Steely Dan på UHQR

[Espen R]

Videreposter her hva som kan forventes av lydlig nirvana fra Steely Dan platene, postet i går av Steve Hoffman på Steve Hoffman forum. Steve har mastret to SD album; Aja og Katy Lied.

"..Dudes (male and female), remember this: The "sound" of these old SD albums is vintage 1970's, LA Studio style, solid state gear, all tube stuff thrown out, consoles that had a lot of faders but sort of a "dumbed down" sludgy sound that engineers liked. Big, thick carpet everywhere, muffled sonics ruled the day, big bass, not much dynamic changes but a lot of dynamic drive. Recessed midrange, no big echo or reverb, subdued piano, drums with no top end as to not mess up the vocal range and so on. The Sound of the 70's, Linda R., Eagles, SD, etc.

This style of recording went out with a bang when the 80's began.

Unless you have a pair of vintage Big Westlake monitors you have NO idea what these records sound like. And since no one does, no one really knows.

But I do know this: The more lackluster and muffled the sound of your Steely Dan album, the closer to the sound of the masters you have. That lifeless, recessed sound is right on the masters.

Don't forget. If you hear that sound on your LP or CD or SACD, it's what the stuff sounds like. It's not a defect, the music was recorded and mixed that way on purpose. I have no idea what the purpose actually was but there you have it.."

 

[pedal]

^Fantastisk klarsynt tale fra Steve Hoffman, selv om budskapet er nedslående.

 

[Espen R]

^Fantastisk klarsynt tale fra Steve Hoffman, selv om budskapet er nedslående.

Utallige tilfeller hvor Steve har nevnt "håpløse" høyttalere som er brukt i studio til nedmixing av multitracks, høyttalere med betydelig avvik i frekvenskurven. Ganske utrolig at ikke en bransjestandard den gang da ble satt for studioarbeid, altså monitor høyttalere med noenlunde flat frekvenskurve. Hvis det hadde blitt gjort hadde arbeidet til mastering teknikeren blitt langt enklere og utgivelsene ville fått en mer enhetlig lyd som også ville gavnet oss som entusiaster og oppsett av stue-anlegget.

 

[Voff]

Folk må få lov til å ha sin egne preferanser, men dette fremstår som meget rart. Av mine mange tusen plater når den lydmessige toppen for produksjon og lydkvalitet på populærmusikk innspillinger på nettopp 70-tallet. 80-talls produksjoner er blitt et skjellsord med sin kliniske flate lyd og masse reverb. Man kan datere det nærmest på årstall og låter datert.
Forøvrig låter alle Steely Dan plater bra til supert. Katy Lied er den plata det vanskeligst å finne en bra utgave av. Vi får se hva UHQR utgaven kan gjøre med denne....

 

[rotecop]

mener huske Steely Dan dro med seg sine egen høyttalere inn i studio. Så det er lov å håpe på litt ekstra fra den kanten Dessuten har man hørt AP UHQR så får man inntrykk av hvor lite plateselskapet har gjort for å selge bra vinyl og CDer til forbrukeren.

 

[Voff]

mener huske Steely Dan dro med seg sine egen høyttalere inn i studio. Så det er lov å håpe på litt ekstra fra den kanten Dessuten har man hørt AP UHQR så får man inntrykk av hvor lite plateselskapet har gjort for å selge bra vinyl og CDer til forbrukeren.

Ja. Knapt noen har kjælet mer for lyden en Steely Dan. Royal Scam, Aja og Gaucho er noe av det beste lydmessig. Can¨t buy a thrill i UHQR utgave viser hva som bor i mastertapen; en flott innspilling for sin tid....

 

[Ls 3/5]

Jeg har fulgt litt med på flere tråder på Hoffman forumet. Vet ikke helt, men syns Steve H. ofte framstår veldig kategorisk og usympatisk. Har vel lært meg å ta en del av det han sier med en klype salt.
Akkurat når det gjelder Steely Dan tenker jeg Bernie Grundman har vel så stor autoritet.

 

[HasseBasse]

Man kan datere det nærmest på årstall og låter datert.

Netopp. Det var på den tiden, den verdensberømte op-amp´en 741 holdt sin premiere i det meste
av mixerpulter.
Dette synes jeg til gjengeld ikke er så tydeligt på de opprinnelige Steely Dan plater. Alle originale
jeg har låter veldig bra tatt i betraktning av, hvornår de er innspillte

 

[pedal]

Ja. Knapt noen har kjælet mer for lyden en Steely Dan. Royal Scam, Aja og Gaucho er noe av det beste lydmessig. Can¨t buy a thrill i UHQR utgave viser hva som bor i mastertapen; en flott innspilling for sin tid....

Nja. Steely Dan var perfeksjonister mht lydproduksjon. Ingen la så mye flid i arrangementer og miks. Dette hadde dog sin pris, gjennom bruken av datidens multispors miksepulter og fysiske begrensninger i mastertapen. Andre 70-talls artister med enklere produksjoner/færre spor fikk lyd som var mindre «kompakt». Mer luft, gjennomsiktighet, mikrodynamikk og tredimensjonalt lydbilde. Feks James Taylor og Joan Armatrading.

 

[pedal]

Jeg har fulgt litt med på flere tråder på Hoffman forumet. Vet ikke helt, men syns Steve H. ofte framstår veldig kategorisk og usympatisk. Har vel lært meg å ta en del av det han sier med en klype salt.

