PLATESMAKING: Fleetwood Mac – Live from the Record Plant (December 15, 1974)

I dag ble det utgitt et nytt album med Fleetwood MAC, og jeg har prøvesmakt med skrekkblandet fryd

Det finnes to typer mennesker her i verden. Den ene typen sverger til det helbritiske Fleetwood Mac før Peter Green forlot bandet under halvvtragiske omstendigheter i 1970, og så har den andre typen som foretrekker den litt mer moderne utgaven som dukket opp i 1975, der California-paret Lindsey Buckingham og Stevie Nicks ble inkludert i bandet. Selv burde jeg på signalement tilhørt den første gruppen, ikke minst siden debutalbumet fra 1968 tidlig var en del av min LP-samling fra et sted rundt skiftet mellom 60- og 70-tallet. Men så enkel er ikke verden, og jeg tilhører den kanskje litt sjeldne kategorien som har vært vilt fascinert av både gamle- og nye Fleetwood Mac.

Men som vi alle vet var det også en periode fra 1970 til 1975, og det kan være fristende å kalle den en litt vaklende periode. Skiftende gitarister i ganske korte perioder ga også litt ubefestet fundament, og det er lenge mellom hver gang jeg treffer på noen som sverger til denne mellomfasen....

Les hele platesmakingen i Audiophile.no

 

[Fosse]

Takk!

Jeg er også blant dem som liker begge grener av Fleetwood Mac. Genial blues-rock og genial pop-rock. Det beste med bandet er at de har vært strålende gjennom tiår, skifte av personell og sjanger. Få, om noen, klarer det samme skifte uten å tape kvalitet.

 

[Armand]

Takk.
Jeg likte platen godt. Herlig versjon av Black magic woman. Nydelig gitarspilling

 

[Balle Clorin]

… og jeg har faktisk vært i Sausalito,, litt for sent rett nok , men allikevel.. bare for info…

 

[Bulter]

Her er én som sverger til mellomfasen. «Future Games» er genial!

 

[rolfozzy]

Den ble utgitt i 2020. Er i lp-boksen fra det året. Sammen med Penguin-Mystery to me-Heroes Are hard to find.

 

[Karl_Erik]

Den ble utgitt i 2020. Er i lp-boksen fra det året. Sammen med Penguin-Mystery to me-Heroes Are hard to find.

Men er det de samme sporene?
Jeg vet at det har vært noen tidligere utgivelser, men med stort sett redusert innhold.

 

[rolfozzy]

Men er det de samme sporene?
Jeg vet at det har vært noen tidligere utgivelser, men med stort sett redusert innhold.

Det er elleve spor på den doble jeg har.

 

[Karl_Erik]

Det er elleve spor på den doble jeg har.

Da regner jeg med at det er denne du har:



Og ja, det ser ut til at det er de samme sporene på den delen søm er fra Record Plant.

 

[rolfozzy]

Ja det er den jeg har. Skal spille live-plata i morgen. Høre om lyden er like dårlig som jeg mener å huske den er. Håper jeg husker feil.

 

[lille hiawata]

Det var et knall band, liker alle perioder.

 

[Karl_Erik]

Etter å ha lyttet litt flere ganger får jeg inntrykk av et det med "Live" egentlig er radio-sendt opptak live fra studio, og ikke med publikum til stede.

Ser Fleetwood Mac hadde en lignende utgivese som var innspilt i september 1974 i Record Plant i Los Angeles. Og dette var fra et "radiobroadcast"

 

[rolfozzy]

Spiller plata nå. Høres bedre ut enn jeg kan huske. Men annen platespiller med annen pu.

 

[Karl_Erik]

Så det var samme platecover også, inne i boksen?

 

[rolfozzy]

Så det var samme platecover også, inne i boksen?

Ser likt ut.

 

[bluesbreaker]

Takk for at Audiophile.no løfter fram denne innspillingen. Jeg er interessert i det meste rundt Fleetwood Mac, derfor et engasjement rundt temaet.
Jeg skrev litt om denne utgivelsen i min egen tråd. Det meste som står der, skrev jeg før jeg leste artikkelen på Audiophile.no.

Fleetwood Mac er viktig i populærmusikkens historie.
Peter Greens Fleetwood Mac var helt sentralt i det miljøet som vokste ut fra plateselskapet Blue Horizon. "The British Blues Boom" på 60-tallet.
Fra andre halvdel av 70 tallet og opp til moderne tider lager de helt annen musikk, men forsetter å sette preg på rock og pop scenen. Det er vel nok å nevne ikonet "Rumours". Dette kjenner de fleste.

