Poenget er ikke mer eller midre enn at det norske skatte- og lønnsystemet gir betydelige effektivitetstap.
Jeg skjønner jo at det er relativt oppegående folk som har gjort denne en studie her, men jeg får liksom ikke kartet til å stemme helt med terrenget her.
Jeg tror vel leger, advokater, ledere, senior konsulenter og andre med veldig god inntekt jobber nok. Så allerede der faller hele argumentet bort om at vi har et "effektivitetstap" hvor de kunne jobbe mer.
Tar en slik undersøkelse høyde for at:
Å jobbe mye utover normal arbeidstid øker risiko for sykdom og å måtte tre ut av arbeidslivet tidligere.
Jeg har litt innsikt i hva folk sykemelder seg for hos oss - og "noen gjør ting de ikke kan" er ikke helt borte på den listen. Så selv om kirurg-Larsen kan spare noen kroner på å male huset selv - så er det ikke åpenbart at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt når Larsen faller ned fra stigen.
Det klassiske eksempelet på effektivitetstap ved skatt er når man innfører bompenger og noen velger å kjøre rundt bommen. Da får staten ingen penger og forbrukeren må kjøre lengre enn nødvendig. Effektivitetstapet er grunnen til at staten ønsker et bredt skattegrunnlag og så lave satser som mulig. Da bli insentivene til å lure seg unna så lave som mulig.
Om advokater og kirurger tar seg ulønnet permisjon for å male huset har vi et problem - om de velger å male huset på fritiden sin istedenfor å ta en ekstravakt - så tenker jeg ting er omtrent slik de skal være. De fleste liker jo å gjøre ting selv - selv om de ikke teller kroner og ører på alt.
Føler i grunn en slik regnemåte blir litt som disse "bli effektivbøkene" - jada, du kan pugge nytt språk når du driter, høre på lydbok i bilen, brette klær mens du ser fotballkamp osv - men det er jo ingen som gidder det uansett. Har man et godt liv - vil jeg tro de fleste heller vil male huset en sommerkveld enn å ta en ekstravakt på jobben.
