Kjempetiltak - men kjem dei til å vere villege å jobbe på dugnad (dvs lærarløn)?
Eg skal spørje kona. Ho held på med etterutdanning, og veit vel kvar slikt skjer for tida....oddgeir skrev:I det eksempelet jeg hørte på radioen i dag drev de med derivasjon av 3. gradsligninger. Det er vel videregående går jeg ut fra.
Derivasjon av funksjoner er nok videregåendeAudiophile-Arve skrev:Eg skal spørje kona. Ho held på med etterutdanning, og veit vel kvar slikt skjer for tida....oddgeir skrev:I det eksempelet jeg hørte på radioen i dag drev de med derivasjon av 3. gradsligninger. Det er vel videregående går jeg ut fra.
Diffligning var valgfag på VG.nb skrev:Derivasjon av funksjoner er nok videregåendeAudiophile-Arve skrev:Eg skal spørje kona. Ho held på med etterutdanning, og veit vel kvar slikt skjer for tida....oddgeir skrev:I det eksempelet jeg hørte på radioen i dag drev de med derivasjon av 3. gradsligninger. Det er vel videregående går jeg ut fra.
Derivasjon av ligninger (les: differensialligninger) er universitetssaker.
Samme på min VG. Men siden jeg var eneste søker, ble det ikke noe av faget :-[ Fikk dog kompendiet og storkoste meg med fofatterens grundinge forklaring av Tacoma-broens kollapsRhesus skrev:Diffligning var valgfag på VG.
Jada, jeg er nerd, og hadde differensialligninger som valgfag.![]()
Skal ein rekruttere folk til eit såpass krevjande valfag, er det vanskeleg å konkurrere med t.d. dykkarsertifikat og ABC til førarprøva, dersom elevane ikkje får ei innføring i kvifor det er nyttig med differensiallikningar, og kva dei skal brukast til.nb skrev:Samme på min VG. Men siden jeg var eneste søker, ble det ikke noe av faget :-[ Fikk dog kompendiet og storkoste meg med fofatterens grundinge forklaring av Tacoma-broens kollapsRhesus skrev:Diffligning var valgfag på VG.
Jada, jeg er nerd, og hadde differensialligninger som valgfag.![]()
![]()
Bortsett frå fyrste punktet, er eg heilt einig. Entusiasme for realfag er forferdeleg viktig framover.knutinh skrev:Det som først og fremst trengs er at sterke lærer-organisasjoner blir ignorert i sine krav om at alle som skal få undervise under levelige betingelser må ha pedagogikk. I mine øyne er lærer-organisasjonene den største hindringen for bedre skoler, ikke lærerne, elevene eller politikerne.
Spesielt i "dårlige tider" (som kan veksle delvis uavhengig for forskjellige bransjer) så finnes det unge teknologer med god faglig forståelse som ikke finner gode relevante jobber. På den andre siden av karrieren så finnes det eldre ingeniører med bunnsolid forståelse for koblingen mellom teori og praksis som jeg mener at mange fysikk-lærere mangler.
I begge tilfeller så høres det ut som en god investering for samfunnet dersom noen av disse er villige (på idealistisk eller pragmatisk grunnlag) å bruke noen timer i uka eller et år eller to på å undervise i fag som står dem nært.
Uten å ha noe å slå i bordet med, så tror jeg at en praktisk tilnærming til fysikk vil engasjere helt andre elevgrupper enn det dagens undervisning gjør, og en kombinasjon av teori-sterke og praktisk sterke lærere (fra år til år eller fra dag til dag) vil øke det totale antall elever som får gode resultater.
-k
Fy Søren, så gammal du er! Eg hadde også AA....oddgeir skrev:Det er mulig jeg er for gammel, men i mine gymnasdager var differensial- og integralregning pensum. Gode gamle Alfsen&Alfsen. 8)
Hvorfor akkurat 1986?Audiophile-Arve skrev:Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.
Det nye inntektssystemet til kommunane vart innført, øyremerkinga til skuleverket forsvann, og lokale politikar fekk høve til å prioritere alle innfall dei måtte komme på. Dette vart kalla lokalt sjølvstyre og auka demokrati. Då staten forstod at dette fungerte, tok dei til å losse massevis av nye oppgåver inn på kommunane, og så sa dei at dei ekstra tilskota var baka inn i sekkepotten.Gjest skrev:Hvorfor akkurat 1986?Audiophile-Arve skrev:Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.
