-oljesmellen kom hardt, men jeg antar at ledigheten likevel vil stabilisere seg under 5%. Kanskje. 330 000 personer er sysselsatt i oljerelatert virksomhet, så det er nok flere som må skifte beite fremover.
Det spesielle med oljejobber som forsvinner er at mange vil måtte regne med å gå dramatisk ned i lønn. Vanligvis er ikke forskjellen mellom lønn og arbeidsledighetstrygd (eller ny jobb) veldig stor målt i kroner siden det normalt har vært lavt- til middelslønnede som har mistet jobben. Nå er det mange høytlønnede som står uten jobb eller må se seg om etter noe annet hvor betalignen vil være betraktelig dårligere så kjøpekraften blir redusert mye.
Tæring står etter næring, som det heter -og da kan man lande hardt. "Oljedop" lønningene vil nok til dels før eller siden måttet komme til å lande. Det positive med en omstilling, er at det kan utvikles en mer robust økonomi. Eller, vi kan risikere at man får flere offentlige ansatte.
Setter Norges Bank rentenivået til det laveste siden 1816..? Det får vi vite kl. 10.00 i dag.
Tæring står etter næring, som det heter -og da kan man lande hardt. "Oljedop" lønningene vil nok til dels før eller siden måttet komme til å lande. Det positive med en omstilling, er at det kan utvikles en mer robust økonomi. Eller, vi kan risikere at man får flere offentlige ansatte.
Setter Norges Bank rentenivået til det laveste siden 1816..? Det får vi vite kl. 10.00 i dag.
Ja, det er nok det best varslede smellet i nyere historie. Men siden vi diskuterte dette temaet i 2008 og deromkring har Oslo Børs økt fra en bunn rundt 180 til 628. Det er ca 20 % per år i gjennomsnitt, totalt 350 %. De som malte frem dommedagsprofetier på nett i 2008-9 mens de ventet på at himmelen skulle falle i hodet på dem har forhåpentligvis fortsatt noen kroner til nullrente på sparekontoen. Vi andre har muligens hatt en noe morsommere reise i de årene som har gått siden finanskrisen. Verden går nå sin skjeve gang, og finanskriser og børspanikker kommer med jevne mellomrom. Nå har det snart gått sju år siden Lehman Bros. kollapset, og det er vel snart tid for et eller annet igjen.
Edit: Norsk økonomi er usannsynlig robust mot sjokk som dette fallet i oljeprisen. OK, så mister en del ansatte i åljå jobben, men andelen midlertidig utenlandsk arbeidskraft gjør at utslaget i arbeidsledigheten ikke blir så veldig stort. Reduserte oljeinntekter i dollar gjør at kronekursen faller nokså automatisk, og det øker konkurranseevnen i fastlandsindustrien både på eksportmarkedet og i lokal konkurranse med importprodukter. I tillegg skyfler Norges Bank på med lave renter, som også senker kronekursen og stimulerer til både investeringer og forbruk. Dessuten fører lavere kronekurs til at oljefondets avkastning regnet i kroner blir vesentlig bedre, så "handlingsregelen" tillater mer pengebruk over statsbudsjettet. Ingen grunn til å forvente plutselige krakk i norsk økonomi, men kanskje litt mer edruelige lønnskrav fremover.
De seniorene som går av på 57+ i operatørselskapene går ned nærmere 50% i lønn da tilleggene de har i dag ikke er med i lønnsgrunnlaget for tidligpensjon.
Domino effekten av det som sker nu, er meget større en det politikerne vil inrømme, tabt købekraft betyder flere arbejdsledige, som igen betyder yderligere tabt købekraft, ect.
Spiralen er nedadgående og selv forstærkende, og politikerne vågner neppe op før de ser resutatet,- på faldende skatte indtjening og økkende sociale udgifter.
