Gjestemedlem skrev:
cybervision_ skrev:
Snodig å kalle seg noe som har med kristendom å gjøre når all livsførsel ligger i andre enden av skalaen, men det er jo hevet over enhver tvil at det er utrolig mange grusomme skjebner i flere afrikanske land.
Dette er en gruppe som kjemper for å innføre et kristent styresett i Uganda, basert på de ti bud. Kony har en litt gammeldags kristendom, men det han står for er ikke så veldig langt ute religiøst sett. Han bruker bare litt hardere metoder enn det som er vanlig, og har således mye til felles med andre middelalderreligiøse grupper som Al shabaab. Kristendommen har mange hundre års tradisjon for slikt voldsbruk som dette. Det er nettopp derfor den er blitt så utbredt som den er.
Men det er jo interessant at har vanskeligheter med å se at slike grupper er kristne, mens man har få problemer med å se at Al Shabaab er muslimer.
Her har Deph helt rett. Dette er tiårets beste nyhet for meg.
Jeg kjenner svært godt til Konys virke, og hvem som står bak det. Joseph Kony er ikke bare en forferdelig terrorist, han er også en feiging. Dere vet jo alle at jeg har tilbrakt tid i Uganda, og denne saken engasjerer meg sterkt. Og det skyldes ikke at jeg har kontakter langt inn i State House, selv om jeg faktisk har det. President Musevenis spesialrådgiver i sikkerhet- og forsvarsspørsmål Maj. Sichon (oberstløytnant) Bob Nambale er min ex-svigerfar, bare for å ha nevnt det. Jeg er altså ikke helt uhildet, men kjenner veldig godt til holdningene til statsledelsen i landet. Bedre enn de aller fleste europeere og amerikanere. Jeg har mine kritiske meninger om samfunnet, og flere av dem deles av Bob. Det vet forøvrig Yoweri, men opposisjon er faktisk tillatt og respektert der, på tross av vestens forsøk på å sverte enhver afrikansk leder som blir for populær og mektig på kontinentet.
Jeg ser at det stilles spørsmålstegn med hvor kristne disse rebellene er. Dere kjenner ikke det ugandiske samfunnet. Ikke i det hele tatt! Kristne er i majoritet, og som i de fleste andre afrikanske land så er nesten alle troende. Det gjelder også Kony, som er katolsk. Jeg husker godt da erkebiskopen i Kampala ble tatt redhanded i Gulu med kasser fulle av våpen. Man kan jo spørre seg om hva en biskop skal med en bråte automatvåpen og slikt? Vel, de var ikke beregnet på The Movement Army, som har jaktet på psykoen siden 1986. Saken utløste en diplomatisk krise mellom Vatikanet og Uganda, som på tross av at president Yoweri Museveni er born again christian, er et sekulært samfunn. Det endte med et forlik, der erkebiskopen (som nyter status som diplomat fra Vatikanstaten), fikk reiseforbud utenfor Kampalas grenser innenfor en viss avstand. Mener det dreide seg om noen hundre kilometer. Det bør også nevnes at jeg kjenner erkebiskopen, og er betydelig mindre stolt over det. Det skyldes bare at vi bodde i samme nabolag, og at jeg besøkte han noen ganger før jeg skjønte at det var "den biskopen". Ærlig talt litt pinlig å innrømme at jeg har drukket kaffe med terrorist-støtteren. Pengene til å kjøpe våpen for kom forresten fra... en viss "bydel" i Roma.
Men det er unøyaktigheter i både artikkelen og et par av kommentarene her. Først vil jeg ta opp det med de ti bud. Det dreier seg faktisk om elleve bud. Det siste mottok han i en visjon. Jeg faktisk aldri brydd meg om å finne ut hva det består i, for uansett så er tankene hans usmakelige. Joseph Kony og LRA ønsker å opprette en kristen stat etter modell av Den Islamske Republikk Iran, et land han har uttalt stor respekt for. Det er også et stort spørsmålstegn å stille ved om han kriger mot muslimer, for slik jeg tolker det så har han tidligere hatt endel støtte i regimet i Khartoum. Ellers tror jeg ikke han kunne operert så fritt i trygghet fra den oransje sonen. Hvis han var en fiende av Khartoum ville det vært en smal sak for mange år siden å ta han i en knipetangmanøver. En tredje unøyaktighet begår Dagbladets journalist.
... har plyndret, voldtatt og massakrert seg gjennom Uganda siden 1986.
Det er mange år siden han har beveget seg utenfor grensetraktene mellom Gulu (Ugandas nordlige provins, der de fleste overgrepene blir begått), Sudan og Kongo. Han angriper aldri byer eller vestlige interesser. Hovedsaklig går det utover displaced refugees under transport, og fattige farmere som bor langt fra byene. Slik har det vært siden han i praksis egentlig gav opp å bekjempe styresmaktene i Kampala. Han har vel aldri vært i Central Uganda, såvidt jeg kan huske. Som dere vet er min hukommelse langtfra perfekt, men det er i alle fall slik at han har holdt seg i grensetraktene siden midten av nittitallet. Å drepe er faget hans, og den republikken han ønsker tror jeg han tviler litt på selv.
Jeg er såpass pasifistisk innstilt i livet at jeg ikke liker at folk drepes, men jeg opplevde en form for euforisk glede den dagen sønnen hans ble tatt av dage. Han var løytnant i LRA såvidt jeg husker, og ledet en gruppe på rundt et dusin soldater som angrep en konvoi med slike flyktninger. Det vil si, han trodde han gjorde det. Men da han åpnet ild mot konvoien kom det plutselig et motsvar fra under presenningene på lasteplanene. Der befant det seg nemlig ikke flyktninger, men ugandiske elitesoldater med svært tunge automatvåpen. Han ble drept umiddelbart under et kuleregn av en annen verden. Uganda jublet, og jeg tok meg et svært glass Waragi og et halvt dusin Bell Lager for å feire dagen selv. Vel, et glass Waragi (war gin) betyr egentlig en halvflaske på balubaspråk... ;D
(De som påstår at det ikke er pressefrihet i landet har aldri lest ugandiske aviser, og spesielt avisen The Red Pepper. Radio-personligheten som ble invitert til FrPs årsmøte for noen år siden ble ikke arrestert for sine meninger, for eksempel. Jeg var tilstede, og vet bedre enn både Siv, Carl og andre uvitende fjols om hva som skjedde. Han ble arrestert for injurier, noe myndighetene og politiet kjapt angret på. De har riktignok en svært streng (litt tåpelig?) injurielov, men han slapp ut etter få dager. Jeg traff tullingen, og han er en useriøs flåsemaker med et "satirisk" radioshow som jeg pleide å høre på. Morsomt for meg, men ikke helt akseptabelt i et litt vel moralistisk land. Men moralismen er ikke religiøs, men ment å beskytte de forskjellige folkegruppene mot å hetse hverandre.)
Her er et portrett av Bob som jeg tok for endel år siden, etter at vi hadde delt en klunk god drikke... Jeg klarte likevel utrolig nok å fokusere (tildels) riktig.
