Det er trist når symboler som Pleyel forsvinner, det bekrefter tendensen vi har kjent til lenge.
Noen beskriver begivenheten som et resultat av konkurranse fra Asia, først og fremst Kina, men Pleyel har vel aldri produsert piano i det lavere prissegmentet. Konkurrentene har vært navn som Steinway, Bösendorfer, Schimmel, Bechstein, og der har Pleyel ikke klart å henge med. Når total-salget av dyre piano krymper må noen gi tapt.
Men trist er det, spesielt syns jeg når dette var verdens eldste pianoprodusent, og det framstår som Pleyel har vært blant de mest konservative og holdt på stilen og klangen de har vært kjent for.