Juss og økonomi Spare eller nedbetale lån?

[Arff]

Nysgjerrig på hva dere tenker om dette. La oss anta at sparerenten og lånerenten er lik og ligger på 3% (jeg har nå høyere sparerente enn lånerente), og at nedbetaling av lån ikke vil resultere i lavere lånerente grunnet grensene på 80% eller 60% belåning etc. Vil det lønne seg å nedbetale lån fremfor å spare?

Jeg er ingen økonom, for å si det mildt, men her er mine tanker så langt: Hvis jeg betaler ned på lånet vil jeg kutte renteutgiftene med et fast beløp i året. Betaler jeg ned 100.000,- ekstra vil jeg spare 3.000,- i renteutgifter årlig. Setter jeg pengene i banken vil jeg første året få en renteinntekt på 3.000,-. Andre året får jeg renter på 103.000,- osv. Altså bør jeg sette pengene i banken?

Har ikke regnet med inflasjon her. Påvirker det regnestykket?

 

[Ulf-B]

Setter du 100.000 kroner i banken, har du - hvis vi bruker dine rentesatser - 103.000 kroner i banken etter ett år. Men så må du ta ut 3.000 kroner for å betale renter på den delen av lånet som du ikke nedbetalte. Da starter du det andre året med 100.000 kroner i banken - altså ikke noen rentesrente-effekt. Du kan selvsagt ta de 3.000 kronene fra en annen konto, men det betyr bare at du starter det andre året med 3.000 kroner mindre på denne kontoen, og får tilsvarende mindre renter det påfølgende året. Dermed blir du sittende med de samme 100.000 kronene - verken mer eller mindre.

I og med at renteinntekter beskattes med den samme satsen som gjelder for rentefradrag, er ikke skatt avgjørende for regnestykket. Formuesskatt - i den grad man er plaget med slikt - påvirkes heller ikke. Nettoformuen din blir den samme enten du nedbetaler lånet med 100.000 kroner, eller velger å sette dem i banken.

Hvis du velger å bli sittende med de 100.000 kronene dine - altså at du ikke roter dem bort på bil, hifi og slikt - er du uavhengig av inflasjon. Du kan når som helst bruke disse 100.000 kronene til å nedbetale gjelden din med 100.000 kroner - uavhengig av hvilken kjøpekraft disse kronene har. Inflasjonen slår likt på både gjeld og formue.

 

[Cyber]

En ting du bør tenke på i disse dager er jo også din betalingsevne og motstandsdyktighet mot større renteendringer. Det er lurt å ha en relativt stor buffer stående på bok den dagen det skulle trenges.

 

[marsboer]

Dette med innskuddsrente vs lånerente er et fascinerende tema.

Bankene anbefaler f.eks alltid å ikke bruke BSUen når du faktisk skal kjøpe deg hus. "Renta er bedre på BSUen enn på lånet" sier de, noe som selvsagt også stemmer.

De forutsetter da følgende regnestykke (bare et eksempel):
- Opprinnelig: 3 000 000 kr i lån, nedbetalingstid 30 år. Hvis du bruker BSUen på f.eks 120 000 får du følgende: 2 880 000 kr i lån, nedbetalingstid 30 år. Besparelsen her er da mindre enn å ha 120 000 stående på BSU med den renten man får der.

Det eneste fornuftige så vidt jeg kan se er imidlertid å bruke BSUen, ikke for å få mindre månedlig beløp, men for å korte ned betalingstiden ved å betale samme beløp som man opprinnelig betalte før man inkluderte BSUen. Det kan da f.eks se slik ut:
- 2 880 000 kr i lån, nedbetalingstid 28 år.

Hvis man regner ut hvor mye man sparer totalt på å kutte ned nedbetalingstiden på hele lånet med et par år ved å inkludere BSUen, opp mot det man tjener på renten på BSU _minus_ det man har tapt på lånerenten, så vil det gjerne bli snakk om både titalls og hundretusener i favør førstnevnte over hele lånets løpetid.

Så min tilnærming er: har du penger til overs etter at oppspart sikkerhetsbuffer er tatt hånd om, reduser nedbetalingstiden på lånet ved å øke avdragene litt. Selv en minimal reduksjon i nedbetalingstid gir store innsparinger totalt sett.

