Gratulerer. Herlig og inspirerende tråd.
ptb`s vinylverden
- Trådstarter ptb
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
^ Takker for hyggelige ord
.
Avspilling av musikk dreier seg i stor grad om emosjonelle verdier. For min del berører det også avspillingsremediene. Jeg synes derfor at det hører med i en slik tråd å pilke litt i det hullet også - både når det gjelder musikk og utstyr.
Takker @Kanari. Ja, jeg synes den gjør seg bra lydmessig i mitt oppsett og i forhold til mine preferanser.
@Evo 2. Det kommer noen betraktninger etterhvert, ja. Men først litt rundt valg av RIAA-trinnet
Bakgrunnen for valg av TEP 302
Thorens TEP 302 fremstår kanskje ikke som noe umiddelbart opplagt førstevalg av en RIAA i +/- 10K-klassen. Ikke finnes det for mye info/omtaler på nett heller, selv om den har vært i porteføljen en stund, og den er kanskje noe begrenset markedsført. Mulig forbigås den også av mange da Thorens-navnet (i dag) kanskje ikke klinger like «eksotisk» som andre alternativer i prisklassen.
Thorens var så definitivt ikke i mine tanker heller når jeg begynte sonderinger rundt en ny RIAA, men Erik på Audio Norge mente jeg absolutt burde lytte til den som et alternativ.
TEP 302 ”tilhører” i utgangspunktet Thorensfamilien´s TD 550/TEP 3800/TEM 3200.
Nå kan det for øvrig se ut til at Thorens ikke produserer TEP 3800 og TEM 3200 lengre. De sto inntil nylig på hjemmesiden, men er ikke der nå?!?
Forøvrig startet det hele med at en Cadenza Black havnet i head-shellet på min LP12. Tonalt kan jo den PU`n karakteriseres som forholdsvis «nøytral», og selv om min LP12 ikke mangler driv og engasjement, så kan den nok sies å være litt lettere i rompa enn noen andre spillere på markedet. Matching i forhold til de faktorene var dermed retningsgivende forutsetninger for valg av ny RIAA.
Jeg hadde allerede et MF V-LPSII trinn m/V-PSUII, men alt tilsa at det neppe fikk ut potensialene som nå lå i spiller/PU. Jeg slo til på et brukt GSP Reflex C trinn, da prisen var såpass grei at jeg sikkert kunne videreselge det uten tap, om det ikke ville innfri.
GSP-trinnet gav et betydelig løft i forhold til MF, men samtidig var MF-trinnet tonalt litt mer inne på skiva. Jeg ønsket en tad mer varme/tyngde/kropp/volum enn GSP-trinnet, uten å måtte forsake for mye av de positive egenskapene til det.
I mylderet av alternative RIAA-trinn som finnes på markedet ble det (med GSP´n som referanse) å evaluere seg frem til en form for potential list gjennom å lese forumkommentarer, omtaler, tester osv, samt å snakke litt med ulike aktører og referanser. Deretter en short list med de som gav inntrykk av å samsvare best med forutsetningene og de prefererte karakteristikkene.
Fysisk størrelse og krav til omgivelsene (varmeutvikling) ville også være en issue, da fremtidig lydmøblement trolig tilsier at en RIAA vil havne bak lukkede dører. Dog – jeg ville ikke la det være et avgjørende kriterie, om det optimale trinnet skulle tilsi at de forutsetningene måtte tøyes litt.
Jeg ville også at de skulle kunne testes i mitt oppsett – og da fortrinnsvis samtidig. Kandidater som ikke var tilgjengelig for å låne/teste først, ble derfor utelatt. Mulig jeg i så måte kan ha gått glipp av en go`bit, men det får så være.
Shortlist ble til slutt:
ASR MiniBasis III (og Exclusive), GSP Reflex C, Violectric PPA V600, Musical Surroundings Nova II, Whest Audio Two, Pro-Ject PhonoBox RS, Thorens TEP 302 og EAR 834P Signature.
Minibasis Exclusive og PhonoBox RS ble ekskludert i siste runde etter litt dialog med forhandlere av disse, og ble ikke med på testing. EAR ble også utelatt etter et innspill.
Ingen av de jeg til slutt testet kunne sies å falle igjennom, men de fremsto som ulike mht både tonal balanse, soundstage/holografi, oppløsning mv. Alle hadde sine pros & cons, og jeg konkluderte med at det egentlig ikke kunne sies at at dèn er bedre enn… osv. En enda mer metodisk, analyserende prosess enn min ville kanskje kunne avduke ytterligere nyanserte forskjeller, men jeg måtte ty til flittig bruk av notatblokk i prosessen for å holde orden på alle de ulike inntrykkene – og jeg konsentrerte meg kun om MC-delen.
