Jeg har igjen sluttet å bry meg, etter et lite innhopp tidligere i tråden. Beklager at jeg skriver dette, VG, for jeg har den høyeste respekt for deg i de aller fleste diskusjoner om andre temaer. Men det å gjøre et nummer av at også kristne er individualister, og at det ikke passer i ditt bilde av hvordan religiøse skal være, er totalt tåpelig. Tåpelig, selvmotsigende og faktisk aldri så lite merksnodig (ukens ord). Det forekommer meg snodig å se at individualisme blir brukt som et negativt argument mot noe som helst. Eneste unntak på det må vel være når det gir utslag i total egoisme eller narsisme. Kanskje det finnes noe som er for individualistisk. Har litt vanskelig for å se hvor den grensen skal gå.
Det er tåpelig å tro noe annet enn at alle kristne har sin bibelforståelse, som i mange tilfeller kan avvike fra resten. De fleste er enige i at bibelen er en salig blanding av profetier, sagn, moralhistorier etc. - ja rett og slett en blanding av beskrivelsen av Faderen, innbakt med moralkoder og anbefalinger som de skriftlærde (jeg velger å kalle dem det, for det er det eneste vi vet om dem med sikkerhet) mente var nødvendige for sin samtid. Det er for eksempel ikke vanskelig å forstå hvorfor prestene forlangte at menn skulle omskjæres. I en tid da kjønnssykdommer sannsynligvis var like vanlig som influensa forstod disse tidlige intellektuelle at noe måtte gjøres. Selv i dag har de egentlig rett. Uten det ville faktisk HIV-epidemien i Afrika vært katastrofal i forhold til nå. Men folk hørte sannsynligvis ikke på fornuft, kanskje for de ikke hadde forutsetninger til slik tankegang. Da hadde de kloke hodene kun en ting å gjøre, nemlig å si at det er Guds vilje.
Når det da oppfattes slik at alle kristne skal ha samme måte syn på en samling tekster som er skrevet med forskjellige menneskelige utgangspunkt, i et samfunn som vi ikke kan sette oss inn i dagliglivet til følelsesmessig. Vi kan ikke lese tankene til den tause majoritet i år 214. Det er derfor direkte latterlig å angripe kristendommen på grunnlag av at kristne er like individuelle som mer sekulære mennesker. Det er i vår natur å være individualister, og når religiøse ledere ikke lykkes med å drepe individualismen trodde jeg at det ville være naturlig å glede seg over det istedenfor å angripe det. Hva er det dere forventer av kristne? At de skal gå med samme klær med påsydd kors eller jesusfisk i neonfarger, slik at de kan kjennes igjen og utgjøre en homogen gruppe for deres enkelthets skyld? Det er i min logikk umulig. Når individualisme brukes som et argument mot religionen på den måten, viser det bare at man ikke engang tar sin eget vitenskapelig funderte filosofi på alvor.
Så til svar på det spørsmålet som alltid stilles: Ja, det er i menneskets natur å tolke Bibelen individuelt. Små grupper har akseptert å sette sin individualitet til side, litt likt politiske fanatikere eller hifi-fanboys. Det utgjør et håpløst utgangspunkt for religionsdebatt å ikke se saken fra den siden også. Jeg kan love at jeg nesten daglig ser religion fra sidelinjen som menneske, og har ingen problemer med å sette meg inn i sekulær kritikk av religion. Det at ateister ikke er villige til å sette seg inn i utgangspunktet på en mer seriøs måte (crazy little thing called empathy helps) gjør debattene på sentralen intetsigende. De er bare fulle av selvgod bresing over det man oppfatter som sin egen fortreffelighet som intelligent dyr. Å forklare hvordan man har kommet fram til sin tro er umulig, for det handler om følelser og åndelighet, ikke smak eller lukt. Det må da være mulig å tenke litt på premissene. Det er en vesentlig side som er umulig å ta opp, for ord blir floskler. Uten den faktoren blir det vanskelig for troenes kan få fram komplette argumenter, for det har liten hensikt å blottlegge seg i dette miljøet. Hvis man er bevisst på det så vil man kanskje argumentere mer effektivt, såfremt man besitter en smule evne til å tenke abstrakt. Dessuten spør jeg meg selv om motivasjonen til dette, for det er ikke akkurat konstruktive debatter. Det må da være noe mer utfordrende enn å bare gjenta sine forhåndsbestemte standpunkter om og om igjen? Jeg blir ofte lei av "min egen stemme". Blir ikke dere det? Dette gjelder tildels begge sider.
Men nå er debattene blitt så uspiselige fordi alle som er aktive fremviser en evne til å være fulle av seg selv. Det finnes få spor etter reell kommunikasjon å spore hvis man forsøker å gå i dybden i meningsutvekslingene. Det virker like meningsløst som konflikten mellom Israel og Palestina, og tråden begynner å aspirere til den ærerike tittelen
Debattens Verdun. Eller kanskje Kommunikasjonens Verdun? Jeg klarer ikke lenger å lese hele innlegg hvis de er så lange som dette, men dere er åpenbart stålsatte nok til å komme helt ned til disse siste ordene.
Ha en fin søndag, da. Unngå gudstjenester på radio og tv hvis du er en lett irritabel ateist, så blir det sikkert kjempefint. Og en fin kirkesøndag til dere som skal der. For min del blir det strekk ut på sofaen til det er klart for middag. Endel ripping skal gjøres, og det er i det minste en konstruktiv og saliggjørende. Det kan vi vel ikke krangle om, sett bort fra hvis du er en ekstremistisk vinylfreak som vil forby digital lyd.
(Pst: Har du klart å lese hele innlegget uten å hoppe over noen avsnitt bør du absolutt vurdere om du ikke har noe viktigere å gjøre. Jeg har egentlig logget ut av denne tråden, men klarer ikke dy meg når jeg får en kløe etter å plage dere. Litt som Dag Solstad, altså)