Men hva fanden betyder det, de har jo deres på det tørre, og vis det skulle komme til at knipe, kan de jo altid ta en politisk runde om ikke lønnen deres trænger en justering.
Det er bedre med "free seating" en "ingen seating". Oljeprisen kan man gjør lite med, men at en viss avgått toppsjef forårsaket tap i 100 milliarderklassen, takket være en idiotisk strategi om oljeproduksjon koste hva det koste vil , er forbigått med mistenkelig stillhet.....nå betaler mange prisen.
redusert ordretilgang -> mindre aktivitet -> mindre press på økonomien -> staten når ikke sine inflasjonsmål -> høyere rente.
Nei. Høyere rente vil redusere presset i økonomien ytterligere, nettopp det man vil unngå i en slik situasjon. Og det vil i tillegg styrke krona, som vil medføre ytterligere problemer for sysselsettingen, og fallende priser (og dermed lavere prisstigning) på importerte varer. I en slik situasjon er det nettopp redusert rente som er den foreskrevne medisin (og så kan man alltids spørre om den vil hjelpe dersom de underliggende problemene er av strukturell art).
Dine to andre punkter (1 og 3) er nok mer korrekte selv om norske banker er meget godt oppkapitaliserte og den norske stat har penger nok til å hindre likviditetskriser. Bankene vil også ønske å unngå renteøkninger som kan øke andelen misligholdte lån.
Men på slutten av 1980 tallet gikk prisene på boliger ned dramatisk, renten steg til himmels og arbeidsledigheten var høy og banker gikk nesten konkurs, hva er forskjellen fra den gang og nå?
Det var vel forsåvidt ikke annet å vente, enn at det skulle bli noen problemer i økonomien i vesten.
Stort sett hele vesten har en økonomi som er basert på at det skal (og må) være en vekst i forbruket, kombinert med at de fleste statene må låne penger for å få budsjettet i hop.
Når en når et punkt der reelle inntekter ikke er nok til å dekke avdrag og renter, så krasjer det naturlig nok. Akkurat som min økonomi vil ha en crash & burn, om jeg baserte meg på å ta opp stadig nye forbrukslån for å betale gjeld og avdrag på de lånene jeg allerede har.
Medisinen som sentralbankene og mange politikere foreskriver, sparetiltak, er ganske håpløs, fordi problemet ligger i at avdrag+renter>inntekter, og når staten skal spare veldig mye, så betyr innsparingene automatisk at det genereres mindre inntekter - ergo kommer man enda mere i manko. Hellas, m.fl. må få opp inntektene. Da sliter de, i en kultur der det har vært sport i å snyte på skatten, helt siden det Ottomanske riket hadde kontrollen over området...
Her i Norge har vi foreløpig berga oss bra, fordi staten for det første er veldig flink å ta inn inntekter (bare spør oss næringdrivene som får stygge brev fra Kemneren når restskatten skal inn...) I tillegg, så er ikke den norske staten drevet som et underskuddsforetak, som er avhengig av å låne penger for å få endene til å møtes. Når det store krakket kommer, så blir vi antakeligvis å angre at vi ikke la ned mere av oljeinntektene som investeringer i infrastruktur og i vedlikehold av offentlig eiendom.
Den virkelig store bobla, har vi enda ikke sett. Kinas økonomi er fyrt av statsstøttede bygningsprosjekter og statssubsidier, som bl.a. gir seg utslag i at det er bygd hele byer der ingen bor, bare for å holde hjulene i gang. Når dette krasjer blir det stygt for verdensøkonomien, og oljefondet blir å miste mye verdier...
Men på slutten av 1980 tallet gikk prisene på boliger ned dramatisk, renten steg til himmels og arbeidsledigheten var høy og banker gikk nesten konkurs, hva er forskjellen fra den gang og nå?
