Sivilingeniørar inn til realfagsundervisning

[Audiophile-Arve]

Kjempetiltak - men kjem dei til å vere villege å jobbe på dugnad (dvs lærarløn)?

 

[oddgeir]

Naturligvis ikke. De skal kjøpes fri fra sine arbeidsgivere noen få timer pr uke.

Veldig godt tiltak.

 

[Audiophile-Arve]

Må vel bli avsett statlege midlar til sånt, då. Kommunane har ikkje råd til å ha lærarar eingong, endå så lite desse kostar. Men vg skule er kanskje meir aktuelt, og dei finansierer fylkeskommunane.

 

[oddgeir]

I det eksempelet jeg hørte på radioen i dag drev de med derivasjon av 3. gradsligninger. Det er vel videregående går jeg ut fra.

 

[nb]

En fin idé, men det spørst om det funker i praksis. Det er ingeniørmangel i næringslivet, og de som ansetter folkene er neppe veldig interesserte i å gi folk "permisjon" eller hva man nå kaller det for å drive med dette. Fra min tid på VG hadde vi matte/fysikk fem timer pr fag i uken spredd over fire dager. Det er litt krevende å få til i praksis. Hadde man hatt matte f.eks fra 8-12 en dag i uken hadde det sikkert vært lettere, men kanskje ikke så poppis blant elevene.

 

[Audiophile-Arve]

I det eksempelet jeg hørte på radioen i dag drev de med derivasjon av 3. gradsligninger. Det er vel videregående går jeg ut fra.

Eg skal spørje kona. Ho held på med etterutdanning, og veit vel kvar slikt skjer for tida....

 

[nb]

I det eksempelet jeg hørte på radioen i dag drev de med derivasjon av 3. gradsligninger. Det er vel videregående går jeg ut fra.

Eg skal spørje kona. Ho held på med etterutdanning, og veit vel kvar slikt skjer for tida....

Derivasjon av funksjoner er nok videregående
Derivasjon av ligninger (les: differensialligninger) er universitetssaker.

 

[Rhesus]

I det eksempelet jeg hørte på radioen i dag drev de med derivasjon av 3. gradsligninger. Det er vel videregående går jeg ut fra.

Eg skal spørje kona. Ho held på med etterutdanning, og veit vel kvar slikt skjer for tida....

Derivasjon av funksjoner er nok videregående
Derivasjon av ligninger (les: differensialligninger) er universitetssaker.

Diffligning var valgfag på VG.

Jada, jeg er nerd, og hadde differensialligninger som valgfag.

 

[nb]

Diffligning var valgfag på VG.

Jada, jeg er nerd, og hadde differensialligninger som valgfag.

Samme på min VG. Men siden jeg var eneste søker, ble det ikke noe av faget :-[ Fikk dog kompendiet og storkoste meg med fofatterens grundinge forklaring av Tacoma-broens kollaps

 

[Audiophile-Arve]

Diffligning var valgfag på VG.

Jada, jeg er nerd, og hadde differensialligninger som valgfag.

Samme på min VG. Men siden jeg var eneste søker, ble det ikke noe av faget :-[ Fikk dog kompendiet og storkoste meg med fofatterens grundinge forklaring av Tacoma-broens kollaps

Skal ein rekruttere folk til eit såpass krevjande valfag, er det vanskeleg å konkurrere med t.d. dykkarsertifikat og ABC til førarprøva, dersom elevane ikkje får ei innføring i kvifor det er nyttig med differensiallikningar, og kva dei skal brukast til.

 

[knutinh]

Det som først og fremst trengs er at sterke lærer-organisasjoner blir ignorert i sine krav om at alle som skal få undervise under levelige betingelser må ha pedagogikk. Dette virker som en barriere mot mobilitet, hvor man kan undervise i kortere perioder uten at man har tatt et valg om å bruke et år eller to av livet på nødvendige papirer. I mine øyne er lærer-organisasjonene den største hindringen for bedre skoler, ikke lærerne, elevene eller politikerne.

Spesielt i "dårlige tider" (som kan veksle delvis uavhengig for forskjellige bransjer) så finnes det unge teknologer (og økonomer) med god faglig forståelse som ikke finner gode relevante jobber. På den andre siden av karrieren så finnes det eldre ingeniører med bunnsolid forståelse for koblingen mellom teori og praksis som jeg mener at mange fysikk-lærere mangler.

I begge tilfeller så høres det ut som en god investering for samfunnet dersom noen av disse er villige (på idealistisk eller pragmatisk grunnlag) å bruke noen timer i uka eller et år eller to på å undervise i fag som står dem nært.

Uten å ha noe å slå i bordet med, så tror jeg at en praktisk tilnærming til fysikk vil engasjere helt andre elevgrupper enn det dagens undervisning gjør, og en kombinasjon av teori-sterke og praktisk sterke lærere (fra år til år eller fra dag til dag) vil øke det totale antall elever som får gode resultater.


Var det Nrks Newton som hadde et innslag om en reputert forsker innen kjemi (?) som valgte å bli lærer i barneskolen i stedet?

For større, langsiktige bedrifter så kan man absolutt argumentere for at tilgangen på kompetent arbeidskraft på lang sikt blir bedre av å "investere" i utdanningen helt fra barneskolen, kanskje med virkemidler som staten har vist seg ute av stand til. Hva er kostnaden ved å "låne ut" en dyktig medarbeider (med lønn) i 6 mnd, og hvilke verdier kan vedkommende ta med seg umiddelbart tilbake i jobben?

Hvis man ser på den voldsomme interessen for basebånd kabler her inne, så kunne man kanskje tro at den yngre delen av forumets medlemmer så et umiddelbart bruksområde for differensial-ligninger?

-k

 

[oddgeir]

Det er mulig jeg er for gammel, men i mine gymnasdager var differensial- og integralregning pensum. Gode gamle Alfsen&Alfsen. 8)

 

[Gjest.]

Tror det kan bli mye tvilsom undervisning om du tar folk rett fra næringslivet og setter de foran kateteret. Undervisning er også noe som må læres.

 

[Audiophile-Arve]

Det som først og fremst trengs er at sterke lærer-organisasjoner blir ignorert i sine krav om at alle som skal få undervise under levelige betingelser må ha pedagogikk. I mine øyne er lærer-organisasjonene den største hindringen for bedre skoler, ikke lærerne, elevene eller politikerne.

Spesielt i "dårlige tider" (som kan veksle delvis uavhengig for forskjellige bransjer) så finnes det unge teknologer med god faglig forståelse som ikke finner gode relevante jobber. På den andre siden av karrieren så finnes det eldre ingeniører med bunnsolid forståelse for koblingen mellom teori og praksis som jeg mener at mange fysikk-lærere mangler.