Det var nok ment som en spissformulering, men hovedpoenget var godt: Datidens pop/rock ble mixet med studiomonitorer som var langt fra nøytrale. Ergo blir de tonalt skeive, avspilt på moderne, lineære høyttalere.

Steve Hoffman beskrev engang hvordan han hadde remastret en AJA-utgivelse. Han mente mastertapen hadde tonale feil, så han la inn par dB EQ på en 2-3 steder. Dro ned en kul i midbassen og trakk opp et søkke i mellomtonen, blant annet. Begge deler stemmer bra med mitt inntrykk fra datidens LP, og senere CD. Jeg leste dette på forbundet hans for mange år siden.
Nå kan man kjøpe og laste ned en fersk AJA master i 24/192. Så en tur innom FOOBAR e.l. for litt lettere EQ, og vips har man sin egen, forbedre versjon som kan lagres på harddisken.
Kanskje gjøre dette på de mest kjære klassikerne som man ofte spiller. Bare en ide.

EDIT: Dette får meg til å tenke på en graf som @Hardingfele la ut for mange år siden. Tatt fra et forum hvor det ble diskutert de mange versjonene av Dark side Of The Moon. Skulle likt å sett den grafen pånytt.

 

[YesJens]

Det var nok ment som en spissformulering, men hovedpoenget var godt: Datidens pop/rock ble mixet med studiomonitorer som var langt fra nøytrale. Ergo blir de tonalt skeive, avspilt på moderne, lineære høyttalere.

Steve Hoffman beskrev engang hvordan han hadde remastret en AJA-utgivelse. Han mente mastertapen hadde tonale feil, så han la inn par dB EQ på en 2-3 steder. Dro ned en kul i midbassen og trakk opp et søkke i mellomtonen, blant annet. Begge deler stemmer bra med mitt inntrykk fra datidens LP, og senere CD. Jeg leste dette på forbundet hans for mange år siden.
Nå kan man kjøpe og laste ned en fersk AJA master i 24/192. Så en tur innom FOOBAR e.l. for litt lettere EQ, og vips har man sin egen, forbedre versjon som kan lagres på harddisken.
Kanskje gjøre dette på de mest kjære klassikerne som man ofte spiller. Bare en ide.

EDIT: Dette får meg til å tenke på en graf som @Hardingfele la ut for mange år siden. Tatt fra et forum hvor det ble diskutert de mange versjonene av Dark side Of The Moon. Skulle likt å sett den grafen pånytt.

Har kjøpt nevnte 24/192.
Forstår ikke behovet for EQ.

 

[pedal]

Har kjøpt nevnte 24/192.
Forstår ikke behovet for EQ.

Den originale LP og førstegenerasjons CD, var litt «Loudness»-aktig; Basstung og litt tilbaketrukket mellomtone. Kan hende er dette korrigert på den ferske masteren som du har kjøpt. Jeg har streamet den 24/192 et par ganger, men ikke lyttet kritisk enda.

 

[HasseBasse]

Har kjøpt nevnte 24/192.
Forstår ikke behovet for EQ.

Og hvor fremgår det, att den du har kjøpt ikke ER EQ´ed??
Kanskje derfor, du ikke har behovet

 

[YesJens]

Og hvor fremgår det, att den du har kjøpt ikke ER EQ´ed??
Kanskje derfor, du ikke har behovet

Nettopp
Det er lettere å dokumentere hva man gjør,
Enn hva man ikke gjør.
Uansett låter det bra, og det var mitt poeng

 

[Voff]

Det var nok ment som en spissformulering, men hovedpoenget var godt: Datidens pop/rock ble mixet med studiomonitorer som var langt fra nøytrale. Ergo blir de tonalt skeive, avspilt på moderne, lineære høyttalere.

Steve Hoffman beskrev engang hvordan han hadde remastret en AJA-utgivelse. Han mente mastertapen hadde tonale feil, så han la inn par dB EQ på en 2-3 steder. Dro ned en kul i midbassen og trakk opp et søkke i mellomtonen, blant annet. Begge deler stemmer bra med mitt inntrykk fra datidens LP, og senere CD. Jeg leste dette på forbundet hans for mange år siden.
Nå kan man kjøpe og laste ned en fersk AJA master i 24/192. Så en tur innom FOOBAR e.l. for litt lettere EQ, og vips har man sin egen, forbedre versjon som kan lagres på harddisken.
Kanskje gjøre dette på de mest kjære klassikerne som man ofte spiller. Bare en ide.

EDIT: Dette får meg til å tenke på en graf som @Hardingfele la ut for mange år siden. Tatt fra et forum hvor det ble diskutert de mange versjonene av Dark side Of The Moon. Skulle likt å sett den grafen pånytt.

Dette er multitrack-innspillinger der ingen av instrumentene ble spilt samtidig. Deretter er mikset ned på en tape hvor balansen mellom de de ulike instrumentene utelukkende er et resultat av valget til produsenten og artisten. Det finnes ingen fasit eller standard. Det finnes ingen tonal feil. Bare artistiske valg som man kan like eller ei. Har lite med høyttalere å gjøre (tviler på at det er så mange "lineære" høytalere nå for tiden. Bare sjekk målinger av høytalerne audiofile har i stua).