Stafett 17

[utgatt60135]

Fu Machu.

Fun Manchu fikk jeg treff på. Spiller No One Rides For Free. Hva er deres beste? Ikke så mange tilgjengelig på S.

 

[utgatt60135]

Hmm. Jeg ser ikke helt likheten med Soundgarden, men...

Nei, Soundgarden er kjipe i forhold... 8)

Oioi! Der kom det et lite notat i svarteboken på Lyngen! ;D

Å nei, enda ett :-X.

 

[Anonym]

Hmm. Jeg ser ikke helt likheten med Soundgarden, men...

Nei, Soundgarden er kjipe i forhold... 8)

Soundgarden er kjipe uansett.

 

[Dazed]

Fu Machu.

Fun Manchu fikk jeg treff på. Spiller No One Rides For Free. Hva er deres beste? Ikke så mange tilgjengelig på S.

Ligger noe på Spotify. Selv liker jeg nok Signs Of Infinite Power best, kanskje, men den er ikke der. California Crossing eller Start The machine, kanskje? Eating Dust?

 

[Dazed]

Hmm. Jeg ser ikke helt likheten med Soundgarden, men...

Nei, Soundgarden er kjipe i forhold... 8)

Soundgarden er kjipe uansett.

Dæven, gutta! Denne svarteboka går snart full!

 

[BurntIsland]

Fu Machu.

Fun Manchu fikk jeg treff på. Spiller No One Rides For Free. Hva er deres beste? Ikke så mange tilgjengelig på S.

Jeg liker de tidligste platene best, tom California Crossing (2001) Mye folk har kommet og gått undervegs, vanskelig å si hvilken konstellasjon du/andre vil like, men uansett bør det testes i bil! Sett tilside noen lapper til bøter, legg ut på tur med Fu Manchu som soundtrack!

 

[Handsoer]

Cocteau Twins - Treasure



Med skotsk opprinnelse, men Cocteau Twins var et av bandene som var ledende innenfor den britiske post-punken.
Bandets sound er preget av Robin Guthrie's minimalistiske gitar og Elisabeth Frazers karakteristiske vokal - som sammen staket ut kursen for ''drømme-pop'', rock/pop med sterke eteriske innslag som bredte seg utover 80-tallet.
På de to første albumene, ''Garlands'' (1982) og ''Head over heels'' (1983), hadde de selskap av bassist Will Heggie som satte et sterkt preg på musikken, men han var ute når de spillt inn ''Treasure'', og denne er lysere og mere flytende enn de to første platene.
Vi kan først slå fast at det er et tildels utsøkt låtmateriale de har her, men det er ikke helt enkelt å komme inn i det - musikken egner seg ikke som bakgrunnslyd, selv om det kan høres slik ut, da blir den raskt kjedelig. Hører man etter kommer melodiene fram og arrangementenes nyanser trenger gjennom. Frazers vokalarbeid er lekkert, lekent og lydmalende. Jeg tror ordet er 'eterisk'. (Hun kan forøvrig også høres på Massive Attacks ''Mezzanine''.) Jeg antar at med tilstrekkelig kvalitet på anlegget vil stemmen hennes fylle rommet og omkranse lytteren. (På middel ørelurer på wimp blir det skingrende og slitsomt innimellom).
På mange måter er de første innspillingene med Cocteau Twins sjangerdefinerende musikk, kansje ''Treasure'' spesiellt, i og med at avstanden til ordinær rock her er større enn tidligere.
Anbefales. 8/10

 

[mikefish]

Thumbs up Hansern ! Avventer kommentar til den andre anmeldelsen kommer.

mvh. s,

 

[Anonym]

Cocteau Twins - Treasure

En av de fine tingene med albumstafetten er muligheten til å oppdage spennende musikk som en ellers ikke ville ha lyttet til.

Albumet kom i 1984 og det plasserte seg brukbart på hitlistene.
Stilig musikk, veldig prosessert lyd, særegen vokal og drømmende lydbilde. Omtrent som Depache Mode møter Nightwish. Det er ikke akkurat lett å høre hva vokalisten Elizabeth Fraser synger men kudos til de som hører det.

Sjangermessig plasserer den seg et eller annet sted mellom elektronisk pop og post-punk. Minner meg litt om Birthday party.

