Kanskje du held deg til smalspora lektyre? Les ein berre hifi, kan ein komme langt om ein berre kan amerikanar-engelsk...LMC skrev:
|
Nynorsk i ungdomsskolen?
- Trådstarter BT
- Startdato
xerxes skrev:
Poenget mitt er at dialekter vil fortsette til tross for at man "legger ned nynorsk". Det er INGEN som snakker nynorsk. Derfor tror jeg fremdeles du vil bli underholdt av mørkhudede treningsfantomer med dialekt også i fremtiden - du får akkurat det du vil ha, og vi andre slipper å forholde oss til nynorsk.
Det er da ingen som helst tvil om at dialekter vil bestå?salvatore skrev:
Sylfest Lomheim vil jeg si snakker nynorsk.
Skal du finne noen som snakker bokmål tror jeg du må lete der også.
De aller fleste snakker en dialekt. Nynorsk og danskemål er skriftspråk.
Du mener det er innført allerede? Kan godt være enig med deg. Jeg synes de lærebøkene mine unger har er utmerket men i følge mange politikere er matematikken i grunnskolen alt for teoretisk så noe må nok gjøres. Matte skal som kjent være lett og kreve lite arbeid.Birdman skrev:
- Ble medlem
- 29.01.2005
- Innlegg
- 2.828
- Antall liker
- 10
Lærebøker er kun et hjelpemiddel og ikke retningsgivende. Lærerne skal forholde seg til læreplanen. Undervisningen skal være tilpasset den enkelte elevs nivå og behov. I teorien skulle dette innebære at mange allerede har praktisk matematikk. Realiteten er nok den at enda flere burde hatt det. Når politikerne sier at matematikken i grunnskolen er alt for teoretisk mer enn antyder de at de mener at mange lærere ikke følger kunnskapsløftet, noe de forøvrig kan ha rett i. Det er uansett dristig å si at det er for mye eller for lite av det ene eller det andre, for alt handler om tilpassing, og da finnes det ingen fasit.HC skrev:
Dette er OT men jeg mener den frihet som ligger i kunnskapsløftet og de forskjellige økonomiske rammene til norske kommuner gjør at man kvalitativt har vidt forskjellige skoletilbud rundt i landet. Min personlige erfaring med norsk skole i dag (gjennom egne barn) er meget positiv men jeg bor i en kommune med god øknonmi og ungene går på en ny skole som tiltrekker seg gode lærere. Man skal ikke lengre enn til nabokommunen for å finne helt andre kår.Birdman skrev:
Når det gjelder praktisk matematikk så har jeg ett problem: Hva er det? Matte er et teoretisk fag, hvordan kan man gjøre det praktisk?
Back on topick; Nynorsk kan være valgfag på linje med latin og esperanto.
Ut i fra den teorien må vi vel utvide sommerferien til 01.01-31.12? Kun avbrutt av avslutning for jul/sommer samt russefeiring.pengesluk skrev:
S
Slubbert
Gjest
Noen argumenterer for nynorsk ved å påpeke at det er en blanding av dialekter, men hva er hensikten med det? Vitsen med å skrive er å kommunisere på en måte som forstås av alle parter, følgelig er det irrelevant hvor nært mitt skriftspråk er min dialekt all den tid jeg forstår det jeg leser.
Klassisk argument for esperanto.Slubbert skrev:
Bokmål også, reknar eg med? Eg har hatt elevar som skulle bli fotballspelarar, så dei hadde slett ikkje bruk for å lære korkje norsk eller anna. Litt matematikk, slik at dei ikkje vert snytte på løna, og litt engelsk for å kunne forstå kva trenaren på Manchester U. seier, men ut over det....HC skrev:
Argumenteringa kan også brukast i høve innføring av kinesisk skriftspråk (hugsar ikkje heilt korleis dette var), der bokstavar vert erstatta av ordsymbol. Ei slik piktogram-skrift, om ho foredlast litt, kunne vere forståeleg for alle, uansett kva tungemål dei måtte knote på. Og såleis kunne vi erstatte alle desse verdshjørne-språka med eit felles, globalt skrifspråk, som kan gjere oss alle lukkelege.Audiophile-Arve skrev:
Er eg ikkje lur?