Jeg håper at du aksepterer at mitt subjektive syn som ikke-fag-person i denne sammenhengen, er et gyldig syn som du enten kan være enig eller uenig i, og gjerne med din innsikt utdype feilene ved, men som ikke fortjener å bli kalt "pissepreik"?Audiophile-Arve skrev:Bortsett frå fyrste punktet, er eg heilt einig. Entusiasme for realfag er forferdeleg viktig framover.
Pedagogikk vil uansett tvinge seg fram, om ikkje anna fordi dei som underviser sjølvsagt vil merke eventuelle problem om dei har nokonlunde antenner å fange slikt opp med. Og i motsett fall forsvinn dei fort frå kateteret.
Nokre naturtalent finnest sjølvsagt også mellom sivilingeniørane, men kunsten å formidle er ikkje alltid til stades, sjølv ikkje mellom dei som er trena i dette.
At lærarorganisasjonane skulle vere noko problem for undervisninga, er elles pissepreik.
Uten annen faglig forståelse for undervisning enn den jeg selv har opplevd så er mitt syn at:Og "levelige betingelser" kan du gløyme like godt først som sist. Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.
1. Jau då!knutinh skrev:1. Jeg håper at du aksepterer at mitt subjektive syn som ikke-fag-person i denne sammenhengen, er et gyldig synAudiophile-Arve skrev:Bortsett frå fyrste punktet, er eg heilt einig. Entusiasme for realfag er forferdeleg viktig framover.
Pedagogikk vil uansett tvinge seg fram, om ikkje anna fordi dei som underviser sjølvsagt vil merke eventuelle problem om dei har nokonlunde antenner å fange slikt opp med. Og i motsett fall forsvinn dei fort frå kateteret.
Nokre naturtalent finnest sjølvsagt også mellom sivilingeniørane, men kunsten å formidle er ikkje alltid til stades, sjølv ikkje mellom dei som er trena i dette.
At lærarorganisasjonane skulle vere noko problem for undervisninga, er elles pissepreik.
2. som du enten kan være enig eller uenig i, og gjerne med din innsikt utdype feilene ved, men som ikke fortjener å bli kalt "pissepreik"?
3. Det at du er mangeårig lærer gir deg selvsagt en viktig innsikt som denne debatten har godt av, men du forstår kanskje at vi andre må få stille spørsmål ved om du er en helt objektive part når det gjelder kritikk av lærerorganisasjonene?
4. Uten annen faglig forståelse for undervisning enn den jeg selv har opplevd så er mitt syn at:Og "levelige betingelser" kan du gløyme like godt først som sist. Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.
a. Det er uhyre vanskelig å lære å undervise.
b. De av mine lærere som har gjort stort inntrykk hadde ikke pedagogisk utdannelse ut over normalen, og ofte ingen pedagogisk bakgrunn i det hele tatt
c. Av byråkratiet og de som har med skoleverket å gjøre så oppfattes det (rett eller galt) som at lærere i praksis har betydelig sterkere ansettelsesvern enn mange andre grupper.
d. Jeg har noen bekjente med stor faglig kunnskap i hhv musikk og teknologi som gjerne ville undervise i en kortere periode, som opplevde at kravet om "ped" ble brukt imot dem
Jeg ser ingen grunn til å gjøre dette til en "hate lærerne"-tråd. Det finnes flinke og mindre flinke lærere, akkurat som det gjør i alle andre yrker. Forslaget om å åpne opp undervisningen for personer med sterk faglig bakgrunn (og mindre pedagogikk) burde sees på som et flott alternativ å vurdere for å heve nivået i realfagundervisningen, for å hjelpe grupper som i dag føler seg marginalisert i undervisningen, for å tilføre "ingeniører" flott kunnskap om hvordan man motiverer en kritisk forsamling, og for lærere til å få røsket opp litt i arbeidssituasjonen, og kanskje muligheten til å utveksle erfaringer med en helt forskjellig gruppe.
