Som så mye annet er jo dette preferanser. Vi leker oss tross alt med en av de mest rendyrket subjektive hobbyer som finnes... Som eier av en "Over the top"-blodtrimmet AN 1.1x Signature (Ikke kit, men ferdigbygd), må jeg si jeg ikke kjenner meg helt igjen i gut mans beskrivelse her. Min dac er ikke diskantfokusert, men luftigheten, nyansene og energien i toppen er der når den skal være der, for å si det sånn. Den kan kanskje låte litt mørkere enn endel andre ting, men det gjelder faktisk også virkeligheten, "if you get my drift". ANs utstyr, og DA-konverterne i særdeleshet, fokuserer på musikalitet,uttrykk,instrumentell egenart rytme, timing og flyt.Du hører ikke bare at en gitt pianist trakterer et Bøsendorferflygel, du hører også tolkning, anslag, mikrodynamikk og spillestil. I min bok er det mye lettere å lytte seg innover i musikken med en AN-dac, den gir meg mer av denne oppslukende følelsen av å ikke kunne løsrive seg fra musikken. Det gjelder selv for musikk jeg ikke er så begeistret for! (Som nevnt i en annen tråd går grensen likevel ved balalaika og "audiofil støy".) Akkurat det samme opplever jeg når jeg bruker vinylriggen. og det er disse kvalitetene som gjør ANs utstyr unikt for meg. Fokus på fremførelse og tilstedeværelse, noe som kan få meg til å glemme at jeg hører på innspilt musikk.
Når det er sagt er en AN-dac kilen. På underlag, rør, drivverk og kabling. Nok en paralell til vinylriggen. Du må slite litt for å få ut potensialet, men når det sitter, er det ikke mye annet som duger.....i alle fall ikke til den prisen. Dessuten er det jo som bonus å regne at boksen kan oppgraderes in absurdum.