Jeg er faktisk ikke noen motstander av nynorsk, det er greit for meg at det finnes i skolen all den tid man har langt mer unyttige fag der allerede. Det er heller ingen krise med store konsekvenser om det forsvinner fra norsk skole.Audiophile-Arve skrev:
V
vredensgnag
Gjest
Ég græt stundum, að við tapað alvöru tungumál okkar. Það er öflugur, ljóðræn og falleg. Það hefur sál og styrk, og er í blóði okkar. Embættismenn gaf okkur örkumla dönsku, sem er aðeins hægt að réttlæta ef við notum Riksmål. Og nýnorska er léleg í staðinn fyrir það sem við gætum hafa haft - sem er blandað mállýskur tungumál getur aldrei verið raunverulegt.
Við misstum því tungumáli við myndum haft.
Við misstum því tungumáli við myndum haft.
Kunnskap som ikkje brukast til noko, er unyttig.
Kunnskap som ikkje brukast konstruktivt, kan vere skadeleg.
Kunnskap som ikkje brukast konstruktivt, kan vere skadeleg.
Jeg har alltid lurt på hva som er unyttige fag i skolen.
Hva er det som gjør et fag unyttig?
Hva er det som gjør et fag unyttig?
vredensgnag skrev:
Jeg gråter noen ganger, vi virkelig mistet vårt språk. Den er kraftig, poetiske og vakre. Den har sjel og styrke, og er i blodet vårt. Tjenestemenn ga oss forkrøplet dansk, som bare kan rettferdiggjøres hvis vi bruker Riksmål. Nynorsk og er en dårlig erstatning for det vi kanskje har hatt - som er blandet dialekter av et språk kan aldri være ekte.
Vi mistet det språket vi ville ha.
Google er ikke helt stø...
N
nb
Gjest
At fagets navn inneholder ordet "kjønn"xerxes skrev:
Jeg var på ingen måte skoleflink og husker godt at jeg sleit i å se meningen med mye av mattematikken vi ble lært. Jeg husker at jeg spurte mattelæreren om en pratisk aplikasjon av bokstavregnestykket som sto på tavlen, etter en lang tenkepause så kom svaret: måle avstanden mellom månen og jorda, jeg kan ha mistolket situasjonen, men jeg følte det var i orden med en liten touché komentar etter det svaret.
Litt samme er det med nynorsk, det er rimelig meningsløst, det er bedre at elevene lærer Engelsk og evt. et annet fremmedspråk. Vil man gjøre noe for å bevare tradisjoner og identitet, så kan vi heller lære Islandsk eller Samisk.
Hvis hensikten er at det skal ha en pratisk aplikasjon: hva med tegnspråk?
Litt samme er det med nynorsk, det er rimelig meningsløst, det er bedre at elevene lærer Engelsk og evt. et annet fremmedspråk. Vil man gjøre noe for å bevare tradisjoner og identitet, så kan vi heller lære Islandsk eller Samisk.
Hvis hensikten er at det skal ha en pratisk aplikasjon: hva med tegnspråk?
V
vredensgnag
Gjest
;D
Det er synd at vi mistet det opprinnelige språket vårt. Hør så kraftfullt og vakkert islandsk lyder, eller hvordan de snakker på Færøyane.
De danske lånelydene vi bruker nå passer ikke i strupen vår. Vi snakker minst én oktav for høyt i forhold til norsk grunntone, som avsløres av nynorsk, et mål som ligger nærmere det som er landslyden vår.
Men islendingers toneleie ligger nærmere vårt, uten å høres ut som det danskene kaller "kaklende fjældaber" når de skal beskrive hvordan norsk (bokmål) lyder i deres ører. Hadde vi snakket gammelnorsk ville landslyden og språket vært bedre forent - og vi ville hatt mer kraft i språket.
I nynorsk er vi også mye nærmere vårt naturlige toneleie, hvilket er årsaken til at det språket er så kraftfullt.
Bokmål mangler lyrikk og styrke - det er bare å se hva som skjer med en setning eller en sang på nynorsk sammenlignet med bokmålsversjonen.