Forskjellen er at det krakket kom på slutten av en lang spekulasjonsboble som bankene var overeksponert for. Mye av reguleringene på boliglån ble fjernet midt på 80-tallet. Vi gikk plutselig fra å måtte stå med lua i hånden foran banksjefen og spørre pent om å få låne litt penger til at bankene nærmet kastet boliglån etter alle som gikk forbi. Teorien var at bankene selv var de som var best i stand til å gjøre kredittvurderingen og bedømme utlånsrisiko, men det viste seg dessverre å være feil. Alle de store bankene syltet seg ned i boliglån. Da boblen sprakk (på grunn av en forholdsvis mild nedbremsing i økonomien) var bankene så eksponert for boliggjeld at krisen også ble en finanskrise og bankene gikk i praksis konk. Ikke nesten konkurs, men orntli' konkurs.
Myndighetene grep inn nokså resolutt, nullet ut aksjonærene i bankene og overtok styringen. I praksis ble alle større banker nasjonalisert. Deretter ble dårlige lån sanert og de lønnsomme engasjementene samlet i reorganiserte banker som ble delvis privatisert igjen. Bankene er fortsatt mye strengere regulert enn de var i 87-88, og staten er fortsatt dominerende eier i flere av dem. De tidligere private eierne av bankene (aksjonærene) tapte pengene sine, en del banksjefer mistet jobben, men innskuddene var trygge og staten gjorde en kule på manøveren. Dette er nokså parallelt til finanskrisen som startet i USA i 2008, men ble mye bedre håndtert i de skandinaviske landene rundt 1990. (Scandinavia’s Banks Hold Crisis Lessons World Can’t Ignore - Bloomberg Business)
Nå er vi fortsatt på vei ut av etterdønningene av den finanskrisen. Det er vanskelig å vite om boligmarkedet er i en boble eller ikke (det vet man først når den sprekker), men det er ingen ting som tyder på at bankene har noe i nærheten samme eksponering. Om arbeidsledigheten øker og boligmarkedet faller, er det synd på de som rammes, men systemrisikoen er ikke der. Det er også derfor finanskrisen i 2008-9 stort sett var noe vi leste om i avisene. De skandinaviske bankene hadde ikke latt seg friste til å laste opp med risiko for å jage kortsiktig avkastning fra kvartal til kvartal. Så, ja, noe er forskjellig nå.
Rentene ble forøvrig gradvis satt opp utover på 1980-tallet for å forsøke å bremse ned utlånskarusellen. Det var det eneste virkemiddelet myndighetene hadde igjen etter å ha gitt fra seg den direkte utlånsreguleringen. Etter at børsen krakket i '87 og boligmarkedet begynte å rase fra '89 til '93 ble rentene satt kraftig ned. Da jeg kjøpte hus i 1996 kunne vi låne til ca 6,5 %. Renten settes ved en aktiv beslutning. Det er lite aktuelt å skru opp rentene i nedgangstider. Hvorfor skulle man gjøre det, om det ikke er et politisk mål å forverre en krise eller man har en forskrudd idé om å forsvare valutakursen, koste hva det koste vil? Rentepolitikken i Norge er basert på inflasjonen innenlands, ikke på et fastkursregime. Det har vi forlatt for lenge siden.
^ Legg merke til at rentene gjerne settes opp i forkant av et krakk for å bremse ned en boble som blåses opp, men settes raskt ned etter at det smeller. Toppene er i 1988, 2001 og 2008. Hvis man tror at renten ble høy etter krakkene i '87 (aksjemarkedet) og '89 (boligmarkedet) og som følge av dette, er det kanskje ikke rart at man går rundt og er engstelig for at himmelen plutselig skal falle i hodet på en. Hvis man fulgte litt med da det skjedde og har fått med seg rekkefølgen noenlunde riktig, ser man kanskje litt andre muligheter også nå. Det er raskt økende renter som er flyalarm, fallende renter signaliserer faren over - hvis man skal se det fra investorens synsvinkel. Det er en helt grei strategi å kjøpe lånefinansierte aksjer til lave renter, og så selge dem igjen når rentene begynner å øke.