I begge tilfeller så høres det ut som en god investering for samfunnet dersom noen av disse er villige (på idealistisk eller pragmatisk grunnlag) å bruke noen timer i uka eller et år eller to på å undervise i fag som står dem nært.

Uten å ha noe å slå i bordet med, så tror jeg at en praktisk tilnærming til fysikk vil engasjere helt andre elevgrupper enn det dagens undervisning gjør, og en kombinasjon av teori-sterke og praktisk sterke lærere (fra år til år eller fra dag til dag) vil øke det totale antall elever som får gode resultater.

-k

Bortsett frå fyrste punktet, er eg heilt einig. Entusiasme for realfag er forferdeleg viktig framover.
Pedagogikk vil uansett tvinge seg fram, om ikkje anna fordi dei som underviser sjølvsagt vil merke eventuelle problem om dei har nokonlunde antenner å fange slikt opp med. Og i motsett fall forsvinn dei fort frå kateteret.
Nokre naturtalent finnest sjølvsagt også mellom sivilingeniørane, men kunsten å formidle er ikkje alltid til stades, sjølv ikkje mellom dei som er trena i dette.
At lærarorganisasjonane skulle vere noko problem for undervisninga, er elles pissepreik.

Og "levelige betingelser" kan du gløyme like godt først som sist. Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.

 

[Audiophile-Arve]

Det er mulig jeg er for gammel, men i mine gymnasdager var differensial- og integralregning pensum. Gode gamle Alfsen&Alfsen. 8)

Fy Søren, så gammal du er! Eg hadde også AA....

 

[Gjest.]

Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.

Hvorfor akkurat 1986?

 

[Audiophile-Arve]

Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.

Hvorfor akkurat 1986?

Det nye inntektssystemet til kommunane vart innført, øyremerkinga til skuleverket forsvann, og lokale politikar fekk høve til å prioritere alle innfall dei måtte komme på. Dette vart kalla lokalt sjølvstyre og auka demokrati. Då staten forstod at dette fungerte, tok dei til å losse massevis av nye oppgåver inn på kommunane, og så sa dei at dei ekstra tilskota var baka inn i sekkepotten.
Siste dømet på dette var gratis frukt til elevane. Dette kom hausten 2007 til min skule. Men då rekninga dukka opp, sa staten at midlane alt var baka inn i sekkepotten (som vart løyva i statbudsjettet eit halvt år tidlegare).
Så no får ikkje elevane mine gratis frukt, same kva SV og dei andre regjeringspartia trur....

 

[knutinh]

Bortsett frå fyrste punktet, er eg heilt einig. Entusiasme for realfag er forferdeleg viktig framover.
Pedagogikk vil uansett tvinge seg fram, om ikkje anna fordi dei som underviser sjølvsagt vil merke eventuelle problem om dei har nokonlunde antenner å fange slikt opp med. Og i motsett fall forsvinn dei fort frå kateteret.
Nokre naturtalent finnest sjølvsagt også mellom sivilingeniørane, men kunsten å formidle er ikkje alltid til stades, sjølv ikkje mellom dei som er trena i dette.
At lærarorganisasjonane skulle vere noko problem for undervisninga, er elles pissepreik.

Jeg håper at du aksepterer at mitt subjektive syn som ikke-fag-person i denne sammenhengen, er et gyldig syn som du enten kan være enig eller uenig i, og gjerne med din innsikt utdype feilene ved, men som ikke fortjener å bli kalt "pissepreik"?

Det at du er mangeårig lærer gir deg selvsagt en viktig innsikt som denne debatten har godt av, men du forstår kanskje at vi andre må få stille spørsmål ved om du er en helt objektive part når det gjelder kritikk av lærerorganisasjonene?

Og "levelige betingelser" kan du gløyme like godt først som sist. Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.

Uten annen faglig forståelse for undervisning enn den jeg selv har opplevd så er mitt syn at:
1. Det er uhyre vanskelig å lære å undervise.
2. De av mine lærere som har gjort stort inntrykk hadde ikke pedagogisk utdannelse ut over normalen, og ofte ingen pedagogisk bakgrunn i det hele tatt
3. Av byråkratiet og de som har med skoleverket å gjøre så oppfattes det (rett eller galt) som at lærere i praksis har betydelig sterkere ansettelsesvern enn mange andre grupper.
4. Jeg har noen bekjente med stor faglig kunnskap i hhv musikk og teknologi som gjerne ville undervise i en kortere periode, som opplevde at kravet om "ped" ble brukt imot dem


Jeg ser ingen grunn til å gjøre dette til en "hate lærerne"-tråd. Det finnes flinke og mindre flinke lærere, akkurat som det gjør i alle andre yrker. Forslaget om å åpne opp undervisningen for personer med sterk faglig bakgrunn (og mindre pedagogikk) burde sees på som et flott alternativ å vurdere for å heve nivået i realfagundervisningen, for å hjelpe grupper som i dag føler seg marginalisert i undervisningen, for å tilføre "ingeniører" flott kunnskap om hvordan man motiverer en kritisk forsamling, og for lærere til å få røsket opp litt i arbeidssituasjonen, og kanskje muligheten til å utveksle erfaringer med en helt forskjellig gruppe.


Det som er spesielt med undervisning er at vi alle har synspunkter etter å ha vært elever selv, og veldig mange av oss har sendt, sender eller kommer til å sende barn/barnebarn på skolen. Og veldig mange av oss betaler skatt som bl.a. går til å finansiere skolen.

-k

 

[Audiophile-Arve]

Bortsett frå fyrste punktet, er eg heilt einig. Entusiasme for realfag er forferdeleg viktig framover.
Pedagogikk vil uansett tvinge seg fram, om ikkje anna fordi dei som underviser sjølvsagt vil merke eventuelle problem om dei har nokonlunde antenner å fange slikt opp med. Og i motsett fall forsvinn dei fort frå kateteret.
Nokre naturtalent finnest sjølvsagt også mellom sivilingeniørane, men kunsten å formidle er ikkje alltid til stades, sjølv ikkje mellom dei som er trena i dette.
At lærarorganisasjonane skulle vere noko problem for undervisninga, er elles pissepreik.

1. Jeg håper at du aksepterer at mitt subjektive syn som ikke-fag-person i denne sammenhengen, er et gyldig syn

2. som du enten kan være enig eller uenig i, og gjerne med din innsikt utdype feilene ved, men som ikke fortjener å bli kalt "pissepreik"?

3. Det at du er mangeårig lærer gir deg selvsagt en viktig innsikt som denne debatten har godt av, men du forstår kanskje at vi andre må få stille spørsmål ved om du er en helt objektive part når det gjelder kritikk av lærerorganisasjonene?

Og "levelige betingelser" kan du gløyme like godt først som sist. Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.

