Stafett 17

[Gjestemedlem]

The Microphones – The Glow pt. 2

 

[Kaare G. Opsahl]

The Microphones – The Glow pt. 2

 

[utgatt60135]

The Microphones - The Glow pt. 2 har jeg hatt ganske lenge og ble i sin tid kanskje innkjøpt litt på bakgrunn av at det var antatt som en relativt ukjent klassiker. Jeg har alltid likt plata, men ikke spilt den så mye. Jeg kom over denne når jeg funderte på valg til stafetten og begynte å spille den igjen, og igjen og igjen og ... ja dere skjønner. Så jeg begynte etterhvert å føle på hvor merksnodig dyp, vridd, kompleks i sin enkelhet og vakker og utrolig bra lyduniverset er på denne orginale plata. Men det tok sin tid! Får man først tak på den er det ikke lett å stoppe. Her er det mer helheten enn enkeltlåter som gjelder så føler lite behov for å trekke frem låter. Så noen kalte det verdens fineste rot. Ikke dumt sagt. Nesten et mesterverk - 9/10.

Absolutt mest enig med Griffenfeldt her. Godt jobba .

 

[Bent]

2 flotte anmeldelser av en plate jeg har hørt 2 ganger, men har slitt med å komme skikkelig inn i og har derfor ikke hørt så veldig godt etter.
Etter og ha lest Gjestemedlem sitt innlegg her blir jeg jo bare nødt til og prøve på nytt, veldig inspirerende skrevet iaf.

 

[mikefish]

Bra Griffenfeldt og Gjestemedlem ! Har hørt denne plata bare et par ganger,og den er ikke lett å bli klok på.

mvh. s,

 

[utgatt60135]

19 deltagere på denne runden. Hvor er alle sammen? Er vel stort sett bare noen få gjengangere som gir noe respons. Det er for dårlig!

 

[Kaare G. Opsahl]

19 deltagere på denne runden. Hvor er alle sammen? Er vel stort sett bare noen få gjengangere som gir noe respons. Det er for dårlig!

Enig forsøker meg på en anmeldelse av Genesis-skiva donnervetter er tildelt. har noen rolige dager

 

[Handsoer]

Veldig bra, Veldig bra! må høre på dette nå.

Tiltredes! En mesterlig anmeldelse Gjestemedlem!!!!!!!!

 

[BurntIsland]

Er nok mest enig med Gjestemedlem (og nok en gang ble vi bortskjemt med en god anmeldelse derfra).
At det er rotete kan Lyngen ha rett i, men det er ikke verdens fineste rot for meg i allefall.

Forøvrig enig med Lyngen i at responsen rundt anmeldelsen er lav..

 

[Townes]

Bra meldinger av en plate eg slet (og sliter) en god del med.
Blir ikkje helt klok på dette; for mange låter, og egentlig litt for ustrukturert og rotete sjøl for min smak, og eg har hørt min skjerv skranglete indiepop de siste 15+ åra. Tro det eller ei, Lyngen.

Absolutt hørverdige øyeblikk her, spesielt på de mer "rett-fram" tingene hvor melodiene kommer mer til sin rett. Til tider minner plata om en dårlig utgave av Neutral Milk Hotel (især det akustiske lydbildet blandet med vrengte gitarer), men selv et dårlig Neutral Milk Hotel er bedre enn mye annet.

Tror eg hadde landet på 5/10.

 

[Dazed]

19 deltagere på denne runden. Hvor er alle sammen? Er vel stort sett bare noen få gjengangere som gir noe respons. Det er for dårlig!

Du har selvsagt rett. Beklageligvis strekker ikke tiden til for å lytte grundig til alle stafettplatene, og jeg prioriterer å skrive om de jeg skal anmelde.

