rosa label Capricorn-utgivelse av Fillmore, som høres fantastisk ut og har så langt klart meg med denne (samt de to CD-boksene The Fillmore Concerts og The 1971 Fillmore East Recordings).

    Mulig jeg må revurdere - dette er jo tross alt en an av de 5 beste liveskivene noensinne utgitt.
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Dette er en tøff uke, spillelisten er gitt:

    5 mai 1977 Veterans Memorial Coliseum: New Haven, CT
    7 mai 1977 Boston Garden: Boston, MA
    8 mai 1977 Barton Hall, Cornell University: Ithaca, NY
    9 mai 1977 Buffalo Memorial Auditorium: Buffalo, NY
    IMG_6815.png



    MAY 1977: GET SHOWN THE LIGHT is a collection of what is unanimously believed to be the most sought-after previously unreleased complete shows the Grateful Dead ever played. Collected, traded, and debated for decades, “the beloved Golden Trinity” of Boston, Ithaca, and Buffalo, along with their New Haven prelude, have inspired fans to “get on the bus,” converted critics, and even garnered national attention (Cornell was added to the Library of Congress’ National Recording Registry).
     

    Barbaresco

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    2.470
    Antall liker
    142
    Flott tråd!

    Hvor stor Mac Mini bør jeg ha for å kjøre Roon? Ingen planer om DSP, og det blir mest strømming fra Tidal HIFI. Bruker en avlagt laptop i dag, men usikker på om noen sjeldne bråstopp skyldes maskinen eller nettet.
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Flott tråd!

    Hvor stor Mac Mini bør jeg ha for å kjøre Roon? Ingen planer om DSP, og det blir mest strømming fra Tidal HIFI. Bruker en avlagt laptop i dag, men usikker på om noen sjeldne bråstopp skyldes maskinen eller nettet.
    Takk takk :)

    I min erfaring er Roon ikke så krevende. Jeg bruker en gammel MacMini fra 2012
    (Mac mini 6,2 late 2012 Intel Core i7, 2,3 GHz, 16 GB RAM). Den fungerer helt strålende.

    Jeg vil tro at de som selges nå fungerer like bra, da de er ennå kraftigere.

    Jeg vil alltid anbefale mye RAM, så jeg har makset min maskin med så mye RAM som det er plass til. Og så vil jeg anbefale kablet nett for MacMinien og kabling fra MacMinien til DAC’en din. Jeg stoler aldri på bruk av trådløst nett for overføring av høykvalitets lyd.
     

    disch

    Hi-Fi interessert
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    62
    Antall liker
    156
    Sted
    Asker
    Torget vurderinger
    1
    Første gang jeg kan huske å ha hørt Grateful Dead, var da Steal Your Face kom i 1976. Jeg var 10 år, og på en strikt diett av Led Zeppelin, Rory Gallagher og Ted Nugent, og overhodet ikke mottakelig for Dead. Tøft cover, men musikken? Nope.
    Grateful_Dead_-_Steal_Your_Face.jpg


    Tidlig på videregående, prøvde min bror igjen å få meg hektet på Dead, gjennom Europe ’72.
    Det funket fortsatt ikke. Jeg sovnet - og gjorde et ganske stort poeng av at musikken var så kjedelig at jeg sovnet. På den tiden var The Clash, The Doors (naturlig nok, alle kvisete tenåringer skal igjennom en forvirret periode der man tror Jim Morrison var en poet :)) og The Cramps det gikk i. Dead var møkk kjedelig småkøntri, definitivt ikke min greie.

    Våren ’91 jobbet jeg på platesjappe i Trondhjem, og vi fikk inn One From The Vault - dobbelt CD innspilt live 13 August 1975 i the Great American Music Hall i San Francisco. Og plutselig funket det!
    Grateful_Dead_-_One_from_the_Vault.jpg


    Åpningen med Bill Grahams intro av bandmedlemmene, der de begynner å spille gradvis mens de introduseres, og går rett inn i Help On The Way -> Sliknot! -> Franklin’s Tower er utrolig smakfull og tight, alt stemmer!