Det som er spesielt med undervisning er at vi alle har synspunkter etter å ha vært elever selv, og veldig mange av oss har sendt, sender eller kommer til å sende barn/barnebarn på skolen. Og veldig mange av oss betaler skatt som bl.a. går til å finansiere skolen.
-k
Då er middagen (utmerka kylling på gratinerte poteter, litt salt, men elles heilt fin) unnagjort, men ikkje svaret....knutinh skrev:1. Jeg ser ingen grunn til å gjøre dette til en "hate lærerne"-tråd.
2. Det finnes flinke og mindre flinke lærere, akkurat som det gjør i alle andre yrker.
3. Forslaget om å åpne opp undervisningen for personer med sterk faglig bakgrunn (og mindre pedagogikk) burde sees på som et flott alternativ å vurdere for å heve nivået
4. i realfagundervisningen, for å hjelpe grupper som i dag føler seg marginalisert i undervisningen, for å tilføre "ingeniører" flott kunnskap om hvordan man motiverer en kritisk forsamling, og for lærere til å få røsket opp litt i arbeidssituasjonen, og kanskje muligheten til å utveksle erfaringer med en helt forskjellig gruppe.
5. Det som er spesielt med undervisning er at vi alle har synspunkter etter å ha vært elever selv, og veldig mange av oss har sendt, sender eller kommer til å sende barn/barnebarn på skolen. Og veldig mange av oss betaler skatt som bl.a. går til å finansiere skolen.
-k
Som du sikkert vet så mener jeg (optimist som jeg er), at alle i prinsippet har et sted i livet hvor de tilhører "topp 90%" - minst. Ofte vil det være best for dem selv og arbeidsgiverne dersom de fant dette yrket. For noen er dette å være lærer, for andre er det å tømme søppel eller å styrkeberegne bruer.Audiophile-Arve skrev:2. Akkurat. Og vi kjenner godt til korleis gauss-kurva harmonerer med dei fleste faglege nivå. Dei fleste (om lag 60%) lærarar er middelmådige. Det er nettopp middelmådigheita sin natur...
Slikt veit vi læarar alt om.
Dette høres ut som noe veldig forskjellig fra det jeg skisserer.3. Har vore prøvd før. Utan hell. Om enn ikkje ved å hente spesielt kvaliifiserte, men ved å sleppe inn hordar med ufaglærte.
Jeg ser vel for meg en forskjellig og komplementær undervisningsform, snarere enn at alle realfaglærere skal erstattes med folk fra industrien.4. Det hastar verkeleg med å motivere for realfag, så eg er i utgangspunktet med på alle gode tankar som kan prøvast ut. Men eit lynkurs på eit par timar trur eg er ynskjeleg, iallfall om ingeniøren ikkje har vore bort i noko liknande tidlegare.
A) Ein vakker tanke, som burde gå hand i hand med læraren sin higen etter det høgste; å frigjere potensialet i heile folket. Men det er nok slik at nokre personar ikkje har noko felt dei briljerer på. I skulen tilstrebar vi at alle skal komme heim med kjensla av å ha lukkast i noko kvar einaste dag. Det er ikkje enkelt, i store skular/klassar med lite oversikt.knutinh skrev:A) Som du sikkert vet så mener jeg (optimist som jeg er), at alle i prinsippet har et sted i livet hvor de tilhører "topp 90%" - minst. Ofte vil det være best for dem selv og arbeidsgiverne dersom de fant dette yrket. For noen er dette å være lærer, for andre er det å tømme søppel eller å styrkeberegne bruer.Audiophile-Arve skrev:
Selvsagt ville vi få en "renormalisering" dersom alle faktisk fant dette yrket, men enn så lenge så tror jeg at det er en beskrivende modell.
B) En arbeidsgiver må (i likhet med en lærer) få lov til å premiere det å gjøre det godt. De som har både evner og motivasjon må få lov til å fylle ut sitt potensiale uten å hemmes av middelmådighetens misunnelse. De som ikke greier å leve opp til egnes eller andres ambisjoner må hjelpes etter beste evne, men samtidig kan det være at deres evner ligger på noe helt annet enn det de strever med.
