@ragwo ! Hva er ditt forhold til strømming/ vinyl og absolutt lyttekvalitet/ musikkglede?
Jeg hopper mellom LP og CD og strømming. LP er stas og kos og jeg syns det låter bra. Strømming er enkelt og gir meg tilgang til all mulig musikk og har sine praktiske fordeler og mangler innen det nostalgiske. Og det låter bra. CD låter knall og jeg har mange CDer som gir meg glede som er sammenlignbar med gleden over LP. Hele min musikalske oppvåkning fra puberteten og gjennom studietida tilhører CD-epoken. En sjelden gang har jeg til og med en opplevelse av at det er CD som låter best på anlegget, men klarer ikke å påstå at jeg egentlig hører forskjell i en evt blindtest. (Opplevelsen er at det er en eller annen ro over avspillinga når jeg bruker CD.)
Så altså: Jeg syns alt låter bra og kan ikke stå på barrikadene for å kalle det ene mediet bedre enn det andre.
Akkurat nå er det strømming: ryggen har slått seg vrang, så det er uaktuelt å reise seg for å justere noe uten fjernkontroll.
Kjør debatt! Nei! Ikke kjør debatt, det er jo i egne krangletråder vi skal debattere.
Hvego
Spennende spørsmål!
Jeg hadde også min musikalske oppvåkning til CDer, men etter at LMS, og senere Roon, gjorde sitt inntog i heimen rippet jeg alle CDene til flac og puttet skivene i boden. Jeg har hatt aktive høyttalere uten analoge innganger siden 2015, så de gangene jeg har dratt fram en CD er det DACen(e) i høyttalerne, eller nå preen, som har gjort konverteringsjobben, så noe lydsignatur fra DACen i CD-spilleren har jeg ikke fått glede av. Det gjør også at jeg sparer mye penger, jeg kan bruke en rimelig CD-spiller med ok drivverk som transport. Når jeg tenker meg om har aldri brukt den innebygde DACen i en CD-spiller etter at audiofilia nervosa tok skikkelig tak i meg en gang på første halvdel av 2000-tallet. Det har alltid vært en ekstern DAC med i loopen. Jeg har derfor aldri hørt forskjell på lossless strømming og avspilling av sølvskiver. Vel, jeg sier det er grunnen, men det kan likegodt være lite fintfølende ører, men velger for hifiselvbildet sin skyld å påstå at DACen har skylda/æren. Hvis jeg skal velge mellom en rippet eller en strømmeversjon av en skive, velger jeg alltid strømming, og Qobuz foran Tidal, da Qobuz betaler artistene best, selv om det er uhorvelig lite. Velger jeg rippet versjon får jo ikke artisten de ekstra ørene for avspillingen, og forskjell hører jeg som sagt, ikke. Hvis jeg virkelig digger plata, kjøper jeg den på vinyl, mest for eiergledens skyld. Idealismen rekker kun så langt.
Angående det sorte guld er mitt mantra at vinyl er for folk som vil plages, så jeg bedriver periodevis utstrakt selvplaging. Ritualene rundt vinylplateavspilling er svært forlokkende og moro/frustrerende/OCD-induserende/givende, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har god nok spiller/pickup/RIAA/kunnskaper eller esoteriske pressinger til at vinyl slår strømming lydkvalitetsmessig. Det låter annerledes, men ikke bedre Jeg innrømmer også gladelig at min vinylinteresse er mer prosjektbasert enn hobbyen ellers. Bestefar T har hvilt på laurbærene siden ferdigstilling, jeg tror jeg snurret en skive fra ferdigstilling fram til januar i år. Ikke akkurat god utnyttelse av alle timene jeg la ned i forbindelse med overhalingen, men men. Heldigvis har jeg liggende enda et MK3-drivverk, en strømforsyning/controller som spiser sikringer og transistorer som snacks, samt et plithprosjekt i biter i en banankasse; så plutselig er interessen tilbake med full kraft, helt til prosjektet er ferdigstilt.
Konklusjonen er vel at strømming er førstevalget, både grunnet lydkvalitet, tilgjengelighet og enkelhet. fysiske CDer spilles så og si aldri, og bestefar T får alt for lite spilletid. Jeg er med andre ord en lat mann. Håpet ryggen din er kommet seg så du kan holde de fysiske formatene i hevd for oss!