Valentino skrev:
Consen: Forholdet kan gjerne være 1/100 eller 1/1000, for å skrive med teskje. Hvorfor generalisere med det ekstreme forresten?
*******************************************
Om forholdet er 1/100, så blir fortsatt strømmtrekket på amperstyrkenivå ut fra pre-en i mitt siste oppsett. Jeg kan lage oppsett så en med 1/1000 i forhold får et strømtrekk ut av pre-en til å være en million ampere. Er det noen som fortsatt stoler på Valentinos tommelfingerregel? Denne regelen til Valentino gjelder bare ved visse tilfeller, eller skal jeg vri det slik at hans regel har visse unntak? Begge deler er like sant, fordi det finnes uendelige antall oppstillinger i de tilfeller en kan bruke den, og like uendelig mange tilfeller der en ikke kan bruke den. Derfor er denne regelen bare tull, om en ikke kjenner unntakene. En må faktisk ha litt innsikt i elektronikk, slik at en i hvert enkelt tilfelle kan vurdere hva forholdet faktisk må være. Svært mange regler i elektronikken, har faktisk et uendelig antall unntak.
Bare tenk på formelene for forsterkning på en operasjonsforsterkening. En gang satte jeg meg ned og løste fullt av ligninger med like mange ukjente. (Synes å huske at det var 6 ligninger med 6 ukjente) Da ser en at de forenklede formelene som verserer i bøker, faktisk er feil. De har uendelig med unntak der dem ikke kan brukes. En må som konstruktør da faktisk vite litt mer enn det som står i lærebøkene for å konstruere rett i alle tilfeller. En må kjenne alle unntakene, der formlene faktisk ikke gir rett svar. Noen ganger kan formelene i lærebøker gi et svar som er en million ganger feil.
Det virker jo svært heroisk når Valentino går inn for å fortelle oss at det finnes en pre som ikke hørbart påvirker lyden. Han burde jo få en pris for å ha klart dette. Men er ikke sikker på om denne pre-en selger noe bedre selv om Valentino har funnet dette ut. Tror nemlig ikke han har så stor fanklubb som stoler blindt på han.
Kan nevne at jeg har 8 års utdannelse i elektronikk, jobbet med det enda lengre. Har vært radio/tv-reparatør i flere år (har fagbrev i faget også), drevet og konstruert forsterkere fra grunnen, har undervist i elektronikk i 8 år på videregående skole osv. Jobber den dag i dag også med elektronikk. Jeg er også elektronikk-ingeniør, men hadde jeg ikke visst mer om elektronikk enn det jeg lærte der, da hadde jeg ikke våget å debattere elektronikk engang. For det var jammen ikke mye elektronikk som vi ble lært der. Så slike titler gjør ikke inntrykk på meg.
Tror du skal roe deg litt ned Valentino, og ikke bruse så mye med vingene dine. Ingen av oss forstår hvorfor alt låter ulikt. Det er ikke laget målemetoder for dette ennå. Men en ting har jeg forstått, og det er at det i forsterkere blir generert mye forvrening som ikke lar seg måle med dagens målemetoder. Det er jo ikke mange år siden at finnen Matti Ottala fant ut at det fantes noe som het TID forvrening. Dette er transient intermodulasjonsforvrening. Og kommer av at kretsløp blir tilbakekoplet i forsterkere. Dette er dett spesielt mye av i operasjonsforsterkere, som alle er avhengig av denne tilbakekoplingen, når vi bruker dem til lydforsterkere. Ørene er svært følsom for slik forvrening. Hvordan måles forvreningen i forsterkere, jo med sinusbølger. Og denne forvreningen kalles Klirr. Og oppgis i %. Og det som er så forskrekkelig er at denne prosenten går ned når tilbakekoplingsfaktoren økes. Det kan oversettes slik, til lavere %-tall forvreningen er målt til i en forsterker, til mer ørefientlig forvrening er det i den, når dette er oppnådd ved å måle sinuskurveforvreningen. Og det er den jo alltid, når det helter klirr. Derfor opplevde vi på 70-tallet at forsterkere som hadde 0,00001% klirr (forvrening) hadde en skikkelig stygg lyd. For den ørefientlige TID og TIM - forvreningen ble jo ikke målt. Musikk er jo ikke en gjevn flyt av sinustoner, men uforutsette plutselige forandringer, som elektronikken ikke kunne gjette kom. og da kommer TID inn i bildet med en gang. Derfor kan en forsterker uten tilbakekopling, låte meget godt, selv om den har 1 % forvrening. For den har jo ikke noen TID-forvrengning i det hele tatt. Forsterkeren er da laget med musikk for øye, ikke en konstant sinustone. En opplevde faktisk på 70-tallet at ørene fortalte oss at forsterkere med 10% klirr i mange tilfeller låt bedre enn dem med 0,00001% klirr. Forklaringen på dette har dere nå fått.