 

[Cyber]

Enig, Marsboer, sett av et buffer og så betaler du det du kan klare. Det er ganske stygge tall man får opp hvis man se på hva man betaler tilbake på et huslån hvis man har 30 års løpetid.

 

[Ulf-B]

Enig, Marsboer, sett av et buffer og så betaler du det du kan klare. Det er ganske stygge tall man får opp hvis man se på hva man betaler tilbake på et huslån hvis man har 30 års løpetid.

Jeg tror dette er litt for enkelt. Har man en buffer, og man kan få en rente på denne på nivå med lånerenten, spiller det faktisk ingen rolle hva man gjør.

Et tenkt eksempel: La oss si at man har 1.000.000 kroner i gjeld, og at man vinner 1.000.000 kroner i lotto. Da kan man i det ene ytterpunktet velge å reforhandle seg til et avdragsfritt lån på 1.000.000 kroner som koster la oss si 30.000 kroner i året. Så setter man lottogevinsten i sving med å håve inn renter - og hvis avkastningen holder tritt med lånerenten, har man 30.000 kroner som hvert år kan brukes til å betale renter til banken. Så kan man sitte der i la oss si 30 år - hvorpå man bruker bufferen på 1.000.000 kroner til å bli gjeldfri. Da har man hatt 30.000 kroner x 30 = 900.000 kroner i renteutgifter over 30 år - det høres jo dyrt ut - men man har til gjengjeld også hatt 900.000 kroner i renteinntekter i de samme 30 årene.

I det andre ytterpunktet bruker man hele lottogevinsten til prompte å nedbetale hele lånet. 30.000 kroner i året i renteutgifter spart - men også 30.000 kroner i året i renteinntekter tapt.

Strategien med å nedbetale gjeld så fort som mulig, forutsetter at de pengene man får til overs, ikke gir avkastning på nivå med lånerenten.

 

[Asbjørn]

Med forutsetningene fra åpningsinnlegget kommer det vel ut på ett. 3 % rente i inntekt er jo det samme for lommeboken som å slippe å betale de samme kronene ut. Inflasjon og skatt slår omtrent likt begge veier, så regnestykket blir stort sett det samme uansett hva du forutsetter om inflasjon, formuesskatt, osv.

Men i praksis får du ikke samme rente på lån og innskudd. Du betaler en del mer for å låne penger enn hva du får for å sette dem i banken. Derfor er det lønnsomt for deg å nedbetale lån i stedet for å ha pengene i banken. Rentene på innskuddet er ikke nok til å dekke rentene på lånet. Det er bare hvis du kan investere til vesentlig høyere forventet avkastning enn lånerenten at det gir noen mening å lånefinansiere sparing. De siste tre-fire årene har lånefinansierte aksjekjøp vært en ganske hyggelig affære.

Banken vil sikkert gjerne at du tar opp lån (og betaler renter og gebyrer) for å sette de samme pengene på lavrentekonto (sånn at banken kan låne ut pengene en gang til), men det blir ikke lønnsomt for noen andre enn banken. Kjernen i de forskjellige "strukturerte spareproduktene" fra bankene, hvor du "får aksjemarkedets avkastning med sikkerhet for innskuddet" (eller lignende vås) er nettopp at du låner penger av banken til høy rente og setter mesteparten på sperret konto til lav rente, og så kjøper en opsjon på aksjemarkedet for resten av pengene. Det er veldig lønnsomt for banken, men sannsynligvis ikke for deg.

Jeg har en sparekonto med tilknyttet fleksilån (kontokreditt). For meg er det ganske logisk, ettersom nedbetaling av lån er den enkleste og beste formen for sparing, samtidig med at jeg kan trekke opp mer lån hvis det behøves uten å måtte stå med lua i hånden foran en eller annen bankgnom.

 

[erato]

For meg er det ganske logisk, ettersom nedbetaling av lån er den enkleste og beste formen for sparing, samtidig med at jeg kan trekke opp mer lån hvis det behøves uten å måtte stå med lua i hånden foran en eller annen bankgnom.

Samme her, og det til tross for at jeg er en bankgnom.

