Jeg hører også forskjell på de Hypex forsterkerene. Det jeg synes er ganske interessant er at du nå omtaler forvrengningstype THD i 0.004 som en mulig forskjell på disse forsterkerene, riktignok på 1 W. Men det er ganske lavt. Er jo en viss lydmessigforskjell opp til Ncore også.
Lurer på om du kan gjenta litt om resonansfrekvensen i signalkabler? TA snakker om å få den så lavt som mulig. Mener å huske at du ikke ser resonansfrekvenser som et tema.
Det er ganske lavt, men 0,005 % er -86 dB, altså godt over støygulvet på en CD. Det vil også si at hvis du har en utladning ved 100 Hz med 100 dB i lytteposisjon, så vil 0,005 % tredjeordens forvrengning bety at du får en ekstra tone ved 300 Hz med 14 dB. Ved halv effekt stiger forvrengningen på disse forsterkerne til 0,02 %, eller -74 dB. Da begynner den ekstra tonen å stikke hodet sitt opp over støygulvet i rommet også. Hørbart ved kritisk lytting? Antagelig, spesielt fordi det vil være en overtonerekke av likeordens og oddeordens komponenter med et eller annet innbyrdes størrelsesforhold, og hørselen er ekstremt god på å plukke ut den typen mønster nede i støygulvet som en litt udefinerbar kvalitet ved lyden - en del av det du kaller klang. Derfor er det litt krevende å lage virkelig transparente forsterkere siden halvledere som transistorer aldri vil være helt lineære. Kabler, derimot...
Resonansfrekvens, ja. Det er egentlig en annen side av den samme filterfunksjonen som vi nettopp diskuterte. Resonans og filtrering er grunnleggende funksjoner i en elektronisk krets, og det er grunnen til at ord som induktans og kapasitans dukker opp ganske ofte når jeg prøver å forklare hva en kabel faktisk gjør og ikke gjør. Kapasitans og induktans i kabelen setter opp en elektrisk svingekrets sammen med impedansene i hver ende. Du kan tenke på induktansen som en masse, kapasitansen som en fjæring, og resistansen i kabelen som en friksjon. Den kretsen vil ha en viss resonansfrekvens hvor den forsterker svingninger. Under det punktet vil den slippe gjennom ting uendret, over det punktet vil den dempe mer og mer ved økende frekvens. Avhengig av størrelsen på de enkelte egenskapene kan det f eks bli 6 dB/oktav demping det første stykket, deretter et nytt knekkpunkt og 12 dB/oktav over det.
I en noenlunde normal kabel med noenlunde normale apparater i hver ende er ikke dette noe problem. For en signalkabel er kildeimpedansen kanskje 100 ohm og lastimpedansen 100 kiloohm. Da er det nesten bare kapasitansen i kabelen som betyr noe, og den er kanskje 100 pF i en meterlang coax. Så vi får en jevn avrulling med 6 dB/oktav fra 16 MHz eller deromkring uten noen markert resonans. Kilde og last er også resistive og sørger for at det er nok "friksjon" til at det ikke blir noen resonanser.
I en høyttalerkabel med lav impedans på lasten er det induktansen som sørger for avrullingen. For de fleste høyttalerkabler gir den en jevn avrulling fra en eller annen frekvens godt over audiobåndet, igjen uten noen markert resonans. Resonans i høyttalerkabler er stort sett bare et problem når folk gjør misforståtte forsøk på å "matche impedansen" til høyttaleren. Skal du lage en høyttalerkabel med 8 ohm karakteristisk impedans blir kapasitansen så høy at den virker sammen med induktansen og setter opp markerte resonanser et sted ved 5-600 kHz eller deromkring. Seriemotstanden i systemet er også så lav at den ikke tilfører noen særlig demping av resonansene. Dette er definitivt
ingen god ting for utgangstrinnet i effektforsterkeren, men det hindret ikke at "impedansematching" var flavor of the month for kabelprofetene for noen år siden.
edit: I tillegg vil det være noen små resonanser ved andre frekvenser på grunn av at høyttaleren og delefilteret er en reaktiv last som veksler mellom å være kapasitiv og induktiv ved ulike frekvenser. En høyttalerkabel med spesielt høy induktans kan gi et lite løft et sted rett under 10 kHz, hvor en vanlig diskant fortsatt utgjør en kapasitiv last før den blir induktiv ved høyere frekvenser. Det kan tilsvare et eq-løft på 0,1 - 0,2 dB eller deromkring, men både frekvens, størrelse og bredde på det løftet vil være systemavhengig.
Når Transparent snakker om betydningen av "lave resonansfrekvenser" og samtidig skryter av at filtrene deres slår inn mykt ved så høye frekvenser som 1,3 MHz viser det nok en gang at de enten ikke vet selv hva de snakker om eller at de forutsetter at kundene deres ikke forstår hva de snakker om. At firmaet til og med har ordet "Transparent" i navnet gjør det hele ganske latterlig, siden dette er et ganske ekstremt tilfelle av ikke-transparente kabler som filtrerer og farger signalet med hensikt.
Ja, det kan hende at det er lurt å begrense båndbredden i avspillingskjeden til det frekvensområdet vi faktisk er interessert i, ca 20 Hz - 20 kHz, kanskje med en oktav ekstra i hver ende for å være sikker. Det kan man gjøre med et høypassfilter mot DC (AC-koblet forsterker med kondensator på inngangen) og med et lavpassfilter mot ultrasoniske frekvenser (f eks kondensator mellom pluss og minus på inngangen, spole i serie med signalet på utgangen, resistor og kondensator i serie fra utgangen til jord). "Lav resonansfrekvens" betyr at den lavpassfiltreringen slår inn like over audiobåndet. Men det blir fortsatt ganske merkelig for et ingeniørhue når den ene produsenten skryter av ekstremt store båndbredder på flere hundre megahertz fordi det "låter bedre", den andre produsenten skryter av hvor snevert de begrenser båndbredden fordi det "låter bedre", og kundene gladelig setter sammen de to grisedyre produktene fordi det "låter bedre". Hmmm, kanskje det finnes en enklere måte...?