4. Uten annen faglig forståelse for undervisning enn den jeg selv har opplevd så er mitt syn at:
a. Det er uhyre vanskelig å lære å undervise.
b. De av mine lærere som har gjort stort inntrykk hadde ikke pedagogisk utdannelse ut over normalen, og ofte ingen pedagogisk bakgrunn i det hele tatt
c. Av byråkratiet og de som har med skoleverket å gjøre så oppfattes det (rett eller galt) som at lærere i praksis har betydelig sterkere ansettelsesvern enn mange andre grupper.
d. Jeg har noen bekjente med stor faglig kunnskap i hhv musikk og teknologi som gjerne ville undervise i en kortere periode, som opplevde at kravet om "ped" ble brukt imot dem

Jeg ser ingen grunn til å gjøre dette til en "hate lærerne"-tråd. Det finnes flinke og mindre flinke lærere, akkurat som det gjør i alle andre yrker. Forslaget om å åpne opp undervisningen for personer med sterk faglig bakgrunn (og mindre pedagogikk) burde sees på som et flott alternativ å vurdere for å heve nivået i realfagundervisningen, for å hjelpe grupper som i dag føler seg marginalisert i undervisningen, for å tilføre "ingeniører" flott kunnskap om hvordan man motiverer en kritisk forsamling, og for lærere til å få røsket opp litt i arbeidssituasjonen, og kanskje muligheten til å utveksle erfaringer med en helt forskjellig gruppe.


Det som er spesielt med undervisning er at vi alle har synspunkter etter å ha vært elever selv, og veldig mange av oss har sendt, sender eller kommer til å sende barn/barnebarn på skolen. Og veldig mange av oss betaler skatt som bl.a. går til å finansiere skolen.

-k

1. Jau då!

2. Retorikken det var pakka inn i, fekk meg til å trigge kvassordforrådet. For meg er "pissepreik" sånt uapetitteleg som berre renn ut, utan noko eigentleg føremål. Eg skulle kanskje brukt termen "synseri", men denne hadde sikkert ikkje trigga deg.....

3. Du kjenner meg. Eg er veldig objektiv. Av og til, iallfall.

4. Du er forsiktig no, ser eg....eg trur eg skremde deg i stad....kanskje eg skulle brukt synseri likevel?
a) Ja. Du må ha anlegg for retorikk, fagleg innsikt, passeleg skodespelartalent og ei bråte entusiasme for det du held på med skal du lukkast skikkeleg.
b) Eg har hatt begge sortar, men mine tre favorittar var:
- Jørgen Kvalheim, som las "Snorre" og "Soga" på ein måte som ville fått Gisle Straume til å gråte....eg fekk utruleg sans for både historie og ord av han. Lærarskule. Var pensjonist, som vart henta inn att for å ta vikartimar då eg opplevde han på 60- og 70-talet
- Torbjørn Vingen. Brilliant matematikkundervisning. Men heldiggrisen hadde kursplan 3-elevar og slapp å ta omsyn til dei som ikkje forstod.
- Thorkildsen i Volda på lærarutdanninga. Fekk meg til å forstå matematikkdidaktikk.
Elles er det stort sett kollegaane mine dei siste 25 åra som har inspirert meg.

c) akkurat det same som andre kommunalt tilsette.

d) Synd.
Men no er det middag....

 

[Audiophile-Arve]

1. Jeg ser ingen grunn til å gjøre dette til en "hate lærerne"-tråd.

2. Det finnes flinke og mindre flinke lærere, akkurat som det gjør i alle andre yrker.

3. Forslaget om å åpne opp undervisningen for personer med sterk faglig bakgrunn (og mindre pedagogikk) burde sees på som et flott alternativ å vurdere for å heve nivået

4. i realfagundervisningen, for å hjelpe grupper som i dag føler seg marginalisert i undervisningen, for å tilføre "ingeniører" flott kunnskap om hvordan man motiverer en kritisk forsamling, og for lærere til å få røsket opp litt i arbeidssituasjonen, og kanskje muligheten til å utveksle erfaringer med en helt forskjellig gruppe.

5. Det som er spesielt med undervisning er at vi alle har synspunkter etter å ha vært elever selv, og veldig mange av oss har sendt, sender eller kommer til å sende barn/barnebarn på skolen. Og veldig mange av oss betaler skatt som bl.a. går til å finansiere skolen.

-k

Då er middagen (utmerka kylling på gratinerte poteter, litt salt, men elles heilt fin) unnagjort, men ikkje svaret....
1. Nei, det skulle vel tatt seg ut.
2. Akkurat. Og vi kjenner godt til korleis gauss-kurva harmonerer med dei fleste faglege nivå. Dei fleste (om lag 60%) lærarar er middelmådige. Det er nettopp middelmådigheita sin natur...
Slikt veit vi læarar alt om.
3. Har vore prøvd før. Utan hell. Om enn ikkje ved å hente spesielt kvaliifiserte, men ved å sleppe inn hordar med ufaglærte. Dette skjedde jamt ut over 70-talet. Lærarlønene steig, og det same gjorde opptakskrava på lærarhøgskulane, heilt til høgdepunktet var i 1979. Då slapp eg ikkje inn på almennlærarstudiet, men lukkast i 1980. Kravet var like høgt, men då hadde eg lurt meg til ekstra opptakspoeng ved å ta eit årsstudium i samfunnsfag/historie (som eg var interessert i på grunn av gamle Jørgen Kvalheim).
Dei ufaglærte gjorte så godt dei kunne. Nokre av dei fann ut at dei skulle ta lærarutdanning, og kom attende etterpå. Eg har nokre kollegaar som høyrer til denne gruppa. Fire av dei er glimrande pedagogar som har inspirert meg kollosalt....
Andre ufaglærte valde å gjere andre jobbar. Ein del av dei hadde eg i ungdomsskulen. Student-lærar, som vi sa. 19 år gamle. Den eine vart mobba vekk frå jobben. To andre gifte seg med jenter dei hadde hatt som elevar.
Ein av dei hadde eg i engelsk, fyrste timen måndag. Då var han alltid bleik og stille (veldig glad i alkohol), og veldig lett å forholde seg til. Han fekk oss til å lese leksa (ja, vi hadde lekse til måndag også). Starta ved døra, og vi las rekkevis. Ein dag kom han som forventa til meg. Akkurat då eg skulle til å lese, spratt han opp. Eg skvatt, trudde han hadde tenkt å kaste seg over meg, men han for ut døra, og kom inn att eit minutt seinare. Litt etter var det friminutt. Då vi gjekk ut, var drikkefontena utanfor døra fylt til randen med fyllespy.....

Det er så mangfaldig. Og pedagogikk er kjekt å ha med seg når ein skal inn i klasserommet. Men retorikk eller skodespelartalent er like bra, innimellom. Det kjem an på kor lenge du skal vere der, og kva du skal drive med.