Litt overraskende ble det altså Thorens`n som havnet øverst på listen. Det må tillegges at det var close race mot ASR`n, men TEP 302 klarte å frembringe et snev av høyere tåviftefaktor hos meg.Vedlegg
Takk for grundig og fin utgreing!
Mvh
Ditto!
Flott at du gir oss litt kjøtt på bena ang dine vurderinger, takk!
/ Morten
^ og ^^.
Vel, dette var nå min konklusjon i mot mitt oppsett og mot mine preferanser. Jeg har full forståelse- og respekt for at andre ville kunne komme til et annet resultat i sitt oppsett, utfra sine preferanser.
Slikt sett synes jeg det (generelt) ofte er vanskelig å gi konkrete anbefalinger til andre om valg av komponenter. En enkelt komponent vil jo arte seg ulikt i ulike oppsett. Dvs – den gjør jo det den gjør uavhengig av hvilke kombinasjon den plasseres inn i, men resultatet av i den totale kjeden vil kunne fremstå forskjellig.
Men, for å belyse noen karakteristikker og forskjeller slik jeg opplevde det, kan jeg komme med et par eksempler mellom ASR, GSP og Thorens.
Tonalt og grunnkarakteristikk.
TEP 302 er på sommersiden av «nøytral» og fremstår som musikalsk, i min definisjon av det begrepet. Dvs – den er på ingen måte i retning av analytisk og beveger ikke lyden i retning av CD-lyd, om noen da forstår hva jeg mener. Tonalt deler den mye med ASR`n – og det som hovedsakelig skiller er at ASR er litt mørkere i mellomtonen – spes øvre del. Dette høres eksempelvis godt på sporet The Law fra Cohen`s Various Positions. Der Cohen`s vokal fremstår med litt mer kropp med ASR, og litt mer crisp med Thorens-trinnet.
Videre er Thorens litt mer markert og definert i mid-bassen. Dog – ikke les det som at den har noen party-kul i dette området, men det er litt mer driv. Akkurat dette bidrar nok også til den tidligere nevnte tåviftefaktoren. I diskantområdet var det minimale ulikheter mellom de to. Begge gir en luftig, men litt pent avrullet diskant. Diskanten er der – og det er ingen savn av detaljer osv, men du «hører» den ikke.
GSP`n arter seg annerledes her og er ssskarpere uten at det gir utslag i siblanter, annet enn når det er slik på innspillingene. Da kommer de tydeligere frem på GSP`n. Det kan kanskje billedlig beskrives som at alle tre maler med fin, fin pensel, men GSP`n har litt stivere bust.
Holografi/romfølelse.
GSP tegner et bredere og dypere rom enn både ASR og Thorens, men de andre har på ingen måte det jeg vil kalle svakheter innenfor dette området.
Soundstage.
Her skiller det mellom ASR og Thorens. Eksempelvis på sporet Somewhere, Somebody på JW`s The Hunter legges dette godt merke til. I det partiet der JW kores så er det klart skille mellom hvordan de to vokalene fremstår på Thorens trinnet. Stemmen til koristen (husker ikke navnet) er klart adskilt, og plassert litt lengre bak i lydbildet enn vokalen til JW. Med ASR flyter disse litt mer i hverandre.
Rytme/driv.
Også her skiller det litt mellom ASR og Thorens. Eksempelvis på sporet East Of The Sun fra Krall`s The very best… gjør dette seg klart gjeldende under hele solopartiet. Celloen under starten på solopartiet er med Thorens mer crisp, og videre er det mer driv over pianosoloen og backingen. Det oppleves som litt mer tempo. Likeledes trommeanslaget akkurat i det soloen avsluttes og applausen kommer har også mer slam/snert med Thorens-trinnet enn ASR`n. Men – akkurat på denne låta så er GSP`n enda hakket kvassere enn Thorens igjen.
Støy.
Av de trinnene jeg testet, så var ASR den eneste jeg vil karakterisere som 100 % støyfri. De øvrige har litt volumavhengig sus, uten at det er over grensen for hva som glatt kan aksepteres. Fra lytteposisjon var det ikke hørbart mellom sporene, selv ved høyere volum. Unntaket er kanskje GSP. Den er følsom for omgivelsene – og støyen virker å påvirkes av flere ulike faktorer. Jeg har vært i dialog med både GSP og Stereolab på telefon om dette – og jeg vil absolutt gi begge parter ros og skryt for både engasjement og bistand i den forbindelse. Jeg bruker nå GSP-trinnet i det ene oppsettet på hobbyrommet, og støyen er på et helt akseptabelt nivå.