 

[marsboer]

Strategien med å nedbetale gjeld så fort som mulig, forutsetter at de pengene man får til overs, ikke gir avkastning på nivå med lånerenten.

Et godt poeng. For mannen i gata er det vel nærmest 99% sikkert at det tryggeste og mest realistiske valget for maksimal avkastning vil være å nedbetale lånet raskere. Det er de færreste forunt å konsekvent generere høy avkastning via andre metoder. I hvertfall uten at det er en hel del flaks inne i bildet.

 

[Ulf-B]

For meg er det ganske logisk, ettersom nedbetaling av lån er den enkleste og beste formen for sparing, samtidig med at jeg kan trekke opp mer lån hvis det behøves uten å måtte stå med lua i hånden foran en eller annen bankgnom.

Samme her, og det til tross for at jeg er en bankgnom.

Jeg ville også ha gjort det slik - men det er helst av frykt for å rote bort overskuddslikviditeten på ulønnsomme investeringer. Som f.eks. hifi - hehe. Men hadde jeg kjøpt fornuftige aksjer for en million for et par år siden, hadde jeg sittet med to millioner i dag - DET hadde vært noe helt annet......

 

[Asbjørn]

Jeg ville også ha gjort det slik - men det er helst av frykt for å rote bort overskuddslikviditeten på ulønnsomme investeringer. Som f.eks. hifi - hehe. Men hadde jeg kjøpt fornuftige aksjer for en million for et par år siden, hadde jeg sittet med to millioner i dag - DET hadde vært noe helt annet......

Kan ikke dy meg: Hva var det jeg sa?

 

[erato]

For meg er det ganske logisk, ettersom nedbetaling av lån er den enkleste og beste formen for sparing, samtidig med at jeg kan trekke opp mer lån hvis det behøves uten å måtte stå med lua i hånden foran en eller annen bankgnom.

Samme her, og det til tross for at jeg er en bankgnom.

Jeg ville også ha gjort det slik - men det er helst av frykt for å rote bort overskuddslikviditeten på ulønnsomme investeringer. Som f.eks. hifi - hehe. Men hadde jeg kjøpt fornuftige aksjer for en million for et par år siden, hadde jeg sittet med to millioner i dag - DET hadde vært noe helt annet......

For ikke å snakke om dersom du hadde lånt deg opp til en bygård med utleide leiligheter for 10 år siden.
Alle kan være genier - i etterkant.

 

[OMF]

Hvis man regner ut hvor mye man sparer totalt på å kutte ned nedbetalingstiden på hele lånet med et par år ved å inkludere BSUen, opp mot det man tjener på renten på BSU _minus_ det man har tapt på lånerenten, så vil det gjerne bli snakk om både titalls og hundretusener i favør førstnevnte over hele lånets løpetid.

Dette stemmer ikke!

Her er det to uavhengige forhold som er diskutert!.

Dersom innskuddsrentene er høyere enn lånerenten så vil det aldri lønne seg rent økonomisk å innbetale disse pengene. Har man 120 000 stående på en BSU kontor med 4,5 % så har disse vokst til 450 000,- etter 30 år (hvis man ser bort fra skatt).

Derimot har lånetid og lånetype (annuitet/serie) mye og si for hvor stor dentotale rentekostanden blir. Har man lengre løpetid så vil den totale rentekostanden bli høyere. Et annuitetslån vil også ha en høyere rentekostnad over lånets løpetid enn serielån - dette fordi man har et større beløp utestående hele tiden.

Men til ditt eksempel - hvis man betaler inn hele BSU på lånet med en gang og kutter nedbetaling med feks 2 år så vil man tape på dette i forhold til å la pengene stå på BSU konto og innbetale resten av lånet når restlån og saldo på BSU konto er like dersom renten på BSU er høyere enn lånerente!)

Mvh
OMF

 

[Arff]

Interessant! Jeg glemte helt å ta høyde for de "økte" renteutgiftene hvis jeg velger å spare i stedet for å nedbetale.