Men det er historien til et folk som ble frarøvet sin identitet ved å være koloni under andre i fire hundre år.
Det er synd at vi mistet det opprinnelige språket vårt. Hør så kraftfullt og vakkert islandsk lyder, eller hvordan de snakker på Færøyane.
De danske lånelydene vi bruker nå passer ikke i strupen vår. Vi snakker minst én oktav for høyt i forhold til norsk grunntone, som avsløres av nynorsk, et mål som ligger nærmere det som er landslyden vår.
Men islendingers toneleie ligger nærmere vårt, uten å høres ut som det danskene kaller "kaklende fjældaber" når de skal beskrive hvordan norsk (bokmål) lyder i deres ører. Hadde vi snakket gammelnorsk ville landslyden og språket vært bedre forent - og vi ville hatt mer kraft i språket.
I nynorsk er vi også mye nærmere vårt naturlige toneleie, hvilket er årsaken til at det språket er så kraftfullt.
Bokmål mangler lyrikk og styrke - det er bare å se hva som skjer med en setning eller en sang på nynorsk sammenlignet med bokmålsversjonen.
Men det er historien til et folk som ble frarøvet sin identitet ved å være koloni under andre i fire hundre år.
C
Cyber
Gjest
Mange elever sliter jo med å se nytten av å kunne noe som helst, uansett hvor mange konkrete situasjoner man prøver å gi. Det er jo en uting i tiden å måtte faktisk bruke energi på å lære seg noe. Alt skal jo være GØY!xerxes skrev:
Selv om vi skal ha kontakt med andre land og lære oss engelsk så synes jeg ikke vi skal kaste bort alt vi har fra gammelt av bare for å tilpasse oss andre og nye landsmenn til vi alle innehar et minste felles multiplum - og det får være nok?
V
vredensgnag
Gjest
Gitt hvor mye som skal forstås, og hvor dårlig det læres bort, og hvor lite tid som er tilgjengelig for faktisk undervisning - så er det en uforsvarlig luksus å skulle dytte på elevene to målfører i en befolkning på knapt fem millioner.
Men selv hadde jeg foretrukket hardt nynorskdikatur omkring unionsoppløsningen i 1905, så vi bare hadde hatt dét i dag. Men rådende krefter dengang ville noe annet.
Men selv hadde jeg foretrukket hardt nynorskdikatur omkring unionsoppløsningen i 1905, så vi bare hadde hatt dét i dag. Men rådende krefter dengang ville noe annet.
sitat:
Bokmål mangler lyrikk og styrke - det er bare å se hva som skjer med en setning eller en sang på nynorsk sammenlignet med bokmålsversjonen.
Men det er historien til et folk som ble frarøvet sin identitet ved å være koloni under andre i fire hundre år.
sitat slutt
på tide å komme over det nå, eller?
mvh
Leif
Bokmål mangler lyrikk og styrke - det er bare å se hva som skjer med en setning eller en sang på nynorsk sammenlignet med bokmålsversjonen.
Men det er historien til et folk som ble frarøvet sin identitet ved å være koloni under andre i fire hundre år.
sitat slutt
på tide å komme over det nå, eller?
mvh
Leif
V
vredensgnag
Gjest
Nei. Se på nynorskversjonen. Kjenn på de vakre vokalene, kraftfulle konsonanter, balansen mellom dem. Prøv å lese det høyt, merk hvordan stemmen din automatisk går dypere enn når du snakker bokmål, du slipper å høres ut som en kastrat i utlendingers ører, blant annet:LMC skrev:
Gud skaper verda
1 I opphavet skapte Gud himmelen og jorda. 2 Jorda var aud og tom, og mørker låg over havdjupet. Men Guds Ande sveiv over vatnet. 3 Då sa Gud: «Det verte ljos!» Så vart det ljos. 4 Og Gud såg at ljoset var godt, og han skilde ljoset frå mørkret. 5 Gud kalla ljoset dag, og mørkret kalla han natt. Og det vart kveld, og det vart morgon, fyrste dagen.