C) Min høyst personlige erfaring er at det å være en god pedagog er en personlighetsavhengig egenskap på samme måte som å være rockestjerne (med med mindre sex drugs & rock n roll får vi håpe). Selvsagt kan man lære teknikker og smarte triks, men de grunnleggende egenskapene:
1. Å like å ha et publikum
2. Å være interessert i barn
3. Å engasjere
4. Å se på "smådjevler" som en utfordrende kode som skal knekkes, ikke en uoverstigelig hindring for å få gjort jobben
D) Tror jeg er noe som (dessverre) blir tildelt i genpoolen og tidlig i oppveksten, ikke ved å ta pedagogikk.
Jeg ser vel for meg en forskjellig og komplementær undervisningsform, snarere enn at alle realfaglærere skal erstattes med folk fra industrien.4. Det hastar verkeleg med å motivere for realfag, så eg er i utgangspunktet med på alle gode tankar som kan prøvast ut. Men eit lynkurs på eit par timar trur eg er ynskjeleg, iallfall om ingeniøren ikkje har vore bort i noko liknande tidlegare.
E) De samme grunnleggende prinsippene som vi ofte har fått servert fra fysikk- og kjemi-bøker kan vises ved å ta med gjengen på fabrikken eller i bakgården og lage hifi-forsterkere, lage eksplosiver, lage websider, demontere iPod-en, trimme mopeden, alle mulige slags praktiske eksperimenter på ting som har praktisk relevans for en 10-16-åring, og som kan vise hvorfor formler og teorier har en reell praktisk anvendelse som krever litt studier for å få uttelling.
F) Nå tenker jeg litt ut ifra hvordan jeg selv var en lat elev og senere student, og først fikk moment når jeg så at det vi lærte faktisk betydde noe utover å komme igjennom en eller annen prøve.
G) I samme slengen kunne man ha lekt litt med å studere norske og amerikanske mediers dekning av saker, enkel kildekritikk, studert hvordan historieboka skrives av den vinnende part, studert hvordan statistikk og kurver brukes/misbrukes av VG og Dagbladet. Hva med enkle "vitenskaplige" eksperimenter hvor ungdommene fikk se hvordan man tester hypoteser med praktiske eksperimenter, og hvilke gyldige slutninger man kan trekke?
-k
Selv om det ikke skulle være slik at alle i prinsippet har minst en ting de kan bli god på (noe som antagelig er umulig å bevise), så synes jeg det er en fristende hypotese som uansett om den stemmer er nyttig for å komme oss i ønsket retning.Audiophile-Arve skrev:A) Ein vakker tanke, som burde gå hand i hand med læraren sin higen etter det høgste; å frigjere potensialet i heile folket. Men det er nok slik at nokre personar ikkje har noko felt dei briljerer på. I skulen tilstrebar vi at alle skal komme heim med kjensla av å ha lukkast i noko kvar einaste dag. Det er ikkje enkelt, i store skular/klassar med lite oversikt.
Utfordringen for en som bygger bruer bør være å lage de sikreste, peneste bruene innenfor det budsjettet, de lokale forholdene, tilgjengeligheten av arbeidere etc som er forutsetningene. Ingen forventer at en brubygger som har ti millioner til rådighet kan bygge samme bruer som en som har en milliard.B) Du trykkjer deg litt dårleg ut her, får ikkje skikkeleg tak i kva du meiner. Er det differansieringa av løn du vil fremje? Det er vanskelege prosessar du grip inn i. Kva skal premierast? Det å ha mange elevar som får gode karakterar? Det kan eg godt tenkje meg, men då må nokon vere snill og ta alle tusseladdane vekk frå mi undervisning, og erstatte det med ambisiøse og disiplinerte ungdomar...
Kven vil då gidde jobbe med spesialundervisning?
Mitt poeng. Mange kan utrolig mye musikk-teori. Andre har enestående teknikk og kan spille de utroligste riff på soverommet. Men det kreves scenetekke for å bli Wig-wam eller DDE (kanskje mer scenetekke enn grensesprengende teknikk og teoretisk forståelse).C) Også rockestjerner har godt av litt musikalsk opplæring...men talent må dei ha i tillegg, det er klart. Likevel - det er ein god del engentleg svært så dyktige musikarar som ikkje greidde å verte stjerne. I staden underviser dei i musikkskulen. Viktig det og, men ikkje heilt i pakt med ambisjonane, kanskje? Det er nokre fleire element du ikkje har nemnt i dine fire grunnleggjande eigenskapar, men det får vi ta att ein annan gong.
