Krøniken om Riddere, Andebryst og Andre Bryst
Det var en av de kveldene der ridderinnene uteble — kanskje lå de i dvale, kanskje hadde de funnet bedre underholdning, eller kanskje var de bare bedre til å gjemme seg enn ridderne. For NATTENS VELTRENTE RIDDERE lot seg ikke stoppe av slikt. De samlet seg ved det sagnomsuste RUNDE BORD, klar til kamp, konkurranse og kontrollerte kalorier.
Kvelden startet fredelig, men som så ofte når velvoksne menn i galvanisert, rustfri rustning møtes, oppsto det raskt
interne feider. Spesielt da kokkens mest kontroversielle rett ble servert: EN HÅNDFULL BRYST
.
Noen gispet. Noen jublet. Noen ble røde.
Men alle ble lettet da kelneren presiserte:
– Deilige, faste og møre byst.
Andebryst, mine herrer.
Og dermed var duellen om de beste bitene i gang, med en intensitet som kunne fått enhver middelalderkrig til å fremstå som en rolig søndagsbrunsj på oppadstigende, hodeløse beruselse.
VALKA – der helter gjemmer seg
Kveldens oppvarming hadde funnet sted på VALKA, et sted der både hallomenn og helter søker ly. Noen savnet kanskje NRKs dedikerte hallomenn på skjermen i går, men også de hadde funnet trygghet i Valka-mørket. Der sto de, i stillhetens fellesskap, med sitt sedvanlige uttrykk:
“Ingen autografer i kveld, vi er egentlig ikke her.”
Den eneste som virkelig manglet, var Den Norske Operas utsendte pensjonist, som tidligere år leverte tre sanger for prisen av én bierra. Uslåelig valuta for pengene.
ÅRSMØTET — demokratiets høyborg
Så trådte OVKs FORMANN fram — ikledd sin blå lagerfrakkskjorte, som en slags islandsk Gandhi på helgetur.
Han loset forsamlingen gjennom Årsmøtet med en presisjon som kun mennesker fra vulkanske øyer kan levere:
– Noen innsigelser?
– Nei, men vi kan applaudere!
Alle vedtak ble vedtatt. Alle beslutninger var populære. Alle glass ble svingt.
Ryktene sier at forsamlingen nå vurderer FIRE ÅRSMØTER I KVARTALET, før edruskap og realitet ødelegger den ideen.
Det skjedde så utrolig mye dramatisk utover kvelden at jeg tør ikke gjenta brøkdeler engang. Noen av oss har ridderinner, eller krokodiller som leser dette,
Derfor nøyer jeg meg med å nevne bare det viktigste at vi hadde en høytidlig og verdig minnestund for
SLUKET 
. Den ble avholdt i en blanding av latter, alvorlighet, savn, glasskola, sugerør, samt utlodding av memorabilia fra Jans platesamling (kjøpt inn spesielt til dette formålet, selvfølgelig).
En vakker seremoni, verdig enhver mann som har brent en sveis, en sikring eller brukt hele familiens matbudsjett på lydens alter.
Og slik endte kvelden.
Riddere reiste hjem.
Ridderinner våknet (noen av dem).
Og ryktene fra runde bord lever videre, i all sin usannsynlighet.
Årsmøteprotokollen distribueres såsnart Klubbkomiteen er fornøyd med innholdet.
Santé
JeanP.
(kveldens ufrivillig valgte/ kuppede protokollfører)