Forskjellen er at det krakket kom på slutten av en lang spekulasjonsboble som bankene var overeksponert for. Mye av reguleringene på boliglån ble fjernet midt på 80-tallet. Vi gikk plutselig fra å måtte stå med lua i hånden foran banksjefen og spørre pent om å få låne litt penger til at bankene nærmet kastet boliglån etter alle som gikk forbi. Teorien var at bankene selv var de som var best i stand til å gjøre kredittvurderingen og bedømme utlånsrisiko, men det viste seg dessverre å være feil. Alle de store bankene syltet seg ned i boliglån. Da boblen sprakk (på grunn av en forholdsvis mild nedbremsing i økonomien) var bankene så eksponert for boliggjeld at krisen også ble en finanskrise og bankene gikk i praksis konk. Ikke nesten konkurs, men orntli' konkurs.
Legg merke til at rentene gjerne settes opp i forkant av et krakk for å bremse ned en boble som blåses opp, men settes raskt ned etter at det smeller. Toppene er i 1988, 2001 og 2008. Hvis man tror at renten ble høy etter krakkene i '87 (aksjemarkedet) og '89 (boligmarkedet) og som følge av dette, er det kanskje ikke rart at man går rundt og er engstelig for at himmelen plutselig skal falle i hodet på en. Hvis man fulgte litt med da det skjedde og har fått med seg rekkefølgen noenlunde riktig, ser man kanskje litt andre muligheter også nå. Det er raskt økende renter som er flyalarm, fallende renter signaliserer faren over - hvis man skal se det fra investorens synsvinkel. Det er en helt grei strategi å kjøpe lånefinansierte aksjer til lave renter, og så selge dem igjen når rentene begynner å øke.
Samfunnsøkonomen mener det spesielt er lav rente over lang tid som gjør det relevant å snakke om en boligboble.
– At det er rimelig å låne penger gjør at vi får stor vekst i kreditt- og pengemengden. Dette er typisk for at vi får en boligboble. Overskuddet av penger plasserer folk i bolig.
Dermed presses boligprisene oppover, sier Grytten.
Han mener mange boligeiere ikke er forberedt på en renteøkning.
– Det er en del som kommer til å slite dersom renten øker med 2–3 prosent. Den største utfordringen vil likevel være dersom arbeidsledigheten stiger.
– Da faller etterspørselen etter boliger og mange vil ikke være i stand til å betjene gjelden sin, sier han.
Jeg var bare 14 år da krakket på 80 tallet skjedde så jeg tok noen feil, men jeg mener uansett at lav rente er bare å utsett noe som må komme før eller siden, tror også at dette styrker smellet fra himmelen når det først kommer.
Jobber selv i oljerelatert virksomhet, og har jobbet tett opp mot et visst oljeselskap. Har vært vitne til sløsing i storstilt stil i flere år. Nå skal oljeselskapet kutte, og det spørs om de greier å kutte riktig. Kutter de feil hjelper det jo ikke akkurat, da blir det jo bare verre.
Med sløsing mener jeg:
HMS-Idioti
Fullstendig galskap inne alle de store oljeselskapene. HMS troll som vil opp og frem og som vil markere seg slår full alarm for bagateller. For å ta et eksempel: På arbeidsplassen min var det en arbeider som hadde klemstret fingen sin i en dør. Det gikk nesten hele veien til topps på motsatt side av Atlanterhavet, med telefonkonferanse, møter og det hele.
Dokumentasjons-Idioti
Trenger vel ikke forklare noe her, alle skjønner vel dette...
Møte-turisme
Et visst stort oljeselskap har mange ganger sendt "turister" på møter, personer som virker helt åndsfraværende på møtene, som ikke bidrar med noe og som ikke har oppgaver.
Dyre flybilletter, hotell, taxi, lønn....
