Begynte å tenke litt i går kveld, når det kommer til tradisjonelle høyttalerkonstruksjoner, dvs apekister.
Har de siste dagene hørt både et par spennende, aktive stativhøyttalere i privat eie, samt tilbragt et par timer på demo, der Mala Audio stod presenterte komponenter, musikk, tweaks og i det hele tatt laget til en trivelig stund.
Har i refleksjonen nedenfor valgt å holde elektrostater og magnestater utenfor, da det blir andre konstruksjoner og prinsipper som råder.
Tror jeg har kommet til at noe som betyr mye for min musikk- og lytteopplevelse, er hvilken diskant som brukes i høyttalere.
Min preferense vil nok være soft-dome.
Deretter kan bånddiskanter fungere greit, men de har unektelig ofte en "egensignatur".
Når mine ører reagerer "negativt", vil det mest sannsynlig være fordi det benyttes aluminumsdiskanter (eller andre metaller for den saks skyld). Dette gjelder riktignok ikke alle høyttalere som er bestykket med slike, men mange.
Det som fikk meg til å tenke på dette, var da jeg fikk høre Chaggys nye Cabassehøyttalere, med soft-dome. Tidligere kjørte han med Kef Blade, som til tross for at de har mange gode kvaliteter, aldri helt klarte å dra meg helt inn i musikken - og det handlet hele veien om at jeg opplevde aluminiumsdiskanten som akkurat litt for "slitsom".
Under lørdagens lytteøkt i regi av Mala Audio, ble det spilt på to par Børresenhøyttalere, samt et par Marten.
Børresenhøyttalerne hadde begge bånddiskanter, og opplevdes ikke som slitsomme i det hele tatt.
Det gjorde heller ikke diskantgjengivelsen fra Marten, som etter sigende er bestykket med diamantdiskant.
Andre som har samme opplevelser eller har gjort seg tilsvarende (eller motsatte) tanker?
mvh
Proffen