marsboers hjemmekino
DAC'er trenger ikke lange innkjøringstiden så jeg våger meg på noen ord allerede nå. Det jeg kan si er at Bryston BDA-1 er helt latterlig bra, og det er først og fremst upsamplingen som løfter opplevelsen fra bra til virkelig bra.
Rett ut av boksen kjørte jeg av tradisjonell hi-fi puristisk overbevisning uten upsampling så DACen skulle med andre ord stille med de samme forutsetninger som Transporter. Den aller første tanken som gikk gjennom hodet mitt når jeg fyrte opp første kjente testlåt var: "Her er det noe feil!"
Det var et tydelig bakgrunnsus som bare var der når låta ble spilt. Pauset jeg ble det helt tyst. Med andre ord kom det ikke fra enheten. Jeg koblet derfor opp igjen Transporter og fyrte opp volumet, og jo, støyen ligger faktisk i opptaket men jeg har aldri tenkt over den før. Det kommer bare så utrolig mye mer frem på Bryston'en. Flere låter gikk i spilleren og det viser seg at denne DAC'en graver frem helt utrolige mengder informasjon i de øverste frekvensområdene. Ikke tenk S-området her, tenk luft, ambience, små plukk på strenger, bakgrunnstøy og tilsvarende. Nyansene bare velter ut, rett og slett. DACen er muligens ørlite varmere enn Transporter, men dette er en nyanseforskjell. Dette kommer sannsynligvis av at Transporter har ørlite mer kant i øvre mellomtone, uten at det må regnes som gniss av den irriterende umusikalske typen.
Deretter var det på tide å skru på det jeg trodde var en gimmick, nemlig upsamplingen. Forskjellen er umiddelbar og svært påtakelig i oppsettet mitt. Vi snakker svært mye større forskjell på upsampling vs ingen upsampling enn BDA-1 vs Transporter.
Det man legger merke til umiddelbart er at hele lydbildet strammes opp fra topp til tå. Ikke tenk "ja dersom midbassen slankes litt så kan jo dette gi et inntrykk av mer oppløst lydbilde" for frekvensresponsen er identisk i begge modus. Strenger vibrerer som strenger, bassen mister en etterheng som jeg var helt sikker på at var romproblemer, stemmer får flere nyanser, opptak får mer luft, og det blir en virkelig stor forbedring når komplekse lydbilder skal leveres med en sterkt forbedret separasjon mellom alle elementer i lydbildet.
I tillegg får lyden en utpreget "analog" og musikalsk flyt med en totalt avhengighetsskapende tighthet og følelse av at timing er på perfekt nivå.
Det lille som var igjen av kornethet man egentlig ikke hørte at var der er helt borte og man kan spille griiiiiiiisehøyt uten tegn til gnaging eller tilrotning av lydbildet.
Dette medførte imidlertid en liten opplevd ulempe i begynnelsen. Bassen blir strammet opp så mye at man føler man mister litt av grunnfjellet. Men man hører på alt av bassinstrumenter at det er dette som er riktig. Jeg valgte derfor å vinkle høyttalerne ca en halv cm mer utover slik at klangbalansen ble noe mørkere igjen.
Denne "sjokkopplevelsen" med BDA-1 og upsampling fikk meg til å forske. Bryston anbefaler å benytte upsampling med den begrunnelsen at DAC-chippen jobber optimal med 24bit og high-rez input. BDA-1 oppsampler symmetrisk, dvs at f.eks CD oppsamples fra 44.1kHz til 176,4kHz og 96kHz oppsamples til 192kHz.
Dette er ikke godt nok for å tilfredsstille min lyst til å finne ut mer om dette så jeg begynte å sjekke andre alternativer kjent for superoppløst, lettflytende og tight lyd med et bassområde som for noen kan oppleves litt strammere enn tilvent i direkte sammenligning mot en ikke-oppsamplende DAC/CD-spiller. Dette er den utpregede "lydsignaturen" jeg opplever når upsampling aktiveres på BDA-1. De første komponentene jeg vet kjennetegnes av denne lydsignaturen er Linn's DS-komponenter. Og her viser det seg visst at upsampling er en viktig del av DAC-prosessen. Det andre stedet jeg har hørt akkurat denne formen for gjengiving av digitallyd er Esoteric sin topprigg. Jovisst, upsampling her også. DCS toppmodeller? Upsampling. Hva med den utrolig gode EC EMC 1UP en kompis har som også låter meget flytende og naturlig oppløst? Upsampling til 24/192 her også ja. Benchmark DAC-1? Upsampling. Moon 300D? Upsampling.
Om man leser reviews av disse stemmer beskrivelsen på en prikk med hva jeg opplever med upsampling på BDA-1.
Alle implementerer upsampling på samme sted så vidt jeg kunne finne ut. Det vil si at de digitale signalene upsamples før DACen. DACene i dag foretar stort sett i alle tilfeller x-antall oversampling i tillegg.
En god beskrivelse av upsampling finnes på Linn's sider:
Up-sampling - LinnDocs
Kort sagt er det ingen magi involvert. Man finner ikke på data som ikke er der. Man klarer bare å hente ut maksimalt av det som allerede finnes.
