Honkey-Chateau skrev:
Og siden vi er inne på dette med "The American Way"; hva skal vi si om dette?
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/04/02/531292.html
Det er i seg selv både utrolig og tragisk at 9-åringer er i stand til å planlegge slike handlinger, og det oppfølgende spørsmålet må bli: Hvordan i alle dager oppstår slike mønstre? Hvorfor er USA på topp hva angår masseavskytinger på skoler og arbeidsplasser? Hvorfor ender en 7-åring opp på skolen med to
ladde håndvåpen?
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=523061
Når dette er sagt: myndighetene i USA velger altså å
straffeforfølge tre av disse barna. Hva i alle dager feiler det en statsinstitusjon som mener straff er løsningen i slike saker?
Vi har i andre tråder vært inne på Palestinas syke, syke barne-TV, der drapstrusler og vold fremstilles som noe rett og ærefullt, kan det være at USA har et system som implementerer noe av de samme type tanker i barna? Kan det være at barna får inn med morsmelken at drap er en god problemløsning? Amerikanske barn (og i stigende grad barn også i andre deler av verden) har sett et utall drap på TV før de når skolepliktig alder, mens de antakelig har sett noe færre kyss. Absurd nok. Finnes det en måte å snu trenden på?
Honkey
Man må vel kunne anta at en ungdomsdomstol tar hensyn til alderen i en sak som dette, og at straffen blir deretter, altså at de ikke får straff, men en eller annen slags oppfølging, omplassering el.l.
Hva er det som svikter i ekstreme saker som dette? Det må jo antagelig først og fremst være foreldrene. Kanskje omgås disse ungene eldre søsken eller venner som bedriver kriminalitet, inspirasjon fra fjernsyn og dataspill er jo og sannsynlig. Det er som du nevner ekstremt mye drap å se på TV der borte, vi bodde der et år da jeg var i tenårene, jeg ble nesten redd for å kjøre bil fordi de sendte serier hvor det stort sett alltid endte opp med råkjøring, påfølgende kollisjoner, og så eksploderte hele bilen, det var ikke helt realistisk har jeg siden funnet ut
Mange barn forsømmes dessverre av sine foreldre, det kan skje også i de beste familier. I et så stort land som USA vil man nok alltid finne groteske eksempler på mye rart, dessuten kommer informasjon om ekstreme hendelser lettere ut i fra siviliserte områder.
Skoleskytingene er jo også spesielle, når noen først har gjort noe slikt settes andre på ideer og tar etter, det mest rare her er kanskje at de fleste som tar etter har kommet fra USA, men nå hadde vi jo også en episode i Finland nylig.
USA er et land med store forskjeller mellom rik og fattig, vellykkede og mislykkede, det er nok verre å være fattig (eller føle seg mislykket) og se andre rundt seg som lever i overflod eller lykke, enn det er å være fattig med bare fattige rundt seg. Og det kan gi spesielle utslag, aggresjon, vold, og i spesielle tilfeller et ønske om å straffe alle de vellykkede man ser rundt seg.
Både der, men også her, ser man jo på TV mye mer drap enn utrykk for kjærlighet. Selvsagt påvirker dette oss, og spesielt barn. Hva som kan gjøres med dette sier seg vel selv, det er vel helst et spørsmål om vilje, og hva som svarer seg økonomisk.
Nå skal det ikke vises drap på TV før kl. 21 om kvelden, men jeg reagerer stadig oftere på disse reklamene som sendes for serier og programmer, det er mye graps der som presenteres rett i forkant av programmer som unger liker å se, og verre blir det sikkert om ingen protesterer på dette.