Da var endelig PU´n på plass også....
... og førsteinntrykket er absolutt positivt.
Men, lyttekonsentrasjonen og gleden over noe nytt ble temmelig forstyrret over brum i v.kanal. Denne kommer og går i forhold til bevegelse av armen, så det spørs om jeg kan ha fått vakkel i den ene armkablen i forbindelse med montering og justeringer. Det er i såfall litt fiklete å ordne opp i. Pokker - så irriterende
Får sjekke litt mer på det i morgen kveld.
Tillegginfo: Selvom brum kommer og går i v. kanal er det kontinuerlig lyd i begge kanaler. Når armen er i en posisjon med brum forsterkes denne om/hvis jeg holder i headshellet.
Er min antakelse om feil riktig - eller har noen en idè om annen opplagt årsak?Sist redigert:
Nå er det garantert Troll her
Jeg har holdt på i godt og vel en time - uten å høre et knyst av brum, slik det var i går.
Har løftet og beveget arm oppogned, fremogtilbake. Spilt flere spor, benyttet armlift gjentagende ganger. Slått spiller av og på flere ganger. Nope - helt tyst. Og - ingenting har vært rørt siden i går. Skjønn det den som kan.
Den eneste teorien jeg har er (med bakgrunn i at det er løst headhell) at det kan være/ha vært dårlig kontakt mellom den ene pinnen på headshellet og pluggen i armen - og at gjentagende bevegelser (man løfter jo tross alt i headshellet) har resultert i at det har blitt tilstrekkelig kontinuerlig kontakt.
Så nå kan jeg ikke gjøre annet enn å vente på at dette evt. dukker opp igjen. Det er i hvertfall ikke lett å feilsøke etter en feil som ikke engang lar seg provosere frem.
Nå får jeg, om ikke annet, litt ro til å lytte til PU´n i steden.Sist redigert:
^ Ja, gudene må vite.
Kan uansett (inntil videre) konsentrere meg om å spille plater. F.eks en gjennomlytting av noe av denne ukes anskaffelser:
En liten mix av både brukt og nytt - som forøvrig indikerer litt av bredden av de sjangre som spilles her i huset
Som @cash.se nylig skrev i sin tråd: Noen tilfeller får pumpa til å slå litt raskere.
Å endelig komme over Mytji Arti i meget god forfatning, og få den inn i samlingen, er eksempelvis et slikt tilfelle for meg. Et "må ha" objekt.
En motsetning er Foreigner skiva. På langt nær noe "må ha" plate. Litt lurvete cover, men vinylen i meget god stand. For kr. 10,- måtte den jo allikevel bli med hjem.Sist redigert:
Ny spiller igjen? - Veien mot en LP12
Når man surfer litt rundt på nettet og leser om vintage Thorens, så er det ikke bare tilfeldigheter som gjør sitt til at man kommer borti Linn LP12, og litt rundt historien til denne spilleren fra Skottland.
Hmm… en LP12, litt modernisert vintage Thorens - jo, det kunne kanskje vært noe å ha. Istedenfor å oppgradere PU på Pro-Ject`n – skulle jeg kanskje heller vurdere å bytte spiller igjen?
Den daværende kjennskapen til- og kunnskapen om LP12 var temmelig begrenset. Så det ble å søke etter litt mer info – og jeg fant fort ut at en ny LP12 kostet litt penger. Selv innstegsmodellen kostet en god del – og toppmodellen kostet jo like mye som en decent bruktbil, helt uaktuellt.
Hva så med pris for en brukt LP12? Jo – de lå på relativt høye priser de også, uansett hvor gamle de var, og noen kostet mye penger også. Prisene varierte også mye, selv for tilsynelatende kliss like spillere. Hvorfor så store prisforskjeller – og hva i all verden betydde alle disse merkelige navnene som alltid dukket opp i forbindelse med LP12?
Det var både Circus, Trampolin, Kandid, Sondek, Ekos, Adikt, Ittok, Fluted, Akito, Keel, Kore, Hercules, Lingo, Majik, Valhalla osv. Jeg hadde 0-peiling på hva dette dreide seg om, så her var det bare å sette seg ned og studere mer.
LP12-tråden her på HFS ble lest i tillegg til mye annen info på nettet, og jo mer jeg leste, jo mer begynte jeg å forstå av navnene og deres (ofte) sammenheng med prisene.