Jeg synes det er synd at jeg ikke har hørt de før men jeg skal utforske musikken deres videre.

Ender opp med terningkast 7/10 av den grunn at den har blitt noe slitt av tidens tann.

 

[Gjestemedlem]

Jeg antar at med tilstrekkelig kvalitet på anlegget vil stemmen hennes fylle rommet og omkranse lytteren. (På middel ørelurer på wimp blir det skingrende og slitsomt innimellom).

Dette er det store store problemet med CT. Musikken er besnærende.. litt som Bel Canto på tur i skogen.. eller den lett psykotiske kusinen til Enya, men det låter rett og slett helt for jævlig rent lydmessig. Tynt, skingrende, pistrete og slitsomt. I så stor grad at det vanskeliggjør å lytte til musikken overhodet.

Kanskje noe å hente frem igjen når man bli gammel, halvdøv og sentimental.

 

[utgatt60135]

..... men det er ikke helt enkelt å komme inn i det - musikken egner seg ikke som bakgrunnslyd, selv om det kan høres slik ut, da blir den raskt kjedelig. Hører man etter kommer melodiene fram og arrangementenes nyanser trenger gjennom.

Kjempefine anmeldelser dere . Jeg har sviktet litt i å høre på denne, men det har jeg gjort utallige ganger før. Setter derfor pris på denne bemerkningen Hansern og at jeg derfor bør anstrenge meg en gang til - i lyttestolen! Jeg har alså ikke skjønt meg helt på Cocteau Twins eller rettere sagt ikke klart å komme helt innpå musikken deres. Uten å anstrenge meg noe så det hadde vært for urettferdig å gi noen dom selv. Én dag (når jeg er frisk igjen).

 

[mikefish]

Tusen takk for megabra anmeldeser ! Har alle studioalbumene av bandet,og har litt problem med de to første.Først på denne 'treasure' startet de den stilen som skulle få meg hekta på bandet.Blir aldri lei Cocteau Twins.Det er vakkert.Så uendelig vakkert !

mvh. s,

 

[Haavard]

Hadde alt av Cocteau Twins engang.
Alt ble solgt da lp'ene tok veien nordover.
Det er ikke menigen at man skal forstå hva Elizabeth Fraser synger, hun har vel diktet opp sitt egent språk slik jeg har forstått det

Håvard

 

[Handsoer]

Takk for responsen.

Hva sier mikefish om lyden? Ble litt sliten av å høre de på wimp.
Tror nok jeg foretrekker de to første, selv om 'Garlands' kanskje låter litt uferdig og nølende.
Blir litt mye pop etter hvert.

 

[mikefish]

God morn !

Ja,lyden? Den er ganske så dårlig på 'blue bell knoll' og 'milk and kisses'.Så som så på 'tresure' og 'heaven og Las Vegas'.Ganske bra på 'four-calender cafè' og 'moon and the melodiies'.'Garlands','head over heels' &'viktorialand' har jeg bare på slitt vinyl.Vel,det er ikke high-end,men her er det musikken som er magi.Det ble pop etterhvert.Den har jeg stor sans for.Elisabeth Fraser's vokal er ikke lett å forstå seg på,men den kan faktisk tolkes på de siste 4 albumene til CT.På de første er det stemningen (dårlig fortalt) som er essesielt.

mvh. s,

 

[Townes]

Har prøvd meg på cocteau twins noen ganger, men får det ikkje til.
Smøysa har sansen, og eg tror de aller fleste albumene står (eller sto) i hyllene heme.

Får litt problemer med prodkuksjonen/soundet, men joda, det kan jo ha jo sine øyeblikk. I små doser.
Uansett, sånn "sfærisk" pop har aldri vært min tekopp.

 

[Gjestemedlem]

Mye spennede musikk i den genren, eller var i alle fall det. Lables som 4AD og Rough Trade har mye spennede på listene. Mine favoritter i genren er kanskje 4AD-husbandet This Mortal Coil. Men også band som Shelleyan Orphan, His Name is Alive mm. har laget mye bra. Jeg har alltid likt sounden på CT, men som sagt slitr jeg fælt med produksjonene som ødelegger mye. I denne genren kreves de rett og slett god lyd da det gjerne er lyttemusikk og ikke støvesugemusikk.