 

[OAlex]

Scorn - "Evanescence"
(Earache)




Scorn ble startet i 1991 av Mick Harris og Nicholas Bullen fra Napalm Death. Harris var opprinnelig trommis, men på Evanescence er den analoge trommen byttet ut med programvare. Musikken består av repeterende sekvenser av rytmer, samt lag på lag med ambient syntesizer og industrielle lydkulisser. Temaene minner litt om filmmusikk fra en scene hvor morderen gjemmer seg bak gardinen. Vokalen er plassert langt tilbake i lydbildet, og består av hvisken og rop. Tekstene skal antagelig ikke tydes, men være assosiasjonsdannende.

Dette er ikke akkurat easy listening. Albumet har en generell stemning av ubehag. Innercoveret har bilder hentet noe som ligner en instruksjonmanual i lobotomi. Om lyttingen frambringer assosiasjoner til lik som dupper i kaldt vann eller sinnsyke innestengt i en hangar får være opp til den enkelte. Musikken virker kompromissløs, men har alikevel en vitalitet og kjølig friskhet. Lydkvaliteten er upåklagelig.

Jeg har hørt endel på Scorns første album, Vae Solis, og var litt spent på om jeg ville like denne. Siden humøret ikke blir ødelagt, og jeg samtidig underholdes gir jeg karakteren 7. Dette er dog ikke musikk som vil passe alles smak.


Anekdoter:

• Harald Are Lund spilte engang på nittitallet Korn i sitt program. Jeg syntes det hørtes bra ut, og handla et album av Scorn.
• Scorn har holdt minst to konserter i Trondheim. På den i Studentersamfundet pådro jeg meg antagelig en varig hørselsskade.
• Jeg gav bort dette albumet i julegave for noen år siden. Mottakeren mente det var i overkant sært.

edit: liten skrivefeil

 

[BurntIsland]

• Harald Are Lund spilte på engang på nittitallet Korn i sitt program. Jeg syntes det hørtes bra ut, og handla et album av Scorn.

Skal vente med å kommentere til Impulse har sagt sitt, men i sitatet over synes jeg du trakk det lengste strået

 

[OAlex]

• Harald Are Lund spilte engang på nittitallet Korn i sitt program. Jeg syntes det hørtes bra ut, og handla et album av Scorn.

Skal vente med å kommentere til Impulse har sagt sitt, men i sitatet over synes jeg du trakk det lengste strået

Ja, det var en heldig misforståelse

 

[BurntIsland]

19 deltagere på denne runden. Hvor er alle sammen? Er vel stort sett bare noen få gjengangere som gir noe respons. Det er for dårlig!

Du har selvsagt rett. Beklageligvis strekker ikke tiden til for å lytte grundig til alle stafettplatene, og jeg prioriterer å skrive om de jeg skal anmelde.

Har du lyst på noen tilbakemeldinger til det du skriver da, eller vil du at folk skal konsentrere seg om det de skal skrive selv?

 

[H.R]

Gode anmeldelser av plater jeg ikke har tatt meg tid til å høre på. Reklamefinansiert spotify på kontoret frister lite når man bygger høyttalere i stua.

 

[Kaare G. Opsahl]

dette konseptet trenger å vitaliseres. har nettopp ferdigstilt Genesis anmeldelsen og poster den som en erstatning for donnervetter sin på lørdag.

 

[BurntIsland]

Scorn: Det ser ikke ut som det kommer noen rapport fra Impulse i dag så da forholder jeg meg til OAlex sin vurdering. Når denne plata var ny syntes jeg den var bra men ekstremt mørk og tung. I dag synes jeg ikke den er så ekstrem lenger, men jeg syns den er bra; "vitalitet og kjølig friskhet" likte jeg, ville nok de fleste dagene gitt den 7 selv.

 

[Kaare G. Opsahl]

Bra anmeldelse! syntes albumet var spennende og henger meg på anmeldelsens 7er

 

[utgatt60135]

Kan bare henge meg på jeg også. Flott anmeldelse av Scorn som jeg gjenkjenner meg i nå når jeg har hørt på den et par ganger. Har hørt/sett albumcoveret fra før, men ikke bitt meg mye oppmerksomhet rundt det. Et interessant besøk i heimen dette. Tror jeg også ville hengt på en 7 for denne. Kan kanskje bli litt repeterende, men det er vel meningen også.