6 Då sa Gud: «Det skal verta ein kvelv midt i vatnet; han skal skilja vatn frå vatn!» Og det vart så. 7 Så gjorde Gud himmelkvelven og skilde vatnet som er under kvelven, frå vatnet som er over han. 8 Gud kalla kvelven himmel. Og det vart kveld, og det vart morgon, andre dagen.
9 Då sa Gud: «Vatnet under himmelen skal samla seg på ein stad, så det faste landet kjem til synes!» Og det vart så. 10 Gud kalla det faste landet jord, og vatnet som hadde samla seg, kalla han hav. Og Gud såg at det var godt.
11 Då sa Gud: «Jorda skal la grøne vokstrar gro fram, planter som set frø, og tre som ber alle slag frukt med frø i, på jorda!» Og det vart så. 12 Jorda bar fram grøne vokstrar, planter som set frø, kvar etter sitt slag, og tre som ber frukt med frø i, kvart etter sitt slag. Og Gud såg at det var godt. 13 Og det vart kveld, og det vart morgon, tredje dagen.
14 Då sa Gud: «Det skal verta ljos på himmelkvelven. Dei skal skilja mellom dag og natt og vera merke på høgtider, dagar og år. 15 Dei skal skina på kvelven og lysa ut over jorda.» Og det vart så. 16 Gud skapte dei to store ljosa, det største til å råda om dagen og det minste til å råda om natta, og stjernene. 17 Gud sette dei på himmelkvelven til å lysa ut over jorda, 18 til å råda om dagen og natta og til å skilja ljoset frå mørkret. Og Gud såg at det var godt. 19 Og det vart kveld, og det vart morgon, fjerde dagen.
===
Gud skaper verden
1I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. 2 Jorden var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. 3 Da sa Gud: «Det bli lys!» Og det ble lys. 4 Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. 5 Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
6 Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet, og den skal skille vann fra vann!» Og det ble slik. 7 Gud gjorde himmelhvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over den. 8 Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.
9 Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted, så det faste land kommer til syne!» Og det ble slik. 10 Gud kalte det faste land for jord, og vannmassen kalte han hav. Og Gud så at det var godt.
11 Da sa Gud: «Jorden skal la grønne vekster gro fram, planter som setter frø, og trær som bærer alle slags frukt med frø i, på jorden!» Og det ble slik. 12 Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, og trær som bærer frukt med frø i, hvert etter sitt slag. Og Gud så at det var godt. 13 Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
14 Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. De skal skille mellom dag og natt og være merker som fastsetter høytider, dager og år. 15 De skal skinne på hvelvingen og lyse ut over jorden.» Og det ble slik. 16 Gud skapte de to store lysene, det største til å råde om dagen og det minste til å råde om natten, og stjernene. 17 Gud satte dem på himmelhvelvingen til å lyse ut over jorden, 18 til å råde om dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Og Gud så at det var godt. 19 Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag.
V
vredensgnag
Gjest
Kunne vært.
Fikk en rar blanding mellom disse to, med stemmeleie på Haagen Ringnes sin banehalvdel:
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/303858
Fikk en rar blanding mellom disse to, med stemmeleie på Haagen Ringnes sin banehalvdel:
http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/303858
Omtrent min mening i et nøtteskall. Skulle til å poste, men så at dette dekket det. Nynorsk er bra, men vi har ikke råd til å holde oss med to målfører, så alle får lære det som er naturlig for de. Vi forstår hverandre tross alt, og om det betyr at nynorsken som minoritetsspråk bukker under på sikt, får vi lære oss å leve med det. Synd, men språket er i stadig utvikling uansett.vredensgnag skrev:
V
vredensgnag
Gjest
Jeg skal vokte meg for å bruke min datter og hennes generasjon som eksempel, men når hun og venninnene er sammen går det mye på engelsk, selv om hele gjengen er født her.erato skrev:
G
Gjestemedlem
Gjest
Nynorsk er greit som valgfag for spesielt interesserte. Det er et skriftspråk holdes i live med tvang og kvoteringer. Overlatt til seg selv vil det gradvis dø ut i annet enn spesielle lukkede foreninger. Vanlig norsk er tilstrekkelig i skolen, evt. med en valgfri fordyping i nynorsk, gammelnorsk, islandsk eller vossadialekter.