4. Det hastar verkeleg med å motivere for realfag, så eg er i utgangspunktet med på alle gode tankar som kan prøvast ut. Men eit lynkurs på eit par timar trur eg er ynskjeleg, iallfall om ingeniøren ikkje har vore bort i noko liknande tidlegare.

5. Eg er ikkje sikker på kva akkurat mine kroner går til....kanskje mi eiga løn? No fekk eg så fine assosiasjonar til Fleksnes "Blodgjevaren" og kva blodet hans gjekk til ........
Elles hadde eg tru på to jobbar då eg var liten. Prest og bosstømar. Ut frå mi erfaringsverd såg eg at desse to yrkesgruppene jobba berre ein dag i veka.....

 

[knutinh]

2. Akkurat. Og vi kjenner godt til korleis gauss-kurva harmonerer med dei fleste faglege nivå. Dei fleste (om lag 60%) lærarar er middelmådige. Det er nettopp middelmådigheita sin natur...
Slikt veit vi læarar alt om.

Som du sikkert vet så mener jeg (optimist som jeg er), at alle i prinsippet har et sted i livet hvor de tilhører "topp 90%" - minst. Ofte vil det være best for dem selv og arbeidsgiverne dersom de fant dette yrket. For noen er dette å være lærer, for andre er det å tømme søppel eller å styrkeberegne bruer.

Selvsagt ville vi få en "renormalisering" dersom alle faktisk fant dette yrket, men enn så lenge så tror jeg at det er en beskrivende modell.

En arbeidsgiver må (i likhet med en lærer) få lov til å premiere det å gjøre det godt. De som har både evner og motivasjon må få lov til å fylle ut sitt potensiale uten å hemmes av middelmådighetens misunnelse. De som ikke greier å leve opp til egnes eller andres ambisjoner må hjelpes etter beste evne, men samtidig kan det være at deres evner ligger på noe helt annet enn det de strever med.

3. Har vore prøvd før. Utan hell. Om enn ikkje ved å hente spesielt kvaliifiserte, men ved å sleppe inn hordar med ufaglærte.

Dette høres ut som noe veldig forskjellig fra det jeg skisserer.

Min høyst personlige erfaring er at det å være en god pedagog er en personlighetsavhengig egenskap på samme måte som å være rockestjerne (med med mindre sex drugs & rock n roll får vi håpe). Selvsagt kan man lære teknikker og smarte triks, men de grunnleggende egenskapene:
1. Å like å ha et publikum
2. Å være interessert i barn
3. Å engasjere
4. Å se på "smådjevler" som en utfordrende kode som skal knekkes, ikke en uoverstigelig hindring for å få gjort jobben

Tror jeg er noe som (dessverre) blir tildelt i genpoolen og tidlig i oppveksten, ikke ved å ta pedagogikk.

4. Det hastar verkeleg med å motivere for realfag, så eg er i utgangspunktet med på alle gode tankar som kan prøvast ut. Men eit lynkurs på eit par timar trur eg er ynskjeleg, iallfall om ingeniøren ikkje har vore bort i noko liknande tidlegare.

Jeg ser vel for meg en forskjellig og komplementær undervisningsform, snarere enn at alle realfaglærere skal erstattes med folk fra industrien.

De samme grunnleggende prinsippene som vi ofte har fått servert fra fysikk- og kjemi-bøker kan vises ved å ta med gjengen på fabrikken eller i bakgården og lage hifi-forsterkere, lage eksplosiver, lage websider, demontere iPod-en, trimme mopeden, alle mulige slags praktiske eksperimenter på ting som har praktisk relevans for en 10-16-åring, og som kan vise hvorfor formler og teorier har en reell praktisk anvendelse som krever litt studier for å få uttelling.

Nå tenker jeg litt ut ifra hvordan jeg selv var en lat elev og senere student, og først fikk moment når jeg så at det vi lærte faktisk betydde noe utover å komme igjennom en eller annen prøve.

I samme slengen kunne man ha lekt litt med å studere norske og amerikanske mediers dekning av saker, enkel kildekritikk, studert hvordan historieboka skrives av den vinnende part, studert hvordan statistikk og kurver brukes/misbrukes av VG og Dagbladet. Hva med enkle "vitenskaplige" eksperimenter hvor ungdommene fikk se hvordan man tester hypoteser med praktiske eksperimenter, og hvilke gyldige slutninger man kan trekke?

-k

 

[Audiophile-Arve]

.

A) Som du sikkert vet så mener jeg (optimist som jeg er), at alle i prinsippet har et sted i livet hvor de tilhører "topp 90%" - minst. Ofte vil det være best for dem selv og arbeidsgiverne dersom de fant dette yrket. For noen er dette å være lærer, for andre er det å tømme søppel eller å styrkeberegne bruer.

Selvsagt ville vi få en "renormalisering" dersom alle faktisk fant dette yrket, men enn så lenge så tror jeg at det er en beskrivende modell.

B) En arbeidsgiver må (i likhet med en lærer) få lov til å premiere det å gjøre det godt. De som har både evner og motivasjon må få lov til å fylle ut sitt potensiale uten å hemmes av middelmådighetens misunnelse. De som ikke greier å leve opp til egnes eller andres ambisjoner må hjelpes etter beste evne, men samtidig kan det være at deres evner ligger på noe helt annet enn det de strever med.
C) Min høyst personlige erfaring er at det å være en god pedagog er en personlighetsavhengig egenskap på samme måte som å være rockestjerne (med med mindre sex drugs & rock n roll får vi håpe). Selvsagt kan man lære teknikker og smarte triks, men de grunnleggende egenskapene:
1. Å like å ha et publikum
2. Å være interessert i barn
3. Å engasjere
4. Å se på "smådjevler" som en utfordrende kode som skal knekkes, ikke en uoverstigelig hindring for å få gjort jobben

D) Tror jeg er noe som (dessverre) blir tildelt i genpoolen og tidlig i oppveksten, ikke ved å ta pedagogikk.

4. Det hastar verkeleg med å motivere for realfag, så eg er i utgangspunktet med på alle gode tankar som kan prøvast ut. Men eit lynkurs på eit par timar trur eg er ynskjeleg, iallfall om ingeniøren ikkje har vore bort i noko liknande tidlegare.

Jeg ser vel for meg en forskjellig og komplementær undervisningsform, snarere enn at alle realfaglærere skal erstattes med folk fra industrien.

E) De samme grunnleggende prinsippene som vi ofte har fått servert fra fysikk- og kjemi-bøker kan vises ved å ta med gjengen på fabrikken eller i bakgården og lage hifi-forsterkere, lage eksplosiver, lage websider, demontere iPod-en, trimme mopeden, alle mulige slags praktiske eksperimenter på ting som har praktisk relevans for en 10-16-åring, og som kan vise hvorfor formler og teorier har en reell praktisk anvendelse som krever litt studier for å få uttelling.