For min del har jeg lavere rente på lånet enn på sparekontoene, henholdsvis 2,25 og 3,5. Heia statens pensjonskasse... Da blir vel valget greit. Å ha pengene på bok gir vel også en ekstra fleksibilitet hvis man ikke har muligheter til å låne opp boligen ytterligere. Med penger på bok kan jeg nedbetale når som helst, ta unna perioder med høy rente, slå til på gode investeringsmuligheter osv.

 

[marsboer]

Du har jo rett der OMF. Jeg tenkte faktisk ikke på muligheten for å spare i BSU i 28 år etter boligkjøp. Går det i det hele tatt an?

Rett etter finanskrisen gjorde vi noen håndgrep, blant annet å betale inn 110 000 på et lån på rundt 1.8 millioner samt kompensere for omlag 1% rentenedgang med høyere låneavdrag. Vi reduserte nedbetalingstiden fra daværende 29 år til 22 år ved at vi betalte det samme som før rentenedgangen og innbetalingen. Med dette håndgrepet og den nokså høye renten som var da vi gjorde dette, sparte vi rett under 1 million totalt sett i forhold til å ha latt lånet gå sin gang de 29 resterende år.

 

[ErosLoveking]

Litt på sidelinja

Lite lån gir økt trygghet ved uførhet og død, samt større handlefrihet ved (noen tilfeller ønsket) usikker arbeidssituasjon.
Gjeldsforsikring er sikkert en løsning, med det koster også. Penger på bok, krever selvsagt selvdisiplin, ikke like enkelt for alle.

Noen tanker?

 

[BT]

BSU bør man overføre til boliglånskontoen i det man blir for gammel til å ha BSU, enkelt og greit.

Fram til da bør man betale inn maksbeløpet hvert år, og gjerne mer også hvis man har mulighet og det lønner seg, uavhengig av om man kjøper bolig i perioden.
Har man først brukt BSUen til boligkjøp mister man jo muligheten til sparing med skattefordel fra da av.

 

[Ulf-B]

Et forhold som vi ikke har tatt opp her, er dette med fastrente. Ekstraordinær nedbetaling av et fastrentelån i den perioden man har avtalt fastrente for, KAN få økonomiske konsekvenser - avhengig av hvordan rentenivået har endret seg siden man inngikk fastrenteavtalen. Har renten falt ytterligere, må man kompensere banken for tapte renteinntekter. Jeg antar at dette i en vippesituasjon kan påvirke hvilket valg man gjør m.h.t. eventuell ekstraordinær nedbetaling av lån. Uansett kan man ikke regne med å kunne være like fleksibel.

 

[nb]

Det har alltid økonomiske konsekvenser. Disse kam være av positiv eller negativ art. Slik som norske renter har fallt de siste årene er det nesten garantert forbundet med en kostnad. Dette kurstapet gir skattefradrag, eventuell kursgevinst er skattepliktig.

 

[nb]

BSU bør man overføre til boliglånskontoen i det man blir for gammel til å ha BSU, enkelt og greit.

Fram til da bør man betale inn maksbeløpet hvert år, og gjerne mer også hvis man har mulighet og det lønner seg, uavhengig av om man kjøper bolig i perioden.
Har man først brukt BSUen til boligkjøp mister man jo muligheten til sparing med skattefordel fra da av.

Hvorfor det om man uansett skal ha noe penger i banken? Renten er gjerne høyere enn både spare og lånerenten på bsu og man kan nårsomhelst bruke de til å betale ned på lånet.

 

[BT]

BSU bør man overføre til boliglånskontoen i det man blir for gammel til å ha BSU, enkelt og greit.

Fram til da bør man betale inn maksbeløpet hvert år, og gjerne mer også hvis man har mulighet og det lønner seg, uavhengig av om man kjøper bolig i perioden.
Har man først brukt BSUen til boligkjøp mister man jo muligheten til sparing med skattefordel fra da av.

Hvorfor det om man uansett skal ha noe penger i banken? Renten er gjerne høyere enn både spare og lånerenten på bsu og man kan nårsomhelst bruke de til å betale ned på lånet.