Det jeg også fikk et klart inntrykk av var at LP12 skulle være temmelig kilen på oppsettet. Rett bounch var viktig forsto jeg, og forskjellen på en dårlig/ujustert kontra en som var riktig satt opp, virket å være noe i retning av så stor at den ujusterte omtrent ikke kunne brukes til å spille plater på til at en som var satt opp av en med kvalifisert kunnskap låt himmelsk.
Jeg måtte også reflektere litt over at en her på HFS til og med hadde fått en ”guru” over fra England, som hadde ligget på knærne en hel helg for å justere opp et par spillere. Eh.. så gæærnt kunne det da umulig være. Hvorfor skulle denne være så mye mer vanskelig å sette opp enn en vintage Thorens - prinsippet var jo tilnærmet helt likt? Mekaniske utfordringer ser jeg sjelden mørkt på, så jeg skulle nok alltids få til å sette opp en slik, om jeg kom over en med det behovet. Svært detaljerte justeringsanvisninger kom jeg også over på nettet.
Etterhvert følte meg såpass komfortabel med hva som var hva, og begynte konkret å følge med på det som ble annonsert innenfor landegrensen. En og annen spiller dukket jo tidvis opp, men ikke innenfor prisrange, og noen ble solgt kun timer etter at de var annonsert. Jeg tok etterhvert en tur ned til Kontrapunkt og fikk enda litt mer info i sekken. Det var også første gang jeg fikk lyttet til LP12 – både innstegsmodellen Majik, samt den toppspekkede versjonen med alt, til ca. 160K.
Ja, jo – jeg kjente mer og mer at lysten på en LP 12 absolutt var tilstede. Nå gjaldt det bare å finne en.
Veien mot en LP12 - part II
Tiden gikk uten at det dukket opp noen gode alternativer. Typisk, når jeg først har bestemt meg for noe er det alltid tørke på markedet.
Dvs - det var én spiller jeg vurderte nærmere, men den fordret en del oppgradering for å få den slik jeg ønsket ”min” LP12 – og ble da unødig kostbar i forhold til å vente på en med spec mer sammenfallende med mine ønsker. Jeg begynte etter hvert å bli litt utålmodig.
I tråden om LP12 her på HFS hadde jeg registrert at det var et par som hadde kjøpt spillere satt opp av Cymbiosis i England. Kanskje det kunne være en ide for min del også. Cymbiosis drives av den tidligere nevnte ”guru” som for øvrig heter Peter Swain. Jeg kontaktet han, og det viste seg å være en meget hyggelig og hjelpsom fyr.
Jo da – de kunne hjelpe til med å sette opp en spiller iht mine ønsker. Det meste hadde de på hylla i form av kontrollert/overhalt brukt og/eller nytt. Engelsk tax ville de også trekke fra ved eksport, så prisene var absolutt konkurransedyktige. Jeg fikk oversendt et konkret tilbud og var mer eller mindre i ferd med å sette spiller i bestilling da det plutselig dukket opp en annonse.
Den annonserte spilleren hadde noe høyere spec og var noe dyrere enn jeg egentlig hadde satt som limit, men den var kun 4 mnd gammel og befant seg bare et par km unna. Jeg kontaktet selger umiddelbart og sa – tar´n
Penger og spiller skiftet eier påfølgende dag og - endelig var en LP 12 i hus:
Dette ville bli spennende.
For å ha Pro-Ject´n litt friskt i minnet satt jeg først på ei plate jeg kjenner godt og spilte den ene platesiden på den. Deretter koblet jeg opp LP12´n og kjørte igjennom den samme plata.
Oi – dette var en veldig annerledes presentasjon. Å sammenlikne spillere med helt forskjellige PU´r blir jo ikke helt riktig, da det naturlig nok er en del ulikheter mellom 2M Blue og Linn´s Adikt, som satt på spilleren. Jeg skal være forsiktig med å bruke store ord, men i dette tilfellet var det egentlig snakk om to ulike nivåer.
Det ene var de rent tonale forskjellene, der LP12´n låt – skal vi kalle det mer vinyl. Litt lettere på foten, men en varmere karakteristikk og vesentlig mer oppløst og finmasket. Bredden og spesielt dybden i lydbildet var også av en helt annen karakter.
Jeg kunne ha puttet på en rekke andre beskrivelser også, men dette gav umiddelbar go´følelse. Såre fornøyd med nyervervelsen ble det spilt plate etter plate den kvelden.
Ja, her gjelder det å henge med i svingene - for i denne tråden hoppes det frem og tilbake mellom nåtid og historiske hendelser - helt random.