F) Nå tenker jeg litt ut ifra hvordan jeg selv var en lat elev og senere student, og først fikk moment når jeg så at det vi lærte faktisk betydde noe utover å komme igjennom en eller annen prøve.

G) I samme slengen kunne man ha lekt litt med å studere norske og amerikanske mediers dekning av saker, enkel kildekritikk, studert hvordan historieboka skrives av den vinnende part, studert hvordan statistikk og kurver brukes/misbrukes av VG og Dagbladet. Hva med enkle "vitenskaplige" eksperimenter hvor ungdommene fikk se hvordan man tester hypoteser med praktiske eksperimenter, og hvilke gyldige slutninger man kan trekke?

-k

A) Ein vakker tanke, som burde gå hand i hand med læraren sin higen etter det høgste; å frigjere potensialet i heile folket. Men det er nok slik at nokre personar ikkje har noko felt dei briljerer på. I skulen tilstrebar vi at alle skal komme heim med kjensla av å ha lukkast i noko kvar einaste dag. Det er ikkje enkelt, i store skular/klassar med lite oversikt.

B) Du trykkjer deg litt dårleg ut her, får ikkje skikkeleg tak i kva du meiner. Er det differansieringa av løn du vil fremje? Det er vanskelege prosessar du grip inn i. Kva skal premierast? Det å ha mange elevar som får gode karakterar? Det kan eg godt tenkje meg, men då må nokon vere snill og ta alle tusseladdane vekk frå mi undervisning, og erstatte det med ambisiøse og disiplinerte ungdomar...
Kven vil då gidde jobbe med spesialundervisning?

C) Også rockestjerner har godt av litt musikalsk opplæring...men talent må dei ha i tillegg, det er klart. Likevel - det er ein god del engentleg svært så dyktige musikarar som ikkje greidde å verte stjerne. I staden underviser dei i musikkskulen. Viktig det og, men ikkje heilt i pakt med ambisjonane, kanskje? Det er nokre fleire element du ikkje har nemnt i dine fire grunnleggjande eigenskapar, men det får vi ta att ein annan gong.

D) Og ikkje minst i grunnskulen, og korleis denne opplevast. Eg har fått ein av mine gamle elevar som kollega. Det er ganske kjekt...

E) Det er her ressursbehovet melder seg igjen.....elles er det eit utmerka prinsipp, som drøftast når ein i pedagogkrinsar no diskuterer individuell læringsstil/-preferanse. Nokre av oss lærer best auditivt, andre visuelt, og nokre (langt fleire enn ein kanskje trur) taktilt.

F) Klassisk - du er ikkje den fyrste, og blir heller ikkje den siste som har det sånn...

G) Er du i slekt med Gudmund Hernes? (Gammal skulestatsråd som designa og innførte læreplanen av 1997)

 

[knutinh]

A) Ein vakker tanke, som burde gå hand i hand med læraren sin higen etter det høgste; å frigjere potensialet i heile folket. Men det er nok slik at nokre personar ikkje har noko felt dei briljerer på. I skulen tilstrebar vi at alle skal komme heim med kjensla av å ha lukkast i noko kvar einaste dag. Det er ikkje enkelt, i store skular/klassar med lite oversikt.

Selv om det ikke skulle være slik at alle i prinsippet har minst en ting de kan bli god på (noe som antagelig er umulig å bevise), så synes jeg det er en fristende hypotese som uansett om den stemmer er nyttig for å komme oss i ønsket retning.

B) Du trykkjer deg litt dårleg ut her, får ikkje skikkeleg tak i kva du meiner. Er det differansieringa av løn du vil fremje? Det er vanskelege prosessar du grip inn i. Kva skal premierast? Det å ha mange elevar som får gode karakterar? Det kan eg godt tenkje meg, men då må nokon vere snill og ta alle tusseladdane vekk frå mi undervisning, og erstatte det med ambisiøse og disiplinerte ungdomar...
Kven vil då gidde jobbe med spesialundervisning?

Utfordringen for en som bygger bruer bør være å lage de sikreste, peneste bruene innenfor det budsjettet, de lokale forholdene, tilgjengeligheten av arbeidere etc som er forutsetningene. Ingen forventer at en brubygger som har ti millioner til rådighet kan bygge samme bruer som en som har en milliard.

Utfordringen for en lærer burde være å ta tak i de elevene man har, på det nivået*) de er, og få dem opp på så høyt nivå som mulig innenfor et trangt budsjett, papirarbeid og reformer i hytt og gevær. Ingen kan rimelig forvente at en lærer i sosial belastede strøk skal kunne ta tak i elever med Ng i snitt og få dem opp på S over natta. På samme måte er det ikke spesielt imponerende om en lærer på en prestisjefyllt videregående med allt av utstyr hvor bare topp-elever søker seg inn greier å få et høyt karaktersnitt.

C) Også rockestjerner har godt av litt musikalsk opplæring...men talent må dei ha i tillegg, det er klart. Likevel - det er ein god del engentleg svært så dyktige musikarar som ikkje greidde å verte stjerne. I staden underviser dei i musikkskulen. Viktig det og, men ikkje heilt i pakt med ambisjonane, kanskje? Det er nokre fleire element du ikkje har nemnt i dine fire grunnleggjande eigenskapar, men det får vi ta att ein annan gong.

Mitt poeng. Mange kan utrolig mye musikk-teori. Andre har enestående teknikk og kan spille de utroligste riff på soverommet. Men det kreves scenetekke for å bli Wig-wam eller DDE (kanskje mer scenetekke enn grensesprengende teknikk og teoretisk forståelse).

E) Det er her ressursbehovet melder seg igjen.....elles er det eit utmerka prinsipp, som drøftast når ein i pedagogkrinsar no diskuterer individuell læringsstil/-preferanse. Nokre av oss lærer best auditivt, andre visuelt, og nokre (langt fleire enn ein kanskje trur) taktilt.

Selvsagt er det et ressursbehov. Men det er også et spørsmål om mentalitet.

Musikklæreren min på ungdomsskolen gjorde en innsats som man normalt ikke kan forvente av en lærer. Han hadde rett nok lærerskoleutdanning, men det han utmerket seg med var en genuin interesse for musikk _og_ elevene, altså var han ikke bare nok en utbrent musiker som hadde lærer-yrket som fall-back.

Jeg kunne ha nevnt andre lærere som gjorde bare akkurat det som krevdes av dem (og knapt nok det), og som trygt kunne gjøre dette fram til pensjonsalderen uten at det gav andre konsekvenser enn at dagene ble lange.

Jeg er sterk tilhenger av kombinasjonen av gulrot OG pisk.

G) Er du i slekt med Gudmund Hernes? (Gammal skulestatsråd som designa og innførte læreplanen av 1997)

Jeg er ikke et barn av reform 97, så her må jeg nok stole på din ekspertise.