 

[mikefish]

4AD har vært min favoritt-label.men nå i 2012 er det så ymse som kommer derifra.This Mortal Coil og His Name Is Alive har jeg det meste fra.Vil også fremheve Dead Can Dance.Shelleyan Orphan er ukjent for meg.Det må sjekkes ut !

mvh. s,

 

[Gjestemedlem]

4AD har vært min favoritt-label.men nå i 2012 er det så ymse som kommer derifra.This Mortal Coil og His Name Is Alive har jeg det meste fra.Vil også fremheve Dead Can Dance.Shelleyan Orphan er ukjent for meg.Det må sjekkes ut !

mvh. s,

Shelleyan Orphan er vel verdt å sjekke ut. Vokalisten Caroline Crawley sang også på tre av de beste sporene på This Mortal Coil - Blood. (The Lacemaker, Mr. Somewhere og Help Me Lift You Up).

De har bare kommet ut med fire album. Helleborine og Century Flower og Humroot.. og så etter 20 år en ny plate.

 

[mikefish]

Takk for tipset Gjestemedlem !

mvh. s,

 

[BurntIsland]

gode anmeldelser. Jeg har spilt Treasure noen ganger i forbindelse med stafetten, og da var det mange år siden sist. fint og sfærisk, men uten noe som hekter meg fast, akkurat som før..

 

[Kaare G. Opsahl]

Er opptatt fra klokken 0700 i morgen og rekker ikke å poste eller sjansen for å glemme er for stor.

Surfer Blood - Astro Coast
Surfer Blood er et indie rock band fra West Palm Beach, Florida,

Bandet består av følgende personer:
John Paul Pitts Vokal/gitar
Thomas Fekete Gitar/Vokal
Kevin Williams Bass/vokal
Tyler Schwarz Trommer

Debut I 2009 selve albumet ble sluppet I 2010

Pop med klare referanser til 80tallet. Kan ved første ørekast virke som de har et dystert syn på livet og tar oppgaven med å formidle dette svært alvorlig med hensyn til uttrykket ,men det blir mere løssluppent etterhvert. Heldigvis!

Gjennomgående gode poplåter hele veien hjem. En anelse “ull-lue på inne preg” men ikke nok til å få meg rasende, bare en ulmende irritasjon langt, langt bak I hodet et sted. Tilbake til 80tallspreget. Bandet trives med et høyt klangnivå. Det pussig er at klangen ikke raserer skiva. Det passer på en måte. Samtidig tror jeg hele skiva hadde blitt bedre med en litt “tørrere” produksjon. Det blir litt ensformig det hele. Men låtene er fengende og de spiller sprudlende og ivrig.

Dette er en skive som jeg foretrekker å spille deler av, en 3-4 låter I slengen. Jeg har hørt mye på skiva på vei til og fra jobb. Jeg syntes låtene “fester” seg bra etter noen runder og det er trivelig å høre noen låter.

Velger å gi denne en 7

 

[Brasse]

Enig med du! I tillegg til klangen er det fascinerende korleis dei har skrudd «mid» kontrolleren på gitarforsterkeren til 11 og kommer unna med det.

 

[ErosLoveking]

overser fingerns anmeldelse og melder inn min beklagelse for sen levering. Blitt for mye vinyl å styre med de siste par dagene, hjemme alene med med minstemann og storfint besøk en fredags ettermiddag/kveld. Kommer sterkere tilbake ila lørdagen.

hepp!

 

[mikefish]

Snakefarm - my halo at half-light (2011)

Snakefarm er et samarbeidsprosjekt mellom Anna Domino og Michael Deloy.Dette er deres andre album.Første albumet,'song from my funeral',kom ut i 1999.Anna Domino har gitt ut en rekke plater under eget navn.Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om denne artisten tidligere.

Bandet tar her tak i gamle såkalt murderballads fra nittentjuetallett til ut på femtitallet.Nick Cave har som kjent gitt ut et album fra 1996 med et tilsvarende konsept.De fleste låtene her er således gamle og kjente folk-låter i ny og moderne drakt.Det er til tider veldig flotte arrangement som kan virke svært pompøst.

