FatmanFlump skrev:
Troll? Hvorfor skulle noen gidde å forklare hva som er forskjell på guddom og et troll? Det blir for dumt. Hva ønsker man å oppnå ved å stille et slikt spørsmål? De fleste her forstår konseptet guddom, spørsmålet er hvorvidt det er noe hold i det. Da nytter det ikke å snakke om nisser og troll. Eneste grunn til å fortsette med slike tendensiøse paraleller er å heve seg selv over dem som ikke har avskrevet religion. Problemet er at mange tror det er en legitim argumentasjonslinje for hvorfor de tror det ikke finnes noen guddom. Da er det bedre å si: "Jeg bare tror ikke på guddom, det henger ikke på greip". Dersom man har klart å skrape dypere enn det kan man gjerne komme med det, men ikke begynn å dra tankeløse paralleller mellom guddom og troll og nisser og Skybert.
Nei, jeg deler ikke den oppfatningen. Jeg kommer selv fra en svært reiligøs livsanskuelse, også med sterke religiøse opplevelser, så det er ikke en overfladisk se-ned-på-religions-argumentasjon dette dreier seg om. Det jeg vil stille spørsmål om, er hvorvidt vår hjerne har en del mønstre som faktisk skaper religiøs tro, rett og slett fordi det er sterkt fordelaktig for vår overlevelse som art? en indikasjon er at vi stadig har mysterier i menneskets histore, vi har en voldsom dragning mot en rekke diffuse fenomener. I dag kan vi latterliggjøre troen på nisser og tusser, men det er ikke alt for lenge siden, historisk sett, at dette var sterke opplevelser i dagliglivet på bygdene. Vi har alltid hatt en angst / ærefrykt for det ukjente, og det kommer vi antakelig til å fortsette med.
Mitt poeng er faktisk ganske enkelt: Mennsket har et sterkt religiøst behov, vi er nærmest avhengige av noe trygt å tro på for å ha ballast til å takle motgangen som vil møte hver og en av oss i livet. Ergo har en sterk tro på en "bøtte med gull i enden av regnbuen" vært en så sterk drivkraft, at reiligiøse tankesett har hatt en utviklingsmessig fordel. Og i dag har vi resultatet, et stort antall mennesker med sterke religiøse undertoner i livet. Men til tross for at troen har tatt form av en full overbevisning hos veldig mange, behøver ikke dette bety at den er mer virkelig. Det er fortsatt mulig at det rent faktisk er nær identisk med opplevelse av andre ukjente, pirrende trosforestillinger.
Og Skybert er slett ikke tilfeldig valgt, barn har enkle trosforestillinger, voksne har mer kompliserte innfallsvinkler. I barns liv er det stort sett bare snille og reddende krefter i de hemmelige venner, mens i de voksnes forestillingsverden er det også hevn, belønning, leveregler og andre, kompliserende faktorer som bidrar til en komplett forestilling av den endelige makt. Jeg
tror at gudenes eksistens er å forklare i menneskets fantastiske og nær grenseløse hjerne. Paret med kultur og blandet med barndommens opplevelser, har vi det komplette bildet av dagens guder. Og i grunn speiles verdens mangfoldighet fint i disse forestillinger.
Honkey