-k

*)La oss tenke på "nivå" som noe komplekst noe som sammenfatter alt som vi ønsker at skolen skal bidra med, og som vi bare forenklet kan måle ved eksamenskarakterer, nasjonale prøver, forholdet mellom antall 1)sosialklienter og kriminelle og 2)Antall lykkelige selv-realiserte individer 10 år etter, etc

 

[Audiophile-Arve]

*)La oss tenke på "nivå" som noe komplekst noe som sammenfatter alt som vi ønsker at skolen skal bidra med, og som vi bare forenklet kan måle ved eksamenskarakterer, nasjonale prøver, forholdet mellom antall 1)sosialklienter og kriminelle og 2)Antall lykkelige selv-realiserte individer 10 år etter, etc

Det er eg med på.
Men å få lønsbonus om 10 år - det vert nesten som å få løna i himmelen (altså slik ordninga alt er)

 

[knutinh]

*)La oss tenke på "nivå" som noe komplekst noe som sammenfatter alt som vi ønsker at skolen skal bidra med, og som vi bare forenklet kan måle ved eksamenskarakterer, nasjonale prøver, forholdet mellom antall 1)sosialklienter og kriminelle og 2)Antall lykkelige selv-realiserte individer 10 år etter, etc

Det er eg med på.
Men å få lønsbonus om 10 år - det vert nesten som å få løna i himmelen (altså slik ordninga alt er)

De fleste som blir premiert på ytelse må leve med suboptimalt premieringssystem, enten man er direktør eller jordbærplukker. Så lenge man har en kontinuerlig prosess for å forbedre målingen, og har alternative kanaler for å finne de som "jukser" evt de som "faller igjennom" så ser jeg ikke helt problemet.

Jeg synes at både eksamener og nasjonale prøver bør tilstrebe seg å måle (mest mulig robust) hvor "god" man er innenfor et gitt emne. Dersom en lærer kan ta tak i et sett 7.klassinger med G i snitt og på ett eller annet vis omforme disse til et sett 8.klassinger med M i snitt så synes jeg mye taler for at hun har gjort en god jobb, og jeg har ikke noe problem med at hun premieres med en halv eller en månedslønn for det.

Argumentet fra lærerne er at karakterer ikke er alt, noe som selvsagt er sant. Jeg regner med at lærere i likhet med mange andre har såpass faglig stolthet at de gjør det "rette" i stedetfor å kutte snarveier for en liten økonomisk påskjønnelse. Karakterer betyr mye for hvordan man gjør det senere i livet. Dersom karakterene er for dårlig indikator på faglig dyktighet så må man heller endre på eksamensformen (jeg antar selvsagt bare prøveformer hvor den aktuelle læreren ikke har noen direkte innvirkning på karakteren, og hvor forskjellige deler av landet måles objektivt mot hverandre).

Selvsagt skal læreren ta seg tid til andre problemer som måtte oppstå, og gjøre det han/hun mener er fornuftig og i tråd med stillingsbeskrivelsen. Men karakterer er en måte å måle tilstand og framgang på. Jeg kan ikke forstå annet enn at gode lærere setter sin stolthet inn på at klassen skal bli faglig flink og dermed gjøre det godt på eksamener?


Å kontinuerlig måle ståda i landets unge lovende er også en fin måte å synliggjøre hvordan politikernes kloke og mindre kloke valg påvirker den reelle kunnskapen i samfunnet - dersom man holder målekritieriene konstant over tid. Dermed kan det brukes i diskusjonen om reformer, lærerutdanning, klasseromsform etc. Jeg mistenker at man da vil finne en nedadgående trend dersom man måler på klassiske dyder innen regning, lesing etc.

-k

 

[KJ]

...
og jeg har ikke noe problem med at hun premieres med en halv eller en månedslønn for det.
...

For ikke å si to eller tre ...

Ulempen er at dette går helt på tvers av «offentlig tradisjon for avlønning» ...

Det kan kanskje også stimulere til en kolegial konspirasjon hvor førstekalassinger konsekvent trekkes i karakter (evt. de får litt dårligere undervisining enn tilmålt) ...

mvh
KJ

 

[knutinh]

Det er eg med på.
Men å få lønsbonus om 10 år - det vert nesten som å få løna i himmelen (altså slik ordninga alt er)

Hva om du (på toppen av alt annet selvfølgelig) fikk en ekstra pensjon ut fra noen måleparametre på de elevene du hadde hatt?

Blir det bare dumt, eller kan det virke som en motivasjon, eller moralsk aktverdig påskjønnelse av god innsats?

Dersom man (ganske så hypotetisk) kunne beregne en prediksjon for livet og karrieren til dine elever gitt fødselår, fødselssted, familiebakgrunn og en gjennomsnittlig lærer, og så ser på dine faktiske elevers liv. En 67 år gammel lærer har vel normalt hatt mange nok elever til at man får ganske sterkt statistisk grunnlag. Hvis vi ser bort ifra at dette er praktisk umulig, ville det være ønskelig?

Jeg har lenge preket en slik premiering av næringslivledere. La pensjonen bli styrt av firmaets utvikling på lang sikt, slik at de som 30-åringer har en interesse av å påvirke firmaet positivt på lang sikt.

-k

 

[Audiophile-Arve]

1. De fleste som blir premiert på ytelse må leve med suboptimalt premieringssystem, enten man er direktør eller jordbærplukker. Så lenge man har en kontinuerlig prosess for å forbedre målingen, og har alternative kanaler for å finne de som "jukser" evt de som "faller igjennom" så ser jeg ikke helt problemet.

2. Jeg synes at både eksamener og nasjonale prøver bør tilstrebe seg å måle (mest mulig robust) hvor "god" man er innenfor et gitt emne. Dersom en lærer kan ta tak i et sett 7.klassinger med G i snitt og på ett eller annet vis omforme disse til et sett 8.klassinger med M i snitt så synes jeg mye taler for at hun har gjort en god jobb, og jeg har ikke noe problem med at hun premieres med en halv eller en månedslønn for det.

3. Argumentet fra lærerne er at karakterer ikke er alt, noe som selvsagt er sant. Jeg regner med at lærere i likhet med mange andre har såpass faglig stolthet at de gjør det "rette" i stedetfor å kutte snarveier for en liten økonomisk påskjønnelse. Karakterer betyr mye for hvordan man gjør det senere i livet. Dersom karakterene er for dårlig indikator på faglig dyktighet så må man heller endre på eksamensformen

4. jeg antar selvsagt bare prøveformer hvor den aktuelle læreren ikke har noen direkte innvirkning på karakteren, og hvor forskjellige deler av landet måles objektivt mot hverandre).

5. Selvsagt skal læreren ta seg tid til andre problemer som måtte oppstå, og gjøre det han/hun mener er fornuftig

6. og i tråd med stillingsbeskrivelsen.