Elevene bør jo lære om nynorsk i skolen, men helst i historietimene.
Elevene bør jo lære om nynorsk i skolen, men helst i historietimene.
Nynorsk er faktisk eit skriftspråk som har langt over gjennomsnittet brukarar, om ein ser på verdsbasis. At vi skal droppe eit språk fordi det berre er brukt av ein million personar høyrest ikkje ut som noko godt argument.vredensgnag skrev:
Elevar som er motiverte, tilgignar seg kunnskap av alle slag, utan at det vert fullt. Dei som ikkje er motiverte, lærer minimalt.
Er det ikkje like meiningslaust med bokmål for innbyggjarane i dei 114 nynorskkommunane våre?wotg skrev:
Bør ein dele landet i to?
Da hadde du jamen en dårlig mattelærer. Poenget med bokstavregning er å kunne sette opp generelle påstander og hypoteser, for så å kunne teste de og sette de sammen til større teorier om hvordan ting henger sammen.wotg skrev:
Har du lært at en spenning på 1 volt gir en strøm på 1 Ampere gjennom en motstand på 1 ohm, har du svaret på akkurat det spørsmålet. Hvis du noensinne trenger å vite akkurat det, vet du dermed det. Har du imidlertid lært at U = I x R har du lært noe uendelig mer nyttig.
Den moderne verden innenfor så ulike områder som medisin, samfunnsøkonomi, romforskning, transport osv i det uendelige, hadde vært utenkelig uten vår evne til å beskrive verden i form av bokstavregnestykker, og så trekke konklusjoner basert på det. Tenk bare F=ma eller E=mc2. Det er bokstavregnestykker, og de har utvidet grensene for vår innsikt og vårt univers, uendelig!
Om akkurat du har nytte av det, er en annen sak. Det avhenger av hvilke ambisjoner du har om å forstå verden rundt deg....
V
vredensgnag
Gjest
Det er veldig vanskelig. Vi skal være glade vi ikke er Belgia, der har de vel enda ikke fått på plass en regjering, og det er språket som skiller.Audiophile-Arve skrev:
http://www.independent.co.uk/news/w...-eight-months-with-no-government-2213128.html
Er det én million som skriver nynorsk? Vi har en offisiell språkandel på 25%, men såvidt jeg vet er det færre som ber om nynorskversjon når de skal krysse av for offentlige dokumenter. Det kan du sikkert korrigere meg på.
Det burde være valgfritt og ikke tvungent sidemål. Det tas ikke alvorlig av elever som bor utenfor naturlige nynorskområder, og jeg tror det skader nynorskens sak mer enn det gavner at disse elevene "tvangsfores".
Og så tror jeg at nynorskentusiaster kunne vært langt flinkere til å promovere målførets fordeler - og da spesielt i forhold til landstonen. Dette har jeg opplevd gjennom mine mange år i Danmark, spesielt når jeg skal demonstrere forskjellene, og veksler mellom riksmål, bokmål og nynorsk overfor dem, og får entusiastiske reaksjoner når jeg snakker nynorsk med sunnmørsdrag. "Stein, gud, der lød du da sgu ikke som en vatpik."
G
Gjestemedlem
Gjest
Nei overhodet ikke. Det er ikke mer meningsløst enn at samiske elever må lære seg norsk også. Så "nynorskelever" må belage seg på å lære norsk, mens vanlige elever ikke skal behøve å lære nynorsk eller samisk med mindre de velger det selv.Audiophile-Arve skrev:
Tøv. Det er ingen problemer med å forstå sidemålet selv om man ikke hsr lært det. Og det går begge veier. Å legge opp til den typen spåkkrig du legger opp til, vil bare gjøre oss til Belgia.Gjestemedlem skrev:
V
vredensgnag
Gjest
Vatpik kan jeg sikkert være uavhengig av stemmeleie!erato skrev:
;D
Men man skal vel til Borneo for å finne menn med høyere stemmeleie enn norske staute karer av bokmålsætt.