Impulse har åpnebart glemt plate 2 også og har semdt nok en PM. Regner med at en anmeldelse dukker opp etterhvert.

 

[mikefish]

God anmeldelse ! Dette er ikke musikk for folk med svake nerver.Det har bare blitt med èn gjennomlytting her.

mvh. s,

 

[Townes]

Flott melding av ei platte det var enda flottere eg ikkje trakk 8)

Her tror eg vi snakker lysår unna mine preferanser, så dette ville eg aldri kunne sagt noe saklig om, og karakteren hadde sikkert blitt temmelig lav.

 

[impulse]

Ja, det ble litt borte for meg at det forventes to anmeldelser. Har ikke vært med på en stund, så at det er blitt standard prosedyre hadde jeg visst fortrengt...


Vel, vel...


Scorn : Evanesence


Nok et band jeg ikke hadde noe særlig forhold til, men det har jeg gjort noe med nå. Den har vært på markedet siden 94, og jeg har sett skiva endel ganger, men hørt den før? Nei. Sikkert fordi det vanligvis ikke hører til musikk jeg bruker tid på.
Musikken har en vedvarende og ganske sterk stemning av ubehag, men de komplekse lydbildene, de markante, nesten huggende rytmene og den distante, desperate vokalen har noe ekstremt suggererende og fascinerende ved seg som virkelig fikk meg til å spisse ørene. Umiddelbart fikk jeg sterke assosiasjoner til David Byrne og Brian Enos klassiker "My life in the bush of ghosts", og noe sier meg at den skiva har fått litt spilletid hos herrene i Scorn.
Dette er nærmest å betrakte som industriell chill-out for ekstremt mørke tvangsnevrotikere som ikke har fått medisinen sin på en stund,men den er likevel ikke uten lyspunkter, og etter noen gjennomspillinger sitter det virkelig.Dette er så langt unna vuggeviser det er mulig å komme. Trenger man derimot å tonsette sine mørkeste mareritt, kan det være Scorn er gutta å ringe til. Et mørkt og uforutsigbart brygg som ville fungert som et soundtrack til en krypende grøsser eller en moderne Film Noir-hyllest, likevel med store mengder av dette uforklarlige som gjør at musikken ikke slipper helt taket, uansett hvor uhyggeskapende den kan være. Livet er som kjent ikke for amatører uansett.

Jeg er faktisk enig med forrige taler, og gir den en sjuer.

 

[Dazed]

Det som slår meg når jeg hører denne skiva, er at det minner om platene jeg har av Eerie Von (bl.a. bassist i Danzig). Kanskje noe for de som likte denne å sjekke ut:

http://open.spotify.com/album/0c2NPXe7UP2pMICjG2S5v0

 

[Kaare G. Opsahl]

Veldig bra anmeldelse impulse. Jeg fikk også litt "My life in the bush of ghosts" vibber når jeg hørte skiva

 

[BurntIsland]

Bra anmeldelse Impulse. Jeg ante virkelig ikke hvordan du kom til å vurdere denne. Hyggelig at du likte den og takk for at du minte meg på at det er lenge siden jeg spilte "My life in the Bush of Ghosts".

 

[impulse]

Hyggelig at dere liker disse greiene, Finger´n og Burnt. Paralellen til "Bush of ghosts" var tydelig, og det minnet meg på hvilken strålende skive det er. Det er noen år siden den fikk spilletid på platespilleren.Scorn leverer en mer støyende og industriell "full speed" variant, og det er ikke noe jeg kommer til å spille hver dag, men den skal anskaffes uansett....

 

[OAlex]

Evanescence minner meg litt om Joy Division sitt "Closer" album. Det har den samme vitaliteten i musikken med en resignert, innadvendt vokal. "Bush of ghost" er for meg et mye lysere album, og ikke så tidløst som Evanescence.