Digitalverdenen er underfundige greier. Blant annet dette med ultrasoniske speilbilder som er det største problemet, siden det må filtreres bort.
DACer er også langt fra feilfrie slik de fleste antar. Det er derfor et stort poeng å tilrettelegge dataene slik at DACen klarer å gjøre en maksimalt god jobb.
Når man begynner å sette seg inn i dette med upsampling/oversampling/Nyquist frekvenser/speilbilder/DACer osv fremstår det som ren galskap at noen fremdeles ønsker filterløse NOS DACer (non-oversampling DACer). Det er typisk "analog" hi-fi tenkning i et nøtteskall. Men her gjelder det en masse andre regler i tillegg.
Det man imidlertid ikke er helt enige om er hva som forårsaker de hørbare forskjellene på signalet. Ved upsampling reklokkes signalet også, så redusert jitter blir ofte kreditert æren. I tillegg kan filtrene konstrueres slik at de ikke forstyrrer det lydmessige signalet i tidsdomenet.
Men her er et paper som virker teknisk og realistisk troverdig som er interessant angående hva som egentlig forårsaker forbedringene når man upsampler før en oversamplende DAC.
http://www.mlssa.com/pdf/Upsampling-theory-rev-2.pdf
Det går blant annet på at multi-bit delta-sigma DACene (som er de mest brukte i dag så vidt jeg vet) gjør mest feil i konverteringen der utslagene er størst, men at dette kan avhjelpes kraftig med upsampling. Dette samsvarer jo veldig med at bassen oppleves som totaltransformert etter å ha aktivert upsampling. I tillegg forklarer dette også at lydbildet fremstår vesentlig ryddigere når det foregår mye samtidig.
Kort oppsummert er jeg irritert på min egen talentløse uvitenhet som medførte at jeg brukte år og dag på å realisere potensialet i D/A-konverteringen av signalkjeden. Dette med upsampling skjønte de store som f.eks DCS og faktisk også EC for nærmere et tiår siden. Transporter gjor utvilsomt en svært god jobb fremdeles og som en standard DAC er den virkelig bra også sammenlignet med BDA-1, selv om BDA-1 graver frem mer informasjon oppover. Men uten upsampling er den dessverre ikke konkurransedyktig mot de beste er jeg redd. Nå skjønner jeg plutselig hvorfor så mange mener Linn DS låter bedre enn Transporter. Det er rett og slett fordi de gjør det, og jeg er 99% sikker på at upsamplingen har mesteparten av skylda.
DAC'er trenger ikke lange innkjøringstiden så jeg våger meg på noen ord allerede nå. Det jeg kan si er at Bryston BDA-1 er helt latterlig bra, og det er først og fremst upsamplingen som løfter opplevelsen fra bra til virkelig bra.
Rett ut av boksen kjørte jeg av tradisjonell hi-fi puristisk overbevisning uten upsampling så DACen skulle med andre ord stille med de samme forutsetninger som Transporter. Den aller første tanken som gikk gjennom hodet mitt når jeg fyrte opp første kjente testlåt var: "Her er det noe feil!"
Det var et tydelig bakgrunnsus som bare var der når låta ble spilt. Pauset jeg ble det helt tyst. Med andre ord kom det ikke fra enheten. Jeg koblet derfor opp igjen Transporter og fyrte opp volumet, og jo, støyen ligger faktisk i opptaket men jeg har aldri tenkt over den før. Det kommer bare så utrolig mye mer frem på Bryston'en. Flere låter gikk i spilleren og det viser seg at denne DAC'en graver frem helt utrolige mengder informasjon i de øverste frekvensområdene. Ikke tenk S-området her, tenk luft, ambience, små plukk på strenger, bakgrunnstøy og tilsvarende. Nyansene bare velter ut, rett og slett. DACen er muligens ørlite varmere enn Transporter, men dette er en nyanseforskjell. Dette kommer sannsynligvis av at Transporter har ørlite mer kant i øvre mellomtone, uten at det må regnes som gniss av den irriterende umusikalske typen.
Deretter var det på tide å skru på det jeg trodde var en gimmick, nemlig upsamplingen. Forskjellen er umiddelbar og svært påtakelig i oppsettet mitt. Vi snakker svært mye større forskjell på upsampling vs ingen upsampling enn BDA-1 vs Transporter.
Det man legger merke til umiddelbart er at hele lydbildet strammes opp fra topp til tå. Ikke tenk "ja dersom midbassen slankes litt så kan jo dette gi et inntrykk av mer oppløst lydbilde" for frekvensresponsen er identisk i begge modus. Strenger vibrerer som strenger, bassen mister en etterheng som jeg var helt sikker på at var romproblemer, stemmer får flere nyanser, opptak får mer luft, og det blir en virkelig stor forbedring når komplekse lydbilder skal leveres med en sterkt forbedret separasjon mellom alle elementer i lydbildet.
I tillegg får lyden en utpreget "analog" og musikalsk flyt med en totalt avhengighetsskapende tighthet og følelse av at timing er på perfekt nivå.
