Har unngått å høre en eneste låt frem til i dag, gjør det av og til med album av artister jeg gleder meg til. Må slutte med det.
Kom meg gjennom, men orket bare en runde, er tross alt fredag og det ble for mørkt. Men jeg havnet nå inn i universet hans etterhvert. Likte godt første sporet på b-siden, conversion. Dette kunne vært verre, som noen av de siste platene jeg enten har sovnet til ved første lytt eller aldri orket å spille igjen(les: ghosteen og skeleton tree).
Med grønt belte i synsing synes jeg også at lyden ikke var allverdens, stemmen hans druknet litt i alt det andre mirakelset, manglet det litt dynamikk, hva vet jeg?
Det som fikk blodet til å bruse var innercoveret uten en millimeter polyetylen, men med et fint portrett av Cave, som viste seg å være helt umulig å få tilbake i coveret ...
Ikke den verste platen i hele verden, men ikke den beste heller alt i alt. I det minste ikke skuffet.