 

[Handsoer]

Meget gode anmeldelser, dette er et album jeg kommer til å høre mere på, litt lytting avslører at det egentlig er min type musikk, men den trenger rom og tid. Har prøvd på ørelurer men det ble for tungt. Spennende musikk er det uansett. Er nok lurt med godt anlegg!

 

[BurntIsland]

Hvis dere virkelig vil høre Scorn på sitt mørkeste så prøv sistekuttet fra Gyral (1995) Trondheim Gävle
som er det de fikk ut av en skandinaviaturne hvor alt gikk på tverke. Trommisen stakk av, men også andre samarbeidsproblemer, intet gikk etter planen og på bilturen på nevnte strekning, med tett snøvær hele veien brøt bilen sammen...

edit: anlegg, ikke hodetelefoner, gjerne i stummende mørke og med litt volum - submit and kneel ;D

 

[Kaare G. Opsahl]

Haavard har bedt meg poste denne da han er uten nett i morgen. jeg er muligens opptatt selv, så det postes nå

Fra Haavard


Anmeldelse av Genesis "Selling england by the pound"

Må si at jeg ikke akkurat skred til verket med lyst. Jeg har store hull i min musikksamling. Genesis står der iallefall ikke. Katastrofe vil mange si. Det ser jeg ikke bort i fra. Jeg har etterhvert skjønt at det på tidlig 70 tallet fantes en del band som syslet med noe som kan kalles evigivarende, deriblant Genesis. Noen har fortalt meg at overnevnte skive er en av disse klassikerne.

Jeg skjønner etterhvert hvorfor jeg ikke helt får tak på disse bandene fra en pompøse perioden på 70 tallet. Jeg har nå lyttet og lyttet. Prøvd å skille låtene fra hverandre. Denne plata går i et for meg. Uansett hvor mye jeg lytter får jeg ikke til å like dette. For all del, dette er musikere på et toppnivå. De kan faktisk, i motsetning til en del andre faktisk spille et instrument. Men, uansett hva jeg enn gjør. Jeg er immun. jeg forstår det ikke. Det låter bare greit. Det låter bare flinkt. Det låter bare pompøst. Det låter bare flinkt. Hjertetslår ikke et ekstra slag, hårene i nakken reiser seg ikke. Er det da riktig at jeg skal sitte å dele ut terningkast på ei plate som jeg vet er mange kaller en klassiker. Vel, jeg gjør det ikke.

Jeg kaster inn håndkleet og velger å ikke gi dette noen terning.
Det kan hende at tiden har vært knapp og jeg velger heller å fordype meg i verket når tiden er bedre.
Jeg vil forstå hvorfor dette anses som fantastisk. Tar å røsker med meg The lamb lies down on broadway også. Har da gjort wikileksen min

 

[Kaare G. Opsahl]

Jeg anmelder denne da donnervetter måtte trekke seg

Fra 65finger


Genesis - Selling England by the Pound (1973)

Dancing with the Moonlit Knight
Firth of Fifth
More Fool Me
The Battle of Epping Forest
After the Ordeal
The Cinema Show
Aisle of Plenty

Genesis ble startet i 1967 av Peter Gabriel, Tony Banks, Mike Rutherford og noen flere. Etter noen år hoppet Phil Collins og Steve Hackett inn i vogna. Dette er bandet som spiller på denne skiva. Selling England by the Pound er den 5 utgivelsen og den ble sluppet i 1973. Genesiss har faktisk solgt 150.000.000 skiver I løpet av karrieren noe som gjør bandet til et av de mestselgende I historien.

Mitt forhold til bandet har vært litt perifert. Jeg ble musikkinteresert 1977-78 og da var det mye å utforske. Genesis forsvant under radaren og var borte noen år ,til det var umulig å unngå bandet under deres store kommersielle periode på 80tallet. Fikk etterhvert med meg den tidligere produksjonen via kompiser som var og er blodfans.
Har hatt et relativt likegyldig forhold til skivene og musikken. Hverken negativt eller spesielt positivt. Det har endret seg underveis når jeg har lyttet.