Det lille som var igjen av kornethet man egentlig ikke hørte at var der er helt borte og man kan spille griiiiiiiisehøyt uten tegn til gnaging eller tilrotning av lydbildet.
Dette medførte imidlertid en liten opplevd ulempe i begynnelsen. Bassen blir strammet opp så mye at man føler man mister litt av grunnfjellet. Men man hører på alt av bassinstrumenter at det er dette som er riktig. Jeg valgte derfor å vinkle høyttalerne ca en halv cm mer utover slik at klangbalansen ble noe mørkere igjen.
Denne "sjokkopplevelsen" med BDA-1 og upsampling fikk meg til å forske. Bryston anbefaler å benytte upsampling med den begrunnelsen at DAC-chippen jobber optimal med 24bit og high-rez input. BDA-1 oppsampler symmetrisk, dvs at f.eks CD oppsamples fra 44.1kHz til 176,4kHz og 96kHz oppsamples til 192kHz.
Dette er ikke godt nok for å tilfredsstille min lyst til å finne ut mer om dette så jeg begynte å sjekke andre alternativer kjent for superoppløst, lettflytende og tight lyd med et bassområde som for noen kan oppleves litt strammere enn tilvent i direkte sammenligning mot en ikke-oppsamplende DAC/CD-spiller. Dette er den utpregede "lydsignaturen" jeg opplever når upsampling aktiveres på BDA-1. De første komponentene jeg vet kjennetegnes av denne lydsignaturen er Linn's DS-komponenter. Og her viser det seg visst at upsampling er en viktig del av DAC-prosessen. Det andre stedet jeg har hørt akkurat denne formen for gjengiving av digitallyd er Esoteric sin topprigg. Jovisst, upsampling her også. DCS toppmodeller? Upsampling. Hva med den utrolig gode EC EMC 1UP en kompis har som også låter meget flytende og naturlig oppløst? Upsampling til 24/192 her også ja. Benchmark DAC-1? Upsampling. Moon 300D? Upsampling.
Om man leser reviews av disse stemmer beskrivelsen på en prikk med hva jeg opplever med upsampling på BDA-1.
Alle implementerer upsampling på samme sted så vidt jeg kunne finne ut. Det vil si at de digitale signalene upsamples før DACen. DACene i dag foretar stort sett i alle tilfeller x-antall oversampling i tillegg.
En god beskrivelse av upsampling finnes på Linn's sider:
Up-sampling - LinnDocs
Kort sagt er det ingen magi involvert. Man finner ikke på data som ikke er der. Man klarer bare å hente ut maksimalt av det som allerede finnes.
Digitalverdenen er underfundige greier. Blant annet dette med ultrasoniske speilbilder som er det største problemet, siden det må filtreres bort.
DACer er også langt fra feilfrie slik de fleste antar. Det er derfor et stort poeng å tilrettelegge dataene slik at DACen klarer å gjøre en maksimalt god jobb.
Når man begynner å sette seg inn i dette med upsampling/oversampling/Nyquist frekvenser/speilbilder/DACer osv fremstår det som ren galskap at noen fremdeles ønsker filterløse NOS DACer (non-oversampling DACer). Det er typisk "analog" hi-fi tenkning i et nøtteskall. Men her gjelder det en masse andre regler i tillegg.
Det man imidlertid ikke er helt enige om er hva som forårsaker de hørbare forskjellene på signalet. Ved upsampling reklokkes signalet også, så redusert jitter blir ofte kreditert æren. I tillegg kan filtrene konstrueres slik at de ikke forstyrrer det lydmessige signalet i tidsdomenet.
Men her er et paper som virker teknisk og realistisk troverdig som er interessant angående hva som egentlig forårsaker forbedringene når man upsampler før en oversamplende DAC.
http://www.mlssa.com/pdf/Upsampling-theory-rev-2.pdf
Det går blant annet på at multi-bit delta-sigma DACene (som er de mest brukte i dag så vidt jeg vet) gjør mest feil i konverteringen der utslagene er størst, men at dette kan avhjelpes kraftig med upsampling. Dette samsvarer jo veldig med at bassen oppleves som totaltransformert etter å ha aktivert upsampling. I tillegg forklarer dette også at lydbildet fremstår vesentlig ryddigere når det foregår mye samtidig.
Kort oppsummert er jeg irritert på min egen talentløse uvitenhet som medførte at jeg brukte år og dag på å realisere potensialet i D/A-konverteringen av signalkjeden. Dette med upsampling skjønte de store som f.eks DCS og faktisk også EC for nærmere et tiår siden. Transporter gjor utvilsomt en svært god jobb fremdeles og som en standard DAC er den virkelig bra også sammenlignet med BDA-1, selv om BDA-1 graver frem mer informasjon oppover. Men uten upsampling er den dessverre ikke konkurransedyktig mot de beste er jeg redd. Nå skjønner jeg plutselig hvorfor så mange mener Linn DS låter bedre enn Transporter. Det er rett og slett fordi de gjør det, og jeg er 99% sikker på at upsamplingen har mesteparten av skylda.