7. Men karakterer er en måte å måle tilstand og framgang på. Jeg kan ikke forstå annet enn at gode lærere setter sin stolthet inn på at klassen skal bli faglig flink og dermed gjøre det godt på eksamener?

-k

1. Spørsmålet er om det vil fungere. Eg har lite tru på det. Då skal det gjennomgåande, lett målbare og rettferdige kriteriar til. Og summane vi snakka om måtte vere slik at det inspirerte til anna enn dei "lettvinte løysingane" som ganske sikkert måtte dukke opp....eg var i Washington for nokre år sidan, då det var ein rettsak på gong. Det var nokre lærarar i ein (offentleg) skule som hadde latt elevane jukse med vitande og vilje. Argumentet deira var løna (altfor låg i utgangspunktet, naturlegvis....)

2. Eg har ingenting i mot nasjonale prøver, så lenge dei ikkje vert brukt vitlaust.

3. Men kva med dei lærarane som har 4 sosiale kasus, 3 dyslektikarar og 3 innvandrarar (frå tre ulike land, sjølvsagt) og eit par med generelle lærevanskar i klassen? Det er ikkje særleg kjekt å få ei slik klasse, og om ein i tillegg skulle gå ned i løn....

4. Vel, det er mykje kreativitet ute og går...som då Oslo-skulane sendte heimatt alle sine svake elevar då det skulle gjerast nasjonale prøver...etterpå stod det at skulane i distrikta var sinkar....Dette vart brukt av ho derre storkjefta høgredama de veit (eg gløymer alltid namnet på politikarar), ho som alltid seier at om Høgre hadde bestemt, hadde himmelriket vore innført for lenge sidan...
Litt dumt.

5. Uff, ja. Men i dag medfører dette at det må veljast mellom ulike oppgåver. Spesielt mellom sosiale oppgåver og dei faglege. Dei sosiale oppgåvene må løysast, elles har du ingen fagleg arena å arbeide i. Men der manglar lærarane kompetanse. Pedagogikk er vårt fag, og sosiallærarar er mangelvare, akkurat som sosionomar i skulen.
(I staden for å ha ein ingeniør inn i klassen, trur eg at ein mannleg 120 kg assistent utan snev av humoristisk sans hadde vore å føretrekke som ressursperson i visse klassar)

6. Her må noko gjerast. Stillingsbeskrive "gjere elevane til gagnlege menneske i heim og samfunn"

7. Sjølvsagt. Men korleis få vekt ambisjonane om det same hos elevane?

 

[knutinh]

3. Men kva med dei lærarane som har 4 sosiale kasus, 3 dyslektikarar og 3 innvandrarar (frå tre ulike land, sjølvsagt) og eit par med generelle lærevanskar i klassen? Det er ikkje særleg kjekt å få ei slik klasse, og om ein i tillegg skulle gå ned i løn....

Merk at jeg snakker om differensiell måling, ikke absolutt måling.

Dersom disse hadde stryk-karakter når du overtok de og stryk-karakter når du er ferdig med dem så ville du ihht mitt forslag hverken tape eller tjene noe på det.

Dersom du derimot var en dyktig lærer som greide å ta sosiale kasus og barn med lære-vansker fra stryk-karakter til G så ville jeg premiere deg stort.

4. Vel, det er mykje kreativitet ute og går...som då Oslo-skulane sendte heimatt alle sine svake elevar då det skulle gjerast nasjonale prøver...

Dette er vel en opplagt grunn til oppsigelse av rette ansvarlige. Det viser jo at man ikke har de egenskapene som kreves i din bransje.

5. Uff, ja. Men i dag medfører dette at det må veljast mellom ulike oppgåver. Spesielt mellom sosiale oppgåver og dei faglege. Dei sosiale oppgåvene må løysast, elles har du ingen fagleg arena å arbeide i. Men der manglar lærarane kompetanse. Pedagogikk er vårt fag, og sosiallærarar er mangelvare, akkurat som sosionomar i skulen.
(I staden for å ha ein ingeniør inn i klassen, trur eg at ein mannleg 120 kg assistent utan snev av humoristisk sans hadde vore å føretrekke som ressursperson i visse klassar)

Jeg har ikke sagt at læreryrket er enkelt.

Resultatene fra PISA-testen kan vel tolkes som at vi har noen utfordringer på det rent faglige, mens f.eks selvtillit er ganske bra?

-k

 

[Audiophile-Arve]

Det er eg med på.
Men å få lønsbonus om 10 år - det vert nesten som å få løna i himmelen (altså slik ordninga alt er)

1. Hva om du (på toppen av alt annet selvfølgelig) fikk en ekstra pensjon ut fra noen måleparametre på de elevene du hadde hatt?

2. Blir det bare dumt, eller kan det virke som en motivasjon, eller moralsk aktverdig påskjønnelse av god innsats?

3. Dersom man (ganske så hypotetisk) kunne beregne en prediksjon for livet og karrieren til dine elever gitt fødselår, fødselssted, familiebakgrunn og en gjennomsnittlig lærer, og så ser på dine faktiske elevers liv. En 67 år gammel lærer har vel normalt hatt mange nok elever til at man får ganske sterkt statistisk grunnlag. Hvis vi ser bort ifra at dette er praktisk umulig, ville det være ønskelig?

4. Jeg har lenge preket en slik premiering av næringslivledere. La pensjonen bli styrt av firmaets utvikling på lang sikt, slik at de som 30-åringer har en interesse av å påvirke firmaet positivt på lang sikt.

-k

1. Feitt framlegg. Alle elevar skal yte (minst - det må vere lov å gje tips også) 5% av årsløna si til læraren sin.

2. Vel, nokre av oss får blomstrar og andre gåver når vi har hatt ei klasse tre år...

3. Eg kunne fortalt ein del morosame ting som ikkje eignar seg på ein stad som dette. Utan at eg har empirien i orden, sit eg på materiale som er såpass interessant at eg likevel vil seie såpass: det er INGEN relevans mellom karakterane du får i grunnskulen og korleis du gjer det seinare i livet.

4. God ide - ja til meir fargerike fallskjermar! ;D

 

[knutinh]

3. Eg kunne fortalt ein del morosame ting som ikkje eignar seg på ein stad som dette. Utan at eg har empirien i orden, sit eg på materiale som er såpass interessant at eg likevel vil seie såpass: det er INGEN relevans mellom karakterane du får i grunnskulen og korleis du gjer det seinare i livet.

Jeg skulle gjerne ha sett dokumentert at det ikke er noensomhelst korrelasjon mellom karakterene fra grunnskolen og "hvordan man gjør det i livet".

At det langt fra er en 1:1 korrelasjon, og at det finnes uendelig mange morsomme eksempler på -1:1 korrelasjon er opplagt.