Det er riktig tolket - spilleren kom i hus i juli 2013.Sist redigert:
Etter at jeg kjøpte spilleren har jeg gjort 2 endringer. Kommer tilbake til disse.
Ja, Ekos har vært i tankene en stund, men om jeg skulle vurdere å bytte til en slik, så må det bli en Ekos 2 av senere type (høyt serienr/grey dot). Ekos SE er egentlig ikke så interessant - og årsaken er "enkel". Jeg har tidligere i tråden vært inne på mitt noe sære forhold til design, form og farge, og evt. konsekvenser av det. Ekos SE er sølveloksert - og det er uaktuelt.
Når Linn først skal ha en formue for en tonearm, så kunne de vel for skams skyld ha kostet på seg å produsere den i både sølv og sort.
Galskap å tenke sånn vil sikkert noen (med rette) hevde, men slik er detSist redigert:
Danskenes bidrag til musikkhistorien
Nok om LP12 for en stund - mer musikk.
Jeg har vært innom litt norsk (Tysland) og litt svensk (Uggla) som typisk ble spilt i ungdomstiden - og ofte på fester. Men Danmark fostret også et band som passet godt inn i det "miljøet" - Gasolin. Passe rocka og passe rølpete. At flere hadde Gasolin som party-plater er det liten tvil om. Mye av det som er tilgjengelig på bruktmarkedet bærer preg av å ha blitt håndtert litt seint utpå....
Men, jeg har nå fått tak i de fleste i nogenlunde ok forfatning, og musikken står seg bra den dag i dag også synes jeg.
Rockabillyboogie
Litt ut i senere ungdomstid er det ikke helt unormalt at man knytter et noe fastere forhold til et eksemplar av det motsatte kjønn.
Det var nå sånn for min del ihvertfall, og hun jeg rotet meg borti hadde utpreget sans for rockabilly. Ikke med overvekt av det gamle fra 50-tallet, men også nyere band/artister som eksempelvis Shakin´Stevens, The Boppers osv.
Jeg må vel si det sånn at jeg (heldigvis) fikk lettere tenning på henne enn den musikken.
"Redningen" kom i form av et (da) relativt nystartet amerikansk band som representerte en litt røffere stil med elementer også hentet fra punk´n, både stilmessig og musikalsk - The Stray Cats!
Dette var Rockabilly i en form som jeg kunne forholde meg til. Ganske så kult faktisk - og det er det så absolutt den dag i dag også.
Dual 1228 og Thorens TD 166 Mk V
Et par vintage spillere som kun har vært innom i kortere tid er Dual 1228 og TD166 MkV.
Dual 1228.
Jeg kom over Dual´n for en rimelig penge. Den hadde sluttet å fungere som den skulle og eieren hadde kjøpt ny spiller og satt denne tilside. Når jeg fikk den hjem så var det å prøve å finne ut hva som var feil og hvordan dette evt. kunne la seg reparere. Feilen viste seg å være den mye omtalte steuer pimpel, som var borte.
Steuer pimpel er en liten plastforing som styrer en del av automatikken, og det ligger en del info på nett om akkurat dette. Ny steuer pimpel kan også kjøpes fra ulike aktører på nett, men da jeg fant frem til hvilke mål det skulle være på denne, var det like greit å sjekke litt om det ikke skulle kunne befinne seg et eller annet rå-emne i en skuff som kunne benyttes.
Jo da, isoleringen i en ordinær coax-kabel hadde riktig ytterdiameter, så det var bare å kutte den til riktig lengde og bore opp senterhullet litt. Smakk på, og spilleren fungerte helt fint
Jeg fikk ikke rotet meg til å ta bilde av denne operasjonen, men her et bilde lånt fra nett om en som har benyttet noe tilsvarende løsning.
Spilleren bar for øvrig preg av å være tatt godt vare på og var meget pen. Lageret virket også å være i god forfatning. Når jeg stoppet spilleren så fortsatte tallerken å rotere leeenge og helt uten ulyder. Jeg brukte ikke spilleren selv, utenom å teste den litt, og den ble etter hvert solgt til et medlem her på HFS.
TD 166 Mk V
Denne kom jeg over da jeg var innom en privatperson for å kjøpe noen plater. Denne var også, som Dual´n, satt tilside, men ikke fordi det var noe galt med den. Spilleren hadde vært kjøpt ny av eier og var både pen og velholdt. Jeg fikk et meget godt tilbud på spilleren i sammen med platene, så den bare måtte bli med hjem.