Det er ørene som skal avgjøre hva som låter best, ikke måleinstrument, som ikke kan måle det som er viktig for ørene. Ørene hører jo summen av alt, og bare ørene vet hva som er stygg forvrening for ørene. Det er det ikke måleinstrumentene som vet. De er dumme som brød dem.
Alt forvrenger, på en eller annen måte. Selv en kabel forvrenger. Det blir stående bølger der, det er diode-effekter der som prøver å likerette svake spenninger. Det er skinne-effekter, det er filtereffekter, fordi kabler har kapasitive og induktive effekter, isolasjon driver å trekker energi ut av kabelen, og effekten av dette er ulik for ulike frekvenser. Isolasjonen kan også gi energi tilbake til kabelen. En resonatoreffekt med andre ord. Kunne nevnt mange ting her. Men gjør det ikke. Blir for trøttsomt for leseren. Så å hevde at kabler er tapsfrie, ja, da må jeg bare trekke på smilebåndet. Og oppgitt blir jeg når folk som hevder de forstår ting, ikke engang forstår hvor lite dem forstår. Jeg har faktisk komt der hen, at jeg er ydmyk til dette emnet. Jeg forstår hvor lite jeg faktisk forstår av det hele. Og derfor vil jeg ikke være en slik reknemann som skal rekne ut som en ting låter bra eller ikke. Eller å måle dette for den del. Jeg har målt klirrfaktorer og slikt mange ganger i forsterkere. Men har faktisk skjønt etterhvert at slike målinger betyr absolutt ingenting. Eller dvs. jeg leser målinger heller slik at gode tall ofte betyr dårlig lyd. Og jeg er komt der hen at jeg begynner å skjønne hvorfor. Men Velentino kan jo sitte og stampe i sitt eget nivå av innsikt, som han ikke ser ut som han vil komme forbi. For det er mulig å komme forbi det nivået. Men da må han åpne sitt sinn. Se forbi de trangsynte gamle lærebøkene i elektronikk som hadde mange feil læresetninger. Ikke så lenge siden jeg satt og diskuterte en lærebok i elektronikk med en sivilingeniør (og lærer i elektronikk på en ingeniørhøgskole) og jeg viste han at det meste som stod i den om operasjonsforsterkere var feil. Og han så hva jeg mente og var enig. Men tenk på dem som ikke har den innsikten i elektronikk, som lånte denne boken her for å lære litt om operasjonsforsterkere? Stakkers kar, sier nå jeg. Han blir ført ut i grøften av en annen blind, og selv vil han gå ut og blinde andre videre. La oss heller alle innrømme at vi er svaksynte, og sette et sterkere lys på tingene. Jeg vil heller være dum og skjønne at jeg er dum, enn tro jeg er klok og gå rett i grøften, blind som jeg da er. Må vi alle bli så kloke at vi skjønner hvor dumme vi faktisk er.
Mvh Consen