Selvsagt er det et ressursbehov. Men det er også et spørsmål om mentalitet.E) Det er her ressursbehovet melder seg igjen.....elles er det eit utmerka prinsipp, som drøftast når ein i pedagogkrinsar no diskuterer individuell læringsstil/-preferanse. Nokre av oss lærer best auditivt, andre visuelt, og nokre (langt fleire enn ein kanskje trur) taktilt.
Jeg er ikke et barn av reform 97, så her må jeg nok stole på din ekspertise.G) Er du i slekt med Gudmund Hernes? (Gammal skulestatsråd som designa og innførte læreplanen av 1997)
Det er eg med på.knutinh skrev:*)La oss tenke på "nivå" som noe komplekst noe som sammenfatter alt som vi ønsker at skolen skal bidra med, og som vi bare forenklet kan måle ved eksamenskarakterer, nasjonale prøver, forholdet mellom antall 1)sosialklienter og kriminelle og 2)Antall lykkelige selv-realiserte individer 10 år etter, etc
Audiophile-Arve skrev:Det er eg med på.knutinh skrev:*)La oss tenke på "nivå" som noe komplekst noe som sammenfatter alt som vi ønsker at skolen skal bidra med, og som vi bare forenklet kan måle ved eksamenskarakterer, nasjonale prøver, forholdet mellom antall 1)sosialklienter og kriminelle og 2)Antall lykkelige selv-realiserte individer 10 år etter, etc
Men å få lønsbonus om 10 år - det vert nesten som å få løna i himmelen (altså slik ordninga alt er)
For ikke å si to eller tre ...knutinh skrev:...
og jeg har ikke noe problem med at hun premieres med en halv eller en månedslønn for det.
...
Hva om du (på toppen av alt annet selvfølgelig) fikk en ekstra pensjon ut fra noen måleparametre på de elevene du hadde hatt?Audiophile-Arve skrev:Det er eg med på.
Men å få lønsbonus om 10 år - det vert nesten som å få løna i himmelen (altså slik ordninga alt er)
1. Spørsmålet er om det vil fungere. Eg har lite tru på det. Då skal det gjennomgåande, lett målbare og rettferdige kriteriar til. Og summane vi snakka om måtte vere slik at det inspirerte til anna enn dei "lettvinte løysingane" som ganske sikkert måtte dukke opp....eg var i Washington for nokre år sidan, då det var ein rettsak på gong. Det var nokre lærarar i ein (offentleg) skule som hadde latt elevane jukse med vitande og vilje. Argumentet deira var løna (altfor låg i utgangspunktet, naturlegvis....)knutinh skrev:1. De fleste som blir premiert på ytelse må leve med suboptimalt premieringssystem, enten man er direktør eller jordbærplukker. Så lenge man har en kontinuerlig prosess for å forbedre målingen, og har alternative kanaler for å finne de som "jukser" evt de som "faller igjennom" så ser jeg ikke helt problemet.
2. Jeg synes at både eksamener og nasjonale prøver bør tilstrebe seg å måle (mest mulig robust) hvor "god" man er innenfor et gitt emne. Dersom en lærer kan ta tak i et sett 7.klassinger med G i snitt og på ett eller annet vis omforme disse til et sett 8.klassinger med M i snitt så synes jeg mye taler for at hun har gjort en god jobb, og jeg har ikke noe problem med at hun premieres med en halv eller en månedslønn for det.
3. Argumentet fra lærerne er at karakterer ikke er alt, noe som selvsagt er sant. Jeg regner med at lærere i likhet med mange andre har såpass faglig stolthet at de gjør det "rette" i stedetfor å kutte snarveier for en liten økonomisk påskjønnelse. Karakterer betyr mye for hvordan man gjør det senere i livet. Dersom karakterene er for dårlig indikator på faglig dyktighet så må man heller endre på eksamensformen
4. jeg antar selvsagt bare prøveformer hvor den aktuelle læreren ikke har noen direkte innvirkning på karakteren, og hvor forskjellige deler av landet måles objektivt mot hverandre).
