Alle nasjoner har hatt en traumatisk tilblivelse og "oppvekst", noe som påvirker den kollektive bevissthet (og enda mer den kollektive underbevissthet).
Hvordan takler et samfunn det traume å ha påført andre traume?
Stormannsgalskap og paranoia, det er hva nasjonalisme er bygget på, og det ligger i nasjonens underbevissthet.
De farligste menneskene er de som tror de er utvalgt av Gud, for de har hevet seg over loven og tror at verden er Deres.
Alle religioner som opphøyer tallet 1 til det beste/eneste når det handler om guder er de mest destruktive. Da fokuseres alt på ensretting, inndoktrinering, hvernevasking, og dermed skades kreativiteten i mennesket. Kreativiteten og oppfinnsomheten kan endog ødelegges for alltid..
Det eneste riktige (slik jeg ser det) må være null guder. Kanskje et alternativ kan være en hel mengde gud...er, men det blir under forutsetning at de alle var like verdifulle, for vi vet jo at det ellers bare blir masse slossing, drap og traumer.
Det ser ut for at når folk først har akseptert 1 Gud, så skal alt annet i livet også handle om en god og en dårlig side ved alt. Da kan det kun være enten det ene eller det andre, for eller imot. Intet annet er akseptabelt. Skulle man velge å være "gudløs" er man automatisk imot alle som har latt seg traumatisere av frykten for å brenne i helvete. Det er frykten som driver oss inn i disse blindsporene, den kollektive frykten driver oss til bedehusene, den umiddlebare frykten til FRPs valgvaker... :