Lyd og produksjon er i überklasse.Det er for en hififreak en sann fryd å lytte tii.Her er ingen skarpe kanter eller mye fuzz.Et lite ankepunkt er at det til tider blir nesten for behagelig og søvndyssende.Heldigvis er her sterke enkeltlåter som 'staggerlee' og 'marbeltown girl'.

'My halo at half-light' var et nytt og hyggelig bekjentskap for meg.Jeg kommer til å holde øyne og ører oppe for Anna Domino's musikk fremover.Dette er en plate jeg trygt kan anbefale videre.8/10.

mvh. s,

 

[BurntIsland]

Snakefarm - My Halo at Half-light (2011)

Første gangen jeg hørte Anna Domino så kjøpte jeg platene mine på en sjappe som het Utopia. Det er lenge siden, og det er lenge siden jeg hørte denne dama, som jeg aldri fikk sansen for. Musikken hennes festet seg ikke seg ikke hos meg til tross for at flere (på den tiden) signifikante sa at dette var hipt og kult.
Denne plata er ikke hip og kul heller. Å gi ut en trip-hop light plate i dag er vel å ligge noen år etter. (uten at det gjør så mye fra eller til for meg. Jeg er ikke så hip eller kul selv heller..)

Plata er behagelig i lyden, med mye gitar hvor det ville vært like vanlig med synth. En nokså ren og ryddig produksjon med mye vellyd. Det er også mye vellyd i vokalen.
Det som mangler er sjel. Jeg synes denne plata minner om slike reklamelåter som er akkurat forskjellig nok til at du slipper unna opphavsretten. Noe du har hørt før- nesten.

En godt produsert og gjennomført intetsigelse: 5

 

[BurntIsland]

Surfer Blood var fin fin garasje/tyggegummi pop, kan god finne på å bli spilt igjen.

 

[Bent]

Fine anmeldelser av Snakefarm selv om jeg er klart mest enig i karakteren til mikefish. Har hørt mye på denne platen de siste månedene og liker godt stemningen på den og at lyden er såpass bra trekker jo ikke ned det heller.

 

[utgatt60135]

Ja, fine anmeldelser av Snakefarm. Kjente ikke til artisten fra før og syntes det var absolutt bra til å begynne med men så begynte endel nokså kjededelige låter å falle inn. Jeg likte den best når det var litt sting i et par låter i første halvdel. Jeg er trolig mest enig med Burnt_Island her. Litt for tam totalt sett. 5-6 plate? Satt litt i lyttestolen for å høre på lydkvaliteten nå og synes det låter bra ja, men überklasse? Til det låt spesielt vokalen litt for "innpakket" synes jeg. Den kunne med fordel stått klarere frem i lydbildet og lyden kunne vært klarere/åpnene generelt synes jeg. En typisk plate som jeg tror låter flott på anlegg som er lys/frempå.

 

[utgatt60135]

Vet ikke om ErosLoveKing har tenkt å komme med en anmeldelse snart :? Bra anmeldese av fingeren og jeg er ganske så enig for å ikke si helt. Det var mange som trakk Astro Coast til sitt bryst da den kom ut, men selv fikk jeg ikke helt fot for den. Derfor var det spennende å prøve seg på den en stund senere, og ja den går betydelig lettere inn nå. Svært begeistert blir jeg ikke for til det er ikke låtene sterke nok og produksjonen litt for "dradd til", men synes også det såvidt holder til en 7 for en lett fengende plate med god stemning.

 

[Handsoer]

Fine anmeldelser av 'Snakefarm'. Har hørt en del på begge albumene deres, og syns det er flott musikk. Passe creepy trip-hop (? lærte ordet på nett ?) med en fin vokal - uten å bli ensformig. Enig med mikefish i en 8'er for denne.

 

[utgatt60135]

Jeg tenkte ikke på trip-hop i det hele tatt da jeg hørte plata, men det kan bare være meg som ikke kjenner sjangeren helt ut. Var vel ikke mye elektronisk her?