Det siste året har bedriften begynt å stramme inn på kulepenner...
Inspektør
Witness-turisme har blitt stadig mer utbredt de siste årene. Inspektører som drikker kaffe og spiser godteri mens de ser på maling tørker, er et vanlig fenomen. De fakturerer vel et par tusen kr timen...
Hvem er det som får skylden for de høye kostnadsnivået i oljebransjen?
Jo, ingeniørene, høye norske lønninger, høyt avgiftsnivå og skatter.
Jobber selv i oljerelatert virksomhet, og har jobbet tett opp mot et visst oljeselskap. Har vært vitne til sløsing i storstilt stil i flere år. Nå skal oljeselskapet kutte, og det spørs om de greier å kutte riktig. Kutter de feil hjelper det jo ikke akkurat, da blir det jo bare verre.
Med sløsing mener jeg:
HMS-Idioti
Fullstendig galskap inne alle de store oljeselskapene. HMS troll som vil opp og frem og som vil markere seg slår full alarm for bagateller. For å ta et eksempel: På arbeidsplassen min var det en arbeider som hadde klemstret fingen sin i en dør. Det gikk nesten hele veien til topps på motsatt side av Atlanterhavet, med telefonkonferanse, møter og det hele.
Dokumentasjons-Idioti
Trenger vel ikke forklare noe her, alle skjønner vel dette...
Møte-turisme
Et visst stort oljeselskap har mange ganger sendt "turister" på møter, personer som virker helt åndsfraværende på møtene, som ikke bidrar med noe og som ikke har oppgaver.
Dyre flybilletter, hotell, taxi, lønn....
Det siste året har bedriften begynt å stramme inn på kulepenner...
Inspektør
Witness-turisme har blitt stadig mer utbredt de siste årene. Inspektører som drikker kaffe og spiser godteri mens de ser på maling tørker, er et vanlig fenomen. De fakturerer vel et par tusen kr timen...
Hvem er det som får skylden for de høye kostnadsnivået i oljebransjen?
Jo, ingeniørene, høye norske lønninger, høyt avgiftsnivå og skatter.
Forskjellen er at det krakket kom på slutten av en lang spekulasjonsboble som bankene var overeksponert for. Mye av reguleringene på boliglån ble fjernet midt på 80-tallet. Vi gikk plutselig fra å måtte stå med lua i hånden foran banksjefen og spørre pent om å få låne litt penger til at bankene nærmet kastet boliglån etter alle som gikk forbi. Teorien var at bankene selv var de som var best i stand til å gjøre kredittvurderingen og bedømme utlånsrisiko, men det viste seg dessverre å være feil. Alle de store bankene syltet seg ned i boliglån. Da boblen sprakk (på grunn av en forholdsvis mild nedbremsing i økonomien) var bankene så eksponert for boliggjeld at krisen også ble en finanskrise og bankene gikk i praksis konk. Ikke nesten konkurs, men orntli' konkurs.
Legg merke til at rentene gjerne settes opp i forkant av et krakk for å bremse ned en boble som blåses opp, men settes raskt ned etter at det smeller. Toppene er i 1988, 2001 og 2008. Hvis man tror at renten ble høy etter krakkene i '87 (aksjemarkedet) og '89 (boligmarkedet) og som følge av dette, er det kanskje ikke rart at man går rundt og er engstelig for at himmelen plutselig skal falle i hodet på en. Hvis man fulgte litt med da det skjedde og har fått med seg rekkefølgen noenlunde riktig, ser man kanskje litt andre muligheter også nå. Det er raskt økende renter som er flyalarm, fallende renter signaliserer faren over - hvis man skal se det fra investorens synsvinkel. Det er en helt grei strategi å kjøpe lånefinansierte aksjer til lave renter, og så selge dem igjen når rentene begynner å øke.
Samfunnsøkonomen mener det spesielt er lav rente over lang tid som gjør det relevant å snakke om en boligboble.