TD 166 Mk V var Thorens´ manuelle entry-level modell m/foliert spon-plinth, 7mm lager, resin innertallerken, TP 28 tonearm og DC-motor m/veggvorte. Ikke det grommeste Thorens har produsert gjennom tiden. Men, den spilte fint m/Shure 500-series PU og 520 stift. Etterhvert ble den solgt videre til en ny eier som i etterkant har meldt tilbake at han var storfornøyd over å kjøpe denne fremfor en entry-level Pro-Ject eller RegaSist redigert:
Morsomt å lese at du skriver litt utfyllende om saker og ting.
Takk for det
Veldig smart løsning å bruke del av en coax kabel til rep.
Det hadde jeg aldri funnet på sjøl!
Hvis du fremdeleles liker Stray Cats, så har Brian Setzer laget bra album også i nyere tid.
Brian Setzer Orchestra har stor blåserekke, og det er morsomt hvis anlegget fikser det.
Ellers vil jeg anbefale Imelda May , som er litt i Stray Cats gata .
Rå dame.
Ja, BSO holder absolutt også mål. Bl.a er det jo en del av de velkjente Stray Cats låtene i (bokstavlig talt) utvidede versjoner
Imelda May skal sjekkes ut. Selvom jeg ikke er noe ihugga Rock`a`Billy fan, så er det jo alltid greit å ha noen alternativer på lur når humøret faller seg sånn.
AT-33EV - noen inntrykk
AT-33EV har nå fått noen timer på baken, og inntrykkene er i ferd med å feste seg. Egentlig er det noe vanskelig å formidle inntrykk fra én enkelt komponent, uten for mange referanser. Ikke kan jeg skilte med all verdens erfaring med ulike PU´r , og i det oppsettet der PU´n står har jeg kun benyttet én PU tidligere. Det direkte sammenlikningsgrunnlaget er dermed særs begrenset, og inntrykkene er dermed mer eller mindre kun basert på hvordan jeg opplever AT-33EV i akkurat dette oppsettet.
Dvs – dette oppsettet er TD-2001 m/GSP Reflex C Riaa koblet mot to forskjellige htlf oppsett:
- Stax SR-007 (late) MkI/SRM-007 tII
- Ultrasone Edition 8/Violectric HPA V200.
Det første jeg egentlig fikk erfare er at AT-33EV virker å være meget følsom for VTA. I og med at den bygger noe lavere enn den forrige PU´n som satt på spilleren, hadde jeg tydeligvis slurvet litt med justering av armhøyden og ikke kompensert tilstrekkelig for dette – dvs. armen helte svakt nedover mot PU. Et veldig lite avvik egentlig, men dette var nok til at det omtrent midtveis på en plateside begynte å forvrenge og med all tydelighet varsle om feil sporing. Ved forsøk litt lengre inn på platesiden var resultatet kun hakking/hopping. Så – det gjelder å være meget nøye med VTA-justeringen
Jeg kan jo ikke akkurat si at jeg angrer på at jeg valgte akkurat denne PU´n. I de nevnte oppsett fungerer den glimrende og jeg innbiller meg at jeg ikke kunne gjort noe nevneverdig mye bedre valg – om vi holder oss til PU´r i et ”edruelig” prisleie.
Kort oppsummert vil jeg karakterisere den som - behagelig engasjerende. Tonalt balanserer den fint, med en presis bass, som er tilstede med tilstrekkelig dybde og volum. Mellomtonen har veldig god fokus og fremstår som detaljrik med en litt mørk karakter. Jeg vil tro det man betegner som organisk mellomtone må stemme bra her.
Mulig enkelte kanskje vil mene at den er litt (for) snill i toppen, men slik jeg opplever den er det kanskje mer relatert til matching og/eller preferanser, enn at det ”mangler” noe. Jeg har preferanser i retning av en diskant som ikke høres, men bare er der – og på det punktet innfrir AT-33EV. Om man skulle oppleve lyttetretthet med en AT-33EV i headshellet, så må det trolig være noe alvorlig feil et eller annet sted i kjeden.
Lytting gjennom både SR-007 og Edition 8 (tildels htlf generelt) er forholdsvis avslørende mot kildematerialet og evt. unoter gjør seg tydeligere gjeldende enn ved lytting over et anlegg med høyttalere. I så måte er det lettere å avduke rillestøy og knitring fra slitte plater osv. Her synes jeg AT-33EV er temmelig tilgivende.
Flere bør nok ha denne med på short-list når ny PU skal anskaffes.
Bra skrevet
Denne står høyt på lista mi når jeg skal bytte PU.