Ellers risikerer man å miste hele skattefradraget. Du vet da entrer man alderen hvor sannsynlighet for skilsmisse begynner å bli overhengende. Ca 50 % blir slilt, eksen skal ha halvparten, altså er forventet tap på 25 %, som er det samme som skattefradraget var på. Betal heller ned huslånet og kjøp en Harley Davidson for tilsvarende beløp, så er man i tillegg forberedt på 40-årskrisen. Med mindre den framtidige eksen har lappen for mc da. Da må man finne på noe smartere. En high end tråsykkel er jo vanlig i den alderen, for å kompensere for et eller annet. (Ikke spør meg hva som får voksne mannfolk til å kle seg i fargesprakende tettsittende klær med gelé i skrittet)

 

[ePi]

Om noe slikt skulle skje er det da enkelt å flytte pengene fra BSU til boliglån før man selger boligen?

 

[Loevhagen]

Spare eller nedbetale lån? Godt spørsmål, som jeg har tenkt på en stund. Jeg valgte å spare. Enkelt og greit. Lån via gunstige rentebetingelser (kombinasjon av lav fastrente og rentefritt lån) og innskuddsrenter som "langt" overstiger snittrenten på lån. Bufferen er nå like stor som lånet, og jeg kunne cashet inn lånet - men vil ikke. Lån har man hatt hele livet - men stor buffer er noe nytt. Huleboerinstinktet lever i beste velgående. Spare penger er gull.

 

[marsboer]

Hvis du har full inntekt, er etablert, og har så mye penger på bok at du kan cashe inn alle lån, så finnes det vel ingen grunn til å la være slik jeg ser det. Sparebufferet vil bygge seg opp på nytt rekordfort med full inntekt og ingen andre enn variable leveutgifter. I stedet for å betale rente på låneavdraget kan du heve gunstig rente for disse pengene.

Jeg ser imidlertid poenget om man har noe man faktisk sparer til og som snart er innen rekkevidde. Da må man jo vente veldig mye lenger om man bruker pengene på å innfri lånet.

 

[Cyber]

Ohoi, lenge til den tid kommer her Loevhagen. Før jeg tok opp huslån gruet jeg meg til å ha lån, men nå går det i grunnen veldig fint. Bor nemlig ikke i Rogaland.

 

[Loevhagen]

Det er mer motiverende med sparing enn å cashe inn lån - og skulle man få bruk for å cashe inn lånet (mister jobben, vil ha permisjon uten lønn, reise, etc) - så er det ikke sikkert det å cashe inn lånet var det lureste allikevel. Man kan "utbetale" typisk 40.000 kroner pr. måned i ganske lang tid til seg selv som "månedslønn". Betaler man inn all buffer - så har man ingen buffer...

Jeg er litt sær, og setter STOR pris på fleksibilitet. Buffer gir det. Andre kan prioritere anderledes - og det skjønner jeg.

 

[marsboer]

Det er vel ikke det at ikke buffer er fint, men snarere det at du vil ha et greit sikkerhetsbuffer for helt kritiske ting allerede etter et par måneder uten lån å betale på. Nå antar jeg selvsagt at det er lån i huslånstørrelser vi snakker om her, ikke 80 000

 

[Loevhagen]

Godt poeng. Buffer = 0.9 x lån = 7-sifret. Når man passerer 40 år, så er det endelig velfortjent med å ha den fleksibiliteten man alltid har ønsket seg.

Hadde alt gått til betaling av lån, så er det nok det mest fornuftige (med ordinære låmebetingelser) - men så lenge man har særdeles gode lånebetingelser - og innskuddsrente er høyere: Spar.

 

[marsboer]

Ja, om du har ordnet deg slik at du faktisk har høyere rente på sparingen din enn lånet er jo alt gulle godt

Angående sparing så er denne fin: https://www.nordax.no/home.do;jsess...Ktzq2ip6UdDS93ba5ffSzgK49iyVmyLrx6aXfehGzXinC
4% rente fra første krone er vel det meste man får for ordinær sparing uten fastrente, begrensninger i innskudd og tilsvarende i dag. Man kan sette inn så mye man vil etter det jeg har forstått, men uttak er tungvindt (men på ingen måte begrenset) og nettbank finnes ikke. Altså en ren sparegris med høy rente, uten at pengene er låst. Det er en på jobb som har tatt opp maks studielån bare for å ha absolutt alle disse pengene i nordax så lenge lånet er rentefritt, og fortsette å tjene penger på dem så lenge renten er høyere enn på studielånet når renta begynner å løpe. Dette har han drevet med i to år nå, så det funker jo i virkeligheten.