– At det er rimelig å låne penger gjør at vi får stor vekst i kreditt- og pengemengden. Dette er typisk for at vi får en boligboble. Overskuddet av penger plasserer folk i bolig.
Dermed presses boligprisene oppover, sier Grytten.
Han mener mange boligeiere ikke er forberedt på en renteøkning.
– Det er en del som kommer til å slite dersom renten øker med 2–3 prosent. Den største utfordringen vil likevel være dersom arbeidsledigheten stiger.
– Da faller etterspørselen etter boliger og mange vil ikke være i stand til å betjene gjelden sin, sier han.
Jeg var bare 14 år da krakket på 80 tallet skjedde så jeg tok noen feil, men jeg mener uansett at lav rente er bare å utsett noe som må komme før eller siden, tror også at dette styrker smellet fra himmelen når det først kommer.
Opplagt at det er en samfunnsøkonom som snakker her, ingen andre i denne verden vil finne på å foreslå rentehopp.. Sterkere krone med de konsekvenser det får for industri på land med påfølgende konsekvenser overskygger i veldig stor grad "gevinsten" med høyere renter på husholdninger gjeldsgrad
Ja, det er klart at mange vil få svi hvis rentene går opp 2-3 %. Det er litt vanskelig å se hvorfor akkurat det skulle hende på kort sikt, men likevel. Det er mer sannsynlig at nedgangen i oljeindustrien slår innover i økonomien og skaper noe høyere arbeidsledighet. Hvis det fører til at unge nordmenn får et litt mer edruelig forhold til forventet lønn og fritid vil det nok være en del svensker og polakker som reiser hjem i stedet, men det vil jo også føre til redusert etterspørsel etter mindre leiligheter og mulig prisfall i den delen av boligmarkedet. Spørsmålet er balansen mellom tilbudet av boliger og etterspørselen etter dem. Rentenivået er en sekundær faktor i prisutviklingen for boliger sammenlignet med nybygging, tilflytting og befolkningsvekst. Time will show.
Apropos pengebruken i visse oljeselskaper: Jeg kjenner flere konsulenter som har blitt steinrike på å gi råd til oljeselskapene. Formodentlig de mest frustrerende klientene man kunne ha, ettersom de ikke var i stand til å ta innover seg en anbefalt endring om de så fikk den servert på fat med salatblader rundt, men man kunne skrive veldig mange timer på den måten.
Jobber selv i oljerelatert virksomhet, og har jobbet tett opp mot et visst oljeselskap. Har vært vitne til sløsing i storstilt stil i flere år. Nå skal oljeselskapet kutte, og det spørs om de greier å kutte riktig. Kutter de feil hjelper det jo ikke akkurat, da blir det jo bare verre.
Med sløsing mener jeg:
HMS-Idioti
Fullstendig galskap inne alle de store oljeselskapene. HMS troll som vil opp og frem og som vil markere seg slår full alarm for bagateller. For å ta et eksempel: På arbeidsplassen min var det en arbeider som hadde klemstret fingen sin i en dør. Det gikk nesten hele veien til topps på motsatt side av Atlanterhavet, med telefonkonferanse, møter og det hele.
Dokumentasjons-Idioti
Trenger vel ikke forklare noe her, alle skjønner vel dette...
Møte-turisme
Et visst stort oljeselskap har mange ganger sendt "turister" på møter, personer som virker helt åndsfraværende på møtene, som ikke bidrar med noe og som ikke har oppgaver.
Dyre flybilletter, hotell, taxi, lønn....
Det siste året har bedriften begynt å stramme inn på kulepenner...
Inspektør
Witness-turisme har blitt stadig mer utbredt de siste årene. Inspektører som drikker kaffe og spiser godteri mens de ser på maling tørker, er et vanlig fenomen. De fakturerer vel et par tusen kr timen...
