Eksemplene over tar ikke hensyn til fase og annen styggedom i høyttalerne. Sjekk J.A's målekurver i Stereophile for impedans i høyttalere....
Start her:
https://www.stereophile.com/reference/707heavy/index.html
Det er flere ting som avgjør hvor strømsterk en forsterker er, dvs hvor lave impedanser og hvor store strømmer den kan håndtere for et gitt spenningssving over lasten. Det mest fundamentale er safe operating area for utgangstransistorene. For tilstrekkelig onde kombinasjoner av strøm, spenning og temperatur sier de adios, og hasta la vista. Det arter seg ofte som en secondary breakdown. Forsterkeren må konstrueres slik at den ikke kommer inn i en slik sone for noen kombinasjon av driftsbetingelser, ofte med en eller annen form for beskyttelseskrets som registrerer strøm og spenning over utgangstransistorene og struper ned moroa i tide.
https://en.wikipedia.org/wiki/Safe_operating_area
Forutsatt at utgangstransistorene holder uten å bli til sveiseelektroder er det gjerne strømforsyningen som begrenser i neste trinn. En strømforsyning som kan levere tilstrekkelig mye strøm til å spille grisehøyt i lave impedanser over litt tid er gjerne stor, tung og dyr, og da vil de fleste forsterkerprodusenter velge å spare litt penger der. Trafoens rating i VA sammenlignet med oppgitt utgangseffekt er en pekepinn med lineære strømforsyninger. Kommersielle effektforsterkere kan ha 1 VA trafo for hver 2 W output, og satser på at glattekondensatorene kan håndtere topper i strømtrekket. Det kan kamufleres med de finere detaljene i effektspesifikasjonen, eksempelvis hvor lenge forsterkeren kan opprettholde angitt effekt, med forskjellige varianter av «music power» eller lignende som de mest imaginære tallene.
DIY'ere tenker kanskje ikke helt sånn og synes heller at en 600 VA trafo er omtrent passe for en klasse D monoblokk med 200 W i @ 8 ohm, men det er nå oss. Hvis vi i tillegg setter på overdimensjonerte glattekondensatorer blir det såpass strømsterkt at det er nokså uinteressant hva slags impedanskurve høyttalerne har. De blir dratt avgårde med jernhånd av effektforsterkeren uansett.
Klasse A er forresten ikke så "strømsterke" i største almenhet. Det som karakteriserer dem er at det alltid går strøm gjennom utgangstransistorene. Typisk vil tomgangsstrømmen være halvparten av maksimal strømleveranse på utgangen, med tilsvarende massive strømforsyninger og kjøleflenser, og da begynner man fort å se hvor man kan knipe inn litt, der også. Man må dimensjonere det hele omhyggelig for å bli kvitt all varmen.
Edit: Enig i at en enkel indikasjon på strømreserve er om effekten dobler seg når impedansen halveres, men vær OBS på at det er enkelt å fuske litt med effektkurvene sånn at man når de forholdstallene selv med moderate strømforsyninger. Husk at effekten oppgis for et gitt forvrengningsnivå, f eks 100 W @ 8 ohm @ 1 % THD+N. Hvis utvikleren står der med en forsterker som f eks gir 120 W i 8 ohm og 210 W i 4 ohm, og markedsavdelingen protesterer med krav om effektdobling, kan man legge inn en soft clip-krets på inngangene som setter THD+N til 1 % ved eksakt 100 W i 8 ohm og eksakt 200 W i 4 ohm (samme spenningsnivå på signalet), og hey presto, en «strømsterk» forsterker uten å bruke en krone ekstra på bedre strømforsyninger. Selv om man avstår fra det trikset viser en dobling av effekt i halvert impedanse mest at forsyningsspenningen er godt regulert, spesielt hvis dette bare er oppgitt for 8 og 4 ohm, men ikke for 2, 1 eller 0,5 (!) ohm impedanse. Hvis en 100-watter i 8 ohm også leverer 1600 W i 0,5 ohm kan vi snakke om en
strømsterk forsterker.