FatmanFlump skrev:
Her illustrerer du jo kjernen i mitt poeng og begrensningene i ditt eget prosjekt uten å se det selv. Kommunismen er ikke en religion!
Kommunisme, spesielt slike ekstreme versjoner som praktiseres i Nord Korea har alt til felles med tradisjonelle religioner. Den store leder Kim Il-Sung, (han er fremdeles president i landet selv etter sin død), og den dyrkingen av ham som en guddommelighet med alt som følger med: Mirakler, hengivenhet, persondyrkelse, lydig underdanighet, han guddommelige status etc. etc. har alle kjennetegn til en offisiell religion.
Hva er det du mener at ikke dette kvalifiserer som en religion da? Det er flere mirakler og undre tilskrevet Kim (både faderen og sønnen) enn Jesus.
Den blir brukt som unnskyldning for maktsyke mennesker, hvilket vi finner overalt, til å dominere andre mennesker.
Her har du jo praktisk talt funnet definisjonen på organisert religion. I alle fall de store verdensreligionene som vi kjenner så alt for godt.
Løsningen er demokrati, ikke ateisme. Sekulær lovgivning? JA TAKK! Skille mellom religion og stat generelt? Gjerne det. Men det foreskriver på ingen måte ateisme i befolkningen, selv ikke i de mye baktalte muslimske landene.
Sekularitet er påkrevet for et demokrati. Det gjelder ikke bare skille mellom kirke og stat, men at man holder religion utenfor skole, offentlig administrasjon og rettsvesen. Jeg er enig i at man ikke kan foreskrive ateisme for folk. Det hjelper lite å lage lover mot dårskap, uvitenhet og tro. Dette må man motarbeide på andre måter, gjennom fredelig men bestemt opplæring av barn og voksne, støtteapparat for dem som vil ut av religionene, og generelt tolerere uten å oppmuntre til religion og religiøs praktisering. Et annet viktig element er innføringen av en religiøs lavalder. Det er nødvendig på samme måte som vi har tilsvarende lover for seksuell omgang og rusmidler. Det er også noe som kan være til glede og adspredelse for voksne mennesker, men ikke noe man skal introdusere barn til før de har nådd en alder og utvikling der de er i stand til å selv vurdere hva de ønsker. Visse regler for bruk og praktisering i det offentlige rom er også en god ide.