Hvem er det som får skylden for de høye kostnadsnivået i oljebransjen?
Jo, ingeniørene, høye norske lønninger, høyt avgiftsnivå og skatter.
HØRT, Sidste eksempel var da de fik gennenført et tiltag på udskifte av alle hamre med treskafte til metal og plastik/ kunstof da en uheldig kar havde fået en flis i fingeren eller hånden. Inteligens på højeste level.
Næste gang en for en blå negl total forbyder de nok brug av dette sikkerheds mæssige uforsvarlige verktøj.
De kontor fimser burde avskaffe det farligste verktøj i bransjen,- foreksempel den kuglepen de holder i hånden.
jeg tror de valgte forholds vis messing eller aluminium ( blødt metal som ike så let slår gnister ved sammenstød) og skafter produkseret av kundstoff ( glasfiber og iblandet kevlar ,ect.).
Hoved problemet er der igennem tiderne, bare er blevet genereret flere og flere stillinger indenfor bransjen og den offenlige sekter med et eneste formål. At flere skulle have lov til at deltage i Olie festen.
Idag sidder så disse personer, og cementere deres stillinger, og i praksis genererer en papirmølle uden side stykke i Historien, som igen fordre flere ansatte for at håndteres denne papir mængde.
Mængden av papirer som generes idag : posedyre, Documentation og rapporteringer, er idag så stor, at en stor del av dette aldrig bliver læst og brugt til noget fornuftig, med bare bliver arkiveret, så i tilfælde av at noget alvorlig skulle ske, for at er det mulig for de i topstillingerne at grave disse frem, så de med stor sandsynlighed kan dokumentere, at de har ryggen fri og det er en eller anden stakkel, som skal henges.
Kort sagt går dette i hovedsag ud på ansvars fraskrivelse ,- hold ryggen fri, behold stillingen, lønnen og bonussen min.
Vis du ødelægger bonussen min ved foreksempel at in rapportere alle skader og hændelser er du illoyal. Og sådanne folk er ikke velset i vores organnition.
Så vis Aktionerne har krævet in stramninger for ud deling av kugle penne, er de kanske mere fremsynet end først antaget
Men på slutten av 1980 tallet gikk prisene på boliger ned dramatisk, renten steg til himmels og arbeidsledigheten var høy og banker gikk nesten konkurs, hva er forskjellen fra den gang og nå?
Forskjellen er at det krakket kom på slutten av en lang spekulasjonsboble som bankene var overeksponert for. Mye av reguleringene på boliglån ble fjernet midt på 80-tallet. Vi gikk plutselig fra å måtte stå med lua i hånden foran banksjefen og spørre pent om å få låne litt penger til at bankene nærmet kastet boliglån etter alle som gikk forbi.
Takk for en grei og korrekt forklaring. Greenspans tro på selvregulering var også et sterkt element i finanskrisen i 08 som startet i USA, men jeg tviler på om amerikanerne har lært i like stor grad. Men et helt annet poeng her; Du store min så glad jeg er at vi er utenfor Euroen (selv om jeg er EU-tilhenger).
Sjefen for en kjent norsk banks Oslo-kontor, på 1980-tallet, etter en hyggelig lunsj som hadde vært småprat:
"Dere vil ikke ha et lån da, gutter, når dere først er her?"
En bekjent var i banken for et par mndr. siden for å selge sin aksjepost i Hydro, han har akkurat avsluttet sin arbeidskarriere, fått med seg en runde med hjerneblødning etc. og var klar for å realisere litt unødvendig bagasje.... endte opp med å beholde akjsene samtidig som han lånte til en ny XC60 og ga den to år gamle Tiguan'en til kona... "Du har så mye ledig kapital i eiendom" (hus og en hytte) kauket ynglekjeppen i banken... God selger.