Om man da har lån gjennom statens pensjonskasse så begynner det jo også å lukte opplåning på hus og sette pengene på bok for den eventyrlystne.

 

[Loevhagen]

Nordax er begrenset oppad til 100.000 euro. Man får ikke satt inn mer - og (den svenske) innskuddsordningen dekker ikke mer. Man må da dele beløp over 750.000 NOK på 2 personer.

Beste norske alternativ ellers er rett over 3.75% (uten binding, uten uttaksbegrensninger). Her er innskuddsgarantien 2MNOK.

 

[marsboer]

Topprente.no har vel faktisk 3.763 % med samme betingelser. Den ligger i hvertfall øverst på finansportalen.no for sparekontoer uten begrensninger (utover 2 mill innskuddsgaranti)

 

[Loevhagen]

Riktig. 0.013% over 3.75 ("...Beste norske alternativ ellers er rett over 3.75%...").

Jeg hadde håpet lånerentene hoppet bra oppover - og innskudsrentene ditto. Slkt sett er (svært gunstig) fastrente / rentefrie lån gull....

 

[Cyber]

Det er mer motiverende med sparing enn å cashe inn lån - og skulle man få bruk for å cashe inn lånet (mister jobben, vil ha permisjon uten lønn, reise, etc) - så er det ikke sikkert det å cashe inn lånet var det lureste allikevel. Man kan "utbetale" typisk 40.000 kroner pr. måned i ganske lang tid til seg selv som "månedslønn". Betaler man inn all buffer - så har man ingen buffer...

Jeg er litt sær, og setter STOR pris på fleksibilitet. Buffer gir det. Andre kan prioritere anderledes - og det skjønner jeg.

40 laken i mnd? Er jo dobbel lønn for en statsansatt det.

 

[Loevhagen]

Kanskje. Jeg har fortsatt 30K igjen av studielånet. Investering i egen fremtid er aldri feil. Gikk ut i 1994, og har aldri hatt et lån så lenge. Men, nå er jo fordringer til SLU (genial forkortelse) det absolutt siste man bør cashe inn.

 

[Cyber]

Kanskje. Jeg har fortsatt 30K igjen av studielånet. Investering i egen fremtid er aldri feil. Gikk ut i 1994, og har aldri hatt et lån så lenge. Men, nå er jo fordringer til SLU (genial forkortelse) det absolutt siste man bør cashe inn.

Sikkert, men jeg betaler faktisk ned det lånet mest. Dumt, men jeg synes det er mer praktisk å få færre ting å betale på. Har ca 5 X så mye igjen.

 

[Loevhagen]

Jo, jo. Men, så er du jo yngre enn meg også. Jeg er jo en gammel rosin. Dersom du betaler mest ned på studielånet, så er jo det smart hvis du har en rente på det lånet som er høyere enn andre lån - eller at du har en fastrente og ønsker å tjene på at fastrenten DIN avviker fra hva SLU tilbyr andre kunder i dag.

 

[Cyber]

Jo, jo. Men, så er du jo yngre enn meg også. Jeg er jo en gammel rosin. Dersom du betaler mest ned på studielånet, så er jo det smart hvis du har en rente på det lånet som er høyere enn andre lån - eller at du har en fastrente og ønsker å tjene på at fastrenten DIN avviker fra hva SLU tilbyr andre kunder i dag.

Nå ble det veldig privat her, men jeg har håp om å få huslånet over på SPK som idag cruiser på 2,227% og da er det kjekt å slippe å punge ut tusenvis hver mnd på hjernen. Må liksom få betalt ned den mens litt av kunnskapen enda sitter der et sted.

 

[pcnr]

Dersom du er svært velstående får du langt bedre innskuddsbetingelser enn finansinstitusjonenes offisielle prislister.

 

[Loevhagen]

Hva er så "svært velstående" og hvilke banker (aka renter) tenker du konkret på?

 

[Loevhagen]

...Må liksom få betalt ned den mens litt av kunnskapen enda sitter der et sted.

QED. Det hadde jeg ikke tenkt på.