Hvordan skal jeg beskrive Selling England by the Pound?
Jeg får en sterk følelse av å lytte til noveller og epistler uten at jeg med ord klarer å beskrive noen handling. Det er episk og storslagent uten å være et gram pompøst. Det er opptil 12 minutter lange låter som jeg ikke oppfatter å være et sekund for lange.

Det er fengende. Det er vakkert. Det er drivende. Det er spennende. Det er spilleglede og nyskjerrighet. Det er fantastisk å lytte til. Det er prog og det er dritbra!

Det er tydelig inspirert av engelsk folkemusikk, barokk og en masse annet.

Under de første gjennomhøringene gikk jeg inn i nerdemodus og lyttet etter hvor gode musikerene var. Såpass nerdete at jeg i en periode irriterte meg over lyden av klangen i gitaren til Hacket. Det gikk over. Fantastiske musikere. Gabriel synger og tolker låtene forbløffende bra. Hacket er nyskapende og spiller noen vakre gitarpartier. Collins er eller var en fantastisk trommeslager. Han tilfører låtene mye energi og er overraskende kreativ. Banks er fabelaktig og for en komponist! Et plutoniumsbra band, rett og slett. Jeg har lyttet gjennom de fleste skivene og dette er for meg bandets høydepunkt.

Dette er for meg toppen for Peter Gabriel og det er synd at Phil Collins mer eller mindre la trommene i boden. (å jada, han spilte på flere skiver senere) Jeg er dypt imponert over Banks. For en sans for gode melodier og komposisjon. Dette er et mesterverk og feier det meste av samtidig prog av banen. Om ikke annet, det jeg har hørt gjennom tidene.

Det er jævlig mye bra musikk fra tidlig 70tallet. Det beste fra denne perioden er fantastisk. Det er sound, stemming og noen melodier som er så digg. Det var i mine ører en tilsvarende peak I midten av 60tallet. Men har det vært noen tilsvarende peaker siden?

Det har vært en fasinerende prosess og oppdage denne skiva.

10

 

[lars_erik]

Jeg anmelder denne da donnervetter måtte trekke seg

Fra 65finger


Genesis - Selling England by the Pound (1973)

Dancing with the Moonlit Knight
Firth of Fifth
More Fool Me
The Battle of Epping Forest
After the Ordeal
The Cinema Show
Aisle of Plenty

Genesis ble startet i 1967 av Peter Gabriel, Tony Banks, Mike Rutherford og noen flere. Etter noen år hoppet Phil Collins og Steve Hackett inn i vogna. Dette er bandet som spiller på denne skiva. Selling England by the Pound er den 5 utgivelsen og den ble sluppet i 1973. Genesiss har faktisk solgt 150.000.000 skiver I løpet av karrieren noe som gjør bandet til et av de mestselgende I historien.

Mitt forhold til bandet har vært litt perifert. Jeg ble musikkinteresert 1977-78 og da var det mye å utforske. Genesis forsvant under radaren og var borte noen år ,til det var umulig å unngå bandet under deres store kommersielle periode på 80tallet. Fikk etterhvert med meg den tidligere produksjonen via kompiser som var og er blodfans.
Har hatt et relativt likegyldig forhold til skivene og musikken. Hverken negativt eller spesielt positivt. Det har endret seg underveis når jeg har lyttet.

Hvordan skal jeg beskrive Selling England by the Pound?
Jeg får en sterk følelse av å lytte til noveller og epistler uten at jeg med ord klarer å beskrive noen handling. Det er episk og storslagent uten å være et gram pompøst. Det er opptil 12 minutter lange låter som jeg ikke oppfatter å være et sekund for lange.

Det er fengende. Det er vakkert. Det er drivende. Det er spennende. Det er spilleglede og nyskjerrighet. Det er fantastisk å lytte til. Det er prog og det er dritbra!

Det er tydelig inspirert av engelsk folkemusikk, barokk og en masse annet.