Som artikkelen er inne på, er det tidligere på bandets tidslinje en slags mellomperiode hvor musikere gikk ut og inn. Hva som hendte på den tida er mindre kjent blant folk.
Live from The Record Plant 74, er i stor grad et godt dokument på dette.
Det er riktig å trekke fram Bob Welch som sentral i denne sammenhengen, slik det gjøres i Platesmakingen over her.

Jeg er ikke helt enig med Audiophile.no når det gjelder Welch's rolle i Fleetwood Mac. Slik jeg leser det blir det sagt at han bærer videre noe av preget fra Peter Green og den eldre bluescombo-perioden.
Jeg vil heller si at det er tvert imot. Welch er på en måte brua som fører Fleetwood Mac over fra blues-uttrykket til det mer melodiøse, som etterhvert fører til et stilskifte.
Ikke ment som kritikk, men jeg vil altså sette Bob Welch i et litt annet lys.
Det vil man se utfra hva jeg har skrevet om samme emne. Håper det går bra.

BLUESBREAKERSBLOODSUGARSEXMAGIK

Så enig👍🏼 Godt nyttår,Rune🥳🥳🥰🥳🥳 Da er vi enige om minst to ting. 😆 Godt nyttår kompis. 🍾

www.hifisentralen.no

Det meste er sammenfallende med artikkelen i Audiophile.no.
Ellers, -takk for fin lesning.

 

[Karl_Erik]

Takk for at Audiophile.no løfter fram denne innspillingen. Jeg er interessert i det meste rundt Fleetwood Mac, derfor et engasjement rundt temaet.
Jeg skrev litt om denne utgivelsen i min egen tråd. Det meste som står der, skrev jeg før jeg leste artikkelen på Audiophile.no.

Fleetwood Mac er viktig i populærmusikkens historie.
Peter Greens Fleetwood Mac var helt sentralt i det miljøet som vokste ut fra plateselskapet Blue Horizon. "The British Blues Boom" på 60-tallet.
Fra andre halvdel av 70 tallet og opp til moderne tider lager de helt annen musikk, men forsetter å sette preg på rock og pop scenen. Det er vel nok å nevne ikonet "Rumours". Dette kjenner de fleste.

Som artikkelen er inne på, er det tidligere på bandets tidslinje en slags mellomperiode hvor musikere gikk ut og inn. Hva som hendte på den tida er mindre kjent blant folk.
Live from The Record Plant 74, er i stor grad et godt dokument på dette.
Det er riktig å trekke fram Bob Welch som sentral i denne sammenhengen, slik det gjøres i Platesmakingen over her.

Jeg er ikke helt enig med Audiophile.no når det gjelder Welch's rolle i Fleetwood Mac. Slik jeg leser det blir det sagt at han bærer videre noe av preget fra Peter Green og den eldre bluescombo-perioden.
Jeg vil heller si at det er tvert imot. Welch er på en måte brua som fører Fleetwood Mac over fra blues-uttrykket til det mer melodiøse, som etterhvert fører til et stilskifte.
Ikke ment som kritikk, men jeg vil altså sette Bob Welch i et litt annet lys.
Det vil man se utfra hva jeg har skrevet om samme emne. Håper det går bra.

BLUESBREAKERSBLOODSUGARSEXMAGIK

Så enig👍🏼 Godt nyttår,Rune🥳🥳🥰🥳🥳 Da er vi enige om minst to ting. 😆 Godt nyttår kompis. 🍾

www.hifisentralen.no

Det meste er sammenfallende med artikkelen i Audiophile.no.
Ellers, -takk for fin lesning.

Flott artikkel du skrev i din egen tråd om denne utgivelsen..

Angående det jeg skrev om Bob Welch sitt musikalske slektskap med Peter Green, var det mest hans stil som vokalist og gitarist jeg siktet til, ikke de låtene han skrev.

 

[bluesbreaker]

Takk for hyggelig kommentar @Karl_Erik .
Forstod det du sier.

Håper på mer platesmaking om ikke alt for lenge.
Mvh

 

[Karl_Erik]

Takk for hyggelig kommentar @Karl_Erik .
Forstod det du sier.

Håper på mer platesmaking om ikke alt for lenge.
Mvh

Takk for det, @bluesbreaker. Det blir forhåpentligvis ikke lenge til.