G
Gjestemedlem
Gjest
The Microphones The Glow pt. 2
Vedlegg
-
20.7 KB Visninger: 269
Gjestemedlem skrev:The Microphones The Glow pt. 2
EnigLyngen skrev:19 deltagere på denne runden. Hvor er alle sammen? Er vel stort sett bare noen få gjengangere som gir noe respons. Det er for dårlig!
Tiltredes! En mesterlig anmeldelse Gjestemedlem!!!!!!!!65finger skrev:Veldig bra, Veldig bra! må høre på dette nå.
Du har selvsagt rett. Beklageligvis strekker ikke tiden til for å lytte grundig til alle stafettplatene, og jeg prioriterer å skrive om de jeg skal anmelde.Lyngen skrev:19 deltagere på denne runden. Hvor er alle sammen? Er vel stort sett bare noen få gjengangere som gir noe respons. Det er for dårlig!
Skal vente med å kommentere til Impulse har sagt sitt, men i sitatet over synes jeg du trakk det lengste stråetOAlex skrev:
- Harald Are Lund spilte på engang på nittitallet Korn i sitt program. Jeg syntes det hørtes bra ut, og handla et album av Scorn.
Ja, det var en heldig misforståelseBurnt_Island skrev:Skal vente med å kommentere til Impulse har sagt sitt, men i sitatet over synes jeg du trakk det lengste stråetOAlex skrev:
- Harald Are Lund spilte engang på nittitallet Korn i sitt program. Jeg syntes det hørtes bra ut, og handla et album av Scorn.
![]()
Har du lyst på noen tilbakemeldinger til det du skriver da, eller vil du at folk skal konsentrere seg om det de skal skrive selv?Dazed skrev:Du har selvsagt rett. Beklageligvis strekker ikke tiden til for å lytte grundig til alle stafettplatene, og jeg prioriterer å skrive om de jeg skal anmelde.Lyngen skrev:19 deltagere på denne runden. Hvor er alle sammen? Er vel stort sett bare noen få gjengangere som gir noe respons. Det er for dårlig!
En fabelaktig anmeldelse av en av de store skivene fra 70-tallet.65finger skrev:Jeg anmelder denne da donnervetter måtte trekke seg
Fra 65finger
Genesis - Selling England by the Pound (1973)
Dancing with the Moonlit Knight
Firth of Fifth
More Fool Me
The Battle of Epping Forest
After the Ordeal
The Cinema Show
Aisle of Plenty
Genesis ble startet i 1967 av Peter Gabriel, Tony Banks, Mike Rutherford og noen flere. Etter noen år hoppet Phil Collins og Steve Hackett inn i vogna. Dette er bandet som spiller på denne skiva. Selling England by the Pound er den 5 utgivelsen og den ble sluppet i 1973. Genesiss har faktisk solgt 150.000.000 skiver I løpet av karrieren noe som gjør bandet til et av de mestselgende I historien.
Mitt forhold til bandet har vært litt perifert. Jeg ble musikkinteresert 1977-78 og da var det mye å utforske. Genesis forsvant under radaren og var borte noen år ,til det var umulig å unngå bandet under deres store kommersielle periode på 80tallet. Fikk etterhvert med meg den tidligere produksjonen via kompiser som var og er blodfans.
Har hatt et relativt likegyldig forhold til skivene og musikken. Hverken negativt eller spesielt positivt. Det har endret seg underveis når jeg har lyttet.
Hvordan skal jeg beskrive Selling England by the Pound?
Jeg får en sterk følelse av å lytte til noveller og epistler uten at jeg med ord klarer å beskrive noen handling. Det er episk og storslagent uten å være et gram pompøst. Det er opptil 12 minutter lange låter som jeg ikke oppfatter å være et sekund for lange.
Det er fengende. Det er vakkert. Det er drivende. Det er spennende. Det er spilleglede og nyskjerrighet. Det er fantastisk å lytte til. Det er prog og det er dritbra!
Det er tydelig inspirert av engelsk folkemusikk, barokk og en masse annet.
Under de første gjennomhøringene gikk jeg inn i nerdemodus og lyttet etter hvor gode musikerene var. Såpass nerdete at jeg i en periode irriterte meg over lyden av klangen I gitaren til Hacket. Det gikk over. Fantastiske musikere. Gabriel synger og tolker låtene forbløffende bra. Hacket er nyskapende og spiller noen vakre gitarpartier. Collins er eller var en fantastisk trommeslager. Han tilfører låtene mye energi og er overraskende kreativ. Banks er fabelaktig og for en komponist! Et plutoniumsbra band, rett og slett. Jeg har lyttet gjennom de fleste skivene og dette er for meg bandets høydepunkt.
Dette er for meg toppen for Peter Gabriel og det er synd at Phil Collins mer eller mindre la trommene I boden. (å jada, han spilte på flere skiver senere) Jeg er dypt imponert over Banks For en sans for gode melodier og komposisjon. Dette er et mesterverk og feier det meste av samtidig prog av banen. Om ikke annet, det jeg har hørt gjennom tidene.
Det er jævlig mye bra musikk fra tidlig 70tallet. Det beste fra denne perioden er fantastisk. Det er sound, stemming og noen melodier som er så digg. Det var I mine ører en tilsvarende peak I midten av 60tallet også. Men har det vært noen tilsvarende peaker siden?
Det har vært en fasinerende prosess og oppdage denne skiva.
10