Rockefeller-konserten forrige onsdag var fantastisk bra, og det er ikke for å rakke ned på den jeg skriver dette, men konserten på Ilosaarirock-festivalen i de dype, finske skoger (450 km fra Helsinki) på lørdag var den beste musikkopplevelsen jeg noensinne har hatt. Det var helt vanvittig.
Allerede lenge før annonsert konserttid var stemningen i det store industriteltet elektrisk, det sydet og kokte i lokalet, og når bandet endelig entret scenen eksploderte det fullstendig. Det var ragnarokk
Halvfulle finner vet sannelig å gi lyd fra seg. Og gjett om bandet responderte! I deres siste konsert på turneen var fremførelsen med en slik energi og slikt driv at jeg aldri har opplevd lignende. Dette var rock!
Det var rett og slett en magisk kveld. Surrealistisk. Folk stod og gråt og jeg med. Helt seriøst. Aldri har jeg hørt "Sever" og "Halo" bli spilt så tøft! Og makan til bræling fra salen når Steven W annonserte at "...this is Trains"! "Trains" ble jo til min skuffelse ikke spilt i Oslo, så det var en kjempebonus for min del ;D Og PT avleverte en lang og deilig versjon, ikke ulik den på "Arriving somewhere"-dvden (men uten røket streng).
Ah....ord blir fattige. I guess you had to be there... Vi hadde tenkt å gå på HIM-konserten etterpå, men var sjanseløse. Måtte bare sette oss ned og ta telling. Sa ikke et ord på en time.
Jeg kom hjem igår og god-følelsen sitter i ennå. Nå tror jeg at jeg skjønner hva religiøse mener når de har sett lyset. Beklager at jeg høres ut som en fjortis når jeg beskriver dette, men det var virkelig euforia!
Kaptein Ufattelig