5. Selvsagt skal læreren ta seg tid til andre problemer som måtte oppstå, og gjøre det han/hun mener er fornuftig
6. og i tråd med stillingsbeskrivelsen.
7. Men karakterer er en måte å måle tilstand og framgang på. Jeg kan ikke forstå annet enn at gode lærere setter sin stolthet inn på at klassen skal bli faglig flink og dermed gjøre det godt på eksamener?
-k
Merk at jeg snakker om differensiell måling, ikke absolutt måling.Audiophile-Arve skrev:3. Men kva med dei lærarane som har 4 sosiale kasus, 3 dyslektikarar og 3 innvandrarar (frå tre ulike land, sjølvsagt) og eit par med generelle lærevanskar i klassen? Det er ikkje særleg kjekt å få ei slik klasse, og om ein i tillegg skulle gå ned i løn....
Dette er vel en opplagt grunn til oppsigelse av rette ansvarlige. Det viser jo at man ikke har de egenskapene som kreves i din bransje.4. Vel, det er mykje kreativitet ute og går...som då Oslo-skulane sendte heimatt alle sine svake elevar då det skulle gjerast nasjonale prøver...
Jeg har ikke sagt at læreryrket er enkelt.5. Uff, ja. Men i dag medfører dette at det må veljast mellom ulike oppgåver. Spesielt mellom sosiale oppgåver og dei faglege. Dei sosiale oppgåvene må løysast, elles har du ingen fagleg arena å arbeide i. Men der manglar lærarane kompetanse. Pedagogikk er vårt fag, og sosiallærarar er mangelvare, akkurat som sosionomar i skulen.
(I staden for å ha ein ingeniør inn i klassen, trur eg at ein mannleg 120 kg assistent utan snev av humoristisk sans hadde vore å føretrekke som ressursperson i visse klassar)
1. Feitt framlegg. Alle elevar skal yte (minst - det må vere lov å gje tips også) 5% av årsløna si til læraren sin.knutinh skrev:1. Hva om du (på toppen av alt annet selvfølgelig) fikk en ekstra pensjon ut fra noen måleparametre på de elevene du hadde hatt?Audiophile-Arve skrev:Det er eg med på.
Men å få lønsbonus om 10 år - det vert nesten som å få løna i himmelen (altså slik ordninga alt er)
2. Blir det bare dumt, eller kan det virke som en motivasjon, eller moralsk aktverdig påskjønnelse av god innsats?
3. Dersom man (ganske så hypotetisk) kunne beregne en prediksjon for livet og karrieren til dine elever gitt fødselår, fødselssted, familiebakgrunn og en gjennomsnittlig lærer, og så ser på dine faktiske elevers liv. En 67 år gammel lærer har vel normalt hatt mange nok elever til at man får ganske sterkt statistisk grunnlag. Hvis vi ser bort ifra at dette er praktisk umulig, ville det være ønskelig?
4. Jeg har lenge preket en slik premiering av næringslivledere. La pensjonen bli styrt av firmaets utvikling på lang sikt, slik at de som 30-åringer har en interesse av å påvirke firmaet positivt på lang sikt.
-k
Jeg skulle gjerne ha sett dokumentert at det ikke er noensomhelst korrelasjon mellom karakterene fra grunnskolen og "hvordan man gjør det i livet".Audiophile-Arve skrev:3. Eg kunne fortalt ein del morosame ting som ikkje eignar seg på ein stad som dette. Utan at eg har empirien i orden, sit eg på materiale som er såpass interessant at eg likevel vil seie såpass: det er INGEN relevans mellom karakterane du får i grunnskulen og korleis du gjer det seinare i livet.
