Her skal jeg fortelle en liten personlig historie fra jeg var sånn 6-7 år. Den handler om en marerittaktig drøm som gikk 3 netter på rad. Så kan man jo ta det for hva en vil.
Ordtaket "stiv av skrekk" er veldig betegnende i denne sammenheng.
Jeg våknet den første natten av en marerittaktig drøm som var utrolig levende. Jeg var ombord i båt. I denne båten var det flere mennesker og jeg minnes i ettertid at jeg så alle detaljer ombord i denne båten. Hvor langt jeg kom den første natten, husker jeg ikke.
Men natt nr 2 fortsatte dette marerittet der det slapp den forgående natten. Ting begynte å bli veldig urolig ombord. Om det var dårlig vær eller ikke, det husker jeg ikke.
Den tredje natten fortsatte dette marerittet der det slapp den forgående natten og
jeg ble til slutt kastet over bord, i havet, og druknet. Og da våknet jeg, jeg kjente nøyaktig hvordan det er å drukne. Stiv av skrekk.
Felles for disse tre nettene var at alt var så utrolig livaktig. Og selv etter at jeg våknet og lå der helt stiv av skrekk med åpne øyne, fortsatte denne filmen foran øynene mine. Den ville liksom ikke slippe tak. Inn til mamma og pappa igjen.
Det jeg også husker er at jeg hadde en utrolig angst for å sove den fjerde natten. Men da var alt over og jeg sov rolig.
Grunnen til at jeg husker dette er nok at vi barn og ungdom med jevne mellomrom kunne spørre hverandre på skøy om hva det verste vi hadde drømt. Da var det alltid dette marerittet som stod frem for meg.
Det skal også sies at jeg hadde angst for å få hodet under vann som barn. Mens de andre barna var på plaskekurs og lekte "epler og pærer faller ned, 1-2-3" og gladelig dukket hodet under vann, var dette for meg utrolig angsfylt. Dette siste er ganske interessant i relasjon til informasjon som fremkom i programmet.
Det var i slutten av tenårene at jeg på et tidspunkt så en mulig sammenheng med reinkarnasjon og litteratur om emnet som jeg leste.