Forøvrig er ikke dette et svar på forslaget du henviser til, siden jeg foreslo en kobling mellom deg som lærer og hvordan elevene "gjorde det" på lang sikt, altså uten å ta hensyn til karakterer.

4. God ide - ja til meir fargerike fallskjermar! ;D

Jeg håper at du ser forskjellen mellom en fallskjerm og en bonus-ordning?

Fallskjerm er "bestikkelsespenger" man betaler for å bli kvitt deg uten bråk. Bonus-ordninger er avlønningssystemer som søker å koble lønna di til innsatsen din.

-k

 

[Gjest.]

Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.

Hvorfor akkurat 1986?

Det nye inntektssystemet til kommunane vart innført, øyremerkinga til skuleverket forsvann, og lokale politikar fekk høve til å prioritere alle innfall dei måtte komme på. Dette vart kalla lokalt sjølvstyre og auka demokrati. Då staten forstod at dette fungerte, tok dei til å losse massevis av nye oppgåver inn på kommunane, og så sa dei at dei ekstra tilskota var baka inn i sekkepotten.
Siste dømet på dette var gratis frukt til elevane. Dette kom hausten 2007 til min skule. Men då rekninga dukka opp, sa staten at midlane alt var baka inn i sekkepotten (som vart løyva i statbudsjettet eit halvt år tidlegare).
Så no får ikkje elevane mine gratis frukt, same kva SV og dei andre regjeringspartia trur....

Lærerene forhandlet med staten til 2005 da KS tok over. Det betyr at forhandlingsmotparten ikke satt på pengesekken før 2005. Det gjør de nå, og dagsrevyen viste i kveld at den sørgelige lønnsutviklingen i skoleverket fortsetter...

Jeg tror du overdriver betydningen av sekkebevilgningssystemet for lønnsutviklingen i skolevesenet.

 

[Audiophile-Arve]

Skuleverket lid av politisk skapte problem, fyrst og framst ved å nedprioritere skuleverket systematisk sidan 1986.

Hvorfor akkurat 1986?

Det nye inntektssystemet til kommunane vart innført, øyremerkinga til skuleverket forsvann, og lokale politikar fekk høve til å prioritere alle innfall dei måtte komme på. Dette vart kalla lokalt sjølvstyre og auka demokrati. Då staten forstod at dette fungerte, tok dei til å losse massevis av nye oppgåver inn på kommunane, og så sa dei at dei ekstra tilskota var baka inn i sekkepotten.
Siste dømet på dette var gratis frukt til elevane. Dette kom hausten 2007 til min skule. Men då rekninga dukka opp, sa staten at midlane alt var baka inn i sekkepotten (som vart løyva i statbudsjettet eit halvt år tidlegare).
Så no får ikkje elevane mine gratis frukt, same kva SV og dei andre regjeringspartia trur....

Lærerene forhandlet med staten til 2005 da KS tok over. Det betyr at forhandlingsmotparten ikke satt på pengesekken før 2005. Det gjør de nå, og dagsrevyen viste i kveld at den sørgelige lønnsutviklingen i skoleverket fortsetter...

Jeg tror du overdriver betydningen av sekkebevilgningssystemet for lønnsutviklingen i skolevesenet.

Det trur eg ikkje. Mitt poeng er ikkje lønsutviklinga i denne samanhengen. Dersom ein hadde frose løna på 1986-nivå, hadde ein sjølvsagt hatt råd både til nye rådhus og politiske minnesmerke OG skule; sånt som symjebasseng, ekskursjonar, gratis frukt og anna ein ikkje ser seg syn med. No må ein velje, og kven får vel stemmer av å oppretthalde status quo når det gjeld aktivitetar i skulen, sjølv om vi dreiv noko av verdas beste skular ca 1985 -89...
Men sjølvsagt, det kunne vorte eit problem å halde på folk med høgskuleutdanning om årsløna var 148 000 kr....

 

[Sleiven]

Det er mulig jeg er for gammel, men i mine gymnasdager var differensial- og integralregning pensum. Gode gamle Alfsen&Alfsen. 8)

Det er lenge siden vi gikk på skolen og lærte det. Men nå er brøkregning universitetsstoff ...
Dagens nyutdannede ingeniører har raskt glemt hva et McCabe-Thiele diagram er ...PC'en tar knekken på håndverket

http://en.wikipedia.org/wiki/McCabe-Thiele_method

http://lorien.ncl.ac.uk/ming/distil/distildes.htm
Sleiven

 

[oddgeir]

He he. Den timen var jeg ikke på, men husker du Henry's lov, eller Gullberg & Waage's massevirkningslov? Passer godt nå i disse klimahysteri tider.
Det virker som om alle andre har glemt dem.

 

[Sleiven]

3. Eg kunne fortalt ein del morosame ting som ikkje eignar seg på ein stad som dette. Utan at eg har empirien i orden, sit eg på materiale som er såpass interessant at eg likevel vil seie såpass: det er INGEN relevans mellom karakterane du får i grunnskulen og korleis du gjer det seinare i livet.

Som lærer har du sikker anledning til å følge utviklingen til elever fremover i tid. Men jeg tror du tar feil, hvis jeg plukker ut de fire skoleflinkeste fra min 6 klasse så finner vi

1. Universitetsprofessor
2. Mangemillionær og eier av et stor industrielt investeringselskap (ved eget arbeid ikke arv)
3. Leder i datafirma
4. Ledende ingeniør i stort industriselskap.

Alle unntatt professoren er blant de 2% best betalte i Norge

3 av de svakeste elevene endte opp som.

1. Fengslet motorsykkelbølle
2. Narkoman på Plata
3.Uføretrygdet i Thailand..

Sleiven

 

[Vidar P]

........eg likevel vil seie såpass: det er INGEN relevans mellom karakterane du får i grunnskulen og korleis du gjer det seinare i livet

Iht Joachim Fest's strålende biografi så jo Hitler et godt eksempel på dette. Han gjorde det jo ikke så verst en stund..

Mvh Vidar P

 

[Sleiven]

He he. Den timen var jeg ikke på, men husker du Henry's lov, eller Gullberg & Waage's massevirkningslov? Passer godt nå i disse klimahysteri tider.
Det virker som om alle andre har glemt dem.

Jøss er du kjemiingeniør du også?
Sleiven

 

[oddgeir]

Mer enn gjennomsnittlig interessert i kjemi og fysikk, men jeg er nok siviløkonom. Men jeg kan være grei for det.

 

[Audiophile-Arve]

Interessant. Men eg trur ting er veldig komplekse, langt ut over det karakterprestasjonane syner. Ein ting er eg likevel heilt sikker på: dei gode karakterane kan skape sjølvtillit og så ambisjonar i ein ungdom, og dårlege karaktakterar knuse det same.