 

[ErosLoveking]

Masse alenetid med minstemann, gode kompiser og discogs utkonkurrerte stafetten denne gangen, bare å beklage, men ei fin helg har det vært. Prioriteringer, prioriteringer og atter prioriteringer, later heller ikke som. :-X :


Surfer Blood - "Astro Coast"
(Kanine 2010)

Anslaget til gitaren på "Floating Vibes" lover bra. Småtøff autoritær, overtatt av en rolig catchy vokal, nesten noe Weezersk over det hele, men uten det samme tempoet. I det hele tatt en åpning med en aldri så lite hitpotensial, et godt pophåndverk rett og slett. Neste ut "Swim", blir for ååååå så 2000 indietall, resirkulert dusinvare, hørt det før, og dere kan bedre. Langt friskere er det med afroinspirerte congasrytmer i "Take it Easy", mens "Harmonix" bærer noe av 80 tallets mørke hulhet i seg, resten av albumet er mer på det jevne, akk kunne de holdt seg til "Fast Jabroni", for over seks minutter "Slow Jabroni" er ca fire minutter for lang, på grensen til albumdødare, mens etterfølgende og enda lengre "Anchorage" er langt friskere. Det hele avsluttes nesten like bra som det startet, "Catholic Pagans" favoritt nummer 2.
Verdt å sjekke ut for dere som liker fremtredende gitar og småcatchy vokal. Indie anno 2010, som låner mye fra 90 og delvis 80-tallet , men hvem sier det trenger å være feil. Styrken ligger i en tydelig god popteft i enkelte låter, selv o det halter litt.


Hmmmmmm, ujevnt, telleleleleeleleleleletellle. Sterk 6/10

 

[mikefish]

Fine anmeldelser av Surfer Blood ! Har bare hørt den igjennom to ganger.Selv tenkte jeg et dette er et hakk bedre enn det meste som kommer ut av indierock i dag.

mvh. s,

 

[Kaare G. Opsahl]

Bra anmeldelser av Snakefarm liker ikke platen. ville gitt den en 4

 

[Townes]

Gode anmeldelser på de siste platene ja. Har dessverre ikkje hatt tid til å høyre Snakefarm plata skikkelig, så kan ikkje sei noko vetig om den. Hørte litt på den Surfer blood saken. Virker greit nok, ikkje min tekopp no lenger i alle fall. Ville havnet heilt midt på treet.

Sliter med å få tid til å høyre stafettplatene grundig

 

[Handsoer]

Masse alenetid med minstemann, gode kompiser og discogs utkonkurrerte stafetten denne gangen, bare å beklage, men ei fin helg har det vært. Prioriteringer, prioriteringer og atter prioriteringer, later heller ikke som. :-X :

....hørtes ut som en fiiiin helg

allt er tilgitt.

 

[Griffenfeldt]

The Microphones


​

The Microphones består hovedsaklig av Phil Elvrum som solo artist og som hovedsaklig leier inn musikere til å delta på skivene.
Phil kommer fra Olympia, Washington. Kanskje ikke den største scenen for slik musikk, men hva vet jeg. Mulig Washington er krybben til Indie folk pop rock og Phil Elvrum er Gud i sjangeren. Dette er ikke musikk jeg har mest av i hyllene, og jeg har gått endel runder med denne skiven. Har prøvd i bilen, på headset og på anlegget. På de 2 førstnevnte er ikke dette et format som passer for mitt vedkommende.

Skiven fremstår som ganske utilmærmelig og vrien v første gjennomlyttinger, men etter hvert som den gror, er man i stand til å entre universet til mr Phil Elvrum. Det er litt ambient, litt støy, litt indie, men hovedsaklig opplever jeg albummet som en slags selvransakelse og en slags musikalsk reise inn i et univers som er og som skal være litt melankolsk og mutt. Mye tilstedeværelse og dybde, tildels lite fyllmasse, men kan nok oppleves slik hvis man bare gir den litt lite sjanse.

Det er litt vrient å slenge ut en karakter på slik "fremmed" musikk, men velger å gi den en: 7/10

Thomas

 

[Kaare G. Opsahl]

Super anmeldelse! reflektert og gjennomarbeidet. Håper det blir noe mere aktivitet i denne tråden. Selv har jeg ikke fått lyttet til albumet grunnet mye annet styr. Tar fri nå og drar hjem for å lytte til musikk

 

[utgatt60135]

Henger meg på den jeg også: Super anmeldelse! Bra forsøk på en plate som ikke er lett å komme innpå!

Venter på Gjestemedlem før flere kommentarer.