Har OC 9 nå og liker lyden i AT veldig godt,etter jeg fikk Rotel michi Riaa enda bedre,da den henter ut det som bor i den til dets fulle. Blir nok en EV 33 neste
O
^ Sjekk i såfall ut prisene hos Svalander Audio. De hadde faktisk den laveste nettpris - omregnet i NOK og inkl. fraktkostnad, når jeg kjøpte min derfra for en drøy mnd. siden. De trekker fra svensk mva. ved eksport til Norge.
Jeg har forøvrig enda litt å "gå på" med lydmessige (antatte) forbedringer/tweaks på spilleren. Den tykke originale gummimatta skal byttes ut og bunnplata skal byttes i en litt tykkere (MDF), og dempes med bitumen. I tillegg skal gummiknott-føttene byttes til 3 stk justerbare føtter med en eller annen form for demping/avkobling.
Da jeg i dette oppsettet kun benytter htlf. kan jeg egentlig se bort fra problematikk med vibrasjoner/resonnanser fra ht.
Litt mer om LP 12´n
Jeg skrev tidligere at jeg hadde gjort et par endringer på LP12´n som i utgangspunktet er satt opp som et ordinært Sondek drivverk med Akito 2, Adikt PU, Lingo 3 og Trampoline 2.
Den første lille endringen jeg gjorde var å bytte ut den originale platematten (i filt) med en DIY-matte i et tynt neoprene-liknende materiale.
Bakgrunnen var helt enkelt at jeg hadde litt overskudd av dette materialet liggende etter bruk til et helt annet formål, og tenkte at – jo, det koster jo ikke akkurat noe (mer enn tiden det tar å kutte den til) å prøve.
Så gjort, og jeg synes dette gav en liten forbedring i lyden i form av litt mer kropp/volum, uten at jeg har kunnet registrere noen negative sider, tross gjentakende bytter. Det er en ganske rask prosess å bytte frem og tilbake da tykkelsen på disse er +/- identisk. Den matten har derfor blitt liggende på etter det.
Den andre endringen er at Adikt´n ble erstattet av en Cadenza Black.
Det var ikke akkurat den PU jeg hadde regnet med at skulle havne i headshellet, da mine antakelser var i retning av at den trolig ville være for nøytral. Jeg sonderte egentlig mer rundt PU´r i retning av bl.a. Sound Smith Aida og Cadenza Bronze. Men, det dukket opp en PM med et tilbud som var så bra at jeg ikke kunne la være – og jeg kunne definitivt fått solgt den videre om det skulle vise seg at Cadenza Black ble helt feil.
Det ble derimot ikke helt feil, snarere veldig riktig. Ja, den beveger seg helt i grenseland i forhold til mine preferanser – men er akkurat innafor i parhest med det tidligere omtalte Thorens Riaa-trinnet. Og - du verden hvor bra det egentlig spiller.
Jeg tror en grei måte å kort oppsummere karakterisere denne PU´n på, må være å bruke det nynorske ordet Extended.
Litt nytt fra en "sovende" tråd. Når snøen smelter, telen gir seg og hestehoven blomstrer, så er det fort et par andre ting enn vinyl som får prioritet.
Et litt "impulsivt" bytte i ny HD ved påsketider har naturlig nok resultert i noen timer på 2 hjul. Må/bør ha ca. 160 mil (135 mil rundet pr. dato) før siste uka i mai slik at bestilt time for innkjøringsservice kan foretas.
Men - noe vinylrelatert har det blitt. Kjøpte relativt mange brukte plater i noen batcher (drøyt 400), og det var litt "jobb" å gå igjennom alt. Kontrollere og sortere ut dubletter i form av å beholde de beste platene, samt å ta stilling til hva som evt. ikke skulle beholdes osv.
Ikke minst tar det litt tid å registrere alt på Discogs. For enkelte utgivelser er det jo nesten "umulig" å identifisere eksakt hvilke pressing man egentlig sitter med.
Når jeg startet opp igjen med vinyl, så hadde jeg en formening om at 100 - 150 plater antakelig var det jeg ville ende opp med som en grei samling .
Nå er det snaut 600, og fortsatt en del plater på "wanted-list". Ingen stor samling, men jeg samler ikke plater for å samle. Jeg skal kun ha plater jeg vil spille.