Under de første gjennomhøringene gikk jeg inn i nerdemodus og lyttet etter hvor gode musikerene var. Såpass nerdete at jeg i en periode irriterte meg over lyden av klangen I gitaren til Hacket. Det gikk over. Fantastiske musikere. Gabriel synger og tolker låtene forbløffende bra. Hacket er nyskapende og spiller noen vakre gitarpartier. Collins er eller var en fantastisk trommeslager. Han tilfører låtene mye energi og er overraskende kreativ. Banks er fabelaktig og for en komponist! Et plutoniumsbra band, rett og slett. Jeg har lyttet gjennom de fleste skivene og dette er for meg bandets høydepunkt.

Dette er for meg toppen for Peter Gabriel og det er synd at Phil Collins mer eller mindre la trommene I boden. (å jada, han spilte på flere skiver senere) Jeg er dypt imponert over Banks For en sans for gode melodier og komposisjon. Dette er et mesterverk og feier det meste av samtidig prog av banen. Om ikke annet, det jeg har hørt gjennom tidene.

Det er jævlig mye bra musikk fra tidlig 70tallet. Det beste fra denne perioden er fantastisk. Det er sound, stemming og noen melodier som er så digg. Det var I mine ører en tilsvarende peak I midten av 60tallet også. Men har det vært noen tilsvarende peaker siden?

Det har vært en fasinerende prosess og oppdage denne skiva.

10

En fabelaktig anmeldelse av en av de store skivene fra 70-tallet.

 

[H.R]

Dette er et mesterverk som kun fortjener full pott. 10/10 herifra også.
God anmeldelse!

 

[Kaare G. Opsahl]

Takker og bukker lars_erik og H.R

 

[Handsoer]

flotte anmeldelser gutter!

For min egen del må jeg bare si at Genesis nok passerte under radaren -- og kom aldri tilbake. Jeg forstår at man av historiske årsaker bør ha denne i samlinga. Vel - jeg skal prøve en gang til......

 

[BurntIsland]

Jeg kjenner meg alt for godt igjen i Haavards anmeldelse... mangler nok Genesis genet

 

[Griffenfeldt]

Flotte anmeldelser av dere begge.

Denne gangen valgte jeg en skive jeg har et sterkt forhold til. Det forholdet startet i puberteten, Jeg er 36 år nå, så dvs si for ett par år siden. Neida, fra spøk til alvor ( nå er det alvor, Halvor )
Jeg var vel 15-16 år gammel, håret hadde fått igjen fargen og sveisen etter punkeperioden min og foreldrene mine kunne senke skuldrene.
Hørte på denne skiven sammen med ei jeg var smågal etter. Jeg kan fremdeles ikke høre på skiven uten å få minner fra den tiden jeg hang som et slips etter denne vakre slanke skapelsen av ei jente. Ei jente med bein i nesa og et voldsomt skapende sinn og et ordforråd som fikk en stakkar til å kjøpe bokstavkjeks i håp om forbedring på det lyriske området.
Hun ble dikter og kunstner, og jeg tørker folk i ræva. Verden er urettferdig.

Thomas

 

[utgatt60135]

Dette var moro gutter . To vidt forskjellige inntrykk og for meg var det moro å lese en anmeldelse av en som forteller hvorfor den er så kanon bra. Jeg sier som haavard, hansern og Burnt_Island. Jeg mangler også Genesis genet for jeg har bare ikke klart å skjønne meg på storheten av denne, umulig å si at det ikke er bra med det går bare ikke inn. Ingen ekstra hjerteslag som haavard sier så treffende. Jeg kjøpte plata engang selv om jeg egentlig ikke likte det så godt. Bare for å prøve en ekstra gang siden det er en klassiker og at jeg liker gammel prog, men nei det går bare ikke. Da blir det for vanskelig å gi noen karakter for meg også. Veldig samkjørt med haavard her alså. Det er vel en enten eller plate.

 

[Kaare G. Opsahl]

takker for tilbakemeldingene