I Platesmakingen denne helgen er det bare et av albumene som kom ut i dag. Tre av de andre kom ut forrige fredag, og så er det en overligger fra mai, som skulle ha vært med for lenge siden.
Bugge Wesseltoft – It`s Still Snowing On My Piano (live). Nysnø i slutten av oktober
Joda, julen er i hurtig anmarsj, og selv om dette ikke har jul i tittelen består det av tolkinger av kjente julesanger. Vanligvis er ikke julealbum en musikksjanger jeg er spesielt begeistret for eller opptatt av, men både denne nytolkingen og det opprinnelige meditative albumet er et klart unntak.
Bugge Wesseltoft utga albumet It’s Snowing on My Piano i 1997, og det ble en moderne klassiker innen nordisk jazz og julemusikk. Den intime pianostilen med en blanding av improvisasjon og tradisjonelle julesanger, skapte en unik stemning som har gjort albumet til en fast følgesvenn i adventstiden for mange. Og vi kan vel trygt si at dette albumet fant grobunn langt utenfor Bugge Wesseltoft sitt ordinære nedslagsfelt.
28 år senere vender Wesseltoft tilbake til dette universet med et album med den opplagte- men like fullt geniale tittelen It’s Still Snowing on My Piano (Live), spilt inn under fem ulike konserter i norske kirker og kulturhus. Albumet er ikke en ren kopi av originalen, men en videreføring – med nye improvisasjoner, og vi som nesten uten unntak foretrekker liveopptak verdsetter en levende atmosfære som bare et konsertopptak kan gi.
Låtmaterialet er redusert fra 12 til 9 spor, og med noen litt endrede kombinasjoner i tillegg til at rekkefølgen er kastet om. Denne liveutgivelsen som ble utgitt i dag 31.10 er hentet fra konserter i byene Nøtterøy, Ålesund, Horten, Mandal og Stavanger.
Musikken
I klassikeren Mitt hjerte alltid vanker er det et høydepunkt når BW en kort stund går ut av den meditative boblen og reiser temperaturen mange hakk i sin pianoimprovisasjon. Dette skjer også på What Child Is This, selv om det kanskje ikke er en like tydelig kontrast her. Og så er det egentlig disse kontrastene mellom det kontemplative og en anelse mer utagerende som er en stor musikalsk berikelse.
Det er uunngåelig å reflektere over den store kontrasten mellom Wesseltoft sin lavmælte fremførelse av Kimer I Klokker og Reiersrud/Kleive/Dissing sin flotte og tidvis dramatiske tolking av samme sang i Odense Domkirke. Og forskjellene er av en sånn karakter at det ikke gir mening å si hvilken jeg syns er best. Jeg ville aldri ha unnvært noen av dem. Men jeg vil likevel tillate meg å si at mens tolkingen til Reiersrud/Kleive/Dissing er det sporet på Den Signede Dag jeg setter aller høyest, er det andre av sporene på dette nye albumet av Bugge Wesseltoft jeg setter enda høyere, som eksempelvis Deilig er Jorden, og det tidligere omtalte Mitt Hjerte Alltid Vanker. Og så er det en utrolig flott avslutning når Bugge Wesseltoft litt overraskende får tilhørerne med på å synge Glade Jul på avslutningen av Stille Nacht. Og så er det kanskje det forholdet at dette er en usedvanlig lavmælt og nølende allsang som gir det en ekstra dimensjon. Kanskje albumets høydepunkt?
Lyden
Lyden på denne innspillingen på ACT er forbilledlig. Mye flott klang fra de respektive konsertarenaene, men uten at klangen er i nærheten av å overskygge tydeligheten i Bugge Wesseltoft sitt snødekte piano
Oppsettet.
Elektronikken et testsett fra Cyrus bestående av forsterkeren Cyrus 40 AMP og streameren Cyrus 40 ST. Og denne gangen er Cyrus 40 PSU er også tilkoblet. Høyttalerne er B&W 706 S2.
Terningen
Jeg var innledningsvis usikker på om det kunne bli riktig å gi gammel vin på nye flasker en toppkarakter på terningen. Men kombinasjonen av en flott og litt annerledes atmosfære sammen med en utmerket gjengivelse av de ulike konsertarenaene og den fine og litt overraskende avslutningen måtte gi en sekser likevel. Bugge Wesseltoft har gitt gamle og nye tilhengere en grunn til å anskaffe It’s Still Snowing on My Piano (Live), selv om de skulle ha 1997-originalen på CD. Kanskje en LP denne gangen?
Les hele Platesmakingen med alle fem platene i Audiophile.no