BTW, i forrige uke var jeg i nettbanken for å betale regninger - så poppet det opp på høyre siden av skjermen "Billån bla. bla.bla." Jeg trykket på knappen, og la inn persondata, egenkap. (100') og ønsket totalsum inkl. egenkap = 500' Jeg hadde ikke før trykket på "send" knappen så dukket det opp et trafikklys med grønn pære og teksten "Gratulerer - lånet ditt er innvilget!" Sekunder senere tikket det inn mail med link til dokumenter og udertegning. Hele prossessen var unnagjort på et par minutter, og godkjenningen på et par SEKUNDER!!! Helt sykt/surrealistisk. Og livsfarlig. Godt jeg ikke skal ha ny bil.
Men på slutten av 1980 tallet gikk prisene på boliger ned dramatisk, renten steg til himmels og arbeidsledigheten var høy og banker gikk nesten konkurs, hva er forskjellen fra den gang og nå?
Forskjellen er at det krakket kom på slutten av en lang spekulasjonsboble som bankene var overeksponert for. Mye av reguleringene på boliglån ble fjernet midt på 80-tallet. Vi gikk plutselig fra å måtte stå med lua i hånden foran banksjefen og spørre pent om å få låne litt penger til at bankene nærmet kastet boliglån etter alle som gikk forbi.
Takk for en grei og korrekt forklaring. Greenspans tro på selvregulering var også et sterkt element i finanskrisen i 08 som startet i USA, men jeg tviler på om amerikanerne har lært i like stor grad. Men et helt annet poeng her; Du store min så glad jeg er at vi er utenfor Euroen (selv om jeg er EU-tilhenger).
Norge med euro ville vært en katastrofe. Vi ville mistet hele den automatiske reguleringen som ligger i at kronekursen svinger med oljepris og produksjonsvolum, pluss gitt fra oss muligheten til å bruke renten til å regulere med. Da ville pengebruken over statsbudsjettet vært eneste mulighet til å regulere aktiviteten i økonomien, og det har vist seg gang på gang at politikere lett gir gass i utforbakke. Dvs gir etter for alskens populære ønsker i oppgangstider og strammer inn i nedgangstider når skatteinntektene svikter. Vi ville gått fra boom til bust i stadige sykluser som den råvareøkonomien vi er.
Å innføre en gullstandard som enkelte gærninger stadig foreslår ville vært like ille. Det er i praksis hva Hellas har gjort med å binde sin økonomi til euroen og til renter som er satt med hensyn til tysk økonomi. Grekerne har ikke en sjans til å styre sin egen økonomi over statsbudsjettet uten muligheten til å inflatere bort gjeld.
En bekjent var i banken for et par mndr. siden for å selge sin aksjepost i Hydro, han har akkurat avsluttet sin arbeidskarriere, fått med seg en runde med hjerneblødning etc. og var klar for å realisere litt unødvendig bagasje.... endte opp med å beholde akjsene samtidig som han lånte til en ny XC60 og ga den to år gamle Tiguan'en til kona... "Du har så mye ledig kapital i eiendom" (hus og en hytte) kauket ynglekjeppen i banken... God selger.
Det der er et tydelig faresignal. Omtrent som da min lokale bokhandel ble erstattet av en eiendomsmegler med store plakater. Nå er det en frisør der, naturlig nok.
Første arbeidsdagen min fikk jeg en kjapp HMS- innføring av HMS- sjefen. Ettersom jeg er kontoransatt, var han opptatt av at jeg skulle kunne finne førstehjelpskrin i tilfelle jeg skjærte meg på et ark...
Fallgruvene og skadepotensialet ved å jobbe på kontor er mange og alvorlige. Tør nesten ikke tenke på hva som kan skje hvis noen skulle finne på å løpe med en saks i hånden f.eks.
Fallgruvene og skadepotensialet ved å jobbe på kontor er mange og alvorlige. Tør nesten ikke tenke på hva som kan skje hvis noen skulle finne på å løpe med en saks i hånden f.eks.