Et par, tre hyllemeter er det jo
Jeg heiv meg også på gruppekjøpet av cover som @Trondmeg satte i gang organiseringen av (takk til deg for innsatsen), og var å hentet min batch i dag:
Med ca. 250 plater som skal vaskes, og samtidig en del som skal få nye inner- og yttercover, så har jeg litt å pusle med på en regnværsdag, eller to ogsåSist redigert:
Årets sommerferie er over, men det er jo en fattig trøst at denne (SOny/Legacy/QRP-pressingen) kunne kjøpes i dag.
Den forhåndsbestilte AP-pressingen ser det ut til at det drøyer noen dager til før ankommer. Men - må jo uansett ha begge
I tillegg til en del nye platekjøp, som jeg sikkert kommer tilbake til, så har det skjedd en liten endring på utstyrsfronten. Reflex C-trinnet fra Graham Slee er erstattet med et Whest Two. Ingen direkte lydmessige fordeler fremfor Slee-trinnet, men "behov" for MM/MC (Reflex C er rent MC) resulterte i et bytte, da det dukket opp et på Torget. Kjenner det litt fra tidligere, da jeg lånte et av Lyric i en drøy uke i fjor. Slee-trinnet har fått en ny, fornøyd eier på vestlandet en plass.
3 får holde. I hvertfall akkurat nå.
Enda en endring på utstyrsfronten.
Det siste året ble det ikke mye spilletid på TD 145´n. Den ble stort sett stående på hylla og samle støv, all den tid jeg ikke har plass til å ha mer enn 3 spillere koblet opp til en hver tid. Selge/ikke selge. Jeg har gått flere runder med meg selv om hvorfor ha den stående når den ikke brukes opp mot nei, ikke selge, får ikke tak i en like fin igjen osv.
Men, beslutning om å selge ble til slutt tatt, og i forrige uke ble den hentet til et nytt hjem hos en hyggelig fyr som er helt newbie på vinyl. Han var allikevel helt klar på at han mye heller ville gå for en slik spiller fremfor en ny(ere) entry-level Rega/Pro-Ject/nn, og hadde satt seg brukbart inn i vintage Thorens. Ikke minst - den skulle brukes mot en Huldra 8 i tillegg, og da er man jo vesentlig nærmere rett tidsepoke.
Takker for hyggelige ord.
Selvom det tidvis kunne være fristende å utbrodere tråden til altmulig, forsøker jeg å hovedsakelig holde meg tro til trådens tittel - dvs vinylrelaterte emner.
Jeg ser det heller ikke så altfor interessant hverken for egen, eller andres del å ha et utpreget blogg-preg med for mye "babbel" om "ikkenoe". Først når jeg synes jeg har noe (med et snev av substans) å formidle og/eller brenner for å ytre, kommer det innlegg. Derfor kan det tidvis bli et og annet tidsvindu der det ikke er for mye aktivitet.
Men, det er også flott at andre bidrar med innlegg og kommentarer.
Følger forøvrig (passivt) med i den Impulsive tråden
Record Industry
Det skulle forundre meg mye om det ikke var flere her på HFS som i august var ute og reiste med:
Allikevel har jeg ikke registrert at noen har nevnt den interessante artikkelen de hadde i august-utgaven av on-board magasinet. Sover bare folk på flyet, eller er de alt for opptatt av å surfe og poste på HFS, nå som det er wi-fi ombord.
Vel, nok om det. Artikkelen (over flere sider m/flere bilder) omhandlet Record Industri i Haarlem, som både var og er Europa´s største vinyl-produksjons bedrift. I alle år har en meget stor andel av platene for distribusjon i Europa blitt produsert her.
Det er ikke få plater jeg har i samlingen som er Made in Holland, og mange kommer da fra denne plant´n som startet opp så langt tilbake som i 1958 - da under navnet Artone. Etter noen år kjøpte CBS seg inn, og ballen begynte å rulle. På høyden av vinyl-epoken produserte de omtrent 50 mill plater pr. år. Selv da markedet var på bunnen holdt de hodet over vannet, og ungikk konkurs(er) ved primært å presse plater for DJ-markedet. Nå derimot ser de igjen lys i tunellen og har begynt å investere i nytt produksjonsmateriell.
Linker til deres hjemmeside, så kan dere lese mer der selv
Europe's vinyl pressing plant - Record Industry
Hei ptb,
Jo da, jag har läst den artikeln ett par gånger. Var både överraskande och glädjande att arbetsgivaren min publicerade en artikel om vinyl, men jag har en liten känsla av att det sitter en over middels vinylintresserad i redaktionen på vårt in-flight magasin. Tror det var i våras de skrev om familjen Grado med massa flotta bilder från tillverkningen av pickuper och head-phones.
Kan ju bara hoppas på mer! -
-
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…