Jeg håper at du ser forskjellen mellom en fallskjerm og en bonus-ordning?4. God ide - ja til meir fargerike fallskjermar! ;D
Lærerene forhandlet med staten til 2005 da KS tok over. Det betyr at forhandlingsmotparten ikke satt på pengesekken før 2005. Det gjør de nå, og dagsrevyen viste i kveld at den sørgelige lønnsutviklingen i skoleverket fortsetter...Audiophile-Arve skrev:Det nye inntektssystemet til kommunane vart innført, øyremerkinga til skuleverket forsvann, og lokale politikar fekk høve til å prioritere alle innfall dei måtte komme på. Dette vart kalla lokalt sjølvstyre og auka demokrati. Då staten forstod at dette fungerte, tok dei til å losse massevis av nye oppgåver inn på kommunane, og så sa dei at dei ekstra tilskota var baka inn i sekkepotten.Gjest skrev:Hvorfor akkurat 1986?Audiophile-Arve skrev:Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.
Siste dømet på dette var gratis frukt til elevane. Dette kom hausten 2007 til min skule. Men då rekninga dukka opp, sa staten at midlane alt var baka inn i sekkepotten (som vart løyva i statbudsjettet eit halvt år tidlegare).
Så no får ikkje elevane mine gratis frukt, same kva SV og dei andre regjeringspartia trur....
Det trur eg ikkje. Mitt poeng er ikkje lønsutviklinga i denne samanhengen. Dersom ein hadde frose løna på 1986-nivå, hadde ein sjølvsagt hatt råd både til nye rådhus og politiske minnesmerke OG skule; sånt som symjebasseng, ekskursjonar, gratis frukt og anna ein ikkje ser seg syn med. No må ein velje, og kven får vel stemmer av å oppretthalde status quo når det gjeld aktivitetar i skulen, sjølv om vi dreiv noko av verdas beste skular ca 1985 -89...Gjest skrev:Lærerene forhandlet med staten til 2005 da KS tok over. Det betyr at forhandlingsmotparten ikke satt på pengesekken før 2005. Det gjør de nå, og dagsrevyen viste i kveld at den sørgelige lønnsutviklingen i skoleverket fortsetter...Audiophile-Arve skrev:Det nye inntektssystemet til kommunane vart innført, øyremerkinga til skuleverket forsvann, og lokale politikar fekk høve til å prioritere alle innfall dei måtte komme på. Dette vart kalla lokalt sjølvstyre og auka demokrati. Då staten forstod at dette fungerte, tok dei til å losse massevis av nye oppgåver inn på kommunane, og så sa dei at dei ekstra tilskota var baka inn i sekkepotten.Gjest skrev:Hvorfor akkurat 1986?Audiophile-Arve skrev:Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.
Siste dømet på dette var gratis frukt til elevane. Dette kom hausten 2007 til min skule. Men då rekninga dukka opp, sa staten at midlane alt var baka inn i sekkepotten (som vart løyva i statbudsjettet eit halvt år tidlegare).
Så no får ikkje elevane mine gratis frukt, same kva SV og dei andre regjeringspartia trur....
Jeg tror du overdriver betydningen av sekkebevilgningssystemet for lønnsutviklingen i skolevesenet.
Det er lenge siden vi gikk på skolen og lærte det. Men nå er brøkregning universitetsstoff ...oddgeir skrev:Det er mulig jeg er for gammel, men i mine gymnasdager var differensial- og integralregning pensum. Gode gamle Alfsen&Alfsen. 8)
Som lærer har du sikker anledning til å følge utviklingen til elever fremover i tid. Men jeg tror du tar feil, hvis jeg plukker ut de fire skoleflinkeste fra min 6 klasse så finner viAudiophile-Arve skrev:3. Eg kunne fortalt ein del morosame ting som ikkje eignar seg på ein stad som dette. Utan at eg har empirien i orden, sit eg på materiale som er såpass interessant at eg likevel vil seie såpass: det er INGEN relevans mellom karakterane du får i grunnskulen og korleis du gjer det seinare i livet.
Iht Joachim Fest's strålende biografi så jo Hitler et godt eksempel på dette. Han gjorde det jo ikke så verst en stund..Audiophile-Arve skrev:........eg likevel vil seie såpass: det er INGEN relevans mellom karakterane du får i grunnskulen og korleis du gjer det seinare i livet
Jøss er du kjemiingeniør du også?oddgeir skrev:He he. Den timen var jeg ikke på, men husker du Henry's lov, eller Gullberg & Waage's massevirkningslov? Passer godt nå i disse klimahysteri tider.
Det virker som om alle andre har glemt dem.