Kryogenisk behandling av kabler skjønner jeg ingen ting av. For stål har
kryobehandling en funksjon, men stål er en legering av jern og karbon med komplekse faser og krystallstrukturer som avhenger av både eksakt legering og temperaturhistorien til metallet. En prosedyre med oppvarming og kryogenisk avkjøling gir finfordelte partikler av harde faser som martensitt, som i sin tur gir hardhet og slitestyrke.
For rent kobber og sølv gjør det eksakt ingen ting, dessverre. Hverken krystallstruktur, mekaniske egenskaper eller lederevne endres av et opphold ved -180 grader. Jeg ser av og til en teori om at tilstrekkelig brå avkjøling også kan gjøre slike metaller noe hardere, men det er i så fall fordi termisk sammentrekning og utvidelse av metallet gir indre spenninger som tilfører dislokasjoner og andre defekter i metallstrukturen. Mulig, det men strider i så fall imot all annen audiofil kabelpoesi om viktigheten av rene metaller og uforstyrret krystallstruktur.
Derimot er jeg litt betenkt over hva som skjer med isolasjonsmaterialet. Hvis man avkjøler plast til -180 grader eller deromkring, blir det glassaktig sprøtt. Den minste bevegelse mens ting holder den temperaturen, og det blir store og små sprekker overalt. Kan ikke forstå at det skal være noen god ting.
Sånn, omtrent:
En litt grundigere gjennomgang her:
http://www.benthamscience.com/open/tomej/articles/V002/1TOMEJ.pdf
Derimot er vel alle enige om at god terminering er kjempeviktig. Selv bruker jeg ringkabelsko i massivt kobber, krympet med dertil egnet verktøy og loddet i tillegg for å sikre størst mulig kontaktflate. Kan kjøpes her:
https://www.elfaelektronikk.no/elfa...=10&filterClause=MANUFACTURER%3DK.S.Terminals