    Etter første vers i Help On The Way tar Garcia en lekker, kort solo, og etter neste vers begynner bandet å leke mer og mer. Så mange ideer, så mye kommunikasjon. De sklir over i Slipknot, en musikalsk blåknute de på merkelig vis klarer å knyte opp, før de ender opp i en massivt svingende Franklin’s Tower. Nærmere 15 minutter musikalsk kunnen og presisjon som høres som om det er den enkleste sak i verden.

    Videre The Music Never Stopped, It Must Have Been The Roses, Eyes Of The World. En flott Sugaree, nydelige Crazy Fingers over i The Other One, og en kjempebra Goin’ Down The Road Feelin’ Bad. U.S. Blues er bare en liten 5-6 minutters bonus, før de drar i gang Blues For Allah-suiten - den eneste gangen de spilte hele denne live. Akkurat denne siste er noe “far out”, men som konsert - herregud så fett. De spilte rett og slett hele den nye studioskiva si (Blues For Allah) på konserten, ispedd et par gamle kjenninger.

    Også lyden på denne må nevnes, det er bare griselekker. Helt utrolig at de kunne operere med en slik lyd på et liveopptak i 1975.

    Jeg våget meg videre til Without A Net, som var kommet høsten før, og var enkelt tilgjengelig i butikkene. Solide liveopptak fra høsten 1989 og våren 1990. Her er det en grei blanding av noen “nyere” låter samt låter fra storhetsperioden 69-77.
    Gode låter, tight og fokusert band, og kjempebra lyd - selv om keyboardlyden av og til høres nokså plastikk ut. Men dette funket også. Althea, Cassidy, China->Rider, Mississipi Half-Step, Bird Song… Masse bra.
    Grateful_Dead_-_Without_a_Net.jpg


    Altså fortsatte jeg å prøve. Våren ’92 kom Two From The Vault, fra the Shrine Auditorium i Los Angeles, 24 August 1968. Helt annerledes enn de to foregående, masse fet jamming. Kjempebra, og utrolig lyd selv om den er fra 1968.
    Grateful_Dead_-_Two_from_the_Vault.jpg


    Så i ’93 åpnet Dead arkivene sine ytterligere og begynte å gi ut serien Dick’s Picks. Oftest hele konserter, litt mer variabel lyd, men nesten alle de 36 utgivelsene er verd å ha.
    Grateful_Dead_-_Dick's_Picks_Volume_1.jpg


    Nå var det ingen vei tilbake, og Dead er nok det bandet jeg har mest musikk av. Når du først er blitt fan, er det en helt utrolig mengde utgivelser å fråtse i.
    Personlig foretrekker jeg perioden 1969-1977, samt 1989 frem til sommeren 1990. Deretter finner jeg det temmelig uinteressant. Noen gode øyeblikk finnes, men langtfra samme nivå, IMHO.
     

    tkr

    Æresmedlem
    Ble medlem
    27.03.2007
    Innlegg
    16.168
    Antall liker
    12.713
    Sted
    Nede i fjæresteinene
    Torget vurderinger
    1
    Kikket litt gjennom samlingen min på harddisk, og kom til 314 Grateful Dead- album....

    mvh
     

    Minutten

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    15.12.2007
    Innlegg
    6.369
    Antall liker
    1.198
    Torget vurderinger
    3
    Flott tråd!

    Hvor stor Mac Mini bør jeg ha for å kjøre Roon? Ingen planer om DSP, og det blir mest strømming fra Tidal HIFI. Bruker en avlagt laptop i dag, men usikker på om noen sjeldne bråstopp skyldes maskinen eller nettet.
    Har du vurdert en NUC? Lå en på torget for et par dager siden med ferdig installert Roon.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn